Meglerhuset Lorentzen & Stemoco melder i sin siste offshore-rapport om forbedringer i markedet for borerigger. Best går det i nisje-markedet for «harsh environment»-rigger.
Totalt ligger utnyttelsesgraden i riggmarkedet på nærmere 70 prosent i november. Dette er en økning sammenlignet med fjoråret på tre prosent, skriver meglerhuset.
Les også: Ser tydelige tegn på bedring i rigg-markedet
Innen offshore-shipping er det imidlertid fortsatt dårlige rater. Analytikerne skriver at den globale utnyttelsen for offshore supply-skip har ligget rundt 60 prosent i november.
De merker seg at markedet fortsatt har et for stort tilbud av skip, og at bransjen som helhet etter all sannsynlighet kommer til å måtte gå gjennom en tøff vinter.
Et mer stabilt subsea-marked
Nordsjøratene for ankerhåndteringsskip har ikke beveget seg stort siden oktober, og ligger på rundt 17 000 britiske pund om dagen. Dette tilsvarer rundt 185 000 kroner.
Les også: Derfor er det så få offshorebåter som hugges
Dagsratene for forsyningsskip i Nordsjøen lå i november på rundt 8 500 britiske pund – omtrent 92 400 kroner. Nordsjø-ratene er betydelig lavere sammenlignet med ratene for samme type skip i Brasil, hvor dagratene ligger på rundt 16 000 dollar, tilsvarende 137 000 kroner.
Supplybåter i Bergen havn.
Innen subsea ser man nå at markedet stabiliserer seg, men er fortsatt et stykke unna glansdagene. I oppdateringen skriver selskapet at ordreinngangen på såkalte Subsea EPC-kontrakter (ingeniørtjenester, innkjøp og konstruksjon) har stabilisert seg. Nivået er imidlertid bare 50 prosent av toppen i 2014, skriver analytikerne.
I 2017 ble det tildelt 189 «subsea tree»-kontrakter. Prognosene til meglerhuset viser at dette tallet vil være større i 2018, og øke ytterligere i 2019.
Antallet nybygg innen offshore-industrien har sunket globalt siden 2017. Lorentzen & Stemoco melder om 43 ordrer for nybygg i første halvdel av 2018, noe som er ti prosent ned sammenlignet med første halvdel av 2017.
Flere årsaker til oljeprisfallet
Etter store fall i oljeprisen i november ligger prisen på nordsjøolje på rundt 61 dollar onsdag formiddag. Lorentzen & Stemoco peker på flere årsaker til prisfallet, hvor den viktigste årsakene er knyttet til unntakene fra USA-sanksjonene mot Iran.
Sanksjoner mot Iran har ikke gitt forventet oppgang i oljeprisen. NTB SCANPIX/REUTERS/RAHEB HOMAVANDI
Flere av de oljetørste asiatiske landene får på tross av sanksjonene fortsette å kjøpe råolje fra Iran. Dette skjer etter at president Donald Trump tidlig i november ga unntak til 8 land. Blant annet kunne Kina, India og Japan fortsatt kjøpe olje fra det sanksjons-rammede landet uten å forvente reaksjoner fra USA.
Les også: Sanksjoner mot Iran har ikke påvirket oljeprisen – nå varsles nye produksjonskutt
Dårligere makroøkonomisk utsikter har også preget oljeprisen, i tillegg til økt spenning knyttet til handelen mellom USA og Kina, større lagertall på råolje og rekordhøy oljeproduksjon i USA, Russland og Saudi Arabia. I kombinasjon er resultatet en lavere oljepris, skriver selskapet.
Fikser amerikansk flaskehals
Meglerhuset melder at kapasiteten på oljerørledninger i USA er en flaskehals med tanke på fremtidig økning i eksport. Neste år er det imidlertid ventet at flere infrastrukturprosjekter i USA vil øke flyten av olje til raffineriene langs kysten, som vil gi større mulighet for olje-eksport fra USA, skriver selskapet.
Lorentzen & Stemoco forventer at OPEC, som har sitt neste møte torsdag denne uken, vil kutte oljeproduksjonen med omtrent en million fat per dag.
– Vår bekymring vil vedvare helt til fartøyet er hevet og kommet til Haakonsvern orlogsstasjon, understreker flaggkommandør Thomas Wedervang, i en pressemelding fra Forsvarsmateriell maritime kapasiteter.
Bergingsarbeidet av KNM «Helge Ingstad» blir utsatt på grunn av krevende forhold, opplyser Forsvaret.
Les også: Havarikommisjonen: Ingen enkelthandling førte til Helge Ingstad-ulykken
Anslår 25. desember
Forsvaret opplyser at følgende forhold er årsakene til forsinkelsen:
Væromslag
Sikkerhetsforhold
Tidkrevende arbeid med ytterligere sikring av fartøyet
Tømming for drivstoff
Organisering og koordinering av dykkeoperasjonene
Fjerning av missiler
Strekking av forhalere og andre komplekse arbeidsoppgaver
Kranfartøyet Rambiz ved havaristen. Kranen ligger nå ved Hanøytangen. Foto: Forsvaret
Dette har ført til at tidligste tidspunkt for hevingen av KNM «Helge Ingstad» nå anslås å være 25. desember, opplyser Forsvaret. Ifølge pressemeldingen skal kranlekteren Rambiz fortsette arbeidet med å forberede hevingen og transporten fregatten.
Hvis været tillater det skal Rambiz mot slutten av uken fortsette å trekke løftekjettingene som skal på plass rundt fartøyet. Ved behov vil også Rambiz ytterlige sikre fartøyet, opplyser Forsvaret.
Les også: Skum og oppblåsbare belger skal sikre fregattene
Gulliver til Tyskland
Kranlekteren Gulliver frigis 7. desember basert på nåværende hevingsplan og kontrakt med BOA. Kranlekteren skal da videre til et annet oppdrag i Tyskland.
Gulliver returnerer etter planen til Øygarden rett før jul, ifølge Forsvaret.
– Sjøforsvaret har tillit til at Forsvarsmateriell vil gjennomføre heving og transportering av KNM Helge Ingstad på en forsvarlig og hensiktsmessig måte, sier sjef for Sjøforsvaret kontreadmiral Nils Andreas Stensønes i en pressemelding.
Mandag denne uken ble alle dykkeoperasjoner og alt arbeid ved havaristen stoppet på grunn av værforhold. Tirsdag opplyste Forsvaret at alle missiler ble fjernet fra dekk på krigsskipet.
Årsaken var at missilene kunne kommet i konflikt med løftekjettingene under hevingen av fregatten.
Fakta
Faroe Petroleum
Grunnlagt i 1997 og registrert på Færøyene i 1998.
Kom til Norge i 2006.
Gruppens holdingselskap er børsnotert i London.
Den norske delen av selskapet utgjør 70 prosent av virksomheten.
Har andeler i Brage, Ringhorne øst, Ula, Tambar og Trym i Norge.
Gjorde Iris- og Hades-funnene tidligere i år, potensielt et av årets største oljefunn.
Produserer gjennomsnittlig 12-14.000 oljefat dagen.
Nyheten om at Equinor og Faroe Petroleum er blitt enige om flere transaksjoner i Norskehavet og Nordsjøregionen på norsk sokkel,vil være positivt for verdsettelsen av Faroe, ifølge Christian Yggeseth, analytiker i Danske Bank Norge.
Transaksjonen er siste nytt i føljetongen om det norske oljeselskapet DNOs antatte forsøk på å bli en større aktør på norsk sokkel.
Det har vært full fyring i maktkampen mellom DNO og Faroe etter at førstnevnte startet å kjøpe seg opp i sistnevnte.
– Aksjemarkedet har vært usikker på Faroes evne til å gjennomføre utbyggingsplanene sine på norsk norsk sokkel framover. Nå er denne usikkerheten eliminert bort, sier Yggeseth til Aftenbladet.
– Faroe styrker evnen til å stå på egne bein som oljeselskap på norsk sokkel?
– Ja, det kan du godt si.
Faroe-sjef Helge Hammer sier til Aftenbladet at «alle aksjonærer må jo være glade for dette.» Han forteller at han ikke har ikke vært i kontakt med DNO før den omfattende byttehandelen med Equinor.
Les også: Finanskommentator: – Faroe-sjefene kan tjene 449 millioner på salg til DNO
Aksjen i ro
London-børsen, der Faroe Petroleum er notert, reagert lite på nyheten om byttehandelen. Onsdag middag var kursen 156,8 pund, nøyaktig det samme som ved åpning av børsen. I mellomtiden hadde det vært en liten kursoppgang på 1,4 prosent. Det betyr altså at markedet tror Faroe er akkurat like mye verd før og etter transaksjonen med Equinor.
Fakta
Forlenge
Lukke
FAKTA: MAKTKAMPEN OM FAROE PETROLEUM
I april 2018 sikret oljeselskapet DNO, Norges eldste oljeselskap, seg 28,23 prosent av aksjene hos konkurrenten Faroe, som ble etablert på Færøyene i 1997.
4. april sendte DNO ut en melding om at selskapet ikke hadde noen intensjoner om å by på hele selskapet. Faroe rustet seg likevel til kamp mot et fiendtlig oppkjøp fra DNO.
26. november ble det klart at DNO hadde lagt inn bud på alle aksjer i Faroe. Når DNO trekker fra de aksjene selskapet allerede eier, er budet på 4,9 milliarder kroner (443,8 millioner pund).
5. desember sikrer Faroe seg økt produksjon og sårt tiltrengt kapital ved å bytte sine andeler i tre felt under utbygging (Njord, Hyme og Bauge) mot andeler i de produserende feltene Alve, Marulk, Ringhorne Øst og Vilje med Equinor.
Faroe har hovedkontor i Aberdeen og kontorer i London og Stavanger.
DNO har hovedkontor i Oslo og kontorer i Stavanger, Dubai i De forente arabiske emirater, Erbil i Irak, Muskat i Oman og Sana i Jemen.
Faroe Petroleum har lenge fryktet at DNO vil prøve å ta over selskapet gjennom et fiendtlig oppkjøp. I slutten av november la DNO et bud på nesten 5 milliarder kroner på bordet i forsøk på et fiendtlig oppkjøp.
– Ingen «dealbreaker» for DNO
Det er likevel ingen grunn til å tro at Faroe med Equinor-avtalen, har stoppet en framtidig overtakelse fra DNO for godt, tror Yggeseth.
Fakta
DNO
Grunnlagt i 1971
Har fokus på Midtøsten-regionen, og var det første internasjonale oljeselskapet i kurdisk Irak.
Gjorde comeback på norsk sokkel i 2017.
Produserte 110.000 oljefat dagen i 2017.
– Jeg tror ikke dette er noen «dealbreaker» for DNO. Det er fortsatt en spennende produksjonsreise som ligger foran Faroe. Med DNOs ambisjoner om å bli en større aktør på norsk sokkel, så er ikke Faroe blitt mindre interessant etter dette, sier Yggeseth
Etter at DNO la inn bud på alle aksjene i Faroe Petroleum for halvannen uke siden, uttalte Yggeseth til Aftenbladet at DNO vil være en sterk finansiell partner for planene Faroe har på norsk sokkel. Faroe har en del utbygginger på gang, med feltene Fenja og Brasse, og har også gjort mindre funn den siste tiden. Fra 2023-24 kan produksjonen være på mellom 35-40.000 fat. For å finansiere veksten kunne Faroe vært nødt til å ta opp en del gjeld. Men med sin store kontantstrøm ut av Irak kan DNO finansiere denne veksten på norsk sokkel, sa Yggeseth.
Tyst fra DNO
– Vi registrerer at Faroe Petroleum sier at de har jobbet med denne handelen en stund, og tar det til etterretning. Foreløpig har vi ingen kommentarer til dette, sier Patrick Handley i Brunswick i London til Aftenbladet. DNO har overlatt all mediekommunikasjon om Faroe-budet til det London-baserte rådgivningsselskapet.
Prosjekteringen begynner allerede denne måneden, mens sammenstilling vil skje ved OneSubseas anlegg på Horsøy på Askøy.
Ifølge en pressemelding vil det nye pumpesystemet hjelpe Equinor med å utnytte Vigdis-feltets potensial til det fulle, både med tanke på produksjonsrater og utvinningsgard.
Utstyret skal installeres på rundt 280 meters dybde.
Kontrakten har en verdi på 700 millioner kroner.
Det skriver Skudeneshavn-rederiet i en børsmelding onsdag.
«Som en konsekvens av likviditetssituasjonen i Solstad-gruppen har gruppen bedt flertallet av de sikrede kreditorene om å få avstå fra å betale renter og avdrag», skriver de i brevet som gikk ut til obligasjonseierne i dag.
En forutsetning for at de sikrede kreditorene skal gå med på betalingslettelser, er at 2/3 av obligasjonseierne i et obligasjonslån på en drøy milliard går med på det samme.
Obligasjonseiermøtet finner sted 19. desember.
Rem og Deep Sea Supply ikke med
Betalingslettelsene vil ikke gjelde for datterselskapene Solship 1 Invest AS, Solship 3 Invest AS og deres datterselskaper.
I Solship 1 Invest ligger gamle Rem Offshore, som ble fusjonert inn i Solstad i 2016, som det første selskapet Solstad tok over med Aker i ryggen.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook
I Solship 3 Invest ligger gamle Deep Sea Supply, som John Fredriksen brakte til bordet da han gikk inn på eiersiden i Solstad gjennom Hemen Holding.
Dagens melding kommer etter at Solstad i oktober varslet at de måtte forhandle med sine kreditorer for å bedre likviditetssituasjonen i selskapet.
Solstad ber om betalingsutsettelser i inntil ett år.
30 milliarder i gjeld
Rapporten for Solstads tredje kvartal ble frigitt 7. november.
Der meldte de om drøye 30 milliarder kroner i gjeld.
Norges største offshorerederi forverret det negative resultatet fra tredje kvartal i fjor.
Driftsresultatet før nedskrivning er derimot i bedring, og ender på 329,9 millioner norske kroner, opp fra 243,6 millioner norske kroner på samme tid i fjor.
Omsetningen er stabilt på 1,4 milliarder kroner.
I resultat før skatt i tredje kvartal endte selskapet på minus 446,6 millioner kroner, ned fra negative 369,5 millioner kroner i tredje kvartal i fjor.
Avisen skriver om Frederik W. Mowinckels (55) beskjed til generalforsamlingen til Marine Harvest tirsdag.
Oppdrettsgiganten vil skifte navn til Mowi. Selve navnet begrunnet de med å gå tilbake til røttene, til gründeren Thor Mowinckel som grunnla det som etter hvert skulle bli Marine Harvest for rundt 50 år siden. Det var Mowi som slaktet den første høykvalitets oppdrettslaksen på Møvik vest på Sotra i 1971. Selskapet ble til Hydro Seafood og senere Marine Harvest.
Frederik W. Mowinckel er Thor Mowinckels tremenning, ifølge DN, som også skriver at en rekke medlemmer av bergensfamilien, deriblant enken, søsteren og datteren til oppdrettspioneren, stilte seg bak kritikken.
Les også: Laksetopp gir oppdretterne skylden for dårlig rykte
Miljøforståelse
Mowinckel sa til Bergens Tidende i 2013 at lakseoppdrett var en trussel mot naturen, og mente at dersom hans onkel Johan Ernst hadde drevet lakseoppdrett i dag, ville han kun drevet i lukkede anlegg.
Ifølge DN begrunner han sin navnekritikk med det han mener er manglende miljøforståelse i oppdrettsbransjen.
Denne saken stod på trykk i Bergens Tidende, 9. februar 2013. Da uttrykte Frederik W. Mowinckel sin skepsis mot dagens oppdrett. Faksimile: Bergens Tidende
– Da oppdrettsnæringen begynte var skalaen langt mindre og ikke på noen måte industrielt på samme måte som i dag. Nå har industrien massevis med penger. Da er det veldig rart at de ikke bruker mye mer ressurser på å finne mer miljøvennlige løsninger. Slik industrien er i dag er det våre barn og barnebarn som vil betale, sier han ifølge DN.
Hør denne episoden av podkasten Det vi lever av: Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen?
Navnebyttet vedtatt
Marine Harvest bekrefter at de har mottatt kritikken.
– Kritikken er mottatt og hørt. Som aksjonær i selskapet kan de selvsagt på en generalforsamling ytre sine meninger, sier kommunikasjonsdirektør Ola Helge Hjetland i Marine Harvest til Sysla.
Derimot ble navnebyttet formelt vedtatt på generalforsmalingen, med overveldende flertall. Ifølge protokollen fra generalforsamlingen ble navneendringen vedtatt med 99,99 prosents overtall.
Det betyr at Marine Harvest skifter navn til Mowi ASA fra 1. januar 2019.
Bruker 335 mill. på navnebyttet
Styreleder i Marine Harvest, Ole-Eirik Lerøy, sa på Sysla Live i september at de jobbet med å skape en global merkevare for laksen deres. Marine Harvest har virksomhet i alle ledd i lakseoppdrett, fra smolt til oppdrett, slakt, eksport og til restaurant. Tidligere i år annonserte selskapet at de skulle opprette 2000 lakserestauranter i Asia.
Da Marine Harvest annonserte intensjonen om navnebyttet i november, sa Lerøy at tanken er å skape en global merkevare for laks. De neste to årene vil selskapet bruke 35 millioner euro, om lag 335 millioner kroner på navnebytte, produktutvikling og markedsføring.
Forslaget er en oppfølgning etter at direktoratet tidligere i år sendte ut et høringsforslag.
Årsaken er at det må settes inn tiltak fordi tilstanden for kyst- og fjordtorsken i Sør-Norge over tid blitt dårligere og bestandene nå er på et historisk lavmål.
I tillegg til å foreslå et forbud for Oslofjorden opprettholder direktoratet forslaget om å innføre forbud mot å fiske torsk også i gytefelt på Skagerrak-kysten i perioden 1. januar til og med 30. april.
I praksis betyr dette et generelt forbud mot fiske av torsk, men direktoratet vil tilpasse forbudet slik at et begrenset yrkesfiske av torsk i Oslofjorden kan fortsette.
Vernetiltakene for å beskytte fjord- og kysttorsk vil ha størst konsekvenser for fritidsfiskere i og med at det vil bli forbudt å fiske torsk med alle typer redskap fra fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Telemark til grensen mot Sverige.
Hittil i år har Norge eksportert 2,5 millioner tonn sjømat til en verdi av 90,7 milliarder kroner, ifølge ferske tall fra Norges sjømatråd.
Eksportvolumet har økt med 5 prosent i årets første elleve måneder, og verdien har økt med 5 prosent eller 4,3 milliarder kroner fra samme periode i fjor.
Lakseøkning i EU
– EU vinner kampen om norsk laks, og etterspørselen øker fortsatt i EU-markedet. I november ble det eksportert knappe 78.000 tonn laks til EU til en verdi av 4,5 milliarder kroner. Dette utgjorde en volumvekst på 4,5 prosent, mens verdiveksten var på hele 12 prosent, sier sjømatanalytiker Paul T. Aandahl i Norges sjømatråd.
Norge eksporterte 101.000 tonn laks for 6,2 milliarder kroner i november. Volumet er på samme nivå som i fjor mens verdiøkningen er på 10 prosent eller 541 millioner kroner fra november i fjor. Hittil i år har Norge eksportert 962.000 tonn laks for 62 milliarder kroner.
Rekordpris for makrell
I tillegg økte eksportverdien for makrell sterkt i november. Mens volumet på makrell gikk ned med nesten 10 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, gikk prisen opp med hele 37 prosent. Dette resulterte i en makrelleksport på knapt 1,1 milliarder kroner for november, noe som er 23 prosent høyere enn i fjor.
Faktisk er eksportprisen for fryst hel makrell i høstsesongen 2018 den høyeste som noensinne er målt. I gjennomsnitt har prisen i oktober og november vært 16,21 kroner per kilo. Forrige rekord var i 2005, da prisen var 15,33 kroner per kilo. Forventningene om lavere global tilførsel av makrell i 2019 er årsaken til at prisen er drevet opp, ifølge Norges sjømatråd.
Fiskeriministeren er glad
– Jeg er glad for at eksporten av norsk sjømat fortsetter å vokse. Norsk sjømatnæring skaper tusenvis av arbeidsplasser langs kysten. Dette er ei næring som vil bli stadig viktigere i årene som kommer, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) til NTB.
Han merker seg at eksportverdien for torsk øker, selv om det er utenfor sesongen. Den fryste torsken går i stor grad til Kina og Storbritannia, og fiskeriministeren understreker hvor viktig det britiske markedet for norsk sjømatnæring.
Faroe bytter sine andeler i tre felt under utbygging, Njord-, Hyme og Bauge, til Equinor.
Til gjengjeld får selskapet andel i de fire produserende feltene Alve, Marulk, Ringhorne Øst og Vilje.
Det skriver selskapet i en pressemelding onsdag.
Øker produksjonen
For Faroe betyr avtalen at produksjonsveksten blir fremskyndet, og at 2019-produksjonen øker med 7000-8000 fat per dag.
2019-produksjonen forventes nå å ligge på totalt 18.000-22.000 fat per dag.
Faroes kapitalkostnader og driftsutgiftene per fat blir vesentlig redusert som følge av avtalen, melder selskapet.
Byttehandelen skjer kun et par uker etter at det norske selskapet DNO la inn bud på Faroe Petroleum.
– Tre forhold er viktig å få med seg i forhold til DNO. For det første har denne avtalen vært underveis lenge, lenge før DNO annonserte at de ville by på Faroe. For det andre så er dette en avtale som er veldig god for absolutt alle aksjonærene i Faroe. Og for det tredje så er avtalen vurdert av «UK take-over panel» (en britisk instans som passer på at ledelsen i et selskap inngår avtaler som er god for virksomheten, og ikke kun har til hensikt å stoppe et oppkjøp), og de har konkludert med at dette er en avtale som kan gjennomføres.
– Vinn-vinn
Transaksjonen mellom Faroe og Equinor er såkalt kontant-nøytral. Det er altså ingen kontanter involvert.
– Dette er vinn-vinn både for Equinor og oss. De får felter som passer bedre for et stort selskap, og vi får tilgang på felter som både er i produksjon, men som også har reserver og betydelige oppsider. Det vi får er mer verdt for oss, enn det vi gir fra oss, forklarer Helge Hammer.
I alt så er transaksjonen, gitt en oljepris rundt dagens, ventet å løfte omsetningen til Faroe Petroleum med om lag 1,7 mrd. NOK til neste år.
