Dette er en økning på rundt 1,4 milliarder kroner fra foregående år, skriver Fiskeridirektoratet.
Les også: – Ei eventyrleg utvikling innan fiskeri
Ifølge direktoratet ble det fanget mindre torsk, hyse, sild og makrell enn tidligere, men den samlede fangstmengden har allikevel økt.
Mer lodde, mindre torsk
Spesielt fiskearten lodde trekker opp kvantum, og sammen med en solid prisøkning på makrell og kolmule får bransjen et signifikant oppsving i totalverdi.
Les også: Gode tider i fiskeriene
Fiskeridirektoratet skrier at fangsten av torsk og hyse gikk ned i fjor. Torskemengden falt med 10 prosent, mens hysen dalte hele 18 prosent i løpet av året.
Kilde: Fiskeridirektoratet
Sei fikk imidlertid en solid økning på 13 prosent sammenlignet med året før. Prisøkningen på torsk og hyse redder imidlertid statistikken og gir en stabil totalverdi av fangsten, skriver direktoratet.
Milliardfangst av reker
Rekefangsten er doblet siden 2017 og totalt kvantum i 2018 endte på over 28.000 tonn reker. Her så bransjen en nedgang i pris på snaue 6,5 prosent.
Med den enorme kvantumsøkningen endte imdlertid omsetningen på over 1 milliard kroner, noe som er en nesten dobling fra året før.
Kilde: Fiskeridirektoratet
Norsk skalldyrfangst sammen med bløtdyr og andre pigghuder, er nemlig en milliardindustri med samlet omsetning på like under to milliarder kroner.
Les også: Båter til fiskeri og oppdrett er blitt viktig for Kleven
Dette er en økning på vel 50 prosent fra 2017 og kan forklares delvis av prisøkning på krabbe og kongekrabbe, skriver direktoratet.
Forslaget er en oppfølgning etter at direktoratet tidligere i år sendte ut et høringsforslag.
Årsaken er at det må settes inn tiltak fordi tilstanden for kyst- og fjordtorsken i Sør-Norge over tid blitt dårligere og bestandene nå er på et historisk lavmål.
I tillegg til å foreslå et forbud for Oslofjorden opprettholder direktoratet forslaget om å innføre forbud mot å fiske torsk også i gytefelt på Skagerrak-kysten i perioden 1. januar til og med 30. april.
I praksis betyr dette et generelt forbud mot fiske av torsk, men direktoratet vil tilpasse forbudet slik at et begrenset yrkesfiske av torsk i Oslofjorden kan fortsette.
Vernetiltakene for å beskytte fjord- og kysttorsk vil ha størst konsekvenser for fritidsfiskere i og med at det vil bli forbudt å fiske torsk med alle typer redskap fra fylkesgrensen mellom Aust-Agder og Telemark til grensen mot Sverige.
Den tidligere innkjøperen ved Marine Harvest, Eirik Talhaug, har etablert selskapet JET Seafood. Sammen med sin gamle sjef Dag Seter i Bergen Energi skal de rulle ut markedsplassen Seafood Portal, en digital portal for kjøp og salg av sjømat for det norske og internasjonale markedet.
Likviditet
Markedsløsningen skal sørge for økt likviditet, redusert transaksjonskost og bedre informasjonsflyt og transperans for dem som handler fisk.
Les også: 100 selskaper registrert på Laksebørsen
– Vi ser utover – til Europa, USA og Asia, forteller Talhaug til iLaks.
Planen er utelukkende å handle i spotmarkedet, som et torg for laks. Nå har det ferske firmaet skaffet seg kontorlokaler i fiskeri- og havbruksklyngen på Marineholmen i Bergen.
Handelsplattformen fungerer slik at man kjøper og selger fysisk sjømat fra ulike markedsaktører; oppdrettere, eksportører, foredlere, grossister og så videre. Her er ikke forward-kurver og derivater – kun kjøp og salg i det fysiske spotmarkedet.
Skalérbart
– Vi begynner med laks, som vi kjenner best, men kan også se på torsk, reker, tilapia, pangasius. Det er skalérbart som bare det, sier Talhaug.
Portalen vil gi informasjon om pris, vekt og kvalitet, og skal være en effektiv løsning for kjøpere og selgere av laks. Den vil bidra til at både kjøper og selger får en bedre oversikt over markedet, samt de tilleggstjenester som trengs for å gjøre handelen.
Med seg på laget har duoen fått IT-selskapet Miles som utvikler og medeier.
– Hvorfor skal dere lykkes?
– Det er et godt spørsmål. Vår løsning er fremtidsrettet. Disruptiv. Den gir en bedre og mer effektiv måte å handle på. Den gjør jobben mer kostnadseffektiv, og du vet at du når flere, sier styreformann Dag Seter.
– Til og med mens du sover kan en kineser sjekke prisene og by på fisken din, supplerer han.
Rolls-Royce Marine skal, i samarbeid med det amerikanske verftet Thoma-Sea Marine Constructors, levere en pelagisk tråler til Arctic Storm Management Group i Seattle. Det skriver selskapet i en pressemelding.
– Dette blir det største og mest avanserte fiskefartøyet som noen gang er bygget i USA. Det har vært viktig for oss at både design, levering og integrasjon av utstyrspakken kommer fra Rolls-Royce, og blir koordinert av samme selskap, uttaler Doug Christensen, CEO i Arctic Storm Management Group i meldingen.
Egen fiskefabrikk og rom for 150 personer
Fartøyet vil bli 100 meter langt, 21 meter bredt og kan ta et mannskap på over 150. Etter planen skal skipet være ferdig levert i 2021. Tråleren skal inneholde egen fiskefabrikk med anlegg for filetering, surimi, fiskemel og fiskeolje.
Skipet skal operere i den nordlige delen av Stillehavet og jakte etter Alaska Pollock, også kjent som stillehavets torsk.
Illustrasjon: Rolls-Royce
Første Rolls-Royce-tråler i USA
Skipet har en samlet verdi på 150 millioner kroner og er det første fiskefartøyet designet av Rolls-Royce i USA. Kontrakten er også den største noensinne for et fiskefartøy, skriver selskapet.
– Arctic Storm har vært en god kunde av oss i mange år på utstyrssiden, og vi er selvsagt glade for at de nå har valgt et komplett Rolls-Royce design til sitt nybygg. Rederiet har lang erfaring med denne typen fiske, og det er verdifullt for oss i utviklingsfasen. Vi bygger ikke bare et fiskefartøy sammen, men også en fullt utstyrt fabrikk for håndtering av fangsten, uttaler Knut Eilert Røsvik, SVP Ship Design & Systems i Rolls-Royce Marine i meldingen.
Rolls-Royce skal levere propulsjonssystemet, som er utviklet for å minimere drivstoff-forbruk og minske utslipp, støy og vibrasjoner. I tillegg skal selskapet levere baugthruster, dekksmaskineri, automasjon- og kontrollsystem, elektrosystem, styremaskin og ror.
Kvoterådet fra ICES for 2018 for den nordøstatlantiske torsken lyder på 712.000 tonn som i hovedsak skal fordeles mellom Norge og Russland. Årets kvote er på 890.000 tonn.
– Vi opplever en naturlig nedgang i bestanden, og det må vi ta hensyn til, sier forskningsdirektør Geir Huse ved Havforskningsinstituttet.
De siste årene har den økonomisk viktige torskebestanden vært i svært godt hold. Toppen ble nådd i 2013, da kvotene lå på rundt 1 million tonn. Det skyldes i hovedsak sterke årsklasser fra 2004 og 2005. Årsklassene etter dette er svakere, og vi går nå mot en naturlig nedgang i bestanden, ifølge Havforskningsinstituttet.
Godt med skrei
Det er godt med skrei i Barentshavet, understreker havforsker Bjarte Bogstad, som er bestandsansvarlig for torsk i Barentshavet.
– Det er mange eldre og store individer i bestanden, og i år fikk Havforskningsinstituttet for første gang «kaffetorsk».
Dette er en skrei på over 30 kilo og et begrep som ble innført av Lofotposten, som gir en kilo kaffe til den som dokumenterer en slik fangst.
Flere endringer
ICES anbefaler endringer i kvotene for flere av fiskeartene nord for 62. breddegrad, altså ved Stad, opplyser havforsker Harald Gjøsæter, som er Norges representant i ICES’ rådgivende komité (ACOM).
Hysekvoten anbefales redusert med 13 prosent til 202.305 tonn, mens seikvoten anbefales økt med 15 prosent til 172.500 tonn. Anbefalingen er også å redusere blåkveitekvoten med 1.000 tonn til 23.000 tonn. For snabeluer bør kvoten ikke overstige 32.658 tonn, noe som er en økning på 9 prosent. ICES anbefaler ingen bestemt kvote for kysttorsk nord for Stad, men vil i stedet at gjenoppbyggingsplanen for denne bestanden blir fulgt opp.
De endelige kvotene for torsk, hyse, snabeluer og blåkveite fastsettes av den norsk-russiske fiskerikommisjonen i oktober, mens seikvoten fastsettes av Norge.
