Vegvesenet melder om kontraktsinngåelsen i en pressemelding torsdag ettermiddag.
Minimum 50 prosent av energibehovet skal dekkes av hydrogen.
I dag er det ingen sammenlignbare hydrogrendrevne fartøy i drift, skriver Statens vegvesen i pressemeldingen.
Det er ikke klart ved hvilket verft Norled vil velge til å bygge ferjen.
Fergeleiet ligger på riksvei 13, og kontrakten for driften gjelder fra 15. april 2021 til 28. februar 2030, skriver Vegvesenet.
Norled har sammen med Fjord1 og Boreal vært de siste i konkurransen for å utvikle og drifte ferjen.
Vil du vite hva hydrogen er? Bruk fem minutter på denne podkasten:
Podcast link
Havarikommisjonen skriver i sin rapport at de vanntette skottene på fregatten ikke var vanntette likevel. De utelukker ikke feil ved de andre fire fregattene, går det frem av rapporten de la frem torsdag.
Mannskapet på den havarerte fregatten har ifølge Havarikommisjonen forklart at vann fra aktre generatorrom ble transportert via de hule propellakslene til girrommet som raskt ble fylt opp.
Fra girrommet fikk aktre- og forre maskinrom deretter fylling via pakkbokser i skottene. Vannfyllingen ble dermed vesentlig mer omfattende enn det den opprinnelige skaden skulle tilsi.
– Ikke så omfattende
Nå skriver NTB at Forsvaret har innført midlertidige tiltak mot et kritisk funn slik at øvrige fregatter av Nansen-klassen kan fortsette å seile etter at Helge Ingstad forliste.
Havarikommisjonen har oppdaget at vanninntrengningen i fregatten gikk raskere enn ventet da det oppsto hull i skroget under kollisjonen 8. november.
En feil i konstruksjonen knyttet til skipets aksling er oppdaget, noe som også gjelder de øvrige fire fregattene i Nansen-klassen.
– Vi har iverksatt midertidige tiltak slik at fartøyene kan seile. Vi er i dialog med Forsvarsmateriell og verftet for å utbedre dette, sa forsvarssjef Haakon Bruun-Hanssen under en pressekonferanse torsdag, ifølge NTB.
Forsvaret har ikke hatt informasjon om mangler ved skottene før ulykken, sier sjefen for Sjøforsvaret, Nils Stensønes.
Han kan ikke svare på hvor omfattende og kostbare tiltakene vil bli.
– Foreløpige indikasjoner er at det ikke er så omfattende, sier han ifølge Bergens Tidende.
Innfører sikkerhetstiltak
Havarikommisjonen anser fartøyets manglende vanntette integritet som et sikkerhetskritisk funn ved Nansen-klasse fregatter og utsteder derfor følgende to sikkerhetskritiske varsler:
Sikkerhetskritisk varsel Sjø nr. 2018/01: Havarikommisjonen anbefaler Forsvarsmateriell, i samarbeid med Sjøforsvaret og Forsvarets materielltilsyn, å undersøke funnene som denne innledende undersøkelsen har avdekket og iverksette nødvendige tiltak for å ivareta sikkerheten.
Sikkerhetskritisk varsel Sjø nr. 2018/02: Havarikommisjonen anbefaler skipsdesigneren Navantia å undersøke funnene som denne innledende undersøkelsen har avdekket og kartlegge hvorvidt disse funnene også gjelder andre fartøy. Videre, om nødvendig, å varsle relevante skipsbyggeverft, eiere og operatører med råd om nødvendige tiltak for å ivareta sikkerheten.
Det var en klar natt da KNM Helge Ingstad seilte sydover i Hjeltefjorden, og lysene fra Stureterminalen vil ha vært synlige på lang avstand, skriver Havaritilsynet i sin foreløpige rapport.
Da terminalen først ble synlig for KNM Helge Ingstad, lå Sola TS til kai ved terminalen (se nøyaktig tidslinje for hendelsesforløpet i faktaboksen under)
Fakta
Forlenge
Lukke
Følgende er hentet fra Havarikommisjonens foreløpige rapport, som de la frem torsdag:
Torsdag 8. november 2018 seilte fregatten KNM Helge Ingstad sørover innenskjærs i farvannet nord for Bergen. Som normalt ved en transittetappe pågikk det navigasjonstrening.
Før fartøyet ankom Fedje VTS sitt tjenesteområde, meldte besetningen fra om at de ville entre området fra nord og de oppga hvilken rute de planla å seile. Dette er loggført hos Fedje VTS kl. 0240. Under seilasen sydover, med rundt 17-18 knops fart, var KNM Helge Ingstads AIS satt på receiver modus (kun mottak, ingen utsendelse av egne id data), fartøyets lanterner var tent og fartøyet var synlig på radar.
KNM Helge Ingstad opprettet lyttevakt på VHF kanal 80 som er trafikksentralens arbeidsfrekvens for området.
Litt før kl. 0300 ankom en av Kystverkets loser det maltaregistrerte tankskipet Sola TS, som hadde lastet råolje ved Stureterminalen og holdt på med klargjøring for avgang. To taubåter som skulle assistere ved avgang ankom etter kort tid.
Kl. 0313 kalte losen på Sola TS opp Fedje VTS og ga beskjed om at de startet med å ta inn fortøyningene og forberedte avgang.
VTS bekreftet mottatt informasjon.
Omkring det samme tidspunktet var tre andre fartøy på vei nordover fra området syd for Stureterminalen. Rundt kl. 0340 kom påtroppende vaktsjef på brua på KNM Helge Ingstad og gikk gjennom overleveringsrutiner, samt ble informert om trafikk i farvannet fra avtroppende vaktsjef.
De tre fartøyene som var på vei nordover var registrert på KNM Helge Ingstad og plottet på fartøyets radar. I vaktovertakelsen ble det observert et objekt med mye lys som lå stille på eller rett utenfor Stureterminalen.
Ca. kl. 0345 meldte losen på Sola TS avgang fra Stureterminalen og ut Fedjeosen i vest til Fedje VTS. Ca. kl. 0355 tok påtroppende vaktsjef på KNM Helge Ingstad over vakta hvorpå avtroppende vaktsjef forlot brua.
Med assistanse fra de to taubåtene begynte tankskipet Sola TS å bevege seg ut fra kai ved Stureterminalen.
Fartøyet lå med styrbord side til kai og baugen sydover.
Da Sola TS var tilstrekkelig langt fra kaia ble fartøyet lagt i et babord turn for å komme til kurs 350° opp mot Fedjeosen.
Idet Sola TS forlot Stureterminalen kom tre fartøyer fra syd som var på tankskipets styrbord låring da fartøyet hadde kommet rundt og på en nordlig kurs.
Da Sola TS gikk fra kai var lanterner og dekkslysene tent. Ca. kl. 0357 så losen ekkoet til et sørgående fartøy på radaren.
Fartøyet befant seg nord for Sola TS. Losen så fartøyets grønne lanterne og at det ville krysse hans kurslinje, men de hadde ikke AISsignal på fartøyet.
Kl. 0358 kalte losen opp Fedje VTS og spurte etter navnet på fartøyet som kom imot på babord. VTS svarte at de ikke hadde noen opplysninger om dette fartøyet.
Losen og kapteinen på Sola TS forsøkte deretter å få kontakt med fartøyet på andre måter. De blinket med Aldis lampen, og losen ba kapteinen på Sola TS om en 10 graders styrbord kursendring til 000°.
Ca. kl. 0400 kalte Fedje VTS opp Sola TS, og informerte om at fartøyet muligens var KNM Helge Ingstad.
Kort tid etter dette kalte losen opp KNM Helge Ingstad og ba om at de måtte svinge styrbord over med en gang.
Brobesetningen på KNM Helge Ingstad meldte tilbake at de ikke kunne svinge styrbord før de hadde passert objektet de hadde på styrbord side.
Litt etter kl. 0400 befant KNM Helge Ingstad seg ca. 400 m fra Sola TS. Da KNM Helge Ingstad ikke endret kursen, kalte både losen og Fedje sjøtrafikksentral opp KNM Helge Ingstad og ba om at fartøyet måtte foreta seg noe.
Kort tid etter slo Sola TS full bakk i maskinen og KNM Helge Ingstad foretok en unnamanøver, men det var for sent og de to fartøyene kolliderte. Kollisjonen påførte KNM Helge Ingstad store skader.
De mistet kontroll på ror og fremdrift. Dette medførte at fartøyet fortsatte ukontrollert inn mot land hvor det grunnstøtte kl. 0411 ca. 10 minutter etter kollisjonen. Etter hvert som vannfyllingen tiltok fikk KNM Helge Ingstad så dårlig stabilitet og flyteevne at fartøyet ble evakuert.
Fordi besetningen på tankskipet forberedte avgang, var dekket på Sola TS betydelig opplyst.
På avstand vil det ha vært vanskelig å skille mellom lysene fra skipet og lysene fra terminalen.
Det var heller ingen bevegelse i lysene ettersom tankskipet fortsatt lå til kai.
Les også: Avdekket sikkerhetskritiske feil på fregatten
Begge disse faktorene har etter all sannsynlighet bidratt til at besetningen på KNM Helge Ingstad tidlig fikk inntrykk av at lysene tilhørte et stasjonært objekt.
Trodde de snakket med et annet skip
Etter vaktskifte på broen ca. kl. 0340-0345 var det denne situasjonsforståelsen som lå til grunn.
Selv om Sola TS la fra kai omtrent på dette tidspunktet, var det fortsatt liten relativ bevegelse på lysene mens tankskipet svingte fra en sydlig til en nordlig kurs.
Følg direktesendingen fra pressekonferansen her
Fartøyets bruk av dekkslys etter avgang førte dessuten til at besetningen på KNM Helge Ingstad ikke så navigasjonslanternene på Sola TS.
Da KNM Helge Ingstad ca. kl. 0400 meldte at de ikke kunne svinge styrbord, var dette basert på en vedvarende oppfatning av at lysene de så var stasjonære og at en styrbord sving ville føre dem rett inn i det opplyste objektet.
De trodde dessuten at de kommuniserte med et av de tre nordgående fartøyene som de fulgte på radaren, skriver Havarikommisjonen.
Oppdaget tankskipet for sent
Det var først like etter dette at besetningen på KNM Helge Ingstad ble klar over at de var på kollisjonskurs, og det var da ikke mulig å unngå kollisjonen.
Havarikommisjonens foreløpige analyse er at ingen enkelt handling eller hendelse ledet til ulykken, men at ulykken kan forklares med en rekke sammensatte faktorer og omstendigheter.
Undersøkelsesgruppen arbeider med å avdekke og forstå disse faktorene. Havarikommisjonen har til nå ingen indikasjoner på at tekniske systemer ikke har fungert som forutsatt frem til kollisjonen.
Det skriver Statens Havarikommisjon for Transport i et varsel om sikkerhetskritiske forhold.
Den la de frem torsdag sammen med den første foreløpige rapporten etter kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS i Hjeltefjorden natt til torsdag 8. november.
Feil i den vanntett inndelingen
Havarikommisjonen skriver at de har avdekket sikkerhetskritiske forhold som umiddelbart må ivaretas.
Følg pressekonferansen direkte her
«Havarikommisjonen har gjort et sikkerhetskritisk funn relatert til fartøyets vanntette inndeling. Dette må antas å gjelde de fire øvrige fartøyene i Nansen-klasse fregatt. Det kan ikke utelukkes at tilsvarende gjelder andre fartøy levert fra Navantia som har samme design, eventuelt at gjeldende designkonsept er videreført i lignende fartøykonstruksjoner. Havarikommisjonen antar at funnet ikke samsvarer med forutsetninger for Nansen-klassens skadestabilitetsstandard», skriver de.
Ville redde fartøyet
Følgende er fra Havarikommisjonens vedlegg til den foreløpige rapporten:
KNM Helge Ingstad fikk i utgangspunktet vannfylling i tre vanntette seksjoner: aktre generatorrom, menig banjer og stores-rom.
Klikk her for å dele denne saken på Facebook
Det var noe usikkert om den akterste seksjonen, styremaskinrommet, også hadde fylling.
På dette skadegrunnlaget vurderte besetningen, med støtte i fartøyets stabilitetsdokumenter, at fartøyet hadde dårlig stabilitet (status var «poor stability»), men at de ville kunne redde fartøyet.
Fylling av ytterligere seksjoner ville føre til stabilitetstap (status «vessel lost»).
Ilegger to sikkerhetskritiske varsler
Deretter oppdaget mannskapet at vann fra aktre generatorrom ble transportert via de hule propellakslene til girrommet som raskt ble fylt opp.
Fra girrommet fikk aktre- og forre maskinrom deretter fylling via pakkbokser i skottene. Vannfyllingen ble dermed vesentlig mer omfattende enn det den opprinnelige skaden skulle tilsi.
Fyllingen i girrommet førte til beslutningen om at det skulle iverksettes forberedelse til evakuering.
Havarikommisjonen anser fartøyets manglende vanntette integritet som et sikkerhetskritisk funn ved Nansen-klasse fregatter og utsteder derfor følgende to sikkerhetskritiske varsler:
Sikkerhetskritisk varsel Sjø nr. 2018/01: Havarikommisjonen anbefaler Forsvarsmateriell, i samarbeid med Sjøforsvaret og Forsvarets materielltilsyn, å undersøke funnene som denne innledende undersøkelsen har avdekket og iverksette nødvendige tiltak for å ivareta sikkerheten.
Sikkerhetskritisk varsel Sjø nr. 2018/02: Havarikommisjonen anbefaler skipsdesigneren Navantia å undersøke funnene som denne innledende undersøkelsen har avdekket og kartlegge hvorvidt disse funnene også gjelder andre fartøy. Videre, om nødvendig, å varsle relevante skipsbyggeverft, eiere og operatører med råd om nødvendige tiltak for å ivareta sikkerheten.
Det er redningsskøyta Idar Ulstein som er gått på land, skriver Sunnmørsposten. Politiet melder at skøyta traff land i Kvernhusvika.
Det var tre personer om bord da fartøyet traff land. En av dem skal ha fått en skade i en finger, skriver politiet videre.
– En person får behandling for en skade av helsepersonell på stedet. Alle nødetater er på stedet, sier operasjonsleder Tove Anita Asp ved Møre og Romsdal politidistrikt til avisen.
Bilder fra stedet viser en redningsskøyte som ligger godt opp på land.
– Vi tenker først og fremst på mannskapet i denne situasjonen. De vil bli ivaretatt på best mulig måte, sier beredskapssjef Ronny Pedersen i Redningsselskapet.
Her kan du se pressekonferansen direkte fra klokken 14.
Den foreløpige rapporten vil gi et grovt foreløpig hendelsesforløp for ulykken, samt informasjon som er innhentet i den innledende fasen av undersøkelsen.
Havarikommisjonen vil også redegjøre for fremdriften i det videre arbeidet, og peke på områder med behov for videre undersøkelser, opplyser de i en pressemelding.
Mens du venter kan du lese de nyeste sakene våre om ulykken.
Slepebåten måtte lete etter KNM Helge Ingstad etter kollisjonen
Disse blokkene skal holde vekten av fregatten
Her reparerer de tankskipet som kolliderte med KNM Helge Ingstad
Fiskeoppdretter krever millionerstatning etter fregattforlis
Kranbåten må gi opp sikringsarbeidet ved fregatten på grunn av været
Fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med det 250 meter lange tankskipet Sola klokken 4.03 natt til torsdag 8. november. Tankskipet var fullastet med 60.000 tonn råolje, og marinefartøyet ble påført en stor flenge i skroget.
Det rant mer vann inn enn hva lensepumpene greide å få ut. Fregatten mistet styring etter kollisjonen og fikk hjelp av flere slepebåter med å dyttes i land for å forhindre totalt havari.
KNM Helge Ingstad var på vei sørover etter å ha deltatt i NATO-øvelsen Trident Juncture i Trøndelag da ulykken skjedde.
Statens havarikommisjon for Forsvaret vil være til stede på pressekonferansen.
I høst falt oljeprisene kraftig. På tross av dette er det oljenæringen som bidrar til å øke optimismen når 700 bedriftsledere på Vestlandet svarer på spørsmål forventninger om lønnsomhet i fremtiden.
Det kommer frem i Vestlandsindeksen, en kvartalsvis undersøkelse som ble offentliggjort for 28. gang torsdag.
Flere nye oljeprosjekter
– Det som er litt spesielt med undersøkelsen nå, er at oljeaktørene for første gang siden krisen er de mest optimistiske, sier Ragnhild Fresvik.
Hun er konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebanken Vest, som står bak Vestlandsindeksen – i samarbeid med Respons Analyse.
Den økte oljeoptimismen forklares med at aktivitetsnivået i næringen har tatt seg opp, med flere nye prosjekter som skal gjennomføres.
– Kostnadene i bransjen har gått ned, som er en av grunnene til at prosjekter kan gjennomføres selv om oljeprisen er lavere. Samtidig er det gjort nye oljefunn, kommenterer Fresvik.
– Ikke ute av mørket ennå
Da Austevoll-milliardæren Helge Arvid Møgster skulle oppsummere 2017 i sommer, uttalte han at «Fisk gikk bra. Offshore ikke så veldig bra».
Gjennom Laco AS kontroller han og familien blant annet sjømatgiganten Austevoll Seafood og rederiet DOF ASA – som leverer tjenester til olje- og gassnæringen.
«Styret er ikke tilfreds med resultatutviklingen og må konstatere at virksomhetsområdet innenfor offshore, som forventet, har erfart vanskelige markedsforhold også gjennom 2017», heter det i Lacos årsrapport.
Møgster synes ennå det er for tidlig å friskmelde oljenæringen.
– Fisk er fortsatt bra, så har vi en gryende optimisme når det kommer til offshore. Det er klart at det har vært mørkere før, men vi kan ikke si at vi er helt ute av mørket ennå. Vi får se, sier han om det som kommer frem i Vestlandsindeksen.
Sjekk også siste forventningsbarometer fra Sparebank1SP-bank: – Jeg er overrasket over styrken i omslaget for oljebransjen
Lurer du på hva digitaliseringen betyr for oljenæringen? Da anbefaler vi denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av.
I mars var beskjeden fra Erik Heim i Nordic Aquafarms, morselskapet til Fredrikstad Seafoods, at den første laksen skulle settes ut i Norges første landbaserte kommersielle oppdrettsanlegg før jul.
Nå forteller Røttingsnes at første fisk ikke settes ut før over nyttår, skriver iLaks.
– Vi har valgt å gjøre noen ekstra investeringer i anlegget, slik at det ikke vil være fisk i vannet før på nyåret. Vi planlegger å ha fisk i vannet i februar, sier han.
Røttingsnes sier det ikke er noen stor dramatikk rundt dette, men at de gjør investeringene for å sikre enda bedre langsiktig drift.
Fredrikstad Seafood, som ligger på Øra nær Glomma, vil ha en totalt kapasitet på 2.000 tonn laks i året. Men også andre byggefase er under planlegging, som skal øke kapasiteten med 4.200 tonn. I tillegg skal et smoltanlegg bygges.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
Det ble blant annet investert 16 milliarder i kraftnett i fjor, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) torsdag. Investeringsveksten ser ut til å fortsette i år, ifølge seniorrådgiver Magne Holstad i SSB.
Investeringer i vindkraftverk var nesten dobbelt så høye som året før og utgjorde i 2017 4,1 milliarder.
Samtidig kommer det fram at kraftproduksjonen var rekordstor i fjor, da det ble produsert 149,4 terawattimer (TWh). Vindkraftproduksjonen var på 2,9 TWh, en økning på 35 prosent fra 2016.
Strømforbruket økte med 1,1 prosent i Norge fra 2016 til 2017, og det totale forbruket endte på 124,8 TWh.
Avtalen skal være den største et oljeselskap noen gang har inngått om leveranse av fornybar energi, skriver Bloomberg. Exxon Mobil har avtale leveranse med danske Ørsted av strøm fra sol- og vindkraft til utvinning av skiferolje i det såkalte Permian-bassenget i Texas, USAs hurtigst voksende oljeområde.
Økt produksjon av olje fra skiferfelt – områder med tette bergarter – blir gjerne vist til som en forklaring på at oljeprisen har sunket de siste månedene, og som gjør at oljekartellet Opec med Saudi Arabia i spissen neste uke skal vurdere å minke sin produksjon.
Strøm tilsvarende 400.000 hjem
Strømavtalen er på 500 megawatt i 12 år – nok til å forsyne 400.000 amerikanske hjem med strøm. Hvor mye Exxon Mobil skal betale for strømmen, er ikke oppgitt. Men Bloomberg skriver at oljegiganten nå inngår avtale om fornybar energi fordi den er blitt billig nok til å konkurrere med kraft basert på fossil energi.
Satsingen til Ørsted skjer i et område hvor etterspørselen etter elektrisitet øker kraftig som følge av øke oljeproduksjon. I Delaware-området har forbruket tredoblet seg siden 2015 – og er forventet å gjøre det samme til 2022.
To anlegg
Exxon Mobil skal kjøpe strøm fra vindanlegget Sage Draw, som Ørsted skal ha ferdig i 2020, og fra solanlegget Permian Solar, som skal være ferdig i 2021.
Danske Ørsted het tidligere Dong Energy, som i 2016 solgte sin olje- og gassvirksomhet i Norge til Fareo (som oljeselskapet DNO nå ønsker å kjøpe). Året etter solgte Dong ut resten av olje- og gassvirksomheten, og skiftet navn til Ørsted – som en følge av en satsing på grønn energi.
Tidligere i høst ble det klart at Equinor (tidl. Statoil) vurderer å sørge for strømproduksjon til feltene Snorre og Gullfaks i Nordsjøen ved bruk av flytende vindmøller.
