Til saman er det under bygging eller under planlegging landbaserte oppdrettsanlegg med kapasitet for å produserer fleire hundre tusen tonn i året, seier Giskeødegård til Nett.no.
Lukkast alle bedriftene bak planane, betyr det ein kraftig auke i lakseproduksjonen. 300 tusen tonn ekstra, til dømes er ein auke på 12-15 prosent samanlikna med verdsproduksjonen av atlantisk laks, samanlikna med i dag.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Men Giskeødegård fryktar ikkje at det skal bli for mykje laks på marknaden, med eit påfølgjande prisras på fisken.
Taklar tilbodssjokk
Marknaden har vore gjennom tilsvarande kraftige auke i tilbodet tidlegare, og det har gått heilt fint, sa Giskeødegård i eit foredrag i Bransjegruppe Havbruk i Næringsforeningen Ålesundregionen nyleg.
Han minte og om at den planlagte auken i landsbasert produksjon vil gå gradvis, og at det tar minst ti år før anlegga som er under bygging eller planlegging først vil produserer for fullt om ti år.
Les også: Ser økende interesse for landbasert oppdrett
Giskeødegård trur oppdrettsnæringan vil lukkast i å utvide marknaden når produksjonen stig.
– Vi har sett gang på gang at meir volum og tilbodspress frigjer kreativitet, seier han.
Må få nok volum
Salmon Evolution – med investorar frå Romsdal og Sunnmøre i ryggen – planlegg eit landbasert anlegg ved Bud med ein kapasitet som tilsvarer 22 konsesjonar i sjøen med ein prislapp på over tre milliardar kroner.
Salmon Evolution sitt anlegg skal koste over tre milliardar, men reknestykket til investorane bak er at det likevel løner seg å bygge på land fordi landbasert anlegg ikkje må betale for å få konsesjonar, som må til for å drive oppdrett i sjøen.
Les analyse : Større sjansar for å lukkast med oppdrett på land
Giskeødegård er samd i at oppdrett på land kan løne seg, men på eitt viktig vikår, at selskapa som planlegg oppdrett på land lukkast i å produser så mykje laks som dei planlegg.
12,5 milliardar i utbytte
Kostnadane ved å auke oppdrettsproduksjonen er blitt så høg at det dempar veksten i næringa, og dermed også dei store og raske svingingane i tilbodet. Det gjer at næringa er blitt mindre syklisk enn før, og dei siste 10 åra har det vore ein stor grad av stabilitet i laksemarknaden, og god lønsemd
I år anslår Giskeødegård ein gjennomsnittleg laksepris på 64 kroner pr. kilo og ein kostnad i underkant av 40 kroner pr kilo.
Med dagens lakseproduksjon i Noreg tilsvarar det inntekter på cirka 77 milliardar kroner for oppdrettarane, og eit overskot på cirka 25 milliardar kroner i år. Om oppdrettarane held seg til den utbyttepolitikken dei har hatt dei siste åra betyr det 12,5 milliardar kroner i utbytte for 2019.
Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen? Hør episoden av Sysla-podkasten «Det vi lever av»:
Norge eksporterte rekordhøye 2,7 millioner tonn sjømat for en historisk totalsum på 99 milliarder kroner i 2018.
Ifølge EY ser man nå et merkbart skifte i næringen når det gjelder investeringsvilje i ny teknologi og utprøving av nye produksjonsmetoder.
Dette kommer frem i selskapets årlige rapport om den samlede norske havbruksnæringen, som omfatter om lag 700 norskbaserte selskaper.
Landanlegg kan bidra til vekst
Rapporten viser at et av de viktigste temaene for bransjen er hvordan man skal få til bærekraftig volumvekst.
Store miljøutfordringer, stagnert vekst og enorme summer i kampen mot lus har ført til at flere aktører nå satser på å flytte hele produksjonen på land for å få bukt med problemene.
Rapporten fra EY viser en økende interesse for landbasert oppdrett, og hvordan disse anleggene kan bidra til videre vekst.
– Vi har sett en tydelig fremvekst av mer konkrete prosjekter, sier partner i EY, Eirik More.
Han viser til at mens produksjonskostnadene i sjøbaserte anlegg fortsatt øker, har teknologiutviklingen knyttet til landanlegg gjort fremskritt og bidratt til lavere kostnader for anlegg på land.
I tillegg påpeker han at landbaserte anlegg kan gi nærhet til utenlandske markeder, redusere dødelighet og føre til lavere transportkostnader.
Bygger anlegg for milliarder
Ifølge EY er det planlagt landbaserte anlegg som vil ta kapasiteten fra om lag 22.000 tonn i 2018 til opp mot 350.000 tonn i 2022.
Et slikt totalvolum utgjør om lag 13 prosent av verdensproduksjonen av laks.
Som Sysla tidligere har skrevet bygger norske aktører oppdrettsanlegg på land for milliarder, hvor fisken skal avles opp i kjempestore vanntanker, i stedet for i merder eller lukkede anlegg i sjøen.
En oversikt Fiskeridirektoratet utarbeidet for Sysla i midten av oktober viste at det var ni aktører som hadde kommersiell akvakulturtillatelse for oppdrett av matfisk på land. Her kan du se listen over alle selskapene som satser på lakseoppdrett på land.
EY påpeker at hele 130.000 tonn av den landbaserte kapasiteten er planlagt i Norge.
– Dette overrasker oss litt. Jeg tror det er flere faktorer som spiller inn her. Vi har den nødvendige kompetansen og tilgjengelig investeringskapital, i tillegg har vi god vannkvalitet og det er fortsatt stor tro på hjemmemarkedet, som er Europa, sier Moe.
Men selv om interessen er stor for landbaserte anlegg påpeker Moe at det er risikofaktorer ved satsingene.
– Hvis man får bukt med miljøproblemene i sjø vil produksjonskostnadene falle og kan bli mer lønnsomt enn å drive på land. Men landbaserte anlegg vil likevel være viktige for smoltproduksjon, sier han.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
I mars var beskjeden fra Erik Heim i Nordic Aquafarms, morselskapet til Fredrikstad Seafoods, at den første laksen skulle settes ut i Norges første landbaserte kommersielle oppdrettsanlegg før jul.
Nå forteller Røttingsnes at første fisk ikke settes ut før over nyttår, skriver iLaks.
– Vi har valgt å gjøre noen ekstra investeringer i anlegget, slik at det ikke vil være fisk i vannet før på nyåret. Vi planlegger å ha fisk i vannet i februar, sier han.
Røttingsnes sier det ikke er noen stor dramatikk rundt dette, men at de gjør investeringene for å sikre enda bedre langsiktig drift.
Fredrikstad Seafood, som ligger på Øra nær Glomma, vil ha en totalt kapasitet på 2.000 tonn laks i året. Men også andre byggefase er under planlegging, som skal øke kapasiteten med 4.200 tonn. I tillegg skal et smoltanlegg bygges.
Er det over og ut for den norske oppdrettsnæringen om fisken kan ales opp hvor som helst i verden? Få med deg siste episode av podkasten Det vi lever av:
– Hydrogensulfid har vært et stort problem både for produksjon av storsmolt og landbaserte oppdrettsanlegg, sier sjømatanalytiker i DNB Markets, Alexander Aukner.
Han mener denne giftige gassen er en av de største biologiske utfordringene i oppdrett på land.
– Problemet er at når det først går galt, går det veldig galt, veldig fort, og mye av fisken dør, forteller han.
Se listen: Disse selskapene satser på lakseoppdrett på land
Utfordringen kan oppstå på grunn av problemer knyttet til designet.
– Det kan være vanskelig å rengjøre under et filter, og det blir liggende slaggstoffer og annet, og det bygger seg hydrogensulfid. Kall det gjerne for en boble. Når den boblen sprekker, blir det et plutselig utslipp av en giftig gass som tar livet av fisken relativt kjapt, forteller han.
Gå ikke glipp av denne episoden av podkasten Det vi lever av: Verden over etableres det landanlegg for oppdrett. Hva kan det bety for den norske oppdrettsnæringen?
Må lære av feil
I fjor døde rundt 300.000 laks i Atlantic Sapphires landanlegg i Hvide Sande i Danmark på grunn av hydrogensulfid i kombinasjon med oksygenmangel. Selskapet har i etterkant av hendelsen innhentet tekonologi fra oljeindustrien for overvåking.
Ved Fredrikstad Seafoods skal de snart sette den første fisken i vannet ved sitt landbaserte oppdrettsanlegg. Roger Fredriksen, sjef for produksjon ved anlegget, forteller at hydrogensulfid er en kjent problemstilling.
– Vi jobber selvfølgelig hardt for å både forebygge og avdekke dette. Jeg har inntrykk av at dette er noe bransjen har fokus på, sier han.
Nekst-gründer sier at det kan spøke for landanlegget
Av konkurransehensyn vil han ikke utdype mer konkret om hvordan de jobber rundt dette. Han mener en av de største fallgruvene for bransjen vil være å ikke lære av det som har blitt bygget så langt.
– Teknologien og biologien må prate sammen i designfasen. Der har næringen hatt noen smeller, det har vært noen uhell de siste årene, sier han.
Slik skal anlegget i Fredrikstad se ut. Illustrasjon: Nordic Aquafarms
Prøver å forebygge
Fredriksen peker også på tidlig kjønnsmodning og geosmin som utfordringer.
– Tidlig kjønnsmodning jobber vi hardt med hele veien for å finne gode løsninger på. Det har vært, og kan bli en utfordring, der konsekvensen kan bli betydelig, både med tanke på redusert tilvekst og kvalitet, sier han.
Bygger oppdrettsanlegg på land for milliarder
Det er geosmin som forårsaker dårlig smak på fisken. Om problemet oppstår, kan man løse det ved å rense fisken ved å la den gå i en annen type vann før slakting. Men dette er kostbart.
– Nøyaktig hvor geosmin kommer fra, og hvordan den akkumulerer i systemet, prøver vi å finne ut av. Kanskje kan vi klare å forebygge dette, sier han.
Finpusser fremdeles
I tillegg trekker Fredriksen fram teknisk svikt som et risikomoment.
– Det er komplisert teknikk, så risikoen for teknisk svikt vil alltid være der. Det kan redusere vannkvaliteten vesentlig, med økt dødelig og redusert tilvekst som resultat. Men dette er ting man kan løse ved backupsystemer og godt trent personell, påpeker han.
Han understreker at de i Fredrikstad er godt forberedt like før oppstart.
– Og vi har ennå litt tid til å finpusse formen, sier han.
Flere landanlegg
Stadig flere landanlegg for oppdrett er under planlegging, både på verdensbasis og i Norge. Men ennå vet vi ikke om denne produksjonsmodellen kan være på et stabilt høyt nivå over tid, påpeker Aukner i DNB Markets.
– Spørsmålet er om man kan gjøre det i en skala som er økonomisk attraktiv, det vet man ikke før man har noen som produserer i stor skala, sier sjømatanalytikeren.
Få også med deg denne episoden om Det vi lever av, som handler om skattlegging av oppdretterne. Er det på tide at de betaler mer til fellesskapet?