Lekteren med atomkraftverket er 144 meter lang, 30 meter bred og 10 meter høy. Ifølge Aftenposten er kraftverket en russisk prototyp på en helt ny type flytende atomkraftverk med to urandrevne reaktorer. Kapasiteten skal være nok til å forsyne en storby med 200.000 mennesker med strøm, skriver Fædrelandsvennen.
Lekteren la ut fra kai i St. Petersburg 28. april. Den fraktes nå langs norskekysten og er ventet å ankomme Murmansk 22. mai. Der skal atombrensel lastes om bord før ferden går videre til Sibir.
Ifølge Dansk Radio passerte lekteren Bornholm torsdag 3. mai. Lekteren slepes av de russiske slepefartøyene Yasnyy og Umka. Konvoien bistås også av redningsfartøyet Spasatel Karev. På vei forbi Kristiansand ble atomkraftverket også fulgt av den norske slepebåten BB Supporter.
Full kontroll
– Vi har full kontroll på alt, sier havnevakta i Kristiansand til Fædrelandsvennen. Havnevakta vil ikke si noe om den uvanlige seilasen.
Norske myndigheter var i fjor sterkt kritisk til de russiske planene om å slepe atomkraftverket langs norskekysten. Etter samtaler mellom norske og russiske myndigheter ble det enighet om at det ikke skulle tas atombrensel om bord på kraftverket før det var framme i Murmansk.
Ifølge Kystverket er det ikke atombrensel om bord under transporten. Hele ferden langs norskekysten følges av Vardø sjøtrafikksentral og Kystverkets overvåkingsfly.
– Norsk slepebåtberedskap vil stasjoneres for å kunne mobiliseres så raskt som mulig, opplyser Kystverket.
Frykter ulykke
Miljøvernorganisasjonene Bellona og Greenpeace har reagert kraftig på transportplanene.
Etter å ha fått atombrensel om bord i Murmansk, skal kraftverket fraktes gjennom sårbare arktiske områder. Miljøbevegelsen er kritisk til prosjektet, og Greenpeace har kalt Akademik Lomonosov «et flytende Tsjernobyl».
Bellona har uttrykt bekymring for at det kan skje ulykker med atomreaktoren i de værharde områdene hvor det vil være vanskelig å yte teknisk bistand hvis en ulykke skulle skje.
Det kommer frem i en børsmelding i dag tidlig. Digre vil bli en del av det utøvende lederskapet hos Aker BP.
– Som Kjetel har imponert oss stort ved å styre et meget komplekst og verdifullt prosjekt. Jeg er sikker på at Kjetel vil bli en stor bidragsyter til vår leder-team, sier Karl Johnny Hersvik, administrerende direktør i Aker BP.
Han sikter til Kjetel Digres arbeid som leder for Johan Sverdrup prosjektet for Statoil. Digre har vært regnet som en av framtidens topplederemner i Statoil, men sluttet i jobben onsdag.
– Vi er godt fornøyd med den jobben har har gjort. Han har selv valgt å avslutte arbeidsforholdet, sier Eskil Eriksen i informasjonsavdelingen til DN.
Trond Bokn fra Statoils prosjektorganisasjon vil overta styringen av Johan Sverdrup-prosjektet.
Oppdrettsdivisjonen og VAP-segmentet hadde en operasjonell EBIT på 216,8 millioner danske kroner, som tilsvarer en EBIT per kilo på 22,92 norske kroner.
FOF-segmentet (fiskemel, olje og fôr) fikk en operasjonell EBIT på 86,4 millioner danske kroner, etter at fôrfabrikken Havsbrún hentet inn 130.100 tonn råmateriale.
Alle tre
– I forrige kvartal leverte Bakkafrost godt i alle tre segmenter. Til sammenligning har Bakkafrost hentet fisk fra anlegg som har gjort det svakere i første kvartal 2018, og det påvirker produksjonskostnadene negativt i kvartalet. På den andre siden har lakseprisen vært sterk, og vi har sett en kraftig økning i prisen under en relativt kort periode, sier konserndirektør i Bakkafrost, Regin Jacobsen.
Bakkafrost guider et slaktevolum for 2018 på 51.000 tonn sløyd vekt.
Bakkafrost forventer å sette ut 13,9 millioner smolt i 2018, opp fra 9,9 millioner smolt i 2017. Selskapet skriver at smoltutsettet er et viktig element for å forutsi Bakkafrosts fremtidige produksjon.
Videre skriver selskapet at det har som mål å være selvforsynt med 500 gram smolt i 2020. Det nye klekkeriet som er under oppbygging i Strond, Klaksvík, er en viktig del av denne planen. Klekkeriet er forventet å starte drift i løpet av 2018 og være i full drift fra 2020.
Laksemelfabrikk
Bakkafrost har signert kontrakter for rundt 13 prosent av det forventede slaktevolumet i 2018. Kontraktdekningen er en nedgang fra i fjor. Den langsiktige strategien er å selge 40-50 prosent av slaktevolumene som VAP produkter på fastpriskontrakter.
Utsiktene for produksjon av fiskemel og fiskeolje avhenger av tilgang på råmateriale. Selskapet forventer relativt høy produksjon av disse i 2018.
Havsbrúns salg av fiskefôr forventes å være rundt 85.000 tonn, avhenging av eksternt salg.
Selskapet vil starte driften i inneværende kvartal for den nye laksemel og -oljefabrikken tilknyttet foredlingsanlegget ved Glyvrar.
Produksjonsselskapet Aker BP presenterte i morgentimene årets første kvartalsresultat. Sammenlignet med samme periode i 2017 leverer selskapet både økt omsetning, fra 646 til 890 millioner dollar, og driftsresultat (EBITDA) – fra 487 til 658 millioner dollar – tilsvarende 35 prosents økning.
Innfrir forventninger
Ifølge E24 hadde analytikerne en forventet omsetning på 888 millioner dollar, noe som gjør at Aker BP så vidt overgår forventningene.
Total produksjon i første kvartal summerer seg til 158 649 fat, en oppgang fra 145 338 i samme periode i fjor. Gjennomsnittlig oljepris i perioden har også økt – fra 54 til 69 dollar fatet.
Under Sysla Live i Stavanger tidligere i år snakket Bjørn-Erik Dale og Sheri Shamlou fra Solution Seeker om hvordan oljeselskapene kan ta i bruk kunstig intelligens. Se hele intervjuet i toppen av saken, eller lytt til podcasten under.
Podcast link
– Linkedinen min er full av invitasjoner, ler Bjørn-Erik Dale.
Han kommer rett fra International Petroleum Week hvor han har presentert hvordan selskapet Solution Seeker kan hjelpe oljeselskaper med å optimalisere produksjonen.
– Det gikk veldig bra, egentlig over all forventning. Dette var første gang vi fikk presentert for et internasjonalt publikum hva vi har jobbet med.
Les også: Aker BP tar i bruk kunstig intelligens
Vanligvis presenteres en rekke fremtidsplaner på slike konferanser, men Solution Seeker kunne vise frem noe håndfast – et produkt de mener kan gi verdi til oljeselskaper.
– Det var litt friskt at vi presenterte noe som man kan ta i bruk i dag, sier Dale.
Bjørn-Erik Dale. Foto: Anita Vedå
Ti år med grubling
Solution Seeker er en NTNU-spinoff som har holdt seg gående i ti år – eller en halv evighet, som det kalles i den digitale bransjen. Forskerne har blant annet arbeidet med maskinlæring, populært kalt kunstig intelligens eller AI – lenge før det ble buzzord.
Les også: Sheri (30) valgte bort Petrobras og IBM for å utvikle noe helt nytt
Selskapet jobbet med en rekke giganter innenfor olje- og leverandørindustrien, og målet var å undersøke hvordan man kunne optimalisere oljeproduksjon.
For oljeselskapene er optimalisering av produksjon å ta opp mest mulig olje og gass med minst mulig kostnader. På plattformene er det mange deler som kan justeres, og Solution Seeker har utviklet algoritmer som skal finne den optimale justeringen ved å se på historiske og realtidsdata.
– Kan vi gjøre dette annerledes?
Da forskningen startet for et tiår siden, brukte forskerne simulatorer. Problemet var at de verken var raske eller nøyaktige nok.
– Det var da Vidar og de andre tenkte: Kan vi gjøre dette annerledes? Kan vi koble oss rett på feltet for å finne sammenhengene og sensitiviteten, forteller Dale.
Vidar Gunnerud er mannen Dale snakker om. Han er utdannet ved NTNU med doktorgrad, er i dag tilknyttet Institutt for teknisk kybernetikk, og har jobben som daglig leder i Solution Seeker.
Vidar Gunnerud, daglig leder i Solution Seeker, i sine lokaler i Forskningsparken i Oslo. Foto: Chris Ronald Hermansen
Et kjempeforsprang
Det finnes allerede resultater fra virkeligheten som beskriver hvordan digitaliseringen av plattformer fungerer, og Solution Seeker har hatt såkalt “proof of concept” – bevis for at ideen har en praktisk verdi – helt siden 2016.
– Vi har et kjempeforsprang på noe som er veldig vanskelig å få til, sier Dale om teknologien som flere og flere oljeselskaper drømmer om å ta i bruk.
– Bare de siste tolv, atten månedene har det skjedd enormt mye. Nå har alle oljeselskapene en digital strategi, forteller Dale.
Selv tror han at Norge ligger i forkant når det kommer til å legge til rette for digitaliseringen av sokkelen.
– Norsk sokkel er veldig langt fremme, vi har hele dammen her ute full av fiber. Vi får inn dataene i Oslo bare milisekunder etter at de logges i Nordsjøen.
Hør intervjuet på podkast:
Podcast link
Bak på dekket på den blåhvite arbeidsbåten «Lunnøy» arbeider trente røktere. Tauliner kledd med løvtynn lysebrun, nær gjennomsiktig sukkertare vinsjes om bord. Taren høstes og samles i containerne som står stablet på den åpne dekksplassen.
– De har høstet i to uker. Idag er siste høstningsdag. Og det har gått over all forventning, forteller Harald Sveier til iLaks.
Fakta
Ocean Forest AS er et samarbeid mellom Lerøy og Bellona.
Tang- og tareproduksjon integreres med tradisjonell lakseoppdrett.
Tanken er at det oppdrettsanleggene slipper ut av næringssalter og organisk stoff, kan brukes til å dyrke tare og blåskjell, som igjen kan bli mat og fôr.
Han leder Lerøy og Bellonas felleseide selskap Ocean Forest hvor ett av hovedfokusområdene er fangst av nitrogen-, fosfor- og CO2 ved produksjon av tare nær oppdrettsanlegg. Flatøyflu, en kort båttur fra fergeleiet på Hufthamar, er en av to lakselokaliteter Lerøy-konsernet har satt av til dette formålet.
Ressurser
Ideen er å introdusere nye oppdrettsarter til produksjon for humankonsum og fôr.
– Vi vil fange ressurser på avveie, og skal passe på at det blir biologisk og økonomisk bærekraftig. Planter trenger CO2, fosfor, nitrogen og sollys for å vokse. Det er det en betaler for i dyre dommer på Plantasjen. Dette slippes ut fra fisken.
Tunge grå skydotter driver fra Nordsjøen og inn over det austevollske øyriket. Regnbygene slipper ikke taket. Taren vokser best på våren. Da er den særlig proteinrik. Utover sommeren utvikles mer karbohydrater, samtidig som andre arter i varmere vann vokser på taren – og med det forurenser den. Derfor er våren et ideelt høstningstidspunkt.
Skal tjene penger
– I mandatet fra Lerøy ligger også en forventning om at en skal tjene penger på satsingen. I år tror jeg vi nesten går med overskudd, drister Sveier seg til å si.
Ocean Forest omsatte for 4,6 millioner kroner i fjor. Salget ble fordelt på 40 tonn tare. I år blir det mer.
– Taren brukes som en grønnsak, til smakstilsetning/krydder, tørkeflak (chips) og fôrtilsetning til dyr. Vi vil i år produsere 115 tonn. Det er relativt enkelt å oppskalere. Vi bruker ikke kjemikalier og avgir ikke næringssalter.
Kvalitet
Sukkertare er mer nøytral i smaken enn eksempelvis butare, som selskapet produserer ved Rongøy, lenger nord i Hordaland. Kvalitet er sentralt. Etter at taren er høstet har den svært kort holdbarhet på land – kun 24 timer.
– Vi har en produksjonslinje på Austevoll Laksepakkeri hvor taren blir fermentert eller frosset. Det er flere tareselskaper i Austevoll og på Sotra. Det er en gryende interesse og næringsvirksomhet, sier Sveier, og legger til at taren viser best tilvekst i overflaten. Produksjon foregår ned mot ti meters dyp.
Lerøy Ocean Harvest skal stå for den kommersielle produksjonen.
Mulig
Partneren Bellona ser med optimisme på verdiene som kan ligger i tareproduksjon.
– Vi tror dette blir en stor næring i Norge, og det vi har fått til her i Ocean Forest viser at en kan øke produksjonen betydelig. Dette er fullt mulig å industrialisere i stor skala, sier Anders Karlsson-Drangsholt, seniorrådgiver havbruk i Bellona, til iLaks.
Les også: Dette håper Lerøy skal bli ny industri
– Ettersom vi tror at olje gradvis går tilbake, tror vi en trenger råvarer til biodrivstoff, materialer, petrokjemisk industri og tekstiler, legger han til.
Foto: Trine Forsland
Han står på kjøpesenteret i Bekkjarvik i Austevoll og venter på følget til sin japanske kollega Ken Saito.
Japanerne kommer med charterbåt fra Bergen og skal lære hvordan oppdrettsbransjen i Asia kan vokse.
Nei fra fiskeriministeren
Sandberg er tydelig på hva som ikke er veien å gå: En ny skatt på havbruk og oppdrett i form av en grunnrenteskatt, noe hans egen regjering nå skal utrede.
Siden nyheten om den nye oppdrettsskatten ble kjent før helgen, har aksjekursene på lakseselskapene slitt på Oslo Børs.
Det er stort flertall på Stortinget for at oppdretterne må beskattes hardere for bruken av fjordene. Regjeringen utreder en såkalt «overskuddsbasert grunnrenteskatt» som alternativ til en skatt på hver kilo produsert fisk, som SV har foreslått.
Det er Finansdepartementet som gjør utredningsjobben, basert på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk. Fiskerministeren sier nei.
Blindet av høye priser
– Politikerne er blindet av høye laksepriser og store overskudd hos oppdretterne. Dette er en beskatning jeg ikke ønsker, sier Sandberg til BT.
Japans fiskeriminister, Ken Saito, følger skipper Tor Magne Drønen og daglig leder Stig Østervold om bord i fiskebåten «Haugagut» i Torangsvåg på Austevoll. FOTO EIRIK BREKKE
Han skylder på de andre partiene på Stortinget.
– Stortingsflertallet har skapt situasjonen fordi Ap, Sp og KrF har hoppet av forliket om at man ikke skulle innføre produksjon- eller arealavgift når Havbruksfondet ble etablert, sier Sandberg.
– Utreder ting hele tiden
Havbruksfondet ble til i 2015 og gir kommuner med oppdrettsanlegg inntekter når produksjonen i anleggene økes eller det gis nye oppdrettskonsesjoner.
Fakta
Grunnrentebeskatning i havbruk
En pressemelding fra Finansdepartementet mandag varslet at departementet holder på med en utredning om grunnrentebeskatning i havbruk. Departementets utredning er basert på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk.
Begrepet brukes også i oljebransjen, som har en grunnrenteskatt på 55 prosent, i tillegg til bedriftsbeskatning på 23 prosent.
– Dette betyr altså at du som fiskeriminister er imot en skatt som din egen regjering og din egen finansminister nå vurderer å innføre?
– Regjeringen utreder ting hele tiden. Jeg vet ikke hvor mange anmodningsforslag regjeringen får fra Stortinget hvert år. Det er hundrevis og gjelder også saker som vi er mot. Dette er rutine.
Imponert
Det japanske følget har fått omvisning på fiskebåten «Haugagut» hos Drønen Havfiske i Torangsvåg, og besøkt oppdretterne Lerøy og Sjøtroll i Djupevika.
Nå er det lunsj og miniseminar med norske forskere og fiskerifolk i Bekkjarvik.
Fiskeriminister Ken Saito er opptatt av hvordan den norske oppdrettsnæringen de siste tiårene har vokst, og regjeringens mål om å femdoble produksjonen av laks og ørret frem til 2050.
– Jeg er imponert over det vi har sett. Norge har hatt en enorm utvikling, men vi har også lært at det har vært en smertefull prosess som har kostet mye og gitt utfordringer, sier Saito.
Les hele saken hos BT.
Det bekrefter saksordfører Tom-Christer Nilsen (H) til Sysla.
Etter en lang og betent strid ble beslutningen tatt i februar i år: Regjeringen lar Color Line flagge Kiel-fergene til NIS.
Men forskriftsendringen lar vente på seg.
Utsatt til 22. mai
22. mars i år fremmet Arbeiderpartiet et såkalt dokument 8-forslag i Stortinget hvor de ber regjeringen vente med å innføre forskriften, og først utrede hvilke konsekvenser den får for nabolandene våre.
Egentlig skulle Næringskomiteen legge frem sin innstilling etter å ha behandlet saken 15. mai, samme dag som revidert statsbudsjett for 2018 presenteres.
Nå er fristen utsatt til 22. mai, etter forslag fra lederen i komiteen, Geir Pollestad (Sp).
Les også: Ministeren vil ikke ta stilling til om det er greit at Color Line flagger ut
– Begrunnelsen gikk på at det var en del møtevirksomhet med aktuelle interessenter i saken, som foregikk blant noen av partiene. Da pleier vi å være fleksible, sier Nilsen, som altså er saksordfører i behandlingen av saken.
Frp vurderer å bytte side
Det har vært sterkt engasjement i saken blant flere partier på Stortinget.
Frp, som i utgangspunktet stilte seg bak innføringen av forskriften, vurderer å endre standpunkt.
Frps parlamentariske leder Hans Andreas Limi sier til Klassekampen at partiet ikke nødvendigvis er bundet av budsjettavtalen i saken om nye skipsregisterregler.
– Det stemmer at vi var med på å tilrettelegge for denne endringen i budsjettavtalen, men budsjettkonsekvensene avhenger av når Color Line eventuelt vil kunne gjennomføre utflaggingen om de får mulighet til det, sier Limi til avisen.
Limi forklarer at en forutsetning for avtalen var at utflaggingen ville ha budsjettvirkning allerede i 2018. Det gjelder ikke nødvendigvis lenger, mener han.
– Det får stå for hans regning. Vi legger til grunn at budsjettsamarbeidet gjelder, sier saksordfører Nilsen (H).
– Har fortsatt ikke konkludert
Næringspolitisk talsmann Morten Ørsal Johansen i Frp har uttalt at han er bekymret for situasjonen til de norske sjøfolkene. Han går mot sin egen regjering og støtter Arbeiderpartiets forslag.
Hva resten av partiet vil falle ned på i saken, tør han imidlertid ikke forskuttere.
– Jeg er optimistisk, men jeg tør ikke love noe. Det er flertallet i gruppa som avgjør dette, og det er høy fallhøyde for meg dersom jeg lover noe og det går til helvete, sa han til de tillitsvalgte i Color Line ifølge Klassekampen 11. april.
På Frp’s landsmøte i helgen vedtok partiet følgende uttalelse: «(…) Fremskrittspartiet mener at det er uheldig dersom konsekvensene av en regelendring medfører at norske sjøfolk settes på land.(…)».
Neste uke tar trolig Frps stortingsgruppe stilling til spørsmålet.
– Vi har fortsatt ikke konkludert i saken, sier Johansen til Sysla i dag.
– Ikke sammenheng med revidert statsbudsjett
Saksordfører Nilsen sier fremleggingen av revidert statsbudsjett ikke har vært blant argumentene for å utsette behandlingen av Arbeiderpartiets forslag i komiteen.
– Jeg har ikke hørt noen slik begrunnelse.
Dersom det blir flertall i Stortinget for Arbeiderpartiets forslag, vil det innebære at innføringen av forskriften som lar Color Line flagge Kiel-fergene til Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) utsettes mens en utreder konsekvensene den får for fergetrafikken i Norden.
Behandling i Stortinget er forventet å finne sted 28. mai.
Den danske domstolen Sø- & Handelsretten har fredag frifunnet 24 forsikringsselskaper i en ankesak etter et søksmål fra oljemyggen Noreco, skriver E24.
Før jul i 2016 fikk selskapet medhold i en rettssak knyttet til et utestående forsikringskrav på dansk sokkel. Sø- og handelsretten i København tilkjente selskapet og partnerne 470 millioner dollar. Av dette utgjorde Norecos andel om lag 270 millioner dollar.
Bakgrunnen for saken har vært uenighet om hvorvidt selskapet hadde forsikringsdekning da Siri-plattformen fikk betydelige skader som ble påvist sommeren 2009.
I januar i fjor ble det kjent at forsikringsselskapene anket dommen, men anken ble i midten av februar forkastet av dansk høyesterett. I februar samme år ble det imidlertid kjent at Norecos motpart nok en gang anket dommen, og denne anken er nå altså tatt til følge.
Noreco har ingen petroleumsvirksomhet i Norge etter at Det norske, nå Aker BP, overtak selskapets norske avdeling våren 2016.
