Det såkalte kraftskatteutvalget overleverte sin rapport til finansminister Siv Jensen (Frp) mandag formiddag.
Ekspertutvalget anbefaler å avvikle ordningene med konsesjonskraft og konsesjonsavgift. I tillegg mener utvalget at eiendomsskatten for vannkraftverk bør normaliseres. Inntektene fra disse ordningene går i dag direkte til kommunene.
Uheldige virkninger
Utvalget begrunner forslaget med at konsesjonskraft, konsesjonsavgift og eiendomsskatt har uheldige virkninger siden de ikke er basert på lønnsomhet i vannkraftverkene. Det svekker selskapenes incentiv til å investere.
En nøytral grunnrenteskatt vil derimot gi selskapene incentiv til å gjennomføre lønnsomme investeringer. Videre bør vannkraftselskaper betale ordinær selskapsskatt, akkurat som andre bedrifter, fastholder utvalget.
Utvalget mener samtidig at det er fullt mulig å fortsette å gi kommunene like mye av inntektene som før. Men inntektene må da omfordeles av staten.
Hever grunnrenteskatten
Siv Jensen. Foto: Scanpix
Skal samlede offentlige inntekter holdes uendret fra dagens nivå, må grunnrenteskatten økes fra 37 til 39 prosent.
Jensen sier regjeringen er opptatt av at vannkraften også i framtida skal gi positive ringvirkninger for lokalsamfunnene.
– Slik jeg ser det, er det ingenting i utvalgets forslag som hindrer at kraftinntektene til kommuner og fylker opprettholdes, sier hun.
Industri Energi: Feil medisin
Fagforeningen Industri Energi, som organiserer ansatte innen olje og gass og landindustri, mener løsningen utvalget foreslår ikke er god, og skriver i en pressemelding at utvalget “ikke har svart på oppgaven”.
– Alle med praktisk innsikt i vannkraftinvesteringer vet at utformingen av den statlige grunnrenteskatten hindrer gjennomføring av lønnsomme tiltak. Utvalget har hoppet bukk over hovedproblemet og i stedet gått løs på de kommunale skatteordningene, sier administrerende direktør Knut Kroepelien i Energi Norge i meldingen.
Utvalgets forslag vil svekke den lokale oppslutningen om noe vi trenger mer av, nemlig fleksibel, fornybar kraftproduksjon, mener fagforeningen.
– Vi har ikke noe ønske om å fjerne grunnrenteskatten, men den må endres slik at den ikke rammer prosjekter med lav eller normal avkastning. I dag betaler selv kraftverk som går med underskudd grunnrenteskatt. Det bidrar ikke til investeringer i fornybar energi, som vi trenger mer av både for å løse klimaproblemene og skape nye arbeidsplasser, sier Kroepelien.
NHO også skeptisk
Også NHO-sjef Ole Erik Almlid reagerer på forslagene fra utvalget. I pressemeldingen vises det vil at for høy og vridende beskatning av vannkraften kan føre til at kapital kanaliseres til andre og mindre lønnsomme investeringsprosjekter.
– Norge har store muligheter til å styrke sine fornybare fortrinn, spesielt gjennom en opprustning og videreutvikling av den fleksible norske vannkraften. Det er derfor viktigere enn noen gang at de skattene som vannkraftnæringen står overfor, ikke er til hinder for at lønnsomme investeringer kan bli gjennomført, sier Almlid.
– At «oppdrettsmilliardærer» er dukket opp som nyord er jo bra, men næringen har fått tilnærmet gratis tilgang til verdifulle fjordressurser. Er det rett at slik tilgang skal være gratis? spør Høyres ordførerkandidat Hanne Alstrup Velure i Lesja kommune i Oppland.
– Med fare for å høres næringsfiendtlig ut: Det er flere eksempler på at næringen stenger annen bruk ute, og at den er et stort problem for villaksen, sier hun til NTB og legger til:
– Det er først de siste par årene at kommuner har mottatt inntekter – gjennom havbruksfondet. Men det er en ganske kortsiktig ordning som skygger for robust, lokal skattlegging, til beste for distriktene.
En resolusjon om lokal verdiskapning skal behandles på Høyres landsmøte 15.–17. mars. Et flertall i utvalget som har jobbet med resolusjonen, stiller seg bak et forslag om å ikke innføre grunnrentebeskatning på havbruk og fiskeri.
– Nødvendig insentiv
Men Velure og Oslo-politiker Grethe Horntvedt har tatt dissens i spørsmålet. De mener Høyre bør «vurdere å innføre grunnrenteskatt på oppdretts- og havbruk; forutsetningen er at dette er en skatt som i størst mulig grad tilfaller vertskommunene».
Velure mener lokal beskatning av naturressursbruk er et nødvendig, lokalt insentiv for at kommuner rundt om i landet skal ønske å få oppdrettsanlegg, mineralutvinning og vindkraft.
– Jeg er rimelig sikker på at dersom det ikke blir noen lokal beskatning, blir det statlig. Også fagøkonomer har tatt opp denne problemstillingen, understreker hun.
I Høyre-utvalgets resolusjon tas det også til orde for å redusere eiendomsskatten i Høyre-styrte kommuner.
– På generelt grunnlag mener jeg at å fjerne eller redusere eiendomsskatten er en svekking av lokaldemokratiet. Beskatningsrett er en del av lokaldemokratiet, og dersom man fjerner den blir kommunene å regne for rene statsfilialer.
Stort potensial
En grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser – noe oppdrettere gjør ved å bruke fjorder og havområder. En slik skattlegging finnes allerede i olje- og vannkraft.
Stortingsrepresentant Tom-Christer Nilsen fra Askøy i Hordaland har stilt seg på flertallets side i Høyres utvalgsarbeid.
– Når det gjelder havbruk, mener jeg det allerede finnes en ekstra beskatning gjennom betaling for nye oppdrettskonsesjoner, sier han til NTB.
– Havbruk og fiskeri er to av næringene med størst potensial. Å ekstrabeskatte dem synes jeg i utgangspunktet er galt, legger han til.
Utvalg ser på saken
Flertallet i Stortingets næringskomité gikk i fjor inn for å be regjeringen sette ned et partssammensatt utvalg for å se på ulike former for beskatning av havbruksnæringen. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. november i år.
SV har foreslått en produksjonsavgift eller grunnrentebeskatning på 25 øre per kilo eksportert laks, der bedriftene betaler for bruken av fellesskapets ressurser, det vil si havet, til vertskommunene.
– Mens oppdrettsnæringa tjener milliarder, sliter mange kystkommuner med økonomien. Vår frykt er at oppdrettsnæringa fortsatt får superprofitt på norske ressurser uten at fellesskapet får mer, sa SVs Torgeir Knag Fylkesnes.
Næringen frykter imidlertid en ny skatt og var i fjor fornøyd med at Stortinget nøyde seg med en utredning.
Professor ved Universitet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, skal leie utvalet, skriv iLaks.
Hitra-ordførar Ole Laurits Haugen, som ved fleire høver har tatt til orde for at kommunane må få meir igjen for oppdrettsaktivitet, er òg med i utvalet.
NHO er i tillegg representert ved Helge Moen, som leier investeringsselskapet Kverva. Sjå komplett liste nedst i saka.
Slik fordeles milliardene fra Havbruksfondet
Ulltveit-Moe er spent på oppgåva dei skal jobbe med fram til 1. november 2019.
– Det vert riktig spanande. Dette er ei viktig næring med stor betydning for norsk økonomi, seier ho til iLaks.
Ulltveit-Moe har vore tilsett ved UiO sidan 2005, og har tidlegare vore tilsett ved Norges Handeøshøyskole (NHH). Ho har forska på internasjonal økonomi og skatte- og næringspolitikk.
Uvisse rundt skatten
– No vert det viktig å setje seg inn i næringa. Me har eit relativt detaljert mandat som beskriver dei ulike forholda departementet ynskjer me skal sjå på.
Denne episoden av Det vi lever av handler om skattlegging av oppdretterne – er det på tide at de betaler mer til fellesskapet? Hør podkasten her:
Det er knyt store spørsmål rundt korleis særskatten skal utformast. Det var i vår at Finansdepartementet varsla innføring av ein grunnrenteskatt, basert på modellen for skatt på vasskraftverk, men enno er det usikkert kor stor skatteprosenten blir, og om pengane går til kommune eller stat.
– Eg kan ikkje seie noko om skatten før arbeidet er byrja, seier Ulltveit-Moe.
Stor interesse
– Kva tenkjer du om gruppa som skal arbeide med innstillinga?
– Det er ikkje mi oppgåve å kome med ei meining om samansetninga. Eg registrerer at me er eit utval som både har fagleg ekspertise og partsrepresentantar, seier Ulltveit-Moe. Ho forstår likevel at spørsmålet engasjerer.
– Det er viktig at det er stor interesse rundt dette. Det skal det vere, seier ho.
Utvalet skal kome med ei anbefaling til Finansdepartementet, før politikarane får siste ord i saka.
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Bærum (leiar)
Advokat Gudrun Bugge Andvord, Oslo
Professor Claire Winifred Armstrong, Tromsø
Professor emeritus Vidar Christiansen, Nedre Eiker
Spesialrådgjevar Grethe Fossli, Landsorganisasjonen i Norge, Oslo
Ordførar Ole Laurits Haugen, KS, Hitra
Dagleg leiar Helge Moen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Stjørdal
Advokat Amund Noss, Oslo
Professor Linda Nøstbakken, Bergen
Professor ved Universitet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, skal leie utvalet, skriv iLaks.
Hitra-ordførar Ole Laurits Haugen, som ved fleire høver har tatt til orde for at kommunane må få meir igjen for oppdrettsaktivitet, er òg med i utvalet.
NHO er i tillegg representert ved Helge Moen, som leier investeringsselskapet Kverva. Sjå komplett liste nedst i saka.
Slik fordeles milliardene fra Havbruksfondet
Ulltveit-Moe er spent på oppgåva dei skal jobbe med fram til 1. november 2019.
– Det vert riktig spanande. Dette er ei viktig næring med stor betydning for norsk økonomi, seier ho til iLaks.
Ulltveit-Moe har vore tilsett ved UiO sidan 2005, og har tidlegare vore tilsett ved Norges Handeøshøyskole (NHH). Ho har forska på internasjonal økonomi og skatte- og næringspolitikk.
Uvisse rundt skatten
– No vert det viktig å setje seg inn i næringa. Me har eit relativt detaljert mandat som beskriver dei ulike forholda departementet ynskjer me skal sjå på.
Denne episoden av Det vi lever av handler om skattlegging av oppdretterne – er det på tide at de betaler mer til fellesskapet? Hør podkasten her:
Det er knyt store spørsmål rundt korleis særskatten skal utformast. Det var i vår at Finansdepartementet varsla innføring av ein grunnrenteskatt, basert på modellen for skatt på vasskraftverk, men enno er det usikkert kor stor skatteprosenten blir, og om pengane går til kommune eller stat.
– Eg kan ikkje seie noko om skatten før arbeidet er byrja, seier Ulltveit-Moe.
Stor interesse
– Kva tenkjer du om gruppa som skal arbeide med innstillinga?
– Det er ikkje mi oppgåve å kome med ei meining om samansetninga. Eg registrerer at me er eit utval som både har fagleg ekspertise og partsrepresentantar, seier Ulltveit-Moe. Ho forstår likevel at spørsmålet engasjerer.
– Det er viktig at det er stor interesse rundt dette. Det skal det vere, seier ho.
Utvalet skal kome med ei anbefaling til Finansdepartementet, før politikarane får siste ord i saka.
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Bærum (leiar)
Advokat Gudrun Bugge Andvord, Oslo
Professor Claire Winifred Armstrong, Tromsø
Professor emeritus Vidar Christiansen, Nedre Eiker
Spesialrådgjevar Grethe Fossli, Landsorganisasjonen i Norge, Oslo
Ordførar Ole Laurits Haugen, KS, Hitra
Dagleg leiar Helge Moen, Næringslivets Hovedorganisasjon, Stjørdal
Advokat Amund Noss, Oslo
Professor Linda Nøstbakken, Bergen
Nylig var det oppildnet stemning blant flere av oppdretterne her til lands.
Da ble det nemlig kjent at bransjen kan bli pålagt en ekstraskatt om bare få år. Det har lenge vært snakket om at oppdrettsnæringen bør skattes hardere – grunnen til at dette på nytt ble et hett tema, var en utredning som kom fra regjeringen den 28. april.
Det som skal utredes, er en såkalt grunnrenteskatt. Men hva innebærer det?
Hva er grunnrenteskatt?
En grunnrenteskatt er en ekstra skatt som pålegges næringer som tjener på å bruke fellesskapets ressurser – noe oppdrettere gjør ved å bruke fjorder og havområder. En slik skattlegging finnes allerede i olje- og vannkraft. I utredningen som nå er aktuell, er det snakk om en skatt som omfatter laks, ørret og regnbueørret. Bakgrunnen for denne utredningen var at stortingsrepresentanter fra SV ba regjeringen om å utrede og legge frem forslag om en avgift per kilo produsert fisk fra opprettsanlegg, altså en produksjonsavgift. Men Finansdepartementet mener at det vil være uheldig for næringen om det blir innført en lønnsomhetsuavhengig avgift, og foreslår derfor grunnrenteskatt i stedet.
Er det på tide at oppdrettsnæringen betaler mer til fellesskapet? Det er tema i denne episoden av Det vi lever av – med sjefredaktør i Stavanger Aftenblad, Lars Helle, sjefredaktør i Bergens Tidende, Øyulf Hjertenes:
Hva er hovedtrekkene?
Finansdepartementet baserer sin utredning på modellen for grunnrenteskatt som allerede eksisterer for vannkraft. Det altså overskuddet som skal skattlegges, slik at prosjekter som er lønnsomme før grunnrenteskatt, også er lønnsomme etter grunnrenteskatt. Grunnrenteskatten for vannkraft er rundt 35 prosent (i oljebransjen er den 55 prosent) – dette kommer i tillegg til vanlig selskapsskatt. Men det blir påpekt at det ikke er tatt stilling til hvilken skattesats som eventuelt skal benyttes for havbruk. Flere detaljer om utredningen finner du her.
Når kan den bli innført?
I utredningen blir det foreslått at grunnrenteskatt eventuelt innføres for havbruk i 2020. Men Finansdepartementet påpeker at utredningen ikke utelukker at regjeringen kan ende opp med en annen inntektsskatt-modell som basis for et eventuelt lovforslag. Det er heller ikke gitt at Stortinget vil godkjenne forslaget.
Hvem får pengene?
Grunnrenteskatten i vannkraftmodellen er en skatt som går direkte til staten. Men mange mener at hele eller deler av en ekstra skatt for havbruk bør tilfalle vertskommunene. Et flertall i Stortingets næringskomité har bedt regjeringen utrede flere forskjellige skatter for oppdrettsbransjen, og påpeker at det er viktig at en andel tilfaller kommunene der oppdrettsanleggene ligger.
Hvor mye penger er det snakk om?
Siden det ikke er klart hvilken skattesats som vil bli benyttet om en ekstraskatt blir innført, er det vanskelig å nevne konkrete tall. Men i en beregning i Dagens Næringsliv, forteller førsteamanuensis Mads Greaker ved Universitetet Oslomet at det er snakk om 10 milliarder i året. Da er utgangspunktet vannkraftmodellen, og det er brukt tall fra næringen fra 2016.
Hva mener næringen?
Flere oppdrettere har sagt at de er motstandere av en slik skattlegging. Mens mange forkjempere for en ekstra skatt påpeker at næringen har vært svært lønnsom den siste tiden, viser andre til at dette bare er snakk om en kort periode, og at det kan svinge. Noen mener også at en for høy grunnrenteskatt kan føre til at oppdretterne flagger ut av landet. Bare frykten for en slik skatt gjorde at lakseaksjene falt.
Han står på kjøpesenteret i Bekkjarvik i Austevoll og venter på følget til sin japanske kollega Ken Saito.
Japanerne kommer med charterbåt fra Bergen og skal lære hvordan oppdrettsbransjen i Asia kan vokse.
Nei fra fiskeriministeren
Sandberg er tydelig på hva som ikke er veien å gå: En ny skatt på havbruk og oppdrett i form av en grunnrenteskatt, noe hans egen regjering nå skal utrede.
Siden nyheten om den nye oppdrettsskatten ble kjent før helgen, har aksjekursene på lakseselskapene slitt på Oslo Børs.
Det er stort flertall på Stortinget for at oppdretterne må beskattes hardere for bruken av fjordene. Regjeringen utreder en såkalt «overskuddsbasert grunnrenteskatt» som alternativ til en skatt på hver kilo produsert fisk, som SV har foreslått.
Det er Finansdepartementet som gjør utredningsjobben, basert på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk. Fiskerministeren sier nei.
Blindet av høye priser
– Politikerne er blindet av høye laksepriser og store overskudd hos oppdretterne. Dette er en beskatning jeg ikke ønsker, sier Sandberg til BT.
Japans fiskeriminister, Ken Saito, følger skipper Tor Magne Drønen og daglig leder Stig Østervold om bord i fiskebåten «Haugagut» i Torangsvåg på Austevoll. FOTO EIRIK BREKKE
Han skylder på de andre partiene på Stortinget.
– Stortingsflertallet har skapt situasjonen fordi Ap, Sp og KrF har hoppet av forliket om at man ikke skulle innføre produksjon- eller arealavgift når Havbruksfondet ble etablert, sier Sandberg.
– Utreder ting hele tiden
Havbruksfondet ble til i 2015 og gir kommuner med oppdrettsanlegg inntekter når produksjonen i anleggene økes eller det gis nye oppdrettskonsesjoner.
Fakta
Grunnrentebeskatning i havbruk
En pressemelding fra Finansdepartementet mandag varslet at departementet holder på med en utredning om grunnrentebeskatning i havbruk. Departementets utredning er basert på modellen for grunnrenteskatt på vannkraftverk.
Begrepet brukes også i oljebransjen, som har en grunnrenteskatt på 55 prosent, i tillegg til bedriftsbeskatning på 23 prosent.
– Dette betyr altså at du som fiskeriminister er imot en skatt som din egen regjering og din egen finansminister nå vurderer å innføre?
– Regjeringen utreder ting hele tiden. Jeg vet ikke hvor mange anmodningsforslag regjeringen får fra Stortinget hvert år. Det er hundrevis og gjelder også saker som vi er mot. Dette er rutine.
Imponert
Det japanske følget har fått omvisning på fiskebåten «Haugagut» hos Drønen Havfiske i Torangsvåg, og besøkt oppdretterne Lerøy og Sjøtroll i Djupevika.
Nå er det lunsj og miniseminar med norske forskere og fiskerifolk i Bekkjarvik.
Fiskeriminister Ken Saito er opptatt av hvordan den norske oppdrettsnæringen de siste tiårene har vokst, og regjeringens mål om å femdoble produksjonen av laks og ørret frem til 2050.
– Jeg er imponert over det vi har sett. Norge har hatt en enorm utvikling, men vi har også lært at det har vært en smertefull prosess som har kostet mye og gitt utfordringer, sier Saito.
Les hele saken hos BT.
