Opec+ bekreftet i en pressemelding natt til fredag at det er inngått en avtale om å kutte produksjonen med ti millioner fat. Men det en hel oljeverden har lagt merke til etter avtalen ble inngått, var en setning under avtalens detaljer: «Det over (avtalen red.anm.) ble avtalt mellom alle Opec- og ikke-Opec oljeproduserende land som er med i «Declaration of Cooperation», med unntak av Mexico, og som et resultat, er avtalen betinget av samtykke fra Mexico.» Allerede torsdag kveld gikk det rykter om at Mexico ikke var fornøyd med avtalens innhold. Ifølge Bloombergs kilder forlot landets energiminister Rocío Nahle videomøtet etter ni timers forhandlinger. Ved tretiden i natt skrev Nahle på Twitter at Mexico hadde foreslått å kutte 100.000 fat per dag av sin produksjon. Det ville gitt en reduksjon fra 1,781 millioner fat til 1,681 millioner fat per dag. Dette er avtalen De konkrete punktene i avtalen innebærer at landene i den utvidede Opec-grupperingen samlet kutter 10 millioner fat per dag i perioden 1. mai til 30. juni. Deretter følger en lengre periode med produksjonskutt: Fra juli og ut 2020 vil landene kutte åtte millioner fat per dag. Fra januar 2021 til april 2022 vil landene kutte seks millioner fat per dag. Kuttene vil skje fra oljeproduksjonen landene hadde i oktober 2018, med unntak av Saudi-Arabia og Russland som vil kutte fra et nivå på 11 millioner fat per dag. Dette er mindre enn den produksjonen de i praksis har hatt i april. Kuttene skal være på 23 prosent for hvert land. For Saudi-Arabia og Russland innebærer dette kutt på 2,5 millioner fat per dag. Avtalen løper altså til april 2022, men vil bli reforhandlet i desember 2021, ifølge meldingen. Ber om støtte utenfra Landene ber samtidig om at alle større oljeprodusenter bidrar for å stabilisere oljemarkedet. Fredag ettermiddag møtes G20-landenes energiministre for å diskutere hvordan de kan stabilisere markedet. Også Norge har åpnet for å kutte i oljeproduksjonen. Olje- og energiminister Tina Bru har takket ja til en invitasjon om å delta på ministermøtet fredag. Norge produserer rundt to millioner fat olje per dag, noe som tilsvarer rundt to prosent av verdens oljeproduksjon. The post Mexico kan bryte enighet om olje-kutt appeared first on SYSLA.

Endringen gjelder valgkomiteens innstilling til hvem de innstiller til å sitte i samme komité. Oljeselskapet BP er sammen med Kjell Inge Røkkes Aker største aksjonær i Aker BP og man ønsker nå at Donna Riley skal sitte i valgkomiteen som deres representant fremfor Murray Auchincloss. Auchincloss som først ble nominert er finansdirektør er i BPs oppstrømsdivisjon (lete- og produksjonsdelen), mens Riley er HR-direktør i samme konsern. Valgkomiteen skriver selv at de har besluttet å endre sin innstilling «etter nylige tilbakemeldinger fra aksjonærer som representerer en majoritetsandel» i selskapet. I tillegg til BPs representant i valgkomiteen inkluderer også innstillingen Akers finansdirektør Svein Oskar Stoknes og Ingebret Hisdal. Den avtroppende valgkomiteen består av Arild S. Frick og Hilde Myrberg, hvorav Frick har bedt om å få gå av i år og Myrbergs valgperiode går ut i år. The post BP vil bytte kandidat til Aker BPs valgkomité appeared first on SYSLA.

Seismikkselskapet TGS vil redusere investeringer i multiklientseismikk med 1,3 milliarder kroner i år, heter det i en børsmelding onsdag. Forventede investeringer faller dermed fra 450 millioner dollar til 325 millioner dollar. Samtidig vil selskapet redusere utbytte fra 0,375 dollar per aksje til 0,125 dollar per aksje. TGS gjennomfører også lønnsfrys og kutt i bonuser. Til sammen vil kostnadene reduseres med 35 prosent fra 2019. Nå forventer de en omsetning i første kvartal 2020 på rundt 152 millioner dollar. I børsmeldingen skriver selskapet at oljepriskollapsen som følge av koronakrisen har ført til at oljeprodusentene har kuttet i kapitalinvesteringene, som har ført til at færre etterspør TGS sine tjenester. – TGS venter et veldig utfordrende marked 2020, skriver selskapet. – Ferske geopolitiske hendelser og koronaviruset har puttet et stort press på verdensøkonomien. Det gjenstår å se hvordan disse faktorene går utover fremtiden, men historien har vist at kapitallette forretningmodeller med en industriledende posisjon har et stort fortrinn, sier Kristian Johnsen, toppsjef i selskapet. The post TGS med milliardkutt i investeringene appeared first on SYSLA.

Norge har flere ganger gått sammen med andre oljeprodusenter og kuttet oljeproduksjonen etter at prisene har falt til bunns. Det skjedde i 1986, 1998–99 og 2002. Nå åpner regjeringen for å gjøre det igjen, etter et dramatisk bortfall av oljeetterspørsel grunnet coronakrisen, og en priskrig mellom Russland og Saudi-Arabia. – Norge har gjort det før, og har signalisert en positiv vilje som kan ha en markedseffekt i seg selv, sier professor Ole Gunnar Austvik ved Handelshøgskolen Innlandet til E24. – For Norge handler dette kanskje like mye om politiske signaler som om reelle kutt, sier han. Hvis det blir bred enighet mellom de store oljeprodusentene, kan Norge gjøre et ensidig kutt hvis det støtte ressursforvaltningen og økonomien vår, sa olje- og energiminister Tina Bru denne uken. Norge vurderer å delta med en embetsperson under møtet som er initiert av Opec-landene torsdag denne uken. Les også: Oljeprisen kraftig opp før dramatisk Opec-møte: – Det er en litt vel høy optimisme – Ikke inn i et kartell Men det at Norge vurderer å bli med på en dugnad for å kutte oljeproduksjonen er ikke det samme som å støtte Opec-kartellet, ifølge Austvik. – Vi går ikke inn i et kartell, sier han. – Opec som organisasjon er ikke så sterk for tiden, det er enkeltlandene som er viktige. Jeg tenker mer på dette som et stabiliseringstiltak enn som et kartellinstrument, sier han. Et felles kutt vil ikke løfte oljeprisen tilbake til gamle nivåer, men kan bidra til økt stabilitet, tror Austvik. – Nå kan prisene svinge med ti dollar fra dag til dag, og en reduksjon i produksjonen kan bidra til å dempe de svingningene, sier han. – Er det noe galt med dette, fra et ideologisk ståsted? – Jeg ser ikke noen stor nedside i dette for Norge, sier han. – For å si noe konstruktivt om Trump, så virker han å se at verdensøkonomien er tjent med mer stabile priser. Dette er ikke Vesten mot araberlandene, men mer som at markedene er urolige, og at alle aktører har en felles interesse i å redusere den uroen, sier Austvik. Kraftig fall i etterspørselen Rystad Energy venter at oljeetterspørselen globalt kan falle med 28 millioner fat per dag i april og 21 millioner fat per dag i mai, fra et nivå som lå på rundt 100 millioner fat per dag før coronakrisen. – Opec+-forhandlingene senere denne uken er markedets største håp for å unngå en større krise, som vil lede til massiv ubalanse på olje med store følger både for prisene og bærekraften i videre produksjon for mange, med mindre det kommer en modig avtale, sier leder for markeder Bjørnar Tonhaugen i Rystad Energy. Så lenge det enorme bortfallet av etterspørsel vedvarer, tror Austvik at oljeprisen vil måtte legge seg på et annet nivå enn før. – Den økonomiske virksomheten vil trolig bli liggende på et lavere nivå i mer enn en måned eller to. Jeg vil tro det nye nivået for oljeprisen på kort sikt er 30–40 dollar fatet heller enn rundt 60 dollar som det var tidligere, sier han. Oljeprisen var på 66 dollar fatet ved nyttår, men var nede i 21 dollar fatet på det laveste. Onsdag handles nordsjøoljen Brent til 32 dollar fatet. Les også: Koronakrisen: Slik rammes havbruk- og petroleumsnæringen – En slags global dugnad Den forrige norske oljeministeren som kuttet var Einar Steensnæs (KrF), som havnet i statsrådsstolen i oktober 2001, kort tid etter angrepene mot New York 11. september det året. Nylig fortalte Steensnæs E24 at Saudi-Arabias oljeminister Ali al-Naimi kort tid etter kom til Norge i sitt privatfly for å diskutere oljekutt (for abonnenter). Norge ble med, og kuttet kom i 2002. – Slik jeg erindrer det så var Norge villig til å delta i en slags global dugnad for å stabilisere markedet, sier Steensnæs til E24. – Nå ser det ut som både Saudi-Arabia, USA og Russland innser at dette er nødvendig igjen. Når de tre store aktørene går foran og sier det er nødvendig å ta ansvar og kutte produksjonen for å sikre stabile priser, så kan det også bli lettere for Norge å bidra med sin del, legger han til. Kuttet i 2002 var ikke veldig stort, rundt fem prosent av produksjonen, noe som den gang utgjorde 150.000 fat per dag. Norge var på denne tiden en av verdens største oljeeksportører. – Det viktigste var ikke selve kuttet, men signalet om at myndighetene var villige til å gå inn på et kutt. Det var psykologisk viktig for markedet, sier Steensnæs. Slik kuttet Norge i 2002 I 2002 ble oljeselskapene pålagt å kutte en viss prosent av produksjonen, ifølge sjefingeniør Jan Bygdevoll i Oljedirektoratet. – Alle aktørene har en produksjonsprognose som de har fått godkjent, og jeg mener at alle fikk beskjed om å redusere dette med en viss prosent, og så ble kuttet fordelt jevnt utover. Dette ble gjort for å gjøre det rettferdig, sier Bygdevoll til E24. Han sier at selskapene måtte rapportere inn til Oljedirektoratet og følge med på kuttene sine, slik at de ikke gikk ut over rammene. – Oljedirektoratet har oversikt over tallene, og fulgte med på rapportene fra selskapene for å sikre at de ikke gikk over taket, sier Bygdevoll. – Var ingen store diskusjoner I 2002 var sammensetningen av aktører på norsk sokkel helt annerledes enn i dag. Det var langt færre selskaper i aktivitet, færre og større felt i drift, og de store aktørene dominerte. Den gang var det selskaper som Statoil (nå Equinor), Norsk Hydro (som slo oljevirksomheten sin sammen med Statoil i 2007) og Shell som måtte tråkke på bremsen. Hydro stanset blant annet feltene Brage og Troll C i to uker, og reduserte produksjonen noe på felt som Oseberg, Vigdis og Tordis, ifølge NTB. Statoil la opp til produksjonskutt på de fleste feltene, unntatt Heidrun og Sigyn der produksjonen hadde vært lavere enn ventet, ifølge NTB. – De så jo at det var et behov for å kutte ut fra datidens oljepris, så det var ingen store diskusjoner, sier Steensnæs. – Vi ville nok fått høre det hvis det var omdiskutert, for embetsverket er veldig tett på selskapene. Dette var nokså uproblematisk, og jeg tror også det var derfor det gikk såpass greit politisk, sier han. – Har en guiding Hvis Norge blir med på Trumps oljedugnad i 2020, vil det ramme selskaper som har opplevd det før, som Equinor. Men det vil også ramme nye aktører på norsk sokkel, som Vår Energi, Aker BP og Lundin Petroleum. Aker BP vil ikke gi noe signal om hvordan selskapet vil forholde seg til et eventuelt politisk pålegg om å kutte produksjonen. – Vi har en guiding på hva vi vil produsere i år. Vi kan ikke kommentere på spekulasjoner rundt andre scenarioer, sier pressetalsmann Ole Johan Faret i Aker BP til E24. The post Professor om mulig norsk oljekutt: – Vi går ikke inn i et kartell appeared first on SYSLA.

– Min opplevelse er at det er en litt vel høy optimisme. Jeg tror prisene skal falle tilbake igjen, sier råvareanalytiker Bjarne Schieldrop i SEB. Oljeprisen har steget kraftig på håp om at oljeprodusenter i og utenfor Opec vil lande en avtale som redusere olje fra markedet som er i full krise. Den foreløpige planen er et møte torsdag i den utvidede gruppen kalt Opec+, som består av Opec-land og samarbeidsland som Russland. Ifølge Bloomberg kan det også bli et møte mellom energiministrene i G20-landene på fredag. – Jeg tror ikke produksjonskuttavtalen blir tilstrekkelig nok. Det er fortsatt utrolig mange løse tråder, sier Schieldrop. – Det er langt fra garantert at det blir noen avtale, og selv om det blir en avtale vil vi fortsatt ha et overskudd i oljemarkedet, sier han. Oljeprisen falt fra rundt 60 dollar per fat i februarm til 23 dollar fatet på det laveste i slutten av mars. Deretter har prisen steget nesten 50 prosent til 34 dollar per fat. Bjarne Schieldrop i SEB. Foto: Lise Åserud / NTB Scanpix Anslår kollaps i etterspørsel – Etter vårt syn, ut fra bølgen av optimisme reflektert i oljeprisen de siste dagene, tar markedet fortsatt ikke inn over seg alvorlighetsgraden i tilbudsproblemet som kommer i april og mai, sier analysesjef Bjørnar Tonhaugen i Rystad Energy. Oljeforbruket i verden har ligget på rundt 100 millioner fat per dag, men svikten i etterspørsel fra blant annet fly og kjøretøy utgjør så mye som 28 millioner fat om dagen i april og 21 millioner fat per dag i mai, ifølge Rystad. Grunnen til kollapsen er viruskrisen, som har barbert etterspørselen etter olje. På toppen av dette gikk Saudi-Arabia og Russland til priskrig. Frykten er at verdens oljelagre raskt blir fylt opp, med en fullstendig kollaps i prisene som resultat. – Styrker sannsynligheten for avtale Mange oljeprodusenter må nå uansett kutte, fordi oljeproduksjonen nå er altfor stor i forhold til konsumet, påpeker Schieldrop. – Det er mange som har fått erfare allerede at de klarer ikke å få transportert produksjonen. Rørledninger er fulle og mellomlagre er fulle på mange lokale steder, sier Schieldrop. – Gitt at du kommer i møtet med Opec+, og vet at du uansett må kutte, kan du like gjerne gå med på en avtale med Opec+. Men egentlig er det ikke overlagte kutt, det er bare noe som skjer av seg selv. Det styrker sannsynligheten for at det blir en eller annen avtale, sier han. Analytikerens vurdering er et avtalt kutt på i beste fall 10 millioner fat per dag, målt mot et mulig overskudd på opp mot 30 millioner fat om dagen. – Vi vil likevel ha et voldsomt overskudd, stigende lager og fortsatt økende trykk nedover på prisene. Det er noe av det store problemet her. En kuttavtale avhenger av både landene som er med Opec-samarbeidet og de oljeprodusentene i G20 som i dag står utenfor blir med, tror Schieldrop. Han trekker frem det politiske spillet i oljemarkedet. – Det er et politisk trykk fra Donald Trump. For Russland og Saudi-Arabia er det fornuftig å kunne si at «vi har tilbudt oss å kutte, men det er ingen andre som er villige til å kutte tilsvarende og tilstrekkelig sammen med oss – det er ikke vår skyld at denne avtalen falt fra hverandre». – Ferdig med å jage pris Schieldrop tror Saudi-Arabia uansett har lagt om strategien på lengre sikt, fra pris til volum etter det forrige Opec-møtet, og at det innebærer lave priser i tiden fremover. – Russland ga tydelig beskjed på møtet 6. mars, at de er ferdig med å jage pris ved å kutte produksjonen. Da kan ikke Saudi-Arabia kjøre det løpet alene. – For alle de sterke spillerne så er egentlig dette en mulighet til å se de svake spillerne kaste kortene. Hvis man nå kutter, og redder de svake spillerne, hvordan komme man da tilbake i markedet med større volumer etterpå, sier han. Les også: Oljeleverandør: – Ekstremt krevende selv med krisepakke The post Oljeprisen kraftig opp før dramatisk Opec-møte: – Det er en litt vel høy optimisme appeared first on SYSLA.