17. november gikk fristen for å søke om utviklingskonsesjoner ut hos Fiskeridirektoratet. Blant søknadene ligger en rekke nye konsepter, blant annet ett signert Global Maritime og bergenske Erko Seafood AS.
Selskapene er tidligere kjent for planene med North Sea Fishfarm, og Global Maritime er på ingen måte ny på den fronten. I fjor jobbet hver tredje ansatt hos oljeselskapet med løsninger for fiskeoppdrett.
Denne gang er det konseptet GM Aqua Design det søkes om. En merd som skal kunne romme ikke mindre enn syv konsesjoner.
Oppdrettsplattform for lav laksepris
– Målet er å få til et design som egner seg for et kommersielt marked. Det innebærer at man også må være rustet for en betydelig lavere markedspris enn man har i dag, uten at det medfører at man går med røde tall i regnskapet. Oljebransjen har i flere runder blitt rammet av lav oljepris, og det er i slike situasjoner kreativiteten og kostnadsbesparende endringene blir drevet frem. Her tar vi i forkant forbehold om at det samme kan skje innen laks, sier Global Maritimes prosjektleder for havmerden, Arne Vagle.
Det er store dimensjoner om bord på GM Aqua Design. Illustrasjon: Global Maritime/Erko Seafood
Dersom konseptet, som beskrives som en flytende stasjonær oppdrettsplattform, får tommel opp hos Fiskeridirektoratet, vil man få se en merd som blant annet skal tåle mye røffere sjø enn dagens løsninger.
Med det vil man kunne åpne for oppdrett i nye områder, langt utenfor kystens fjorder.
Tåler ekstremvær
– Havmerden er designet for å tåle en signifikant bølgehøyde på syv meter. Er det ønskelig at bransjen skal ekspandere så mye som det er sagt, så må man ut på nye områder. Men det forutsetter også at man konstruerer løsninger som tåler naturkreftene man har der, sier Vagle.
Les også: Norske oppdrettere har gått glipp av ni milliarder
Da Sysla intervjuet Kristoffer Lending som lå standby ved oljefeltet Gjøa under uværet “Urd” i desember i fjor, var signifikant bølgehøyde, altså gjennomsnittlig høyde på den høyeste tredjedelen av bølgene de siste 20 minuttene, mellom 10 og 12 meter. De høyeste bølgene var ifølge Lending nærmere 30 meter.
– Jeg sitter her og holder meg fast i pulten for ikke å skli tvers over lugaren, sa maskinkadetten til Sysla den gang.
Prosjektleder Vagle legger til at merdkonseptet vil la seg tilpasse lokasjoner som er enda mer eksponerte for naturkrefter enn syv meters signifikant bølgehøyde. Men først må en prototype gi svar på spørsmål rundt fiskevelferd og miljøbegrensninger.
Flere patenterte løsninger
Konseptet det søkes om inneholder også flere innovative elementer, deriblant en modulbasert toppside, en spesialkonstruert traverskran og et eget slamsystem. Flere av løsningene merden er utstyrt med, er det søkt patent på.
Konseptet har flere løsninger det er søkt patent på, blant annet denne kranen. Illustrasjon: Global Maritime/Erko Seafood
Det planlegges nå å bygge en prototype, for så å utvikle konseptet til fullskalatesting. Og dersom det havner konsesjoner hos Erko Seafood og Global Maritime, som nylig ansatte Steven Rafferty til å lede den nyopprettede akvakulturdivisjonen, kan det også bli et kjærkomment tilskudd til noen av Norges verft, som opplevde et blytungt år i 2016. Blant annet ble ikke et eneste offshore-skip bestilt i fjor.
– Norske verft har vært involvert i prosjektfasen, og det finnes utstyr og underleverandører lokalisert i Norge. Vi er også i dialog med verft her til lands for bygging, og dette vil være en kjempemulighet. Vi satser altså på å unngå lange fraktetider og kostnader på grunn av bygging i for eksempel Asia, sier Vagle.
Se video av hele intervjuet her:
Pareto-analytiker Synnøve Gjønnes har sett på hele opplagsflåten, og identifiserer tre hovedkarakteristika som avgjør om en båt vil komme tilbake i aktivitet.
Det første hovedpunktet er hvem som eier båten.
– Altså om det er en reell eier, en industriell eier, eller en bank. En ting er Nordsjøen, noe helt annet er det asiatiske markedet. Her har banken i mange tilfeller allerede tatt over, og de har liten erfaring med denne typen assets.
Det andre hovedpunktet er alder.
– Det er mange som peker på at supply-skip har lave reaktiveringskostnader, og raskt kan komme ut i operasjon. Men det er ikke alltid så enkelt. Hvis du har hatt det liggende i flere år uten vedlikehold, koster det ofte mer enn de fem til ti millionene det ville kostet med en “special survey” å få skipet ut og i jobb.
Det tredje er arbeidskapital.
– Da er vi over på systemverdi-delen. Det tar lenger tid fra du får betalt fra kunden din til du må betale ut penger selv, og det er noe veldig mange selskaper ikke har balanse til i dag.
Mange banker vil heller fokusere på at den operasjonen du som reder har i dag.
– Vi tror supply-siden er vesentlig lavere enn det man egentlig tror, og at det kommer til å føre til at utnyttelsesgraden reelt sett om noen år vil bli bedre enn det ser ut til på papiret i dag, sier Gjønnes.
Hør denne podcasten!
Se video av intervjuet med Gjønnes over, eller klikk her for å høre hele podcasten i avspilleren din.
Der får du også høre hva Fearnley Offshore Supply-sjef Tor Allen Widing mener er den nye levealderen for et offshore-skip, og hvorfor Kepler Chevreux-analytiker Stig Erik Kyrkjeeide mener ratene kan komme tilbake raskere enn mange tror.
Du kan også høre podcasten i denne avspilleren:
Podcast link
Familien Sekkingstad og Haugland-gruppen sin slaktebåt, som har fått namnet «Norwegian Gannet», skal vera klar i juli 2018, og i drift i fjerde kvartal same år.
Då skal komboen for slakt og frakt spare vegane for 7000 trailere, når hybridfartøyet fraktar fisken direkte frå oppdrettsanlegget til Danmark.
– Denne skal ikkje i drift før fjerde kvartal i 2018, så det er litt tidleg med detaljerte spørsmål, seier Carl-Erik Arnesen, administrerande direktør i bergensreiarlaget Hav Line Gruppen, til iLaks.
Nesten 100 meter lang
Han kan likevel røpe følgjande spesifikasjonar:
Lengde: 94 meter
Breidde: 18 meter
Vekt: 4000 tonn
Båten vert bygd av Wärtsilä, og skal hente fisk frå oppdrettsanlegg i Norge, slakte den ombord, og køyre den ut av landet.
Saka held fram under biletet.
«Norwegian Gannet». Foto: Balenciaga
Drift i 2018
– Det går etter planen. Båten skal vere ferdig i slutten av juli 2018, så me snakkar drift i slutten av 2018, seier Arnesen.
Fisken skal fraktast til ein stor terminalbygning i Hirtshals i Danmark, kor den vert foredla og selt vidare.
Stort mannskap
Båten vil truleg ha eit mannskap på om lag 40 personar.
– Men det veit me ikkje heilt sikkert enno. Det blir vel ein 30 på slakteri, og ti for å køyre båten, seier Arnesen.
…og norsk mannskap
– Til orientering planlegg Hav Line å tilsette norsk mannskap på slakte-/transportfartøyet. Eg håpar dette var klargjerande.
Det skreiv styreformann i Hav Line, Jon Hindar til iLaks i sommar, i kjølvatnet av spekulasjonar om det ville bli nytta utanlandsk arbeidskraft på båten.
– Korleis me handterer så mange søknadar er noko me må ha ein grundig intern gjennomgang på, seier direktør for kyst- og havbruksavdelinga i Fiskeridirektoratet, Øyvind Lie, til iLaks.
Dei har allereie blitt kritisert for å ikkje ta seg god nok tid når dei behandlar søknadane. Tidleg førre veke låg det 38 søknadar inne hos Fiskeridirektoratet for å sikre seg utviklingsløyve for oppdrett.
Les også: Desse søkte i innspurten
– Overraska
Etter ein søkjarstorm dei siste dagane, spesielt ved timane før «deadline» – midnatt 17. november, ligg det heile 76 søknadar der.
Hadde de venta dette?
– Eigentleg både og. At det kom så mange på slutten var litt overraskande, seier Lie til iLaks.
– Må kome tilbake til det
Har de kapasitet til dette?
– Me må finne måtar å løyse på det, så får me kome tilbake til det. Me har fått registrert og fått oversikt og må no utarbeide ein plan på korleis angriper det, seier han og legg til:
– Eg kan ikkje gi deg noko eksakt svar på det i dag. Det er ein stor jobb med store og kompliserte søknadar. Dei skal behandlast skikkelig.
Ser på alternativ
Har de tid til nettopp dét?
– Det må me sørgja for at me gjer. Me må sjå på alternativ; me har registrert omfanget, og no må me behandla på eit skikkeleg vis.
Bransjen har teke teknologiske framskritt dei siste to åra, ny teknologi har kome på banen og fleire aktørar, mellom anna SalMar med deira havmerd, har fått godkjenning. Likevel er ikkje nålauga trongare i dag, ifølgje Lie.
– Nei, me behandlar med same kriterier som før.
Vektlegg «heile pakka»
Sjølv om dei har klare retningslinjer å forhalda seg til, seier Lie at skjønn er med i vurderinga. I forskrifta heiter det:
«Søker kan få tildelt tillatelse til akvakultur av matfisk til prosjekter som kan bidra til å utvikle teknologi og som innebærer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Formålet er å legge til rette for at ny kunnskap, eksisterende kunnskap fra forskning eller praktisk erfaring kan brukes til å utvikle teknologi som kan bidra til å løse en eller flere av miljø- og arealutfordringene som akvakulturnæringen står overfor, blant annet ved konstruksjon av prototyper og testanlegg, industriell design, utstyrsinstallasjon og fullskala prøveproduksjon.»
– Det må vere innanfor retningslinjene, og det er ein del skjønn i dette. Difor vert det mange klager på vedtaka. Dei som søkjer vil alltid meine dei har ei god sak, seier han.
Kva vektlegg de?
– Heile pakka, alt frå grad av innovasjon til økonomi, seier Lie.
Kontrakten har en verdi på 60 millioner svenske kroner, tilsvarende 58,6 millioner norske kroner.
Pumpesystemet skal leveres i 2018, heter det i en pressemelding fra Alfa Laval.
Selskapet opplyser ikke hvilken plattform pumpesystemet skal leveres til, men bekrefter overfor Sysla at arbeidet skal utføres hos Framo i bergensområdet.
Framo ble kjøpt opp av svenske Alfa Laval i 2014.
Med Statoil som operatør, har selskapet offisielt åpnet havvindparken Dudgeon i Great Yarmouth utenfor Storbritannia sammen med partnerne Masdar og Statkraft.
I fjor vår startet installasjonsarbeidet, og i september i år var siste turbin på plass.
De første husstandene fikk levert strøm allerede i begynnelsen av februar, siden har turbin etter turbin startet opp.
Totalt har utbyggingen kostet 1,25 milliarder britiske pund, men siden investeringsbeslutningen ble tatt i 2014 har byggekostnadene blitt redusert med mer enn 15 prosent.
– Vi har brukt 18 måneder og 4000 fartøydøgn på å bygge parken, uttalte Statoils informasjonssjef Elin Isaksen til Skipsrevyen. Vindparkene kan også bety nye oppdrag for norske fartøyer.
Bidra til CO2-kutt
Alle de 67 turbinene i havvindparken Dudgeon, med en kapasitet på 402MW, leverer nå strøm til det britiske strømnettet. Det gir fornybar energi til om lag 410.000 hjem.
– Dudgeon er et viktig bidrag for å realisere Storbritannias strategi for fornybar energi. Storbritannia har allerede oppnådd imponerende reduksjoner av CO2-utslippene sine gjennom klare planer for utfasing av kull, og i fjor oppnådde de de laveste karbonutslippene siden før år 1900. Statoil er stolt over å bidra til dette både ved å være en stor leverandør av naturgass og ved våre investeringer i havvind, sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre i en presssemelding.
Milliardplaner
Mens det statlige danske energiselskapet Dong Energy har forlatt oljebransjen helt og gått over til fornybar energi, har også det norske selskapet grønnere ambisjoner.
– Som en del av vår strategi med å utvikle oss fra et olje- og gasselskap til et bredt energiselskap, vil Statoil vokse betydelig innen lønnsom fornybar energi, med ambisjon om å investere rundt 100 milliarder kroner mot 2030, sier Sætre.
– Den vellykkede Dudgeon-utbyggingen, utført i samarbeid med Masdar og Statkraft, er en avgjørende del av Statoils strategi for å supplere olje- og gassporteføljen med lønnsomme fornybare energiløsninger, i tillegg til at det styrker Statoils tilstedeværelse i Storbritannia ytterligere.
Dudgeon ligger 40 kilometer utenfor kysten av Norfolk i England. Lokale leverandører står for mer enn 40prosent av verdiskapningen i Dudgeon-prosjektet. Havvindparkens driftsenter og vedlikeholdsbase ligger i Great Yarmouth.
Voksende kapasitet
Mot 2030 anslås det at den installerte havvindkapasiteten i Europa kan vokse fra 12 GW (2016) til 70 GW. Forbedret teknologi, økt anvendelse og lavere kostnader er de viktigste pådriverne for å gjøre havvind til en attraktiv kraftkilde som kan utkonkurrere tradisjonelle energikilder i viktige markeder.
Statoils havvindportefølje har i dag kapasitet til å levere fornybar strøm til over en million hjem. Dette omfatter vindparken Sheringham Shoal i Skottland, havvindparken Akona i Tyskland, og Hywind Scotland, verdens første flytende havvindpark, som kom i produksjon i oktober.
Lundin Petroleum som leter på Hufsa-prospektet i det sørlige Barentshavet, har så langt ikke hatt noen fangst. Oljeselskapet sendte i oktober den halvt nedsenkbare boreriggen Leiv Eiriksson nordover.
Etter å ha fullført boringen av letebrønn 7219 / 12-2, melder selskapet om et ikke-kommersiell gassfunn i hovedbrønnen mens sidesporet var tørt.
Hovedmålet med brønnen var å bevise olje i Jurassic og Triassic sandstein-reservoarer.
Hovedbrønnen 7219 / 12-2S oppstod en brutto 22 meter gass kolonne mens ingen hydrokarboner ble møtt i sidesporet 7219 / 12-2A. Omfattende datainnsamling og prøvetaking er utført, blant annet kjerning, logging og prøvetaking av gass fra ledningsverktøyene.
Boreriggen Leiv Eiriksson vil etter ferdigstillelse fortsette å bore Hurri-prospektet, som også ligger i PL533.
Det går frem av en børsmelding onsdag morgen.
Kontrakten strekker seg til fjerde kvartal i 2018. Produksjonsskipet opererer for selskapet Tamarind på Umuroa-feltet utenfor New Zealand.
Rolf Wiborg er tidligere ressursdirektør i Oljedirektoratet, OD. Han kom til stillingen i 1997, roterte ut av lederjobber i 2004 og pensjonerte seg våren 2014.
Han kjenner godt til Goliat-feltet og var med fra ODs side også under forarbeidet til plan for utbygging og drift, PUD, som Eni leverte til Stortinget vinteren 2009.
Overfor Stavanger Aftenblad er Wiborg tydelig på at Goliat-saken og alle problemene plattformen har hatt siden den ble satt i drift våren 2016, ikke bare burde vært unngått – men også kunne vært unngått, dersom Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet hadde samarbeidet etter intensjonene i lovverket.
– Hadde Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet gjort jobben sin fra starten av, ville aldri Goliat kommet ut i Barentshavet før den var ferdig. Produksjonen ville heller ikke blitt satt i gang før plattformen var klar til det, sier han til Aftenbladet.
– Jeg vil si at både Goliat- og Yme-skandalene er klare eksempler på at Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet ikke samarbeider, slik meningen var da Oljedirektoratet ble splittet fra 1. januar 2004 i en sikkerhetsdivisjon (Petroleumstilsynet) og en ressursdivisjon (dagens OD), sier Rolf Wiborg.
I et debattinnlegg i Aftenbladet i dag er Wiborg kritisk til den klare svekkelsen av Petroleumstilsynet og Oljedirektoratet.
Goliat har blitt kalt “skandaleplattformen” etter de mange sakene rundt feltet. Foto: Eni Norge.
– Hva skjer med Martin Linge?
I forrige uke skrev Aftenbladet om Totals Martin Linge plattform som skal til Rosenberg i Stavanger før den kommer ut i Nordsjøen neste år. Wiborg sier han nå er spent på om Petroleumstilsynet har lært nok av sakene om Yme og Goliat til at tilsynet i det minste selv inspiserer plattformen før den går ut i Nordsjøen.
– Har Petroleumstilsynet til hensikt å gå gjennom el-skapene på Martin Linge før plattformen kommer ut? Har Petroleumstilsynet fortsatt fagfolkene som vet hva de skal se etter? Petroleumstilsynet, men også Oljedirektoratet, har regel- og lovverk nok til å stoppe en plattform som ikke er ferdig og kreve at arbeid blir fullført ved verft, understreker Wiborg og legger til:
– I Goliat-saken er det andre enn Ptil som har oppdaget mange av feilene. Tilsynet har endelig samlet alle tilbakemeldingene og tatt de alvorlig nok til at de ikke kunne akseptere oppstart før tilsynet selv hadde vært på plattformen, påpeker Wiborg.
Det er bra, sier Wiborg, men legger til at Ptil burde reagert tidligere slik han ser det.
Les hele saken på Aftenbladet.
Widing er sjef for Fearnley Offshore Supply, med hovedkontor i Oslo.
Det er ikke ofte han er her.
– Det har vært, og er, mye reising. Nå er det Asia som kaller igjen, sier han.
Selskapet driver hovedsakelig med kjøp og salg av offshore-skip, og megling av befraktningskontrakter.
– Det skjer kolossalt mye. Det er mye volum på det som skjer, men det er lave priser og lave rater.
Nervøse banker
Hele offshore-flåten er i teorien til salgs nå.
– Alt er ikke billig, og vi har sett at de spesialiserte norske fartøyene, store ankerhåndteringsskip, forsyningsfartøy og subsea-båter, har heldigvis holdt igjen på prisen, ved hjelp av bankene. Mens tyske og asiatiske har vært betydelig mer nervøse, og vil ut.
I det siste er båter som er bygget mellom 2008 og 2010 solgt til mellom 10 og 20 prosent av det det kostet å bygge dem, forteller han.
Selgerne er banker som vil ut av offshore, og konkursbo som må kvitte seg med båtene kjapt.
Så godt som ingen av de eksisterende rederiene har penger til å gjøre de gode kjøpene nå. De har nok med seg selv, ifølge Widing.
Kjøperne er stort sett nye, utenlandske aktører.
– Noen av dem har sittet på gjerdet og håpet og trodd at prisene skulle komme ned. Og det har de jo gjort jevnt og trutt de siste månedene, sier Widing.
– Mange er desperate og vil ut
Ett eksempel:
– To av de båtene vi har solgt nå hadde vi solgt rett før sommeren i år for i overkant av fire millioner dollar per stykk. Kjøper var av den oppfatning at det var en god deal. Så feilet de, av ulike årsaker, og nå har vi omsatt dem for rundt tre millioner dollar.
Det er et prisfall på 25 prosent på 3-4 måneder.
– Hva forteller det deg?
– Det forteller meg i alle fall at markedet ikke var i bunn i mai og juni. Men det bekrefter også at veldig mange er desperate og vil ut, spesielt på bank-siden.
Men prisene skal ikke lenger ned, tror Widing.
– Nå tror jeg faktisk at dette er i ferd med å flate ut.
Hør resten av intervjuet
Klikk play under for å høre hvilke andre dealer Widing har vært med på den siste tiden, hva han tror vil skille klinten fra hveten hvis oppturen kommer og hvem som står klare til å kjøpe båter på billigsalg når prisene blir lave nok.
Klikk her for å høre podcasten i din egen avspiller, og husk å abonnere på kanalen: Sysla Shipping. Vi setter og stor pris på om du tar deg tid til å legge igjen en vurdering.
Podcast link
Hvis du vil høre hva Widing spådde for halvannet år siden, kan du høre denne episoden, og vurdere selv hvor godt han traff.
Podcast link
