Hilde-Marit Rysst ble i går valgt til til forbundsleder i Safe for tredje gang av kongressen til olje-fagforeningen. Ingen utfordret henne. Men om nestledervervet så det lenge ut til at Roy Aleksandersen ikke skulle bli valgt.
Fornyelse
Safe-klubben i Statoil vil ha fornyelse. Deres kandidat til nestleder er Owe Ingermann Waltherzøe, selv med bakgrunn fra Statoil og de tre siste årene valgt forbundssekretær i fagforbundet.
– Vi trenger en ny giv, en ny ledelse. Owe er riktig mann. Han har stå på-vilje, et hjerte for medlemmene og et unikt kontaktnett. Han engasjerer seg for de unge, er tilgjengelig døgnet rundt og viser et engasjement for framtiden til organisasjonen, sier Ole-Gunnar Rasmussen, nestleder for Safe i Statoil til Aftenbladet.
Flere fra Statoil melder seg på. Waltherzøe var tidlig ute med kritikken av Petroelumstilsynet, blir det påpekt, noen ristet på hodet av ham da, en løs kanon.
– Hvor mange gratulasjoner får han nå, når Riksrevisjonen gransker tilsynet, sier Toril Torlei fra Safe sokkel i Statoil.
63,2 prosent
Enda flere melder seg på, en rekke sterke stemmer, profilerte tillitsvalgte. Men etter hvert kommer også innleggene til fordel for Roy Aleksandersen.
Reidar Rikstad fra Archer peker på at det også kuttes i ledelsen i Safe, med en reduksjon på tre mann. Da stilles det store krav til de som blir igjen, sier Rikstad, og gir sin støtte til Aleksandersen.
Også forbundsleder Hilde-Marit Rysst kommer fra Statoil. For Sigbjørn Lundal fra Schlumberger prøver Statoil-klubben nå å gape over for mye.
– Valgkomiteen har lagt vekt på mangfold. Grådigheten for å få flest mulig kandidater, har sin pris. Vi som er en liten del av Safe, vil ha en ledelse som forstår oss, sier Lundal.
Så stemmes det. Mentometerknappene trykkes inn. Salen venter spent på resultatet. 63,2 prosent for Roy Aleksandersen, 35,3 for Owe Ingermann Waltherzøe. Safe har fått en ny nestleder og det er den samme som forrige gang.
Torgeir Nærø inntar rollen som ny konsernsjef fra i dag, og overtar etter Hans Petter Eikeland.
Han går inn som toppsjef for et konsern med i overkant av 200 ansatte.
Det var i midten av oktober det ble kjent at Eikeland gir seg som konsernsjef, og i stedet er foreslått som styreleder i selskapet han har ledet siden høsten 2015.
Torgeir Nærø (51) er siviløkonom fra NHH og er i tillegg utdannet mariningeniør fra Bergen.
Tar steget opp fra datterselskapet
Han kommer fra jobben som administrerende direktør i det heleide datterselskapet Bergen Group AAK, som Bergen Group kjøpte i vår etter å ha innledet samarbeidet i begynnelsen av februar.
Det tidligere storkonsernet er svært endret etter salg av virksomheter og konkurser, Den operasjonelle aktiviteten til Bergen Group ASA er i all hovedsak i de to heleide datterselskapene Bergen Group Services AS og Bergen Group AAK AS. Men opprydningen har også gitt plussresultater, og konsernet hadde en samlet omsetning på rundt 300 millioner kroner i 2016.
-Bergen Group har med Hans Petter Eikeland ved roret lykkes med å etablere en veldig spennende plattform som gir muligheter for videre vekst. Nå gleder jeg meg til å arbeide sammen med de ansatte og med styret i prosessen med å forsterke denne veksten ytterligere, sier konsernsjef Torgeir Nærø i en pressemelding.
– Videreutvikle konsernet
Påtroppende styreleder Hans Petter Eikeland uttaler i samme melding at han er godt fornøyd med at styret har hentet inn Nærø til å overta konsernsjef-rollen.
-Torgeir Nærø har en sterk kompetanse og et godt etablert nettverk som vil være viktig i den videre utviklingen av konsernet. I tillegg har han tilegnet seg en solid strategisk og operasjonell forståelse av konsernets etablerte målsettinger. Dette sikrer at vi opprettholder vår fremoverlente vekstrategi på
en trygg og effektiv måte, sier Eikeland.
Det gjorde at resultat før skatt også endte på plussiden i tredje kvartal.
For neste kvartal forventer selskapet økt inntjeningsnivå og resultat fra drift. Dette fordi fjerde kvartal normalt er preget av høyere aktivitet og ratenivået tidlig inn i kvartalet har vist en bedring, ifølge kvartalsrapporten.
Wilson resultat 3. kv. (i mill. euro)
20172016
Driftsinntekter34,630,9
Driftsresultat (ebitda)8,64,2
Resultat før skatt2,2-2,8
Men resultat før skatt holder seg på noenlunde samme nivå, kommer det frem i kvartalsrapporten.
TTS resultat 3 kv. (i mill. kr.)
20172016
Driftsinntekter578741
Driftsresultat (ebitda)4641
Resultat før skatt2124
Grieg Seafood-konsernet slaktet 16 875 tonn laks i tredje kvartal 2017, opp fra 13 911 tonn fra samme periode i fjor. Det tilsvarer en økning på 21 prosent.
Kombinert med høyere realiserte priser ga dette driftsinntekter på 1 855 millioner kroner, som er en økning på 19 prosent sammenlignet med samme periode i 2016.
– Grieg Seafood har mål om å øke produksjonen med minimum 10 prosent per år frem til 2020. Samtidig har vi en ambisjon om at produksjonskostnadene skal være på nivå med, eller lavere enn gjennomsnittet for bransjen, sier konsernsjef Andreas Kvame i Grieg Seafood i en pressemelding.
Per kilo endte EBIT på 13,60 kroner i perioden, mot 13,30 kroner per kilo i samme kvartal 2016. Gjennomsnittlig spot-pris var ned kroner 3,92 per kilo sammenlignet med denne perioden i fjor, mens Grieg Seafoods realiserte pris var opp kroner 2,79 per kilo.
– Vi jobber kontinuerlig med forbedringsprosesser på tvers av hele organisasjonen for å nå disse målene, og den positive utviklingen i tredje kvartal gir klare indikasjoner på at vi er på riktig vei, sier Kvame.
30 prosent kontraktsandel
Konsernets samlede kontraktsandel for Norge var 30 prosent i tredje kvartal.
Sammenlignet med tredje kvartal i fjor, økte kostnadene med 2,50 per kilo i perioden. Dette skyldes hovedsaklig fortsatt svak biologisk utvikling på Shetland og lavere slaktevolumer i Rogaland.
Konsernets Ebit (driftsresultat) før biomassejusteringer endte således på 229 millioner kroner i perioden, opp fra 186 millioner kroner i tredje kvartal 2016.
For å sikre vekst og redusere kostnader fremover har Grieg Seafood i løpet av året inngått strategiske samarbeid med andre for å bedre smoltkapasiteten.
Markedsutvikling
Lakseprisene gikk noe ned i tredje kvartal 2017.
Nå venter Grieg Seafood at julesesongen vil øke etterspørselen og prisene etter laks i fjerde kvartal, og selskapet venter også gode markedspriser på sikt.
Grieg Seafood har så langt inngått kontrakter for 22 prosent av det norske slaktevolumet for 2018. Slaktevolumet for fjerdekvartal i år forventes å bli 22 100 tonn, noe som gir et samlet slaktevolum for hele 2017 på rundt 66 000 tonn.
For 2018 ventes økt utsett av smolt å øke slaktevolumet til rundt 77 000 tonn.
– Du har vært maskinist om bord på en Redningsskøyte siden desember 1998. Hvorfor har du valgt dette yrket?
– Faren min jobbet på sjøen, og det var litt derfor at også jeg ville ut på sjøen. Og så ble det maskinist fordi jeg er mer glad i maskiner, enn å navigere. Jeg har ansvaret for alt det tekniske om bord på Redningsskøyten, sier maskinist Erik Bustgaard til BT.
Hva er det beste med jobben?
– Det er en veldig spennende jobb. Dagene er veldig ulike, og kan være alt fra kjempeharde til rolige. Men det aller beste med jobben er å gjøre noe nyttig og hjelpe andre. Å redde et menneskeliv er en ubeskrivelig følelse.
Hva slags type oppdrag har dere?
– Alt fra folk som får motorhavari eller setter fast tauet i propellen, til ambulansekjøring og fiskebåter som får motorstopp langt vest i havet. På slike oppdrag kan det gå et døgn før vi er tilbake, og da blir alt satt litt på hodet.
Hva er det som har gjort mest inntrykk i løpet av årene du har jobbet på Redningsskøyten?
– Det er uten tvil «Rocknes»-forliset for 13 år siden. Det er absolutt det verste og mest utfordrende jeg har vært med på. Vi var tilfeldigvis i området da Mayday-meldingen kom, og var først på stedet. Vi så hele båten tippe rundt. Det var heftig og et voldsomt syn.
Hva gjorde dere da?
– Det var helt uvirkelig, men vi handlet på instinkt. Vi kjørte rett mot båten og visste samtidig at dette her kom til å gå virkelig galt. Det tok ikke lang tid før vi hørte skrik fra sjøen, og folk som hamret på skroget fra innsiden. Vi reddet seks personer opp fra det iskalde vannet. Vi visste at det sto om minutter og at marginene var små. De var kalde og den ene hadde knekt foten. Men ellers gikk det bra med dem.
19. januar 2004 forliste det 166 meter lange lasteskipet Rocknes i Vatlestraumen like sør for Bergen. 18 mennesker omkom. Arkivfoto: Rune Nielsen
Som første redningsinstans på ulykkesstedet fikk dere i oppdrag å koordinere redningsarbeidet. Hvordan var det?
– Vi var bare to mann om bord i Redningsskøyten «Odd Fellow II». Det var veldig slitsomt, og vi var glad og lettet da Kystvakten tok over. Vi ble da satt til å søke, og holdt på hele natten og dagen etter. Det ble ikke tid til mye hvile da det sto på.
Erik Bustgaard (nr. tre fra høyre) og skipsfører Frank Eines (nr. to fra høyre) sammen med syv av dem som ble reddet da Rocknes kantret. Arkivfoto. Redningsselskapet
Hvordan påvirker en slik hendelse deg?
– Det går ikke an å forberede seg på slike ting, selv om vi øver mye og har prosedyrer vi følger. Det setter sine spor. Men jeg har ofte tenkte på at det var seks personer til som kunne ha druknet den dagen. Det er en god følelse å vite at du har reddet liv.
Har du noen gang angret på yrkesvalget?
– Nei, Jeg trives så godt med jobben at jeg ikke har vurdert noe annet. Vi jobber 28 dager på og 28 dager av, og det passer meg perfekt. Da får jeg mye tid til familien min når jeg er hjemme. Familien min er også stolt av meg og jobben min, og barna mine synes det er kult at jeg jobber på Eliasbåten.
– Overkapasiteten i riggmarkedet er slett ikke så ille som det ser ut til, skriver partner i Bassoe Offshore, David Carter Shinn i en ny rigganalyse.
Eldre rigger og boreskip klarer ikke å konkurrere mot nyere prosjekt og Bassoe Offshore estimerer at 340 rigger kan forsvinne fra markedet. Inkluderes nyere boreskip som har vært i kaldt opplag i flere år, øker dette tallet enda mer.
– Allerede i 2013-2014 så vi en økt etterspørsel etter nye rigger, mens etterspørselen for eldre rigger falt, sier Shinn.
Mettet på «zombie-rigger»
Gamle rigger var på vei ut allerede før oljenedturen, og mener Bassoe Offshore at markedet er mettet med «zombie-rigger». Eiere fokuserer på nye enheter i flåten, og gamle rigger lever på lånt tid.
– Ingen vet nøyaktig hvor mange konkurrerende rigger som finnes, og etter hvert som tiden går, vil stadig flere rigger forvandle seg til enheter uten fremtid. Det er sjeldent selskaper tar opplagsriggene tilbake igjen i arbeid.
Oversikt over nye og gamle jackups på kontrakt. Graf: Bassoe Offshore
Shinn påpeker at selskap som Transocean, Diamond og Noble har vært gode til å annonsere at rigger fases ut, mens andre riggeiere nøler. Uansett tror han ikke de gamle riggene vil konkurrere fremover.
– Så det konkurrerende tilbudet, som er for høyt til at dagratene kan stige, er faktisk ikke så høyt.
Gamle og nye semi sub-rigger på kontrakt. Graf: Bassoe Offshore
Etter hvert som markedet bedrer seg, oljeprisen stiger og produksjonseffektiviteten for land og skifer faller, vil til slutt etterspørselen etter borerigger ha et comeback som gir positiv utslag til eiere med unge flåter.
Ifølge tall fra Bassoe har antall gamle jackups på kontrakt falt med over 60 prosent fra toppen i 2009, og i dag er det kun fem gamle boreskip på kontrakt.
Nye og gamle boreskip på kontrakt. Graf: Bassoe Offshore
– Gi zombie-riggene det siste dødsstøtet
Markedet trenger likevel en kontrollert, gradvis gjenoppretting. Eiere av nye rigger har fortsatt en utfordring med å overleve på lave dagrater til tilbud og ettterspørsel er stabilisert.
– Dagratene for nye rigger, selv om de er foretrukket av oljeselskapene, må forbli lave lenge nok til å sikre at gamle rigger ikke blir attraktive oppgraderingsmål og forblir i markedet.
Shinn er likevel optimistisk.
– Men markedsutsiktene har ikke vært bedre enn siden 2014, og optimismen kommer raskt tilbake. Den eneste risikoen vi ser nå er at markedet – eller markedsutsiktene – forbedrer seg for raskt, slik at det lokker eierne til å prøve å få noen av de gamle riggene tilbake fra de døde.
Han tror likevel det foreløpig er lite sannsynlig at det skjer ettersom dagrater for jackups er mellom 50.000- 70.000-dollar og rundt 150,000 dollar dagen for boreskip. I segmentet for semisub’er for mellomdypt vann og tøft klima er risikoen derimot større med stigende rater.
– Markedet beveger seg i riktig retning, og hvis det fortsetter slik, vil vi i løpet av de to til tre neste årene se en moderne, global riggflåte med høyere utnyttelse og bærekraftig dagrater. I mellomtiden foreslår vi at eiere gir zombie-riggene det siste dødsstøtet, sier Shinn.
Dagens nyhetsbrev
Det er særlig bygging av skip og oljeplattformer som trekker opp omsetningen. Dette skyldes flere store leveranser som var ferdigbygget i løpet av dette kvartalet, melder NTB. På løpende bånd har flere verft levert servicebåter til oppdrettsnæringen. Produsenter av fiskefôr bidro også til omstningsvekst.
Den siste måneden var det imidlertid en nedgang i omsetningen for norsk industri, og næringsgruppene maskinindustri, metallvareindustri og maskinreparasjon- og installasjon opplevde en nedgang i tredje kvartal. Disse næringene retter seg hovedsakelig mot olje- og gassindustrien.
Ulstein Verft meldte imidlertid i dag om ny kontrakt på design og bygging av polarskip. Ekspedisjonsskipet skal leveres fra verftet i Ulsteinvik i første kvartal 2020, og i avtalen ligger også opsjoner på ytterligere to skip.
Det er godt nytt for skipsbyggerne som har hatt offshorefartøy som sitt store marked. Med oljekrisen falt etterspørselen etter slike fartøy som et lodd.
Ifølge offshore-sjef Erik Tønne i Clarksons Platou gikk det ti år før byggingen av oljeservice-båter tok seg opp igjen, sist vi hadde en offshore-krise som kan sammenlignes med denne. På riggsiden tok det 20 år.
Få også med deg:
Nye krav til universell utforming kan føre til at det eldste hurtigruteskipet Lofoten må pensjoneres når den nye anbudsperioden trer i kraft fra 2020.
Når tørrlastindeksenstiger, blir det automatisk sendt færre skip til opphugning, slik som nå. Bimco antar at flåten stiger tre prosent i 2017, skriver Shippingwatch.
Konstruksjonsfartøyet Southern Ocean har vært på en langsiktig kontrakt med Fugro siden skipet ble levert i 2010. Nå er det levert tilbake til Oceanteam.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET
Det nye fartøyet vil bli bygd på Ulstein Verft i Ulsteinvik, og skal leveres første kvartal 2020. I avtalen ligger også opsjoner på ytterligere to skip.
– Vi setter pris på å bli valgt som partner for dette spennende prosjektet, sier Gunvor Ulstein, konsernsjef i Ulstein Group i en pressemelding.
Høy isklasse
Skipet får skroglinjeformen X-Bow, og er utviklet for polare forhold. Den bakoverlente baugen er Ulsteins designkjennetegn, og skal sørge for drivstoffeffektivitet samtidig som den forbedrer passasjerenes komfort i røff sjø.
Skipet har også en svært høy isklasse for å kunne komme seg langt inn i polare strøk. Det har store tanker for drivstoff og drikkevann, noe som gjør at det kan gjennomføre lengre operasjoner i fjerntliggende områder.
– Dette blir et toppmoderne fartøy, og vi er veldig glade for å jobbe sammen med Ulstein og deres team av dyktige ingeniører og designere når vi nå utvider flåten vår. Det nye skipet blir sentralt for vår langsiktige vekst, sier Sven Lindblad, som er konsernsjef i Lindblad i meldingen.
Satser på cruise og ekspedisjon
Kontraktsverdien er ikke oppgitt.
I mai varslet Ulstein Verft at det var inngått en intensjonsavtale for bygging av ett eller flere ekspedisjonscruiseskip. Ulstein skal også levere til opptil ni nye cruiseskip som bygges av China Merchant Group.
Året før meldte verftsgruppen at de håpte nettopp slike fartøy skulle snu de røde tallene.
