Oljevirksomheten har vært gjennom en stor nedtur, og ennå er det langt frem til den er oppe igjen, selv om OPEC-reduksjonene har hjulpet noe.
Nå kommer Solberg med utspill om at Høyre vil stimulere oljevirksomheten med skatteendringer for å få fart i utbyggingen av modne felt. Dette har stått i regjeringserklæringen helt siden de tiltrådte. Og hadde vært et ypperlig tiltak under nedturen for å få opp aktiviteten. Flere ville da kunne unngått å miste jobbene sine.
Solberg selv sier det slik til NTB:
«Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber.»
Kommer først nå
Helt enig. Det vil skape nye jobber. Økt produksjon fra produserende felt er et viktig tiltak som også Arbeiderpartiet vil gjennomføre. Men hvorfor kommer hun først nå?
Da jeg var leder i Industri Energi tok vi ved en rekke anledninger opp dette med regjeringen, og ba dem gjennomføre forslaget som de hadde i regjeringserklæringen. Men nei, hverken dette, utviding av permitteringsregelverket, eller satsing på plugging av brønner var de villige til å pushe frem. Blant annet tok jeg opp spørsmålene i møte med Siv Jensen 16. september 2015.
Nå når nedturen ser ut til å ha stoppet opp, kommer forslaget på nytt. Men hvorfor gjorde man ikke noe med det da vi sto midt oppi nedturen. Da hadde også vi behov for å skape nye jobber istedet for å kaste 50.000 mennesker ut i arbeidsledighet.
Nyttårstalen
Men for Solberg var dette tydelig ønskelig, og det var det for hun sa dette i nyttårstalen sin 2015:
«Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det nå har skjedd. Nye næringer må bidra mer til å bære velferds-ordningene og løfte landet vårt videre. Da må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser. Vi må bli bedre på å skape nytt. Derfor vil det i år være en historisk satsning på forskning, innovasjon og kunnskap. Det gir oss kraft til å omstille oss. Noen familier vil likevel oppleve mer usikkerhet neste år. Derfor er det så viktig å skape flere nye arbeidsplasser. Derfor må vi ruste Norge for fremtiden. Behovet for omstilling gir oss en mulighet til å skape et bedre og grønnere samfunn.»
– Slag i ansiktet
Dette førte til at både jeg og lederen for Norsk Olje- og Gass, Gro Brækken, måtte gå ut mot henne fordi hun snakket ned oljevirksomheten. Erna ville ha omstilling fra oljen fordi det ga oss muligheter til å skape et bedre og grønnere samfunn. Det var det hun sa i klartekst, uten tanke for alle de som mistet jobben.
Jeg ser fortsatt på dette som det rene slaget i ansiktet på alle de som mistet jobbene sine i oljen. Regjeringen kan ikke lastes for nedturen, men de må ta ansvaret for håndteringen. Ingenting av det vi ba om, ville de høre på. Rett nok endret de noe på permitteringsreglene etter at Fellesforbundet truet med streik våren 2016, men det var alt.
Nå tre år etter, uten at det nær sagt er skapt nye jobber i industrien overhodet, så kommer forslaget opp igjen. Forrige gang de foreslo det, da vi virkelig trengte det, gjorde de ingenting med det. De hadde det nødvendige flertallet, det var bare å sette i gang, men nei. Ingenting ble gjort.
Jeg har derfor mye mer tro på oss i Arbeiderpartiet. Vi går til valg på at vil sikre aktivitet gjennom økt utvinning i produserende felt, og vi har tenkt å gjøre det.
Oljevirksomheten har vært gjennom en stor nedtur, og ennå er det langt frem til den er oppe igjen, selv om OPEC-reduksjonene har hjulpet noe.
Nå kommer Solberg med utspill om at Høyre vil stimulere oljevirksomheten med skatteendringer for å få fart i utbyggingen av modne felt. Dette har stått i regjeringserklæringen helt siden de tiltrådte. Og hadde vært et ypperlig tiltak under nedturen for å få opp aktiviteten. Flere ville da kunne unngått å miste jobbene sine.
Solberg selv sier det slik til NTB:
«Det er to viktige grunner til at vi gjør dette: Det vil gi staten og det norske samfunnet mer inntekter, og det vil føre til økt trykk på forskning og utvikling av denne teknologien, noe som igjen vil kunne overføres til andre sammenhenger og skape nye jobber.»
Kommer først nå
Helt enig. Det vil skape nye jobber. Økt produksjon fra produserende felt er et viktig tiltak som også Arbeiderpartiet vil gjennomføre. Men hvorfor kommer hun først nå?
Da jeg var leder i Industri Energi tok vi ved en rekke anledninger opp dette med regjeringen, og ba dem gjennomføre forslaget som de hadde i regjeringserklæringen. Men nei, hverken dette, utviding av permitteringsregelverket, eller satsing på plugging av brønner var de villige til å pushe frem. Blant annet tok jeg opp spørsmålene i møte med Siv Jensen 16. september 2015.
Nå når nedturen ser ut til å ha stoppet opp, kommer forslaget på nytt. Men hvorfor gjorde man ikke noe med det da vi sto midt oppi nedturen. Da hadde også vi behov for å skape nye jobber istedet for å kaste 50.000 mennesker ut i arbeidsledighet.
Nyttårstalen
Men for Solberg var dette tydelig ønskelig, og det var det for hun sa dette i nyttårstalen sin 2015:
«Vi har lenge visst at oljeaktiviteten en dag ville passere toppen. Mye tyder på at det nå har skjedd. Nye næringer må bidra mer til å bære velferds-ordningene og løfte landet vårt videre. Da må vi gjøre det mer lønnsomt å investere i nye norske arbeidsplasser. Vi må bli bedre på å skape nytt. Derfor vil det i år være en historisk satsning på forskning, innovasjon og kunnskap. Det gir oss kraft til å omstille oss. Noen familier vil likevel oppleve mer usikkerhet neste år. Derfor er det så viktig å skape flere nye arbeidsplasser. Derfor må vi ruste Norge for fremtiden. Behovet for omstilling gir oss en mulighet til å skape et bedre og grønnere samfunn.»
– Slag i ansiktet
Dette førte til at både jeg og lederen for Norsk Olje- og Gass, Gro Brækken, måtte gå ut mot henne fordi hun snakket ned oljevirksomheten. Erna ville ha omstilling fra oljen fordi det ga oss muligheter til å skape et bedre og grønnere samfunn. Det var det hun sa i klartekst, uten tanke for alle de som mistet jobben.
Jeg ser fortsatt på dette som det rene slaget i ansiktet på alle de som mistet jobbene sine i oljen. Regjeringen kan ikke lastes for nedturen, men de må ta ansvaret for håndteringen. Ingenting av det vi ba om, ville de høre på. Rett nok endret de noe på permitteringsreglene etter at Fellesforbundet truet med streik våren 2016, men det var alt.
Nå tre år etter, uten at det nær sagt er skapt nye jobber i industrien overhodet, så kommer forslaget opp igjen. Forrige gang de foreslo det, da vi virkelig trengte det, gjorde de ingenting med det. De hadde det nødvendige flertallet, det var bare å sette i gang, men nei. Ingenting ble gjort.
Jeg har derfor mye mer tro på oss i Arbeiderpartiet. Vi går til valg på at vil sikre aktivitet gjennom økt utvinning i produserende felt, og vi har tenkt å gjøre det.
ABB i Norge og Skagerak Nett skal sammen bidra til ytterligere digitalisering av distribusjonsnettet. Sammen med Norges nest største nettselskap vil ABB bidra til et styrket kraftnett og en mer pålitelig og stabil kraftforsyning, melder selskapene.
Målet til pilotprosjektet er å demonstrere at det autonome, eller selvkjørende, kraftnettet kan redusere konsekvensene av strømbrudd med såkalt FLISR-teknologi, det vil si rask feillokalisering og skadeavgrensning, samt funksjonalitet som gjenoppretter strømforsyningen så fort som mulig.
Mindre nedetid
Ved å raskere lokalisere og identifisere feilen vil nettselskapet kunne utføre nødvendig reparasjon tidligere enn før. Dette betyr i praksis mindre nedetid for sluttkundene og lavere kostnader for nettselskapene.
Dette neste skrittet i digitaliseringen av distribusjonsnettet er et mer fleksibelt og kostnadseffektivt smart nett. I prinsippet handler det om hvordan sensorer, datakraft, kommunikasjon og programvare gjør kraftnettet selvkjørende og i stand til å ta vare på seg selv.
Tenk deg at det oppstår en feil i kraftnettet nær huset ditt, for eksempel på grunn av lynnedslag på sommeren eller trær som blåser over kraftlinja i en storm på vinteren. I så fall vil effektbryteren i hovedtransformatorstasjonen åpne seg og kutte strømmen i hele distribusjonsnettet den forsyner. Det skjer ikke bare i den delen hvor feilen oppstod, men også i den friske delen av kratfnettet. Dette skjer fordi man vil hindre skade på utstyr, bygninger eller til og med mennesker.
Skal redusere sjansen for strømbrudd
Det nye systemet vil automatisk analysere situasjonen, lokalisere feilen og kople ut lastbryteren på hver side av feilen. Dette gjør at systemet kan legge effektbryteren inn igjen i hovedtransformatorstasjonen og gi strømmen tilbake til de delene av nettet som fortsatt kan brukes, eller til og med forsyne nettet med strøm fra en annen retning.
Systemet vil ikke bare redusere sjansen for strømbrudd, men vil også gjøre skadevirkningene av dem mindre. I det autonome nettet får industrikundene raskere tilbake den strømmen de trenger for å produsere varene sine, og private hjem får gjenopprettet strømmen de trenger for å varme opp huset på kalde dager.
ABB i Norge vil levere fire nettstasjoner, inkludert 24 kV SafePlus ringkabelanlegg, transformator og lavspenningsutstyr. Hver av de fire smarte nettstasjonene vil være utrustet med motorstyrte brytere, de mest moderne instrumentene på markedet, samt kontrollere og kommunikasjonsenheter fra ABB, som RIO600 FPI input/output-enheter og ARC600 trådløse kontrollere. En av nettstasjonene vil i tillegg ha en effektbryter på utgangen sin, for ytterligere beskyttelse ved bruk av ABBs REC615 vern.
ABB i Norge og Skagerak Nett skal sammen bidra til ytterligere digitalisering av distribusjonsnettet. Sammen med Norges nest største nettselskap vil ABB bidra til et styrket kraftnett og en mer pålitelig og stabil kraftforsyning, melder selskapene.
Målet til pilotprosjektet er å demonstrere at det autonome, eller selvkjørende, kraftnettet kan redusere konsekvensene av strømbrudd med såkalt FLISR-teknologi, det vil si rask feillokalisering og skadeavgrensning, samt funksjonalitet som gjenoppretter strømforsyningen så fort som mulig.
Mindre nedetid
Ved å raskere lokalisere og identifisere feilen vil nettselskapet kunne utføre nødvendig reparasjon tidligere enn før. Dette betyr i praksis mindre nedetid for sluttkundene og lavere kostnader for nettselskapene.
Dette neste skrittet i digitaliseringen av distribusjonsnettet er et mer fleksibelt og kostnadseffektivt smart nett. I prinsippet handler det om hvordan sensorer, datakraft, kommunikasjon og programvare gjør kraftnettet selvkjørende og i stand til å ta vare på seg selv.
Tenk deg at det oppstår en feil i kraftnettet nær huset ditt, for eksempel på grunn av lynnedslag på sommeren eller trær som blåser over kraftlinja i en storm på vinteren. I så fall vil effektbryteren i hovedtransformatorstasjonen åpne seg og kutte strømmen i hele distribusjonsnettet den forsyner. Det skjer ikke bare i den delen hvor feilen oppstod, men også i den friske delen av kratfnettet. Dette skjer fordi man vil hindre skade på utstyr, bygninger eller til og med mennesker.
Skal redusere sjansen for strømbrudd
Det nye systemet vil automatisk analysere situasjonen, lokalisere feilen og kople ut lastbryteren på hver side av feilen. Dette gjør at systemet kan legge effektbryteren inn igjen i hovedtransformatorstasjonen og gi strømmen tilbake til de delene av nettet som fortsatt kan brukes, eller til og med forsyne nettet med strøm fra en annen retning.
Systemet vil ikke bare redusere sjansen for strømbrudd, men vil også gjøre skadevirkningene av dem mindre. I det autonome nettet får industrikundene raskere tilbake den strømmen de trenger for å produsere varene sine, og private hjem får gjenopprettet strømmen de trenger for å varme opp huset på kalde dager.
ABB i Norge vil levere fire nettstasjoner, inkludert 24 kV SafePlus ringkabelanlegg, transformator og lavspenningsutstyr. Hver av de fire smarte nettstasjonene vil være utrustet med motorstyrte brytere, de mest moderne instrumentene på markedet, samt kontrollere og kommunikasjonsenheter fra ABB, som RIO600 FPI input/output-enheter og ARC600 trådløse kontrollere. En av nettstasjonene vil i tillegg ha en effektbryter på utgangen sin, for ytterligere beskyttelse ved bruk av ABBs REC615 vern.
Centrica har gitt Hydrawell en tre års rammekontrakt på «A-feltene». Operatøren har levert forslag til britiske myndigheter om å avvikle disse feltene, som inkluderer de Centrica-opererte feltene Ann, Audrey, Alison og Annabel. Totalt vil 23 brønner bli plugget og forlatt.
Avtalen inneholder også to ettårs-opsjoner. Centrica har også en opsjon til å utvide kontrakten til å gjelde på alle selskapets øvrige felt på britisk sokkel.
Centrica har tidligere brukt Hydrawells PWC-teknologi (perforate, wash and cement) på andre felt på britisk sokkel og i Nederland.
Hydrawell fikk nylig ny toppsjef.
Centrica har gitt Hydrawell en tre års rammekontrakt på «A-feltene». Operatøren har levert forslag til britiske myndigheter om å avvikle disse feltene, som inkluderer de Centrica-opererte feltene Ann, Audrey, Alison og Annabel. Totalt vil 23 brønner bli plugget og forlatt.
Avtalen inneholder også to ettårs-opsjoner. Centrica har også en opsjon til å utvide kontrakten til å gjelde på alle selskapets øvrige felt på britisk sokkel.
Centrica har tidligere brukt Hydrawells PWC-teknologi (perforate, wash and cement) på andre felt på britisk sokkel og i Nederland.
Hydrawell fikk nylig ny toppsjef.
Oljeserviceselskapet Expros kontrakt med Maersk Oil gjelder to offshoreenheter i Nordsjøen og omfatter brønnavslutningstjenester på to rigger.
Kampanjen gjelder 26 brønner i områdene Janice, James, Affleck og Leadon North i sentrale Nordsjøen.
Oljeserviceselskapet Expros kontrakt med Maersk Oil gjelder to offshoreenheter i Nordsjøen og omfatter brønnavslutningstjenester på to rigger.
Kampanjen gjelder 26 brønner i områdene Janice, James, Affleck og Leadon North i sentrale Nordsjøen.
Knut Egil Mauseth har bred internasjonal ledererfaring fra olje- og gassindustrien og kommer fra stillingen som utviklingsdirektør for Shell i Malaysia. Mauseth har hatt lederstillinger i Norge,
Malaysia, Storbritannia, Dubai, Nederland og Filipinene.
– Jeg ser fram til å returnere til Norge og jobbe sammen med svært dyktige kolleger i et internasjonalt energikonsern, sier Mauseth i en pressemelding.
Vokser i Norge
OMV har vært gjennom en betydelig strukturell og strategisk omstilling. I Norge er selskapet aktiv deltaker i flere produserende felt, og har operatøransvaret for det lovende Wisting-funnet i Barentshavet.
– Selskapet har hatt en imponerende vekst i Norge. Det blir viktig for meg å fortsette utviklingen av organisasjonen og å posisjonere OMV Norge som en betydelig aktør på norsk
kontinentalsokkel, sier Mauseth.
Knut Egil Mauseth er oppvokst i Bodø i Nordland og har en mastergrad i petroleumsteknologi fra NTNU i Trondheim. Han er gift og har tre voksne barn. Mauseth vil bosette seg i Stavangerområdet.
Knut Egil Mauseth har bred internasjonal ledererfaring fra olje- og gassindustrien og kommer fra stillingen som utviklingsdirektør for Shell i Malaysia. Mauseth har hatt lederstillinger i Norge,
Malaysia, Storbritannia, Dubai, Nederland og Filipinene.
– Jeg ser fram til å returnere til Norge og jobbe sammen med svært dyktige kolleger i et internasjonalt energikonsern, sier Mauseth i en pressemelding.
Vokser i Norge
OMV har vært gjennom en betydelig strukturell og strategisk omstilling. I Norge er selskapet aktiv deltaker i flere produserende felt, og har operatøransvaret for det lovende Wisting-funnet i Barentshavet.
– Selskapet har hatt en imponerende vekst i Norge. Det blir viktig for meg å fortsette utviklingen av organisasjonen og å posisjonere OMV Norge som en betydelig aktør på norsk
kontinentalsokkel, sier Mauseth.
Knut Egil Mauseth er oppvokst i Bodø i Nordland og har en mastergrad i petroleumsteknologi fra NTNU i Trondheim. Han er gift og har tre voksne barn. Mauseth vil bosette seg i Stavangerområdet.
