– Jeg vil se denne saken fra alle sider før jeg konkluderer, sier Ap-leder Jonas Gahr Støre til NTB.
Han vil ikke uten videre stille seg bak ideen om at Norge og EU skal ha felles gjennomføring av klimamålene. En viktig grunn er usikkerhet om hvilken rolle EØS-avtalen vil spille. EU-kommisjonen ønsker å legge klimasamarbeidet inn i EØS, noe som har møtt kraftig motbør i Norge.
Støre sier han ikke har tatt stilling til om en løsning innenfor rammene av EØS er noe han kan svelge.
– Jeg vil i regjering først for å få tilgang til hele sakskomplekset og få egne tilbakemeldinger fra EU om hva handlingsrommet er, sier han.
Vil ha ny vurdering
Hos Senterpartiet er skepsisen mer uttalt.
– Vi ønsker ikke å ta stilling til avtalen før vi har et konkret forslag på bordet. Vi forbeholder oss retten til å se både avtalens innhold og avtalens form før vi tar endelig stilling til det, sier Marit Arnstad (Sp), som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.
Hun mener en revurdering av klimasamarbeidet vil være uunngåelig ved et regjeringsskifte.
Grunnen er at forutsetningene har forandret seg. Da Stortinget først gikk inn for klimasamarbeid med EU, var premisset at det skulle inngås en bilateral avtale. Den ideen ble umiddelbart skutt ned i Brussel.
– Det vi kan stå overfor nå, er noe langt mer enn en bilateral avtale, sier Arnstad til NTB.
EØS kan bli utvidet
EU-kommisjonens holdning er at klimaplanen hører hjemme i vedleggene til EØS-avtalen.
Havner den der, vil det skape presedens også for framtidige reguleringer på feltet. Det har Norge motsatt seg sterkt. En viktig grunn er at klimaplanen også omfatter landbruk, som ligger utenfor EØS.
– Jeg tror det kan være en fordel med felles europeisk gjennomføring av klimapolitikken, men jeg ønsker ikke at det skal skje på en slik måte at EU får styringsmulighet over berørte sektorer som transport, landbruk og skogbruk, sier Arnstad.
– Det vil i tilfelle bli en utvidelse av EØS, og det vil være uheldig. Men denne avveiningen må vi ta den dagen vi har en avtale på bordet, sier hun.
Protokoll 31
Den sittende regjeringen har foreslått å ta i bruk EØS-avtalens protokoll 31 som et kompromiss.
Protokoll 31 er en ordning for frivillig samarbeid på områder som egentlig ikke er dekket av EØS-avtalen. Hvis det nye samarbeidet legges der, mener regjeringen at det ikke vil binde Norge til også å godta framtidige reguleringer.
Men forslaget har møtt motbør i EU. Kommisjonens eksperter har vanskelig for å forstå hvorfor de skal måtte gi en slik spesialbehandling til Norge.
Forhandlingene pågår
Noen endelig avklaring kommer neppe før i 2018. Det skyldes at EU ennå ikke har fått sin egen klimaplan på plass.
Harde forhandlinger pågår i dag mellom medlemslandene om hvordan klimaplanen skal se ut. Utfallet av disse forhandlingene vil også få stor betydning for hvor stramt regimet vil bli i Norge.
Skulle samarbeidet med EU ryke, er Norges plan B å nå målene ved en kombinasjon av utslippskutt hjemme i Norge og kjøp av klimakvoter fra utviklingsland.
Et enstemmig Storting har stilt seg bak forbudet, og flere partier vil nå lovfeste at alle nye personbiler må være utslippsfrie innen 2025. Det kommer fram i en undersøkelse gjort av miljøstiftelsen Zero.
Norge og Nederland er foreløpig de eneste landene som vil stoppe nysalg av fossile biler innen 2025. Frankrike og England satser på en stans av salget innen 2040, og Tyskland i 2030.
Det er satset tungt på å gjøre elbiler attraktive for norske bilkjøpere, blant annet med reduserte bomavgifter og momsfritak ved kjøp av elbil. Det har gjort at Norge er det landet i verden med høyest andel elbiler etter befolkningstall.
Vil ikke lovfeste
Høyre og Arbeiderpartiet, Norges største partier, ville derimot ikke svare på spørsmålet om å lovfeste en utfasing av fossilbiler innen 2025, selv om begge partiene har programfestet målet om utslippsfritt nybilsalg innen 2025. Det er symptomatisk for norsk miljøpolitikk, mener fungerende kommunikasjonssjef i Zero, Per Kristian Sbertoli.
– Norske politikere kommer gjerne med veldig ambisiøse mål og lovnader, men når det kommer til konkrete tiltak, så blir de vagere. Hvis Høyre og Ap ikke vil lovfeste utslippsfrie biler innen 2025, hvordan skal det da skje? Det skjer ikke av seg selv, sier han.
Sbertoli mener Norge nå har muligheten til å vise vei for andre land.
– Det er altfor sent å vente til 2040 med å fase ut fossile biler. Om Norge går foran og viser at dette er mulig å gjennomføre i 2025, kan det ha stor betydning for å framskynde lignende vedtak i andre land.
– Unødvendig
Høyres Tina Bru mener en lovfesting er unødvendig fordi markedet uansett er på vei mot en utslippsfri bilpark.
– Hvorfor bruke pisken når det ikke er nødvendig? Det er mulig å innrette politikken uten å forby fossilbiler. For å få folk med på det grønne skiftet kan man ikke bare lage forbud. Man må gjøre det billigere å velge miljøvennlig, sier Bru.
At miljøvennlig skal være billigst, er Åsmund Aukrust i Arbeiderpartiet enig i. Han sier de ikke har avvist forslaget om en lovfesting, men at det ikke nødvendigvis er veien å gå.
– Det er ikke noe tvil om at Aps klare mål og det all politikk må lede fram mot, er at alle nye biler skal være fossilfrie innen 2025. Men det finnes mange veier dit, sier Aukrust.
Bru påpeker at det er viktig å huske at en lovfesting betyr at fossilbiler må forbys.
– Det tror jeg ikke det er mulig å gjøre i 2025. Kommer det til å finne nullutslipps brannbiler og ambulansebiler, for å sette det på spissen? Per i dag finnes det ikke teknologi som gjør at alle biler i Norge kan gi null utslipp, sier hun.
Et enstemmig Storting har stilt seg bak forbudet, og flere partier vil nå lovfeste at alle nye personbiler må være utslippsfrie innen 2025. Det kommer fram i en undersøkelse gjort av miljøstiftelsen Zero.
Norge og Nederland er foreløpig de eneste landene som vil stoppe nysalg av fossile biler innen 2025. Frankrike og England satser på en stans av salget innen 2040, og Tyskland i 2030.
Det er satset tungt på å gjøre elbiler attraktive for norske bilkjøpere, blant annet med reduserte bomavgifter og momsfritak ved kjøp av elbil. Det har gjort at Norge er det landet i verden med høyest andel elbiler etter befolkningstall.
Vil ikke lovfeste
Høyre og Arbeiderpartiet, Norges største partier, ville derimot ikke svare på spørsmålet om å lovfeste en utfasing av fossilbiler innen 2025, selv om begge partiene har programfestet målet om utslippsfritt nybilsalg innen 2025. Det er symptomatisk for norsk miljøpolitikk, mener fungerende kommunikasjonssjef i Zero, Per Kristian Sbertoli.
– Norske politikere kommer gjerne med veldig ambisiøse mål og lovnader, men når det kommer til konkrete tiltak, så blir de vagere. Hvis Høyre og Ap ikke vil lovfeste utslippsfrie biler innen 2025, hvordan skal det da skje? Det skjer ikke av seg selv, sier han.
Sbertoli mener Norge nå har muligheten til å vise vei for andre land.
– Det er altfor sent å vente til 2040 med å fase ut fossile biler. Om Norge går foran og viser at dette er mulig å gjennomføre i 2025, kan det ha stor betydning for å framskynde lignende vedtak i andre land.
– Unødvendig
Høyres Tina Bru mener en lovfesting er unødvendig fordi markedet uansett er på vei mot en utslippsfri bilpark.
– Hvorfor bruke pisken når det ikke er nødvendig? Det er mulig å innrette politikken uten å forby fossilbiler. For å få folk med på det grønne skiftet kan man ikke bare lage forbud. Man må gjøre det billigere å velge miljøvennlig, sier Bru.
At miljøvennlig skal være billigst, er Åsmund Aukrust i Arbeiderpartiet enig i. Han sier de ikke har avvist forslaget om en lovfesting, men at det ikke nødvendigvis er veien å gå.
– Det er ikke noe tvil om at Aps klare mål og det all politikk må lede fram mot, er at alle nye biler skal være fossilfrie innen 2025. Men det finnes mange veier dit, sier Aukrust.
Bru påpeker at det er viktig å huske at en lovfesting betyr at fossilbiler må forbys.
– Det tror jeg ikke det er mulig å gjøre i 2025. Kommer det til å finne nullutslipps brannbiler og ambulansebiler, for å sette det på spissen? Per i dag finnes det ikke teknologi som gjør at alle biler i Norge kan gi null utslipp, sier hun.
Statoil driver med leteboring flere steder i Barentshavet. En av letebrønnene er Korpfjell. Greenpeace har klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i dette området, men Klima- og miljødepartementet har avvist klagen, ifølge NRK.
– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hadde virkelig trodd ministeren ville sette foten ned og i alle fall sette grense for hvor mye sjøfugl det kan være før en kan bore etter olje. Dersom han står fast ved dette, må vi gjøre vårt, og kanskje blir vi nødt til å stoppe oljeboringen selv, sier Gulowsen.
Han mener at det kan få alvorlige konsekvenser for enorme mengder sjøfugl om det skulle skje et oljeuhell under boringen. Politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte (H), sier det er vanskelig å ha oversikt over sjøfugl over så store områder.
– Når man driver med menneskelig aktivitet er det alltid fare for forurensning, men de kravene vi stiller er gode nok etter vår vurdering, sier han.
Fem gummibåter med Greenpeace-demonstranter protesterte for to uker siden mot Statoils leteboring i Hoop-området i Barentshavet. Her deltok demonstranter fra 19 land.
Statoil driver med leteboring flere steder i Barentshavet. En av letebrønnene er Korpfjell. Greenpeace har klaget på Miljødirektoratets avgjørelse om å tillate leteboring i dette området, men Klima- og miljødepartementet har avvist klagen, ifølge NRK.
– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal gjøre. Jeg hadde virkelig trodd ministeren ville sette foten ned og i alle fall sette grense for hvor mye sjøfugl det kan være før en kan bore etter olje. Dersom han står fast ved dette, må vi gjøre vårt, og kanskje blir vi nødt til å stoppe oljeboringen selv, sier Gulowsen.
Han mener at det kan få alvorlige konsekvenser for enorme mengder sjøfugl om det skulle skje et oljeuhell under boringen. Politisk rådgiver i Klima- og miljødepartementet, Jens Frølich Holte (H), sier det er vanskelig å ha oversikt over sjøfugl over så store områder.
– Når man driver med menneskelig aktivitet er det alltid fare for forurensning, men de kravene vi stiller er gode nok etter vår vurdering, sier han.
Fem gummibåter med Greenpeace-demonstranter protesterte for to uker siden mot Statoils leteboring i Hoop-området i Barentshavet. Her deltok demonstranter fra 19 land.
2014 ble et rekordår for bedriften på Ågotnes, som har spesialisert seg på overflatebehandling og korrosjonsbeskyttelse. Året etter økte fremdeles markedsandelen, men så sa det stopp.
– Det er veldig enkelt: Vi hadde mindre penger enn det vi måtte betale. Paradokset er at vi hadde et overskudd på ti prosent første halvår i fjor, men etter ferien sviktet omsetningen og aktiviteten fullstendig. Vi klarte ikke å si folk opp fort nok, sier Lie til Sysla.
– Du vil det jo helst ikke heller. Du håper det snur, men det gjorde det ikke, fortsetter han.
Ville ikke gi seg
I desember ble det åpnet konkurs i Lie Overflate Teknikk. En uke etter startet overflatebehandlingsbedriften opp igjen under navnet Lie Overflate AS.
– Vi hadde skapt så mange verdier og anerkjennelse og sertifiseringer, det ble for dumt å kaste det på søppelet. Vi følte at det var mye positiv respons rundt oss i den situasjonen vi var i, og tenkte at vi får bare prøve og se hva som skjer.
En person som har vært involvert i en konkurs kan nemlig eie eller lede en ny virksomhet rett etter konkursen med mindre vedkommende har blitt ilagt konkurskarantene.
Dermed er det fremdeles full drift i lokalene på Ågotnes på Sotra. Selskapet hadde rundt 20 ansatte før konkursen. I dag er det 11 ansatte i Lie Overflate, to nye er nylig ansatt.
– Det har vært en særdeles begivenhetsrik vinter og vår, jeg føler at vi begynner å komme i god flyt, sier Lie.
Global rammeavtale
Subseanæringen var og er blant de største kundene til bedriften.
– Vi har inngått en global rammeavtale med FMC Technip. Det er jeg ekstremt stolt over, de skriver ikke rammeavtale med hvem som helst. Det har betydd mye for oss, også psykologisk, sier gründeren.
Men selskapet har også jobbet for å ha flere ben å stå på, og til høsten skal Lie Overflate være med på rehabiliteringen av Historisk museum i Bergen.
Utsiktene fremover er lyse, ifølge Lie.
– Vi ser nå når vi kommer inn i andre halvår av året, som var da det skar seg i fjor, at vi har et mye bedre innsalg. Vi har ordrereserve til en forandring, og det er bra, sier Lie.
Tror på overskudd
Han forventer at selskapet vil gå med overskudd i år, dersom utviklingen fortsetter.
– Andre kvartal gikk i pluss, og vi hadde et godt resultat i juni, sier han.
I 2015 begynte det å gå tråere for bedriften, men at det skulle ende med konkurs for Lie Overflate Teknikk hadde han ikke sett for seg for noen år siden.
– Det var veldig kjedelig, men sånn er livet. Man leser i avisene om store selskaper som reduserer med 70 prosent eller går over ende. Jeg var ikke alene. Jeg er glad for at vi har klart å komme tilbake og skape nye verdier og arbeidsplasser.
2014 ble et rekordår for bedriften på Ågotnes, som har spesialisert seg på overflatebehandling og korrosjonsbeskyttelse. Året etter økte fremdeles markedsandelen, men så sa det stopp.
– Det er veldig enkelt: Vi hadde mindre penger enn det vi måtte betale. Paradokset er at vi hadde et overskudd på ti prosent første halvår i fjor, men etter ferien sviktet omsetningen og aktiviteten fullstendig. Vi klarte ikke å si folk opp fort nok, sier Lie til Sysla.
– Du vil det jo helst ikke heller. Du håper det snur, men det gjorde det ikke, fortsetter han.
Ville ikke gi seg
I desember ble det åpnet konkurs i Lie Overflate Teknikk. En uke etter startet overflatebehandlingsbedriften opp igjen under navnet Lie Overflate AS.
– Vi hadde skapt så mange verdier og anerkjennelse og sertifiseringer, det ble for dumt å kaste det på søppelet. Vi følte at det var mye positiv respons rundt oss i den situasjonen vi var i, og tenkte at vi får bare prøve og se hva som skjer.
En person som har vært involvert i en konkurs kan nemlig eie eller lede en ny virksomhet rett etter konkursen med mindre vedkommende har blitt ilagt konkurskarantene.
Dermed er det fremdeles full drift i lokalene på Ågotnes på Sotra. Selskapet hadde rundt 20 ansatte før konkursen. I dag er det 11 ansatte i Lie Overflate, to nye er nylig ansatt.
– Det har vært en særdeles begivenhetsrik vinter og vår, jeg føler at vi begynner å komme i god flyt, sier Lie.
Global rammeavtale
Subseanæringen var og er blant de største kundene til bedriften.
– Vi har inngått en global rammeavtale med FMC Technip. Det er jeg ekstremt stolt over, de skriver ikke rammeavtale med hvem som helst. Det har betydd mye for oss, også psykologisk, sier gründeren.
Men selskapet har også jobbet for å ha flere ben å stå på, og til høsten skal Lie Overflate være med på rehabiliteringen av Historisk museum i Bergen.
Utsiktene fremover er lyse, ifølge Lie.
– Vi ser nå når vi kommer inn i andre halvår av året, som var da det skar seg i fjor, at vi har et mye bedre innsalg. Vi har ordrereserve til en forandring, og det er bra, sier Lie.
Tror på overskudd
Han forventer at selskapet vil gå med overskudd i år, dersom utviklingen fortsetter.
– Andre kvartal gikk i pluss, og vi hadde et godt resultat i juni, sier han.
I 2015 begynte det å gå tråere for bedriften, men at det skulle ende med konkurs for Lie Overflate Teknikk hadde han ikke sett for seg for noen år siden.
– Det var veldig kjedelig, men sånn er livet. Man leser i avisene om store selskaper som reduserer med 70 prosent eller går over ende. Jeg var ikke alene. Jeg er glad for at vi har klart å komme tilbake og skape nye verdier og arbeidsplasser.
– Årsaken er at det har vært en del forespørsler og riggflyttinger samtidig, sier skipsmegler Gøran Røstad hos Westshore Shipbrokers til Sysla.
En halv million
De siste avtalene har blitt gjort til en pris på 50.000 pund, som tilsvarer godt over 500.000 kroner per dag. Det er godt over snittet for juli, som ligger på cirka 30.000 pund. I juni var snittet på drøye 10.000 pund for store ankerhåndterere.
Denne grafen viser utviklingen i ratene:
Rater for ankerhåndterere over 18.000 hestekrefter. Kilde: Westshore Shipbrokers
Det er på britisk sokkel ratene nå er oppe i 50.000 pund. På norsk sokkel har de siste avtalene blitt gjort til en pris på i overkant av 17.000 pund.
– Det er ikke alltid markedene på norsk og britisk sektor følger hverandre. Det er litt tilfeldig at det er sånn, sier Røstad.
Stramt marked
Han tror ratene vil fortsette på disse nivåene i de neste par ukene ettersom markedet fortsatt er stramt.
– Men hvis markedet er stramt over lenger tid er det alltid fare for at det kommer inn nye båter, og da kan det bli lavere nivåer på ratene igjen, sier han.
Med høye nok rater kan det være aktuelt å ta skip ut av opplag, eller flytte inn skip fra andre sektorer. Røstad viser til at to skip som normalt har jobbet i Canada nylig er kommet inn på britisk sektor: Atlantic Kestrel og Atlantic Merlin.
Det er ikke helt uvanlig at ratene løfter seg på denne tiden av året.
– En del ankerhåndteringsskip er på prosjektarbeid om sommeren, det gjør at det blir færre båter tilgjengelig. Med riggflytt samtidig, strammer ofte markedet seg til, sier megleren.
Kjemikalierederiet Utkilen hadde inntekter på 86,3 millioner euro i fjor (cirka 790 millioner kroner), ned fra 2015 da driftsinntektene var på 93,4 millioner euro.
Driftsresultatet økte likevel, fra 19,8 millioner euro i 2015 til 22,7 millioner i fjor. Det tilsvarer omtrent 210 millioner kroner.
Resultat før skatt økte fra 11,7 millioner euro til 13 millioner.
Lavere bunkerspriser
Finansdirektør Espen Bjelland forklarer det med strukturen til rederiet.
– Vi har langsiktige kontrakter med bunkersinndekning. Når bunkersprisene faller, får vi lavere inntekter, men også lavere kostnader, sier han til Sysla.
Bunkersinndekning vil si at økte bunkerskostnader er dekket i kontraktene.
Bedre balanse
Styret betegner fremtidsutsiktene utover 2017 som positive.
Årsaken er blant annet at de venter bedring i balansen mellom tilgjengelige skip og etterspørselen etter kjemikalietransport til sjøs.
– Utkilen har over tid bygget opp en solid og langsiktig kontraktsdekning med førsteklasses befraktere, heter det i årsrapporten.
18 skip
Utkilen har hovedkontor i Bergen og eier og opererer 18 kjemikalietankskip. De seiler i hovedsak i Nord-Europa og Østersjøen.
I begynnelsen året kontraherte det heleide datterselskapet Utkilen Shipping AS to avanserte kjemikalietankskip ved AVIC Dingheng-verftet i Kina.
Skipene, som skal leveres i 2019, er spesialdesignet for fart i kjerneområdet i Nord-Europa med fokus på miljøvennlig og effektiv drift, ifølge Bjelland.
I tillegg har Utkilen opsjoner på å kontrahere ytterligere to skip.
– Vi er konstant i omstilling. Målet er å gjere meir for lågare kostnadar. Det er krevjande når bransjen er i nedgang, seier Mikael Johansen, dagleg leiar i Westcon Yards i Florø til Bergens Tidende.
Etter gode tal på 1990-talet, strevde Florø-verftet med å få endane til å møtast. Men berre eitt år etter at Westcon Yards kjøpte verftet i 2012, gjekk bedrifta i pluss. Framtida såg lyst ut.
Måtte permittere
Så slo oljekrisa inn over Vestlandet.
– Både 2014 og 2015 hadde vi nok oppdrag til å halde folk i arbeid. Først etter at vi hadde levert det siste subseaoppdraget sommaren 2016, blei situasjonen meir alvorleg og vi måtte starta å permittere, seier Johansen.
På det verste var kvar femte tilsette ute i permisjon. Og 2016 blei eit tøft år. Medan driftsinntektene i 2013 viste 459 millionar, henta Westcon Yards Florø berre inn 70 millionar i 2016. For heile Westcon-konsernet vart inntektene halvert i fjor.
I periodar har det vore svært stille i kantina.
– Det er krevjande å vite at ein må permittere kollegaer når hallane står tomme. Det har vore tøffe veker, men då er det også ekstra kjekt når det går bra. Akkurat no for eksempel, midt i felleferien, er her fullt hus.
Nok å gjere
I januar var framleis 26 av dei tilsette permitterte. I mars kom gladnyheita om at boreriggen «Bideford Dolphin» skulle haldast ved like i Florø. Så endra kunden meining – riggen kom ikkje til verftet likevel.
Ein knapp månad seinare sikra verftet seg to store kontraktar. I løpet av sommaren skal dei produsere tolv fiskefôrkaltankar til Nergård Karmøy AS og ni kabel-anker til Statoil sine havvindmøller.
I sommar har bedrifta produsert 34 tankar for fiskefôr. Foto: Petter Bjerck Olsen
– Akkurat no har vi meir enn nok arbeid. Ombygginga av båten «Skandi Darwin», som skal leverast i neste veke og har heldt 100 mann i sving. I tillegg ligg riggen «Scarabeo 5» til kai, for demobilisering av utstyr. Kor lenge riggen blir liggjande er vanskeleg å vite.
Omstilling
Johansen ler litt og legg til:
– Som alt anna eigentleg. Vi veit sjeldan nøyaktig kva framtida bringar.
Industribedriftene lags kysten har gjort sport i å omstille seg, men kjempar ein tøff kamp i ein haltande bransje med låge oljeprisar og billig utanlands arbeidskraft.
– Det er mykje jobb, men å gi opp er ikkje eit alternativ. Dersom vi klarer vi å omstille oss for svingingar i marknaden, bli smartare, meir effektive og kutte penge- og tidstjuvar er eg sikker på at norsk industri klarar å matche alt anna.
Les heile artikkelen på bt.no.
