«Same procedure as last year», skriver ilaks.no om oppdrettsselskapet Arnøy Laks. De gir i år, som i tidligere år, en tolvtedel av utbetalt lønn i bonus til sine omtrent 90 ansatte. Totalt vil det dreie seg om 2-3 millioner kroner, skriver Håvard Høgstad i en SMS til nettstedet.
– Folk på både sjø og land har bidratt til et nytt godt år for Arnøy Laks, skriver daglig leder Håvard Høgstad i en SMS til iLaks.
I fjor utbetalte Arnøy Laks AS 43,2 millioner kroner, og med 90 ansatte var snittlønnen 480 tusen kroner.
Pengemaskin
De siste tre årene har Arnøy Laks omsatt for 1,01 milliarder kroner og har hatt et resultat før skatt på samlet sett 295 millioner kroner. De har omtrent hatt en total kapital rentabilitet, avkastning på total kapital, på omtrent 30 prosent. Gjeldsgraden i selskapet har ligget på omtrent én prosent i perioden.
Dette har gitt avkastning for de tre eierne: Reidar Johan Fredrik Berg (79), Geir Sverre Nygaard (66) og Thor Helge Nygaard (64), som eier en tredjedel hver.
I fjor tok de ut 34 millioner kroner, som betyr at hver av de tre fikk litt over 11 millioner kroner. Siden oppstart, i 2009, har eierne tatt ut 140 millioner kroner i utbytte.
Oppdrettsselskapene har tjent gode penger de siste årene, og en foreslått grunnrenteskatt i oppdrett har startet en stor debatt. Dette har vært diskutert i Det vi lever av, hør den her eller der du ellers hører podkaster:
?
The post Dette oppdrettsselskapet gir de ansatte ekstra månedslønn i desember – igjen appeared first on SYSLA.
Norge og Færøyene har blitt enige om et kvotebytte på fisk for 2020.
– Kvoten som vi bytter til oss med Færøyene er viktig for norske fiskere. Jeg syntes det er bra at vi har fått på plass en avtale som gir norske fiskere kvoter og adgang i færøysk sone også i 2020, sier fiskeri-og sjømatminister Harald T. Nesvik i en pressemelding.
Avtalen innebærer at Norge får kvote på:
2500 tonn lange/blålange
2000 tonn brosme
800 tonn av andre arter som er bifangst
6600 tonn makrell (som også kan fiskes i norsk økonomisk sone og internasjonalt farvnn)
Færøyene får i gjengjeld følgende kvoter som kan fiskes i norsk økonomisk sone:
4945 tonn torsk
1100 tonn hyse
500 tonn sei
400 tonn andre arter i bifangst
I tillegg kan færøyske fartøyer fiske opp til 3450 tonn torsk og 300 tonn hyse, som de har fått gjennom en bytteavtale med Russland, samtidig som norske fartøyer kan fiske opp til 30 000 tonn av den norske kolmulekvoten for 2020 i færøyske farvann.
Les også: – Lakseskatten kommer, sier professor. – Tyveri, svarer laksegründer.
The post Norge og Færøyene er enige om kvoteavtale for 2020 appeared first on SYSLA.
Med utvinningsløyve 1008 skal Aker BP ASA, sammen med Odfjells rigg Deepsea Nordkapp, bore brønn 6506/5-1 S i Norskehavet.
Utvinningen skal skje etter at utvinningen av en brønn på Skogul-feltet er ferdig. Brønnen er 38 kilometer nordvest for Heidrun-feltet og 230 kilometer vest fra Brønnøysund.
Dette blir den første brønnen i utvinningsløyve 1008, som ble utdelt mars i år.
Les også: Oljebransjen omsatte 25 prosent høyere i 2018
The post Denne riggen skal bore ny brønn i norskehavet appeared first on SYSLA.
Med utvinningsløyve 1008 skal Aker BP ASA, sammen med Odfjells rigg Deepsea Nordkapp, bore brønn 6506/5-1 S i Norskehavet.
Utvinningen skal skje etter at utvinningen av en brønn på Skogul-feltet er ferdig. Brønnen er 38 kilometer nordvest for Heidrun-feltet og 230 kilometer vest fra Brønnøysund.
Dette blir den første brønnen i utvinningsløyve 1008, som ble utdelt mars i år.
Les også: Oljebransjen omsatte 25 prosent høyere i 2018
The post Denne riggen skal bore ny brønn i norskehavet appeared first on SYSLA.
SSBs foreløpige rapport for olje- og gassutvinngsnæringen er nå klar, som viser at 2018 var et godt år. Foreløpig produksjonsverdi, altså omsetning korrigert for endring i beholdning og varer i arbeid, var i 2018 788 milliarder kroner i 2018, opp 25,2 prosent fra tall i 2017.
Det er økte priser på olje og gass som får skylden for oppgangen, ifølge rapporten, samtidig som produksjonsvolumet hadde en moderat nedgang.
«Svanesang fra utvinningsnæringene»
Som følge av prisoppgangen, øker også bearbeidingsverdien, som er produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester nødvendig for produksjonen. Reduserte kostnader som følge av stabil sysselsetting og effektivisering bidrar også til økningen i bearbeidingsverdi.
«Selv om utvinningsnæringene har hatt et kjempeår på inntektssiden er sysselsettingen stabil mot året før. Dette er i tråd med bransjens fokus på nedbemanning og kostnadskutt de siste årene, og vitner kanskje om at årets resultat heller er en svanesang fra utvinningsnæringene enn en retur til tidligere storhet», skriver SSB.
SSB melder også at produktinnsatsen, verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester unntatt kapitalslit, var 14 prosent høyere i 2018 enn 2017.
I en rapport levert i 2018, av Rystad Energy, spår de at norsk sokkel kan få sin topp på oljeproduksjon i 2024.
At vi vil se en gradvis nedgang i produksjonsverdi på 2020-tallet, viste Oljedirektoratets oversikt i fjor. «Norge må se til Storbritannia, og tørre å eksperimentere mer», sa oljeanalytiker Simon Sjøthun i Rystad Energy, til Sysla i fjor.
The post Utvinningsnæringene omsatte 25 prosent høyere i 2018 appeared first on SYSLA.
SSBs foreløpige rapport for olje- og gassutvinngsnæringen viser at 2018 var et godt år. Foreløpig produksjonsverdi, altså omsetning korrigert for endring i beholdning og varer i arbeid, var i 2018 788 milliarder kroner i 2018, opp 25,2 prosent fra tall i 2017.
Det er økte priser på olje og gass som får skylden for oppgangen, ifølge rapporten, samtidig som produksjonsvolumet hadde en moderat nedgang.
«Svanesang fra utvinningsnæringene»
Som følge av prisoppgangen, øker også bearbeidingsverdien, som er produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester nødvendig for produksjonen. Reduserte kostnader som følge av stabil sysselsetting og effektivisering bidrar også til økningen i bearbeidingsverdi.
«Selv om utvinningsnæringene har hatt et kjempeår på inntektssiden er sysselsettingen stabil mot året før. Dette er i tråd med bransjens fokus på nedbemanning og kostnadskutt de siste årene, og vitner kanskje om at årets resultat heller er en svanesang fra utvinningsnæringene enn en retur til tidligere storhet», skriver SSB.
SSB melder også at produktinnsatsen, verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester unntatt kapitalslit, var 14 prosent høyere i 2018 enn 2017.
I en rapport levert i 2018, av Rystad Energy, spår de at norsk sokkel kan få sin topp på oljeproduksjon i 2024.
At vi vil se en gradvis nedgang i produksjonsverdi på 2020-tallet, viste Oljedirektoratets oversikt i fjor. «Norge må se til Storbritannia, og tørre å eksperimentere mer», sa oljeanalytiker Simon Sjøthun i Rystad Energy, til Sysla i fjor.
The post Oljebransjen omsatte 25 prosent høyere i 2018 appeared first on SYSLA.
Equinors leteplaner i Australbukta, sør for Australia, er omdiskuterte. Store protester er blitt holdt i Norge og Australia, på grunn av frykten at en potensiell utvinning kan skade dyrelivet i bukta.
Nå har imidlertid miljøplanen for leteboring blitt godkjent av Australias myndighet, National Offshore Petroleum Safety and Environmental Management Authority.
I følge SBS News har Equinor nå to av fire godkjenninger før letingen kan begynne, som er forventet til å begynne i slutten av 2020. Letingen da er forventet å vare i 60 dager.
Letebrønnen som Equinor skal bore, Stromlo-1, er 400 kilometer sør for Australia og havdybden er på mer enn 2200 meter.
Les også: Investerer 19,6 milliarder i Balder og Ringhorne
The post Equinor ett skritt nærmere leting i Australbukta appeared first on SYSLA.
Det var vinteren 2016 at Bergensrederiet GC Rieber Shipping sa opp 66 av deres ansatte. Alle 66 var ansatt i rederiets bemanningsselskap, GC Rieber Crewing AS, som ble lagt ned av morselskapet.
Rettstvisten dreide seg om hvorvidt GC Rieber hadde lov til å legge ned sitt eget bemanningsselskap og sparke sjøfolkene, for å så leie inn igjen noen av de tidligere ansatte gjennom et annet bemanningsselskap. De ansatte mente at de i realiteten var ansatt i morselskapet, GC Rieber Shipping, mens de i realiteten var ansatt i GC Rieber Crewing AS.
– Høysteretts ankeutvalg har i dag besluttet at anken ikke vil bli tatt til høyesterett. Avgjørelsen fra Gulating lagmannsrett, som var i favør av GC Rieber Shipping ASAs to datterselskaper GC Rieber Crewing AS og GC Rieber Shipping AS, er derfor endelig.
– Dersom denne dommen blir stående er det ikke bare et tap for våre medlemmer i GC Rieber, uttalte forbundsleder Johnny Hansen i Norsk Sjømannsforbund etter dommen i lagmannsretten var klar.
Les også: Rieber-sjøfolkene anker til Høyesterett
Høyesteretts ankeutvalg har nå besluttet at saken ikke er god for høyesterett, og at saken dermed er henlagt.
Nedleggelsen av bemanningsselskapet og avskjedigelsen av de 66 sjøfolkene kom som et resultat av et økonomisk uføre skyldt av oljekrisen, og oppsigelsene skulle spare rederiet for 16 til 20 millioner kroner.
The post De oppsagte sjøfolkenes anke mot GC Rieber gikk ikke gjennom appeared first on SYSLA.
Norges Rederiforbund og Det internasjonale rederiforbundet foreslår å innføre en avgift for skipsfarten på to dollar per tonn drivstoff, som skal gå til et internasjonalt fond for utvikling av ny utslippsfri teknologi.
Fondet ventes å bli på 5 milliarder dollar, tilsvarende rundt 45 milliarder kroner, over en tiårsperiode.
Harald Solberg, administrerende direktør i Rederiforbundet, sier forslaget over tid kan bidra til å kutte store utslipp i skipsfarten.
– Det finnes ikke teknologi for å seile utslippsfritt på lange strekninger. Da må vi tenke helt nytt. Derfor foreslår vi dette fondet for å finansiere forskning og utvikling av ny teknologi, sier han.
Foto: Reuters/Lucy Nicholson
Vil fremmes for medlemmene i IMO
Fondet vil ligne på NOx-fondet i Norge, der næringslivet betaler inn en avgift per kilo utslipp av NOx-gasser. Solberg sier erfaringene fra NOx-fondet er gode, og at det har bidratt til at Norge ligger langt fremme i utviklingen av lav- og nullutslippsteknologi for ferger og offshoreskip.
Norges Rederiforbund har ifølge Solberg vært blant initiativtakerne til det internasjonale fondet. Nå skal forslaget fremmes for medlemsstatene i Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen, IMO, på neste møte i mars.
IMO har allerede vedtatt mål om å redusere utslippene fra skipsfarten med 50 prosent innen 2050, uavhengig av vekst i handelen, og full dekarbonisering av sektoren kort tid etter det. Målene er ikke kompatible med fortsatt langsiktig bruk av fossile drivstoff, heter det i en pressemelding fra Det internasjonale rederiforbundet.
Shipping står for to prosent av verdens CO2-utslipp. Dersom verden skal nå Parismålene er en rask dekarbonisering av sektoren nødvendig, slår organisasjonen fast.
Forslaget om fondet vil være næringens bidrag til å konkretisere disse målene, sier Solberg.
– Her kan man komme et langt skritt på veien for å utvikle og skalere nullutslippsløsninger. Vi må ha disse løsninger på plass senest i 2030 for å kunne nå målet i 2050. Derfor er vi veldig ivrig på å få på plass et slikt system som kan finansiere dette, sier Solberg.
Opp til myndighetene
Solberg mener det aldri har kommet noe så offensivt fra noen internasjonal næringen tidligere. Nå blir det opp til myndighetene å ta stilling til forslaget.
– Hele den internasjonale skipsfartsnæringen går sammen om dette, også direkterepresenterte forbund, slik som de internasjonale foreningene for lasteskip, ferger, og så videre. Alle er enig om dette forslaget. Nå står det på politisk vilje om det blir gjennomført, sier Solberg.
Forslaget er i første omgang tiltenkt skip på over fem tusen bruttotonn, ettersom slike skip allerede rapporterer inn forbruk av drivstoff. Dermed kan avgiften implementeres uten store problemer, sier Solberg.
Etter hvert kan ordningen utvides til å gjelde skip av alle størrelser, sier han. Ordningen vil i gjelde alle flaggstater, slik at ingen kan slippe unna avgiften.
Fondet vil være en ikke-statlig organisasjon som drives under oppsyn av IMOs medlemsstater.
The post Foreslår internasjonalt CO2-fond for shipping appeared first on SYSLA.
Vår Energi overleverte tirsdag prosjektet Balder Future til Olje- og energidepartementet, i form av en endret plan for utbygging og drift.
Planen innebærer økt utvinning og forlenget levetid for både Balder- og Ringhorne-feltet. Investeringene er beregnet til 19,6 milliarder kroner, ifølge en melding fra departementet.
Balder ligger i den sentrale delen av Nordsjøen. Feltet er bygd ut med havbunnsbrønner som er koblet til et produksjons- og lagerskip, Balder FPSO. Ringhorne-forekomsten ligger ni kilometer nord for Balder-skipet, og er inkludert i Balder-komplekset.
14 nye brønner
Prosjektet inkluderer et nytt undervannsanlegg med flere nye havbunnsrammer og 14 nye brønner.
Produksjonsskipet Jotun tas til land for oppgradering og levetidsforlengelse og plasseres deretter nærmere produksjonsskipet Balder og Ringhorne-plattformen.
Jotun A i Balder X-prosjektet til Vår Energi. Foto: Vår Energi
Planlagt produksjonsstart er i 2022. Prosjektet innebærer en økning av utvinnbare reserver fra feltet med 136 millioner fat oljeekvivalenter.
3000 årsverk
Operatøren forventer at rundt 70 prosent av leveransene til prosjektet vil komme fra norske leverandører. De samlede sysselsettingsvirkningene av prosjektet er beregnet til nærmere 3000 årsverk gjennom perioden 2018-2045, heter det i meldingen.
– Balder er det første funnet på norsk sokkel. Jeg er svært glad for at selskapene ønsker å investere i forlenget levetid for Balder og Ringhorne. Dette prosjektet er viktig for å øke utvinningen og verdiskapingen i området, sier olje- og energiminister Kjell Børge Freiberg fra Fremskrittspartiet.
Rettighetshaverne i Balder og Ringhorne er Vår Energi med 90 prosent og Mime Petroleum med ti prosent.
– Prosjekter for økt utvinning og levetidsforlengelse gir store muligheter til mer arbeid for vår konkurransedyktige leverandørindustri til glede for ansatte, deres bedrifter og lokalsamfunn og storsamfunnet. Det er Balder Future et svært godt eksempel på, sier Freiberg
The post Investerer 19,6 milliarder i Balder og Ringhorne appeared first on SYSLA.
