«Statoil har behov for en kritisk gjennomgang av sin internasjonale virksomhet, konkluderer Øystein Noreng, professor emeritus i petroleumsøkonomi ved Handelshøyskolen BI, i en kommentar i Teknisk Ukeblad.
– Tallene viser at Statoils godt betalte direktørstab i London, med ansvar for strategiutvikling og internasjonale operasjoner, har vært vesentlig mindre kompetente enn sine mer beskjedent gasjerte kolleger på Forus. Etter å ha gått gjennom årsrapportene for hele tidsserien siden børsnoteringen i 2001, trodde jeg ikke mine egne øyne sier han til Aftenbladet.
Investerer mest i utlandet
Noreng har gått gjennom Statoils resultater for perioden 2001 – 2016. Arbeidet er en del av et bokprosjekt som skal utgis i august.
Les også:
Mener Statoil-kutt skyldes utenlandssatsingen
– Uten utlandet kunne det blitt større nedbemanning i Statoil
Blant annet konkluderer han med at:
Over halvparten (54 prosent) av nærmere 1100 milliarder kroner, som totalt er investert i leting og utvinning, er brukt i utlandet.
Statoils driftsresultat i utlandet var negativt før skatt i 2014, 2015 og i 2016, med et samlet underskudd på 121 milliarder kroner.
Statoil hadde et samlet overskudd oppstrøms etter skatt i Norge på 431 milliarder kroner i årene 2001-2016. Tilsvarende tall for utlandet gir et underskudd på 67 milliarder kroner i samme periode.
Statoilkonsernet som helhet har hatt et underskudd etter skatt i 2015 og 2016.
I løpet av tre år (2014–2016) tapte Statoil før skatt tapt 140 milliarder kroner i Amerika.
«Statoil har siden 2001 brukt mer penger enn selskapet har tjent, i motsetning til de fleste andre store oljeselskapene, med unntak av italienske Eni» skriver Øystein Noreng i Teknisk Ukeblad-artikkelen.
– Noe analytikerne er svært opptatt av
Analytiker Trond Omdal i Pareto Securities sier Norengs gjennomgang taler for seg selv.
Store investeringer og svak lønnsomhet internasjonalt viser et bilde som investorer og analytikere er svært opptatt av, ifølge oljeanalytikeren.
– Det har vært høy oppmerksomhet blant investorer og analytikere om den svake lønnsomheten i Statoils internasjonale virksomhet sammenlignet med den norske, sier Omdal.
Les hele saken på Aftenbladet.no (abo)
– Modnere fase
Det går bedre på norsk sokkel fordi feltene er i en modnere fase. Det svarer Statoil på kritikken av en utenlandssatsing som går i tap, skriver Aftenbladet.
– Mye av utenlandsvirksomheten er fremdeles i en investeringsfase. Det tar en del år før prosjekter betaler for seg. At det går bedre på norsk sokkel kommer blant annet av at feltene er i en modnere fase, svarer pressekontakt Erik Haaland i Statoil på kritikken.
ABBs marinevirksomhet samarbeider med Presserv om vedlikeholdspakker for fartøy i olje- og gassindustrien som går i opplag for lengre perioder.
– Det er et tegn i tiden at det er stor etterspørsel etter slike tjenester, og vi er alltid lydhøre for hva kundene ønsker. Å legge fartøy i opplag er en spesiell situasjon som betinger ekspertise på preservering for ikke å forringe utstyret om bord. Vi ser frem til å samarbeide med Presserv som har omfattende erfaring med preservering, sier Pål Nikolaysen, leder for Offshore Service i ABBs marineavdeling.
Avtalen mellom selskapene innebærer at ABB vil vedlikeholde elektriske systemer om bord i eksisterende fartøy for fremtidig drift
– Samarbeidet med ABB, som innehar høy kompetanse innen elektro og automasjon, betyr at vi kan levere nøkkelferdige løsninger for våre kunder, sier Kristian Høvring, Business Line Manager hos Presserv.
ABBs marinevirksomhet samarbeider med Presserv om vedlikeholdspakker for fartøy i olje- og gassindustrien som går i opplag for lengre perioder.
– Det er et tegn i tiden at det er stor etterspørsel etter slike tjenester, og vi er alltid lydhøre for hva kundene ønsker. Å legge fartøy i opplag er en spesiell situasjon som betinger ekspertise på preservering for ikke å forringe utstyret om bord. Vi ser frem til å samarbeide med Presserv som har omfattende erfaring med preservering, sier Pål Nikolaysen, leder for Offshore Service i ABBs marineavdeling.
Avtalen mellom selskapene innebærer at ABB vil vedlikeholde elektriske systemer om bord i eksisterende fartøy for fremtidig drift
– Samarbeidet med ABB, som innehar høy kompetanse innen elektro og automasjon, betyr at vi kan levere nøkkelferdige løsninger for våre kunder, sier Kristian Høvring, Business Line Manager hos Presserv.
Odfjell Drilling melder igjen at de har inngått en intensjonsavtale for Deepsea Bergen. Riggen skal bore en letebrønn pluss mulige sidesteg på norsk sokkel. Oppstart blir i fjerde kvartal i år, og antatt varighet er på 40 dager.
Kunden er ikke oppgitt.
Riggen er på kontrakt med Statoil til juli, før den skal bore en brønn for Faroe Petroleum like etterpå.
For bare noen uker siden kunne Odfjell Drilling melde om at Deepsea Bergen skal bore brønn på norsk sokkel, med oppstart første kvartal 2018. I den intensjonsavtalen lå det også opsjon for ytterligere to brønner.
– Dette er et veldig kjekt prosjekt å jobbe med, sier Hans Petter Bukkholm, prosjektleder for driftsforberedelser i Statoil.
I februar i fjor ble det klart at utvidelsen av Snorre-feltet, som skal øke utvinningen fra det 25 år gamle feltet fra 47 til 51 prosent, skal skje med en subsea-løsning fremfor en ny plattform.
Det innebærer at en rigg skal bore nye brønner, både i nord-, vest- og østlig del av feltet som ble oppdaget av Saga Petroleum i 1979.
Henges i hjørnet
Nesten all utvidelse vil altså skje med subsea-installasjoner på brønner om lag 350 meter under vann.
Det eneste synlige tegnet over vann, blir en modul som skal henges av på Snorre A-plattformen, som startet produksjonen i 1992.
Den såkalte riser hang-off modulen skal henges på det nordøstre hjørnet av plattformen, opplyser Bukkholm.
– Der skal de nye injeksjons- og produksjonsriserne henges. Så har vi noen manifold-systemer som skal samle rørene, samt nødavstengingsventiler og noen piggesluser som brukes når en ferdigstiller byggingen av rørledningene og ved eventuelle inspeksjoner, sier han.
Må fjerne vekt
En modul på rundt 650 tonn i hjørnet gjør sitt med stabiliteten på den flytende plattformen, som er forankret i havbunnen med strekkstag.
– Det blir også et vektfjerningsprosjekt, hvor vi fjerner utstyr som er faset ut, sier Bukkholm.
– Det er tidkrevende arbeid, men vi har allerede identifisert utstyr vi kan ta vekk. Det blir blant annet en ferskvannspakke, som allerede er erstattet av nytt utstyr.
Halv million timer – minst
Det er også planlagt andre modifikasjoner på plattformen, blant annet med prosessanlegget for oljestabilisering og gasskompresjon.
– Vi går for å tilrettelegge for fullstabilisering av oljen og gjøre den klar for transport. På Snorre-produksjonen er den ikke det i dag, sier Bukkholm.
Han anslår at det vil gå med mellom 500.000 og 600.000 arbeidstimer om bord på plattformen.
– Vi har gitt en feed til Aibel. I den feeden er det opsjon for en detaljprosjektering på hele jobben, som inkluderer modulen og installasjonsarbeidet, sier Bukkholm.
Feed betyr front-end, engineering og utviklingskontrakt.
Må godkjennes
Statoil og partnerne godkjente i desember i fjor at Snorre Expansion Prosjektet videreføres (DG2) og jobber videre mot en planlagt investeringsbeslutning (DG3) i slutten av 2017.
– Planen er at partnerskapet skal ta en beslutning i slutten av året. Deretter skal Stortinget ta stilling til plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD).
– Kommer prosjektet til å gjennomføres?
– Vi jobber nå hardt for å modne fram et godt prosjekt, og så blir det opp til myndighetene og partnerne å godkjenne prosjektet, sier Bukkholm.
Valgte vekk plattform
Utvidelsen er ett av Statoils kommende gigantprosjekter på norsk sokkel. De to andre er Johan Castberg og Johan Sverdrup fase 2.
I februar i fjor besluttet partnerskapet å gå videre med en undervannsløsning som mulig utbyggingskonsept og har jobbet med å modne denne videre.
Det er aktuelt å bygge ut feltet med seks havbunnsrammer, hver med 4 brønnslisser.
Rammene vil settes over lokasjonene hvor det er høyest potensiale for gjenværende ressurser.
Det planlegges 11 produksjonsbrønner og 11 injeksjonsbrønner.
Øker til 51 prosent
Statoil har ikke oppdatert kostnadsanslaget for utbyggingen. Dette ligger foreløpig på mellom 24 og 28 milliarder kroner.
Planlagt utvinningsgrad i dag er 47 prosent og det er forventet at denne vil øke til 51 prosent på Snorre-feltet som følge av et eventuelt vedtak om å gjennomføre Snorre Expansion.
– Dette er et veldig kjekt prosjekt å jobbe med, sier Hans Petter Bukkholm, prosjektleder for driftsforberedelser i Statoil.
I februar i fjor ble det klart at utvidelsen av Snorre-feltet, som skal øke utvinningen fra det 25 år gamle feltet fra 47 til 51 prosent, skal skje med en subsea-løsning fremfor en ny plattform.
Det innebærer at en rigg skal bore nye brønner, både i nord-, vest- og østlig del av feltet som ble oppdaget av Saga Petroleum i 1979.
Henges i hjørnet
Nesten all utvidelse vil altså skje med subsea-installasjoner på brønner om lag 350 meter under vann.
Det eneste synlige tegnet over vann, blir en modul som skal henges av på Snorre A-plattformen, som startet produksjonen i 1992.
Den såkalte riser hang-off modulen skal henges på det nordøstre hjørnet av plattformen, opplyser Bukkholm.
– Der skal de nye injeksjons- og produksjonsriserne henges. Så har vi noen manifold-systemer som skal samle rørene, samt nødavstengingsventiler og noen piggesluser som brukes når en ferdigstiller byggingen av rørledningene og ved eventuelle inspeksjoner, sier han.
Må fjerne vekt
En modul på rundt 650 tonn i hjørnet gjør sitt med stabiliteten på den flytende plattformen, som er forankret i havbunnen med strekkstag.
– Det blir også et vektfjerningsprosjekt, hvor vi fjerner utstyr som er faset ut, sier Bukkholm.
– Det er tidkrevende arbeid, men vi har allerede identifisert utstyr vi kan ta vekk. Det blir blant annet en ferskvannspakke, som allerede er erstattet av nytt utstyr.
Halv million timer – minst
Det er også planlagt andre modifikasjoner på plattformen, blant annet med prosessanlegget for oljestabilisering og gasskompresjon.
– Vi går for å tilrettelegge for fullstabilisering av oljen og gjøre den klar for transport. På Snorre-produksjonen er den ikke det i dag, sier Bukkholm.
Han anslår at det vil gå med mellom 500.000 og 600.000 arbeidstimer om bord på plattformen.
– Vi har gitt en feed til Aibel. I den feeden er det opsjon for en detaljprosjektering på hele jobben, som inkluderer modulen og installasjonsarbeidet, sier Bukkholm.
Feed betyr front-end, engineering og utviklingskontrakt.
Må godkjennes
Statoil og partnerne godkjente i desember i fjor at Snorre Expansion Prosjektet videreføres (DG2) og jobber videre mot en planlagt investeringsbeslutning (DG3) i slutten av 2017.
– Planen er at partnerskapet skal ta en beslutning i slutten av året. Deretter skal Stortinget ta stilling til plan for utbygging og drift av petroleumsforekomst (PUD).
– Kommer prosjektet til å gjennomføres?
– Vi jobber nå hardt for å modne fram et godt prosjekt, og så blir det opp til myndighetene og partnerne å godkjenne prosjektet, sier Bukkholm.
Valgte vekk plattform
Utvidelsen er ett av Statoils kommende gigantprosjekter på norsk sokkel. De to andre er Johan Castberg og Johan Sverdrup fase 2.
I februar i fjor besluttet partnerskapet å gå videre med en undervannsløsning som mulig utbyggingskonsept og har jobbet med å modne denne videre.
Det er aktuelt å bygge ut feltet med seks havbunnsrammer, hver med 4 brønnslisser.
Rammene vil settes over lokasjonene hvor det er høyest potensiale for gjenværende ressurser.
Det planlegges 11 produksjonsbrønner og 11 injeksjonsbrønner.
Øker til 51 prosent
Statoil har ikke oppdatert kostnadsanslaget for utbyggingen. Dette ligger foreløpig på mellom 24 og 28 milliarder kroner.
Planlagt utvinningsgrad i dag er 47 prosent og det er forventet at denne vil øke til 51 prosent på Snorre-feltet som følge av et eventuelt vedtak om å gjennomføre Snorre Expansion.
Selv et «verst tenkelig» oljeutslipp i havområdene utenfor Lofoten vil ikke redusere skreibestanden med mer enn 12 prosent, viser en fersk rapport.
Det er et skrekkscenario: En ulykke gjør at 28.300 fat olje strømmer ut i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja – hver dag i 90 dager. Hva gjør det med skreibestanden?
Ikke fryktelig mye, ifølge en ny forskningsrapport laget av Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Sintef og Universitetet i Tromsø. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og flere oljeselskaper, skriver Aftenposten.
Vil opprettholde reproduksjonen
Forskningsinstitusjonene har utviklet et modelleringssystem for å beregne effekten på skreibestanden av et tenkt oljeutslipp. Resultatene viser at skreibestanden er mindre sårbar for utslipp enn man først har antatt:
I et «verste fall»-scenario reduseres overlevelsen av torskeegg og larver med 43 prosent.
Den naturlige dødeligheten av egg og larver er imidlertid svært høy, så et slikt scenario fører til en reduksjon i den voksne bestanden på kun 12 prosent.
De fleste utslippsscenarioene ga en reduksjon i den voksne bestanden på mellom 0 og 3 prosent.
Rekrutteringen av ungfisk til voksenbestanden var under alle scenariene tilstrekkelig for å opprettholde reproduksjonsevnen til skreien.
– Ble overrasket
– Vi ble overrasket over at den modellerte effekten for skreibestanden i alle scenariene var såpass begrenset, sier seniorforsker JoLynn Carroll ved Akvaplan-niva, som har ledet prosjektet.
I rapporten presiseres noen viktige forbehold: Prosjektet har bare analysert effektene av utslipp på skrei og skreilarvenes hovedmatkilde raudåte, og ikke andre arter. Den tar ikke høyde for effekter på andre deler av økosystemet.
De foreløpige konklusjonene i rapporten ble presentert under konferansen Arctic Frontiers i januar, og er blitt godt mottatt av tilhengerne av konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Les hele saken på aftenposten.no.
Selv et «verst tenkelig» oljeutslipp i havområdene utenfor Lofoten vil ikke redusere skreibestanden med mer enn 12 prosent, viser en fersk rapport.
Det er et skrekkscenario: En ulykke gjør at 28.300 fat olje strømmer ut i havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja – hver dag i 90 dager. Hva gjør det med skreibestanden?
Ikke fryktelig mye, ifølge en ny forskningsrapport laget av Akvaplan-niva, Havforskningsinstituttet, Sintef og Universitetet i Tromsø. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og flere oljeselskaper, skriver Aftenposten.
Vil opprettholde reproduksjonen
Forskningsinstitusjonene har utviklet et modelleringssystem for å beregne effekten på skreibestanden av et tenkt oljeutslipp. Resultatene viser at skreibestanden er mindre sårbar for utslipp enn man først har antatt:
I et «verste fall»-scenario reduseres overlevelsen av torskeegg og larver med 43 prosent.
Den naturlige dødeligheten av egg og larver er imidlertid svært høy, så et slikt scenario fører til en reduksjon i den voksne bestanden på kun 12 prosent.
De fleste utslippsscenarioene ga en reduksjon i den voksne bestanden på mellom 0 og 3 prosent.
Rekrutteringen av ungfisk til voksenbestanden var under alle scenariene tilstrekkelig for å opprettholde reproduksjonsevnen til skreien.
– Ble overrasket
– Vi ble overrasket over at den modellerte effekten for skreibestanden i alle scenariene var såpass begrenset, sier seniorforsker JoLynn Carroll ved Akvaplan-niva, som har ledet prosjektet.
I rapporten presiseres noen viktige forbehold: Prosjektet har bare analysert effektene av utslipp på skrei og skreilarvenes hovedmatkilde raudåte, og ikke andre arter. Den tar ikke høyde for effekter på andre deler av økosystemet.
De foreløpige konklusjonene i rapporten ble presentert under konferansen Arctic Frontiers i januar, og er blitt godt mottatt av tilhengerne av konsekvensutredning av oljevirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Les hele saken på aftenposten.no.
Det måtte to runder til for å avgjøre spørsmålet. Men til slutt gikk Venstre mot ledelsen og sa nei til 24. konsesjonsrunde.
– Dette er fantastisk og betyr en ny petroleumspolitikk for Venstre, sier Unge Venstre-leder Tord Hustveit til NTB. Det er han som har frontet forslaget om å stoppe utlysningen av flere letelisenser på olje og ikke gjennomføre en 24. konsesjonsrunde.
Forslaget falt først med 109 mot 108 stemmer, men i en ny runde stemte delegatene over et revidert forslag, nemlig å åpne for nye letelisenser, men si nei til 24. konsesjonsrunde. Det forslaget fikk flertall med 124 mot 94 stemmer, til vill jubel fra Unge Venstre.
Venstre tar dermed nok et skritt bort fra Høyre og Frp. I midten av mars lyste olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) ut konsesjon på oljeleting i 102 blokker i Norskehavet og Barentshavet. Høringsfristen er satt til 2. mai.
I tillegg går Venstre inn for varig vern av sårbare områder, deriblant Lofoten, Vesterålen, Senja og ved iskanten.
Ris og ros
Søviknes sier til NRK at det er meningsløst å ikke utvinne olje og gass i framtida.
– Det setter fremtidige arbeidsplasser og velferd i fare, han om Venstres vedtak om å stanse 24. konsesjonsrunde.
Miljøbevegelsen roser på sin side Venstre for vedtaket.
– Dette er en seier for miljøgrasrota i Venstre og et fremskritt for Venstre som klimaparti. Det er gledelig og banebrytende at flere partier nå er enige i vår oljepolitikk, det gir oss miljøpartier større kraft, sier talsmann for Miljøpartiet De Grønne Rasmus Hansson til NTB.
Også Bellona syns vedtaket er en viktig korreksjon av partiets kurs.
– Det er et viktig signal, men jeg overrasket over at det satt så langt inne, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Vil bremse
Det er særlig yngre krefter i Venstre som vil bremse oljeletingen.
– 24. konsesjonsrunde er et skudd i blinde. Dette handler om Norge i 2030, i 2040 og 2050. Skal vi sitte her og utrede en politikk for en framtid vi ikke vet noe om, sa Hustveit, til stor begeistring i landsmøtesalen i Ålesund lørdag.
Han fikk støtte av blant andre Rebekka Borsch, partiets førstekandidat i Buskerud, og Guri Melby i sentralstyret.
– Forslaget er ikke et forslag som skrur igjen oljekrana. Men det er en fot på bremsepedalen, slik at vi rekker å revidere oljepolitikken vår, sa Melby.
Advarte
Partiledelsen med Trine Skei Grande og Ola Elvestuen i spissen advarte på sin side om å si nei til 24. konsesjonsrunde.
– Det er for kategorisk å si nei til 24. konsesjonsrunde. Da konkurrerer vi med de absolutt grønneste partiene. Det er viktig når vi nå skal inn i en valgkamp at vi også har næringen med oss, framholdt Elvestuen.
Grande minnet på sin side landsmøtet på hva som står i den opprinnelige programformuleringen om at “letelisenser ikke kan tildeles dersom det ikke er klimamessig, miljømessig og økonomisk bærekraftig innenfor rammene av Parisavtalen”.
Det måtte to runder til for å avgjøre spørsmålet. Men til slutt gikk Venstre mot ledelsen og sa nei til 24. konsesjonsrunde.
– Dette er fantastisk og betyr en ny petroleumspolitikk for Venstre, sier Unge Venstre-leder Tord Hustveit til NTB. Det er han som har frontet forslaget om å stoppe utlysningen av flere letelisenser på olje og ikke gjennomføre en 24. konsesjonsrunde.
Forslaget falt først med 109 mot 108 stemmer, men i en ny runde stemte delegatene over et revidert forslag, nemlig å åpne for nye letelisenser, men si nei til 24. konsesjonsrunde. Det forslaget fikk flertall med 124 mot 94 stemmer, til vill jubel fra Unge Venstre.
Venstre tar dermed nok et skritt bort fra Høyre og Frp. I midten av mars lyste olje- og energiminister Terje Søviknes (Frp) ut konsesjon på oljeleting i 102 blokker i Norskehavet og Barentshavet. Høringsfristen er satt til 2. mai.
I tillegg går Venstre inn for varig vern av sårbare områder, deriblant Lofoten, Vesterålen, Senja og ved iskanten.
Ris og ros
Søviknes sier til NRK at det er meningsløst å ikke utvinne olje og gass i framtida.
– Det setter fremtidige arbeidsplasser og velferd i fare, han om Venstres vedtak om å stanse 24. konsesjonsrunde.
Miljøbevegelsen roser på sin side Venstre for vedtaket.
– Dette er en seier for miljøgrasrota i Venstre og et fremskritt for Venstre som klimaparti. Det er gledelig og banebrytende at flere partier nå er enige i vår oljepolitikk, det gir oss miljøpartier større kraft, sier talsmann for Miljøpartiet De Grønne Rasmus Hansson til NTB.
Også Bellona syns vedtaket er en viktig korreksjon av partiets kurs.
– Det er et viktig signal, men jeg overrasket over at det satt så langt inne, sier Bellona-leder Frederic Hauge.
Vil bremse
Det er særlig yngre krefter i Venstre som vil bremse oljeletingen.
– 24. konsesjonsrunde er et skudd i blinde. Dette handler om Norge i 2030, i 2040 og 2050. Skal vi sitte her og utrede en politikk for en framtid vi ikke vet noe om, sa Hustveit, til stor begeistring i landsmøtesalen i Ålesund lørdag.
Han fikk støtte av blant andre Rebekka Borsch, partiets førstekandidat i Buskerud, og Guri Melby i sentralstyret.
– Forslaget er ikke et forslag som skrur igjen oljekrana. Men det er en fot på bremsepedalen, slik at vi rekker å revidere oljepolitikken vår, sa Melby.
Advarte
Partiledelsen med Trine Skei Grande og Ola Elvestuen i spissen advarte på sin side om å si nei til 24. konsesjonsrunde.
– Det er for kategorisk å si nei til 24. konsesjonsrunde. Da konkurrerer vi med de absolutt grønneste partiene. Det er viktig når vi nå skal inn i en valgkamp at vi også har næringen med oss, framholdt Elvestuen.
Grande minnet på sin side landsmøtet på hva som står i den opprinnelige programformuleringen om at “letelisenser ikke kan tildeles dersom det ikke er klimamessig, miljømessig og økonomisk bærekraftig innenfor rammene av Parisavtalen”.
