Den samlede eksportverdien for utenrikshandel med varer endte på 81,2 milliarder kroner i november, viser foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Les også: Tror oljeproduksjonen i Norge vil øke
Den samlede vareimporten endte på 62,3 milliarder kroner, en nedgang på 4,2 prosent sammenlignet med november i fjor. Dermed endte handelsoverskuddet på 18,8 milliarder kroner i november i år etter å ha vært nedadgående det siste halvåret.
Uten inntektene fra oljeeksporten lå imidlertid handelsbalansen på minus 20,4 milliarder kroner i november.
Les også: Nå er det klart for norsk oljecomeback
Oljeeksporten i november var betydelig høyere og gasseksporten mye mindre enn i november i fjor. Oljeeksporten alene var den høyeste på fem år, hele 54,5 prosent høyere enn i november i fjor. Oppgangen skyldes blant annet oppstarten på Johan Sverdrup-feltet, og at vedlikeholdsperioden på sokkelen nå er avsluttet.
Eksporten av naturgass sank imidlertid med hele 58,7 prosent, noe som tilskrives lavere priser og mindre volum.
Les også: Lavere oljeproduksjon i september
Fastlandseksporten endte på 41,6 milliarder kroner i november, noe som er 1,1 prosent lavere enn i november 2018.
Fiskeeksporten økte og vil ifølge SSB være på over 100 milliarder kroner totalt når tallene for året som helhet skal summeres.
The post Oljeeksport ga høyere handelsoverskudd appeared first on SYSLA.
Equinor inngår nye rammeavtaler med fem selskaper for drift av alle installasjonene både på norsk sokkel og på land i Norge.
Selskapene som får kontrakt er Kongsberg Maritime, Siemens, ABB, Honeywell og Emerson. Se listen over installasjoner og selskap nederst i saken.
Kontraktene har en fast periode på fem år, i tillegg til opsjoner på tre ganger fem år, avhengig av de ulike installasjonenes levetid.
Samlet er verdien av den faste delen av kontraktene beregnet til i overkant av fem milliarder kroner, ifølge en melding fra selskapet.
Ny kompensasjonløsning
I avtalene er det et nytt system for kompensasjon, som skal bidra til å øke effektiviteten, heter det i meldingen fra Equinor.
– I avtalene har vi lagt inn nye kompensasjonsformat som innebærer at det vil lønne seg å oppnå sikre og effektive leveranser. Med det ønsker vi å få til tettere samarbeid og smartere vedlikehold og modifikasjoner, sier Peggy Krantz-Underland, direktør for Anskaffelser i Equinor.
Krantz-Underland sier selskapet er glade for å få i stand nye avtaler med alle sine leverandører av sikkerhets- og kontrollsystemer.
Sikkerhets- og automasjonssystemene på installasjonene er “hjernen” i anleggene. Kontraktene gjelder daglig drift og ivaretagelse av kontinuerlig vedlikehold, modifikasjoner og oppgraderinger, heter det i pressemeldingen.
– Sikkerhets- og automasjonssystemer er sentrale for at vi skal klare å jobbe sikkert på norsk sokkel. Disse kontraktene skal bidra til at vi klarer å ivareta våre krav til sikkerhet, samt fornye norsk sokkel for fortsatt høy verdiskaping og lave utslipp de neste tiårene, sier Frode Abotnes, direktør for teknisk flerfeltsoperasjoner i Driftsteknologi, i Utvikling og produksjon Norge.
Fem selskaper
Slik ser listen over selskapene som har fått kontrakt for drift av Equinors installasjoner ut:
Kongsberg Maritime får kontrakt for installasjonene Norne, Heidrun A og B, Åsgard A og B, Kristin, K-lab Kårstø, Statfjord A, B, C og Johan Sverdrup. Mariner har egen avtale.
Siemens får kontrakt for installasjonene Troll C, Oseberg feltsenter, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Njord A + B, Visund og Snorre A og B.
ABB får kontrakt for Kårstø, Kollsnes, Mongstad, Sture, Tjeldbergodden og Snøhvit (alle landanlegg). Troll A, Oseberg C, Gullfaks A, B, C, Sleipner, Aasta Hansteen, Johan Castberg, Draupner, Grane, Gudrun, Heimdal og Veslefrikk. Peregrino har egen avtale
Honeywell får kontrakt for Valemon, Kvitebjørn og Troll B. Kalundborg har egen avtale.
Emerson får kontrakt for Gina Krog og Martin Linge.
The post Equinor inngår driftsavtaler for over 5 milliarder appeared first on SYSLA.
Equinor inngår nye rammeavtaler med fem selskaper for drift av alle installasjonene både på norsk sokkel og på land i Norge.
Selskapene som får kontrakt er Kongsberg Maritime, Siemens, ABB, Honeywell og Emerson. Se listen over installasjoner og selskap nederst i saken.
Kontraktene har en fast periode på fem år, i tillegg til opsjoner på tre ganger fem år, avhengig av de ulike installasjonenes levetid.
Samlet er verdien av den faste delen av kontraktene beregnet til i overkant av fem milliarder kroner, ifølge en melding fra selskapet.
Ny kompensasjonløsning
I avtalene er det et nytt system for kompensasjon, som skal bidra til å øke effektiviteten, heter det i meldingen fra Equinor.
– I avtalene har vi lagt inn nye kompensasjonsformat som innebærer at det vil lønne seg å oppnå sikre og effektive leveranser. Med det ønsker vi å få til tettere samarbeid og smartere vedlikehold og modifikasjoner, sier Peggy Krantz-Underland, direktør for Anskaffelser i Equinor.
Krantz-Underland sier selskapet er glade for å få i stand nye avtaler med alle sine leverandører av sikkerhets- og kontrollsystemer.
Sikkerhets- og automasjonssystemene på installasjonene er “hjernen” i anleggene. Kontraktene gjelder daglig drift og ivaretagelse av kontinuerlig vedlikehold, modifikasjoner og oppgraderinger, heter det i pressemeldingen.
– Sikkerhets- og automasjonssystemer er sentrale for at vi skal klare å jobbe sikkert på norsk sokkel. Disse kontraktene skal bidra til at vi klarer å ivareta våre krav til sikkerhet, samt fornye norsk sokkel for fortsatt høy verdiskaping og lave utslipp de neste tiårene, sier Frode Abotnes, direktør for teknisk flerfeltsoperasjoner i Driftsteknologi, i Utvikling og produksjon Norge.
Fem selskaper
Slik ser listen over selskapene som har fått kontrakt for drift av Equinors installasjoner ut:
Kongsberg Maritime får kontrakt for installasjonene Norne, Heidrun A og B, Åsgard A og B, Kristin, K-lab Kårstø, Statfjord A, B, C og Johan Sverdrup. Mariner har egen avtale.
Siemens får kontrakt for installasjonene Troll C, Oseberg feltsenter, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Njord A + B, Visund og Snorre A og B.
ABB får kontrakt for Kårstø, Kollsnes, Mongstad, Sture, Tjeldbergodden og Snøhvit (alle landanlegg). Troll A, Oseberg C, Gullfaks A, B, C, Sleipner, Aasta Hansteen, Johan Castberg, Draupner, Grane, Gudrun, Heimdal og Veslefrikk. Peregrino har egen avtale
Honeywell får kontrakt for Valemon, Kvitebjørn og Troll B. Kalundborg har egen avtale.
Emerson får kontrakt for Gina Krog og Martin Linge.
The post Equinor inngår driftsavtaler for over 5 milliarder appeared first on SYSLA.
Equinor inngår nye rammeavtaler med fem selskaper for drift av alle installasjonene både på norsk sokkel og på land i Norge.
Selskapene som får kontrakt er Kongsberg Maritime, Siemens, ABB, Honeywell og Emerson. Se listen over installasjoner og selskap nederst i saken.
Kontraktene har en fast periode på fem år, i tillegg til opsjoner på tre ganger fem år, avhengig av de ulike installasjonenes levetid.
Samlet er verdien av den faste delen av kontraktene beregnet til i overkant av fem milliarder kroner, ifølge en melding fra selskapet.
Ny kompensasjonløsning
I avtalene er det et nytt system for kompensasjon, som skal bidra til å øke effektiviteten, heter det i meldingen fra Equinor.
– I avtalene har vi lagt inn nye kompensasjonsformat som innebærer at det vil lønne seg å oppnå sikre og effektive leveranser. Med det ønsker vi å få til tettere samarbeid og smartere vedlikehold og modifikasjoner, sier Peggy Krantz-Underland, direktør for Anskaffelser i Equinor.
Krantz-Underland sier selskapet er glade for å få i stand nye avtaler med alle sine leverandører av sikkerhets- og kontrollsystemer.
Sikkerhets- og automasjonssystemene på installasjonene er “hjernen” i anleggene. Kontraktene gjelder daglig drift og ivaretagelse av kontinuerlig vedlikehold, modifikasjoner og oppgraderinger, heter det i pressemeldingen.
– Sikkerhets- og automasjonssystemer er sentrale for at vi skal klare å jobbe sikkert på norsk sokkel. Disse kontraktene skal bidra til at vi klarer å ivareta våre krav til sikkerhet, samt fornye norsk sokkel for fortsatt høy verdiskaping og lave utslipp de neste tiårene, sier Frode Abotnes, direktør for teknisk flerfeltsoperasjoner i Driftsteknologi, i Utvikling og produksjon Norge.
Fem selskaper
Slik ser listen over selskapene som har fått kontrakt for drift av Equinors installasjoner ut:
Kongsberg Maritime får kontrakt for installasjonene Norne, Heidrun A og B, Åsgard A og B, Kristin, K-lab Kårstø, Statfjord A, B, C og Johan Sverdrup. Mariner har egen avtale.
Siemens får kontrakt for installasjonene Troll C, Oseberg feltsenter, Oseberg Øst, Oseberg Sør, Njord A + B, Visund og Snorre A og B.
ABB får kontrakt for Kårstø, Kollsnes, Mongstad, Sture, Tjeldbergodden og Snøhvit (alle landanlegg). Troll A, Oseberg C, Gullfaks A, B, C, Sleipner, Aasta Hansteen, Johan Castberg, Draupner, Grane, Gudrun, Heimdal og Veslefrikk. Peregrino har egen avtale
Honeywell får kontrakt for Valemon, Kvitebjørn og Troll B. Kalundborg har egen avtale.
Emerson får kontrakt for Gina Krog og Martin Linge.
The post Equinor inngår driftsavtaler for over 5 milliarder appeared first on SYSLA.
I 2014 bokførte Fred. Olsens investeringsselskap Bonheur oljeplattformer og boreskip til en verdi av 21 milliarder kroner. Fred. Olsen Energy, datterselskapet som eide og drev plattformene, hadde inntekter på rundt syv og en halv milliard kroner, og var Bonheurs viktigste eiendel.
Les også: Vil konkurrere om 50 milliarder i havvind de neste fire årene
Fem år og et oljeprisfall senere gikk oljeselskapet, nå omdøpt til Dolphin Drilling, konkurs. Mye av flåten hadde ligget passiv under oljenedturen. Etter hvert fikk kreditorene nok av sviktende innbetalinger, og tok kontroll over eiendelene i selskapet. Fred. Olsen ble sittende igjen med smuler av de tidligere riggverdiene, samt eierskap til et verft i Irland – i sin tid bygget Titanic og en gang var verdens største – som ettervert også skulle gå under.
Les også: Fossile investeringer vil bli dyrere
Men i den samme perioden steg Bonheur betydelig i verdi. Aksjekursen gikk fra 80 kroner per aksje i 2014 til over 140 kroner ved konkursen i april i år. Deretter har den bare fortsatt å stige, og ligger i skrivende stund på over 180 kroner. Så hva skjedde?
Grønn posisjon
Skipsrederkjempen Fred. Olsen sporer sin virksomhet tilbake til 1848. På slutten av attenhundretallet var de tidlig ute med å bytte fra seilskip til damp, og senere til diesel. De siste tiårene har familiebedriften tatt en definitiv sving i grønn retning.
Gjennom Fred. Olsen Renewables eier selskapet helt eller delvis nå elleve vindkraftanlegg, hovedsakelig i Storbritannia, og planlegger utbygging av nye parker på land i både Frankrike, Storbritannia, Norge og Sverige, samt til havs i Irland og USA.
Les også: Gigantbank struper fossile investeringer
I tillegg har datterselskapet Fred Olsen Windcarrier tatt en ledende posisjon innen installasjon av havvind. Så langt i år har selskapet stått for installasjonen av rundt 44 prosent av den nye vindkraften til havs i Europa, opp fra en markedsandel på rundt 30 prosent i andre halvår i fjor. Av samtlige halvvindturbiner i Tyskland – en ledende nasjon på feltet – har selskapet så langt installert rundt halvparten.
Les også: EU enig om hva som er “grønt”
Anette Olsen, eneeier av Fred. Olsen & Co og femte generasjon Olsen på toppen av selskapet, sier til Sysla at de nå opplever stor interesse for fornybar energi. Et tydelig politisk fokus, og en betydelig allokering av kapital fra store selskaper, driver utviklingen, sier hun.
– Prisen for elektrisk kraft basert på bunnfast havvind er blitt konkurransedyktig satt opp mot andre energikilder, i form av konkrete lange strømavtaler. I en verden som trenger mer ren energi er det en sterk driver for å bruke de enorme havvindsressursene som finnes, sier Olsen.
Anette Olsen. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
Olsen sier selskapet tidlig skjønte at fornybar energi ville bli viktig. Den første vindparkinvesteringen kom i 1994, mens havvind-selskapet Fred. Olsen Windcarrier ble grunnlagt i 2008.
– Når skjønte dere at havvind kom til å bli et attraktivt marked?
– Det så vi – og flere andre – omtrent i 2008, med bakgrunn i det politiske initiativet som ble tatt fra EU sin side, med de svært ambisiøse målsetningene som ble tatt i 2007, sier Olsen.
Les også: Her er EUs nye klimaplan
I 2007 vedtok EU at 20 prosent av energien i unionen skulle komme fra fornybare kilder innen 2020. I 2008 var andelen rundt 10 prosent.
Oppjekkbare skip
De største eiendelene til Fred. Olsen Windcarrier er fire såkalte jack-up-fartøy. Skipene kan heve og senke svære bein, som settes på havbunnen på opp til 55 meters dyp. Når skipet står trygt på bunnen, og har løftet seg selv opp av vannet, brukes en kran til å løfte vindmøllene på plass i sjøen.
Det oppjekkbare fartøyet Brave Tern, med en lengde på 132 meter og bredde på 39 meter. Beinene, som her er hevet, er 92 meter lange. Foto: Fred. Olsen Windcarrier.
To av disse oppjekkbare skipene fikk selskapet på slutten av 2012 og begynnelsen av 2013. Det tredje og fjerde har selskapet fått på plass siden desember i fjor. I tillegg eier selskapet mesteparten av Global Wind Services, et bemanningsselskap for installatører med rundt 1.000 ansatte globalt.
Stadig større
Trenden innen vindkraft er at møllene blir stadig større. En større mølle fanger både mer vind på grunn av sitt større vingespenn, og nyter også godt av at vindene er raskere høyere oppe.
Dermed trengs også stadig større skip til frakt og installering. Nederlandske Jan De Nul bestilte tidligere i år det som vil bli verdens største jack-up skip, med en løftekapasitet på 3000 tonn i hovedkranen mot Fred. Olsens 800.
Les også: Kjøper seg opp i polsk havvind
Som en av seks ledende selskaper på turbininstallasjon er det naturlig for Fred. Olsen å følge utviklingen i markedet, sier Anette Olsen, men understreker at løftekapasitet bare er én dimensjon som spiller inn i vurderingen av skipene.
Hun slår imidlertid fast at havvind vil være et viktig område for selskapet fremover, og vil vurdere nye muligheter ettersom markedet utvikler seg.
Hub i Dankmark
Skipene til Fred. Olsen Windcarrier har seilt mye ut fra byen Esbjerg på vestkysten av Jylland i Danmark. Byen huser blant annet vindturbinprodusenten Vestas sin offshore-virksomhet, og har utviklet seg til en slags hub for havvind.
Mulighetene er absolutt til stede for at Norge kan bli en stor aktør innen flytende havvind, mener Olsen, med både aktører, kompetanse og evne til å investere. Det mangler imidlertid et solid rammeverk fra myndighetene sin side, mener hun.
– Myndighetene må etablere et tydelig ambisjonsnivå for utbygging, og et konsesjonssystem som sikrer et bredt og mangfoldig aktørbilde, sier Olsen. Det kan skape et havvindmiljø fostret på et hjemmemarked, både til lands og til havs, mener hun.
Havvind har nylig vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
?
The post Har gått fra olje til vindkraft appeared first on SYSLA.
Den samlede kvoten for torsk i Nordsjøen er satt til 17.679 tonn for neste år. Den norske kvoten blir 2.502 tonn.
– Torskekvoten er redusert med 50 prosent. Det blir et krevende år for norske fiskere. Av hensyn til torskebestanden, som er i dårlig forfatning, er dette er også nødvendig, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp).
Norsk fiskeripolitikk og forvaltning er ikke en del av EØS-avtalen. Derfor forhandler Norge hvert år med EU om en fiskeriavtale, noe som har pågått i over 40 år.
The post Fiskeriavtalen med EU i havn appeared first on SYSLA.
Oljedirektoratet mottok i november en faktura på epost fra det amerikanske selskapet som utførte kartleggingen, ifølge Teknisk Ukeblad.
Så fikk de beskjed om at kontonummeret for utbetalingen måtte endres. Direktoratet kontaktet selskapet og fikk bekreftet det nye kontonummeret. Beløpet ble så utbetalt.
– Vi sendte forespørselen til riktig adresse, men fikk svar fra svindlerne. Det oppdaget vi dessverre ikke, for epostadressen var veldig lik den vi sendte til, sier Eldbjørg Vaage Melberg i Oljedirektoratet.
The post Oljedirektoratet svindlet for over 17 millioner kroner appeared first on SYSLA.
Oljedirektoratet mottok i november en faktura på epost fra det amerikanske selskapet som utførte kartleggingen, ifølge Teknisk Ukeblad.
Så fikk de beskjed om at kontonummeret for utbetalingen måtte endres. Direktoratet kontaktet selskapet og fikk bekreftet det nye kontonummeret. Beløpet ble så utbetalt.
– Vi sendte forespørselen til riktig adresse, men fikk svar fra svindlerne. Det oppdaget vi dessverre ikke, for epostadressen var veldig lik den vi sendte til, sier Eldbjørg Vaage Melberg i Oljedirektoratet.
The post Oljedirektoratet svindlet for over 17 millioner kroner appeared first on SYSLA.
Fredag morgen rakk Fellesforbundet å få arbeidere ved Bjerkreim Vindkraftanlegg organiserte slik at de står sterkere i kampen mot sosial dumping. Kontrakten med timelønn på 9,63 euro i timen har arbeiderne opplyst eksisterer overfor Fellesforbundet.
Arbeidsbetingelsene for de som bygger Bjerkreim Vindkraftanlegg for Stavanger-selskapet Norsk Vind, er langt fra i henhold til norske lønns- og arbeidsvilkår.
Aftenbladet har sett kontrakter med timelønn mellom 11 og 13 euro.
Etter at Aftenbladet tok kontakt med Norsk Vind, tar selskapet grep for å ordne opp i vilkårene for de ansatte.
Aftenbladet har fått se det fagforeningene sitter på av arbeidskotrakter. De ser slik ut:
Utenlandske arbeidere
– Dette er egentlig helt på trynet og en stygg sak, sier Roger Myklebust, leder i Fellesforbundet 176 Dalane Fagforening.
Norsk Vind står som ansvarlig utbygger, mens det er det danske selskapet Fair Wind som er hyret inn til å montere vindmøllene. Fair Wind er et såkalt Nuf-selskap, norskregistrert utenlandsk foretak, med norsk kontoradresse, uten ansatte. Selskapet har hovedkontor i Vejle i Danmark.
Det har ikke lykkes Aftenbladet å få noen kommentar fra Fair Wind.
Fair Wind har inngått arbeidsavtaler arbeidere, hvor timebetalingen er helt nede i 96 kroner timen.
Jan Helge Vassbø, Rune Haaland og Marit Brevik fra aksjonsgruppen Motvind som hadde en markering i Bjerkreim fredag. Haaland snakker med Per Ove Skorpen i Norsk Vind som bedyrer at de skal følge norsk lov og er i kontakt med Arbeidstilsynet. Foto: Jon Ingemundsen
Arbeiderne på vindkraftanlegget er fra ulike nasjoner. Blant disse nasjonene finner vi Litauen, Polen, Spania og Italia.
Bjerkreim Vindkraftanlegg skal bestå av 70 vindmøller og skal settes i drift i 2020. Da vil det være blant landets største.
Effekten av vindkraftproduksjonen fra anlegget er på 294 MW med en produksjon på 1000 Gwh, noe som tilsvarer forbruket til 55 000 husholdninger. Prosjektutvikler, bygge- og driftsansvarlig er Stavanger-selskapet Norsk Vind AS, mens selskapet Luxcara står som eier.
– Toppen av isfjellet?
I Norge er det ikke generell minstelønn, men i noen bransjer er det innført allmenngjøring av tariffavtaler for å hindre sosial dumping. Blant annet for å sikre at utenlandske arbeidstakere ikke får dårligere lønn- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge.
Både bygg og industriarbeid er blant bransjene hvor det er minstelønn.
For byggfag er minstelønnen for ufaglærte med ett års bransjeerfaring på 196,50 kroner timen. For arbeidstakere under 18 år er den på 126,50 kroner timen.
– Her er det allmenngjort en tariffavtale med absolutt krav om minstelønn. Dette er totalt brudd med norske lønns- og arbeidsvilkår og dreier seg slik vi ser det om arbeidslivskriminalitet, påpeker Myklebust.
Med tanke på at Norsk Vind er involvert i en rekke store vindkraftverkutbygginger i Norge, lurer Myklebust og kollega Torgrim Førland på om saken i Bjerkreim bare er toppen av isfjellet, og at disse forholdene er gjennomgående for prosjekter hvor Norsk Vind er ansvarlig utbygger.
Aksjonsgruppen Motvind aksjonerte utenfor vindkraftutbyggingen i bjerkreim fredag morgen. Her er Jan Helge Vassbø og Carl Omlie ved porten som fører inn til vindkraftutbyggingen. Foto: Jon Ingemundsen
Etter dansk lov?
– Norsk Vind ansvarlig
I arbeidskontrakter kommer det også fram at kontraktene er utformet i henhold til dansk lovverk. Dette reagerer også Fellesforbundet på, men de er tydelige på at dette er noe Norsk Vind skulle hatt ansvar for å avdekke.
– Uansett hvordan vi vrir og vender på dette her, kommer ikke Norsk Vind utenom at de har på-se-plikt når det gjelder at arbeidskontrakter skal tilfredsstille norske lønns- og arbeidsvilkår. Det har de ikke gjort i denne sammenheng. Om dette skyldes forhold hos underentreprenøren eller i Norsk Vind spiller i denne sammenheng liten rolle, det er Norsk Vind som er ansvarlig for at en rekke arbeidere har blitt underbetalte. Her bør det også fremmes krav om full tilbakebetaling i henhold til det arbeiderne har krav på, understreker Torgrim Frøland.
Norsk Vind er et Stavanger-basert selskap med hovedkontor på Tjensvoll i Stavanger. Det er Per Ove Skorpen som er daglig leder, mens en av gründerne bak selskapet er Rune Hersvik, som også står som mediekontakt.
Rune Hersvik er medgründer og mediekontakt i Norsk Vind. Foto: Jon Ingemundsen
Aftenbladet har stilt Rune Hersvik og Per Ove Skorpen flere spørsmål. Fra svarene kommer det ikke fram hvordan Norsk Vind AS kunne la dette skje eller om arbeidene vil stanse inntil det er ryddet opp i arbeidsforholdene for de underbetalte arbeiderne.
Per Ove Skorpen svarer kort følgende i en e-post:
«Vi setter veldig pris på at vi har blitt kontaktet om påståtte ulovligheter hos en leverandør som utfører arbeid på vårt vindkraftprosjekt. Vi er veldig opptatt av og stiller sterke krav om at norske lover og regler skal følges for både våre kontraktspartnere og deres underleverandører.»
«Vi har som en del av vår påseplikt hatt dette temaet jevnlig oppe i møter med leverandørene. Vi ønsker nå å sikre en god gjennomgang av de faktiske forhold og avventer derfor videre kommentarer inntil vi har alle fakta på bordet.»
Norsk Vind vil nå rydde opp
Etter at Aftenbladet gjorde Norsk Vind oppmerksomme på saken, ble det fredag klokken 12.53 sendt ut en pressemelding om at selskapet vil ta grep overfor underleverandører som underbetaler fremmedarbeidere:
«Fellesforbundets avdeling vil bli kalt inn til møte for å gjennomgå og diskutere ulovlighetene kan avsluttes slik at arbeiderne får utbetalt riktig lønn, inklusive etterbetalt tilgodehavende differanser for den tiden de har jobbet på anlegget».
The post – Vindkraftarbeidere tjener mindre enn 100 kroner timen appeared first on SYSLA.
