Inntektene i fjerde kvartal var på 1,8 milliarder kroner, ned fra 2,6 milliarder i samme periode i 2015.
Driftsresultatet (ebitda) endte på 232 millioner kroner, opp fra 202 millioner i fjerde kvartal året før.
– Forutsigbar utførelse av prosjekter koblet med kostnadsreduksjoner og produktivitetsforbedringer fortsetter å være nøkkeldriverne bak vår sterke drift, sier konsernsjef Jan Arve Haugan i en melding.
Selskapet endte likevel med et underskudd på 100 millioner kroner, ned fra et overskudd på 146 millioner i fjerde kvartal i 2015.
Ordreinngangen i fjerde kvartal var på 768 millioner kroner. Ved årsskiftet var den totale ordreboken på 6,5 milliarder kroner, ned fra 8,4 milliarder ved utgangen av tredje kvartal.
– Fra 2014 til 2016 bedret vi kosntadsbasen vår for nye prosjekter med rundt 15-20 prosent. Fra 2016 og inn i 2017 fortsetter vi forbedringene, sier Haugan.
For året som helhet falt omsetningen til 7,9 milliarder i fjor fra 12 milliarder kroner i 2015.
I år tror selskapet på en fortsatt nedgang ned til 6,0 milliarder kroner, altså en halvering av inntektene på to år, skriver E24.
Etter halvannet år i opplagsbøyene kan det 19 år gamle Olympic-skipet bli bygget om til standby-båt. Sevnor er ny eier og Høyland Offshore overtar driften.
– Vi er ikke redde for å ta risiko.
Det sier Tom Babinski, kommersiell direktør i det Kypros-registrerte rederiet Sevnor med kontor i Oslo.
I går utvidet de flåten med ett skip – Olympic Poseidon er kjøpt på spekulasjon uten kontrakt i bakhånd, og er allerede blitt omdøpt Sayan Cloudberry
Levert 1998
Som et ledd i restruktureringen av Stig Remøys offshorerederi Olympic Ship, ble banken Nordea eier av tre offshore-skip som de hadde pant i før jul.
To av dem, Olympic Hera og Olympic Commander, driftes nå av Austevoll-rederiet DOF, som også har opsjon på å kjøpe skipene.
Det tredje, Olympic Poseidon, har Nordea altså nå solgt til Sevnor.
Babinski vil ikke ut med hvor mye de måtte gi for fartøyet, som ble levert nytt fra Hellesøy Verft i 1998.
Utstyres for stand by
Det siste halvannet året har ankerhåndteringsskipet ligget i opplag utenfor Ålesund.
– Jeg har selv vært om bord og inspisert den. Olympic er kjent for å være flinke til å vedlikeholde båtene sine, og det gjelder denne og, sier Babinski.
Nå skal Poseidon flyttes til Steinsland utenfor Bergen.
Foreløpig ligger det an til en ombygging mot standby-segmentet, som kan innebære montering av fifi-kanoner for brannslukking og montering av redningsbåt, for å nevne noe.
Skipet, som ikke har noen kontrakt å gå til, skal også reklassifiseres.
– Men ankerhåndteringsegenskapene beholdes. Det blir en slags flerbruksbåt, sier Babinski.
Britisk sektor
Sayan Cloudberry driftes av Høyland Offshore, som allerede drifter Sayan Princess for Sevnor.
– Vi har et langt samarbeid med dem. De er veldig gode på denne tupen skip, sier Babinski.
Planen er å by den inn på term-kontrakter, da den har for liten bollard pull (trekkraft) til å operere i spot-markedet for ankerhåndteringsskip, sier Babinski.
Finansieringen er det eierne i det kypriotiskregistrerte selskapet Sevnor Ltd. som står bak.
En av eierne er Gunnar Nordsletten, som er norsk men bosatt i Russland.
Rederiet eier fra før to isklassede fraktefartøy som går i rute mellom Murmansk og Yamal.
Sevnor Ltd har også inngått et strategisk samarbeid med Viking Supply Ships for Russland der Sevnor har ansvaret for markedsføring samt kommersielle operasjoner.
Utruster ankerhandler på spekulasjon
Innenfor offshore-segmentet eier de allerede forsyningsskipet Sayan Princess, som opererer i spot-markedet på britisk sektor.
I tillegg har de et ankerhåndteringsskip under utrusting i Tyrkia, som skal stå klart i løpet av året.
Skrog og overbygg samt 40 containere med utstyr kjøpte de fra SPP i Sør Korea, etter at de ikke klarte å ferdigstille nybygget for et italiensk selskap.
Heller ikke den har kontrakt i vente.
– Vier på utkikk etter flere skip, sier Babisnki.
Nordea vil ikke kommentere
Hvordan avtalen slår ut forretningsmessig for selgeren, er uvisst.
Ifølge E24 hadde Nordea pant i skipet på 150 millioner kroner da de overtok eierskapet før jul.
Utestående gjeld i skipet kan imidlertid ha vært lavere.
Pressesjef Christian Steffensen i Nordea i Norge sier de ikke ønsker å kommentere saken.
Oljeanalytiker Trond Omdal i Pareto Securities er bekymret for at man ikke finner nok olje til å dekke behovet i verden de neste tjue årene.
– Trolig vil etterspørselen stige 25 prosent de neste 20-25 årene, sier Pareto Securities-analytikeren til nett.no.
– Vi ser at oljen de to siste årene har økt sin markedsandel på bekostning av alternative energiformer – både innen transportsektorene og totalt.
Ikke bekymret for konkurranse
Om tjue år venter man at to milliarder biler vil gå på bensin og diesel, til sammenligning er tilsvarende tall for el-biler om lag 100 millioner.
Ifølge Omdal vil forspranget til bensin og diesel øke framover.
– I sum er jeg ikke bekymret for det grønne skiftet og fornybar energi. Det jeg er bekymret for, er geologi. Jeg er bekymret for at vi ikke finner så mye mer. I fjor fant man 1 milliard fat – mens verden forbrukte 30 milliarder fat.
– Vi investerer altfor lite i produksjon på verdensbasis. Da må oljeprisen opp, sier Omdal.
Opec tilbake til enighet
Ifølge Omdal er Opec nå tilbake i gammel gjenge, der priskrigen er over. I november i fjor ble det enighet om å kutte produksjonen med 1,2 millioner fat pr dag
– Opec har tatt kontrollen tilbake. De siste tjue årene har de mistet kontrollen flere ganger. Alle gangene har det tatt mindre enn tolv måneder før de har kommet tilbake, men nå har det tatt nesten tre år. Grunnen til ubalansen er syklisk, med overinvesteringer, ny teknologi, skifer og den arabiske våren.
OPEC enig om å kutte oljeproduksjonen
I tillegg kom Iran og Irak tilbake etter sanksjoner. Alt dette gjorde at det har blitt en enorm tilbudsvekst i verden over to år.
– Opec og Saudi-Arabia prøver alltid å tilpasse tilbudet til etterspørselen – men alt dette ble for mye. Det ble en enorm vegg som Saudi-Arabia og Opec ikke klarte å kontrollere. Men nå ser vi at etterspørselen er i ferd med å ta igjen tilbudet, sier han.
Nå går oljelagerene ned
I januar har produksjonen for første gang på tre år vært under etterspørselen, noe som fører til at globale lagre blir mindre.
– Oljeindustrien må investere mer
– Saudi-Arabia har ikke råd til å videreføre priskrigen. 250 milliarder dollar har rent ut for landet. Det hadde rent ut 100 milliarder til dersom de ikke hadde grepet inn. Dette hadde de ikke tålt, da ville regimet stått under press. De har mistet en tredjedel av sine valutareserver og behøver en oljepris på 70 dollar fatet, derfor vil oljeprisen bli 70 dollar fatet i løpet av neste tolv måneder, sier Omdal.
Repsol Sinopec har forlenget leieavtalen for boligriggen Safe Boreas på Montrose-feltet på britisk side av Nordsjøen.
Riggen har dermed jobb ut mars i år.
Det ligger flere opsjoner i rigg-avtalen, opplyser Prosafe i en børsmelding.
Riggselskapet Awilco Drilling, som har riggen WilPhoenix i drift, fikk et nettoresultat på 14,9 millioner dollar i fjerde kvartal, mot 66,7 millioner dollar på samme tid året før, skriver E24. I samme periode falt inntektene til 35,1 fra 90,4 millioner dollar.
Selskapets andre rigg, WilHunter, ligger i opplag.
Oceaneering skal levere åtte ROV-er til Mærsk Supply Service.
Kontrakten inkluderer tjenestene subseatooling, engineering og kommunikasjons- og dataløsninger, som skal støtte Mærsk sine globale operasjoner.
ROV-ene skal installeres ombord på seks nybygg som skal leveres i 2017, skriver selskapet i en pressemelding.
Leserinnlegg av Hans Geelmuyden, seniorpartner og sjef i GKG
For første gang siden børsnoteringen i 2001, gikk Statoil med underskudd i 2016. Statoil er fortsatt Norges mest verdifulle selskap, men er nesten 30 prosemt mindre verdt enn for 10 år siden.
Samtidig stuper prisen på fornybar energi. Hva vil det bety for fremtidig verdsettelse av Statoil, og hva bør det bety for det norske oljeskatteregimet? Jeg er spent på hvordan disse spørsmålene behandles i Perspektivmeldingen som er ventet fra Finansdepartementet før påske.
Frykter nedturen så vidt er begynt
Samtidig som Statoil rapporterte resultater for 2016 siste uke, presenterte Grantham Institute/London School of Economics en rapport som viser et dramatisk endret risikobilde for investeringer i fossil teknologi, fremfor alt i energi og transportsektoren.
I 2016 gikk Statoil med et underskudd på 1,5 milliarder kroner. Det dårlige resultatet begrunnes med at oljereservene nedskrives med 23 milliarder kroner fordi betalingsviljen for selskapets produkter faller. Statoil-sjefen sier både at selskapets prosjektportefølje er bedre enn noen gang, og at nedturen for selskapet ikke er over. Jeg frykter at nedturen bare så vidt er begynt. Dersom politikerne med tiden våger å prise CO2, kan man til og med tenke seg at oljereservene får negativ verdi.
På kapitalmarkedsdagen i London sa konsernsjef Eldar Sætre at Statoil har kuttet årlige kostnader med 28 milliarder kroner sammenlignet med 2013 nivået, og lover å kutte med ytterligere 8,7 milliarder kroner. Dette bidrar til at break-even punktet i Statoils nye prosjekter er redusert til 27 dollar fatet. Effektiviseringen er imponerende, men Statoils vurderinger av fremtiden baseres på et «business as usual» resonnement der selskapet fortsetter å gjøre mer av det samme. Grantham Institute forklarer i sin rapport at fremover må det tenkes alternativt, ikke marginalt.
Store verditap
Tradisjonelle energiselskaper har alltid overvurdert egne muligheter, og undervurdert betydningen av fornybar energi. Det har resultert i store verditap. Svenske Dagens Industri skriver at da sol og vind «blåste overende prisdannelsen, mistet de fem største energiselskapene i Europa 1000 milliarder euro i verdi på fem år». Grunnen er at fornybar energi er blitt billig, og selv om fornybare energikilder ennå ikke utgjør mye av energiforsyningen, prises aksjemarkedet på fremtid.
Prisen på solenergi har falt med 99% fra syttitallet, og faller raskere år for år. Prognosemakerne undervurderer kraften i endringene. Prisen på solenergi i 2016 ble en tredjedel av hva man trodde i 2015. Med ny teknologi fremover, der solceller integreres i tak og vinduer, blir hver eneste husholdning et energiverk. Derfor regner Grantham Institute med at produksjonen av olje og gass begynner å falle langsomt etter 2020, og raskt eter 2030. Etter hvert blir det vanskeligere å få investorer til fossile kraftprosjekter. Det vil akselerere utviklingen ytterligere.
Oljeskattregime
Oljeselskapene har lenge klamret seg til håpet om at produktene deres fortsatt vil etterspørres i transportsektoren. I følge det amerikanske energidepartementet har kostnaden for batterier sunket med 73% på syv år. General Motors sikter på å halvere dagens batterikostnad frem til 2020. Snart blir elbilen klart billigst i innkjøp fordi elmotoren er mye enklere enn forbrenningsmotoren. VW sier de skal ha en el-Golf på markedet i 2020 til samme pris som en tradisjonell bil, og med en rekkevidde på 500 kilometer. Grantham Institute tror 90% av bilene er elektriske i 2050.
På grunn av disse dramatiske endringene, må oljeskatteregimet forandres. I dag bruker staten skattepengene våre til å ta mesteparten av risikoen for oljeselskapenes letevirksomhet. Dersom selskapene finner olje og får inntekter, betaler de en høy skatt til staten. Men tre av fire oljeselskaper har ikke inntekter. I tillegg kommer gunstige avskrivningsregler, fri-inntekten, opphørsrefusjon og andre goder. Det er ingen naturlov som sier at staten må satse pengene våre på en fossil fremtid. Den jobben bør overlates til investorer med høy risikovilje.
I den varslede Perspektivmeldingen bør oljenasjonen Norge bli fornybar.
Hold fast og hold ut!
Hans Geelmuyden
Det er beregnet at den danske plattformen Tyra kun kan holdes forsvarlig i drift frem til 1. oktober 2018. Dette kan føre til at det norske Trym-feltet må stenges ned fire år før tiden, skriver TU.
Statoil sikret seg fire beredskapsskip i inntil 12 år for 2,7 milliarder kroner. – Ratene er konkurransedyktige, sier Philippe F. Mathieu, direktør for Felles driftsstøtte i Statoil.
I går kunngjorde Statoil at de forlenger kontraktene for Simon Møkster Shipping-skipene Stril Merkur, Stril Herkules og Stril Poseidon.
I tillegg forlenger de avtalen med Havila Troll.
Det sikrer sikrer 80 arbeidsplasser til sjøs for Møkster, samt 30 på Havila Troll.
– Ikke spreke rater
Ingen av partene vil si hvilke rater kontraktene ble inngått på, men med 2,7 milliarder kroner i totalramme for 12 år, kan man regne ut at den gjennomsnittlige dagraten ligger på 154.000 kroner.
Skipene har en prislapp i størrelsesorden 350 millioner kroner, og koster noe mer å drifte enn forsyningsskip, som ligger på rundt 70.000 kroner per dag. Likevel vil ratene gi nok til i alle fall å betjene renter og avdrag,
Kontraktene synes alle å være godt førnøyde med.
– Det har vært viktig for oss å få tilgang til fartøy med den fremste teknologien, og det har vi fått med disse, sier Mathieu i Statoil.
– Dette er en kontrakt vi tjener penger på, så det er veldig positivt, sier administrerende direktør Njål Sævik i Havila.
– Vi tjener litt penger hver dag, hvis ikke vil man ikke overleve på sikt. Det er ikke spreke rater, men det har ingen lange kontrakter, sier kommersiell sjef Nils Liaaen i Simon Møkster Shipping.
Lange kontrakter
Samtlige fartøy som nå har fått kontrakt, har jobbet for Statoil tidligere.
– Både rederiene og mannskapet er godt kjent med oppgavene og oss, sier Mathieu.
Kontraktene har en løpetid på syv år, etterfulgt av fem ettårige opsjoner.
Så lange kontrakter er sjelden kost i markedet for offshore service-skip, i alle fall nå om dagen.
– Med dette har vi sikret oss beredskap frem mot 2030. Vi tenker langsiktig, sier Mathieu.
– Ratene er konkurransedyktige
Innenfor forsyningsskip har Statoil i økende grad hentet skip i spot-markedet, fremfor å tegne lengre kontrakter. Statoil har hentet skip i dette markedet til rater ned mot 19.500 kroner dagen – cirka en fjerdedel av det det koster å drifte et supply-skip.
– Hvorfor gir dere så lange kontrakter på beredskapsskipene?
– Vi trenger en lang tidshorisont med tanke på eksisterende og nye prosjekter, sier Mathieu, og legger til at det ikke finnes noe spot-marked for beredskapsskip, slik det gjør for forsyningsfartøy, sier Mathieu.
Han ønsker altså ikke å si noe om ratene på kontraktene, eller hvilket nivå ratene ligger på sammenlignet med forrige tildeling.
– Ratene er konkurransedyktige, og betingelsene er del av kommersielle forhandlinger som er et forhold mellom partene.
– Har det vært stor rift om kontraktene?
– Vi gikk ganske bredt ut, og de fleste aktører har fått mulighet til å by inn. Vi har fått respons fra mange gode tilbydere i markedet.
– De fleste tilbyderne er basert i Norge, men vi har også fått interesse fra utenlandske aktører.
Utvider med ett
Med dagens tildeling utvider Statoil beredskapen med ett fartøy.
De har søkt Petroleumstilsynet om å doble beredskapen i nord.
– Vi venter fortsatt på svar, men har allerede hyrt inn fartøyet, sier Mathieu.
I tillegg til seks beredskapsfartøy, har Statoil fem helikoptre i beredskap på norsk sokkel.
– Vi har også mulighet til å få støtte fra tilbringerhelikoptre, sier Mathieu.
Beredskapsressursene koordineres fra det døgnbemannede operasjonsrommet på Sandsli i Bergen.
– Vi har en omfattende beredskap der mange elementer inngår, alt fra overvåkning, øvelser, fartøyer og helikoptre og samhandling med offentlige etater, i tillegg til beredskapsoppgaver som blir utført på den enkelte installasjon.
