1. Styremedlemmer gikk etter Fjord1-oppkjøp
Denne uken har det stormet rundt styret i fergerederiet Fjord1 etter at hovedaksjonær Per Sævik kjøpte opp Havilas eierandel i Fjord1 fra 51 til 70 prosent, uten å informere de andre aksjonærene. Onsdag morgen trakk selskapets nest største aksjonær Frederik Wilhelm Mohn seg fra styret med umiddelbar virkning som en reaksjon på oppkjøpet. Dagen etter forlot også Brita Eilertsen styret.
I forbindelse med oppkjøpet åpnet Havila opp for å slå sammen Fjord1 med Havila Kystruten for å utvikle fergeselskapet til et integrert transport- og reiselivsselskap.
Til Sysla kunne imidlertid Per Sævik fortelle at det ikke er sikkert oppkjøpet ender med en sammenslåing likevel, og mener han ikke har gjort noe galt i forbindelse med oppkjøpet. Konsernsjef i Fjord1, Dagfinn Neteland mener på sin side at oppkjøpet gir mange positive muligheter, og ser på det som en anerkjennelse.
2. Rederiene skriker etter ungdommer
I den ferske episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av kan du høre at rederiene nå har et stort behov for ny kompetanse og lærlinger. I 2015 manglet det 500 opplæringsplasser til sjøs for ungdom som ønsket å satse på en maritim karriere, men til neste år regner næringen med å mangle om lag 100 lærlinger. Vi har snakket med Erling Lodden som er ansvarlig for rekruttering i Bømlo-rederiet Eidesvik og Eva Storeide i Odfjell SE som rekrutterer til tanksegmentet.
Episoden kan du høre her:
?
Det blir ingen oljeterminal på Veidnes utenfor Honningsvåg. Foto: Jan-Morten Bjørnbakk / NTB scanpix
3. Dropper oljeterminal i Finnmark
Fredag kom nyheten om at Equinor dropper planene om en oljeterminal i Veidnes i Finnmark fordi det blir for dyrt. Det vil være mer lønnsomt å sende oljen fra feltene og rett til markedet, ifølge oljegiganten. Ordfører Jan Olsen i Nordkapp mener de er blitt lurt og vil nå ha kompensasjon.
4. EU-lederne enige om ny klimaplan
De siste to ukene har statsledere og EU-topper sittet i klimaforhandlinger i Madrid for å få på plass de siste brikkene i Paris-avtalen. Et av målene var at alle medlemslandene skulle forplikte seg til klimanøytralitet innen 2050. Det gikk alle landene med på, utenom Polen som vil nå klimamålene i «eget tempo». Én million ladestasjoner for elbiler innen 2025, nye utslippskrav, skogplanting, utvidelse av kvotesystemet, satsing på havvind og et gigantfond for rettferdig omstilling er bare noen av punktene som skal sikre et utslippsnøytralt EU innen 2050.
Konsernsjef Jannicke Hilland i BKK. Arkivfoto: Eirik Brekke
5. Milliardplan for landstrøm til Nordsjøen
Denne uken har vi også skrevet om BKK og Capeomega som vil bygge nett av kraftkabler for inntil 26 milliarder kroner for å forsyne oljefelt med landstrøm. Sammen har de etablert et fellesselskap, Serene Onshore, som fredag leverer en forhåndsmelding på en søknad om konsesjon for kraftforsyning.
Den foreslåtte løsningen består av en kabel med stor kapasitet som skal levere kraft fra Samnanger til et knutepunkt i den nordlige delen av Nordsjøen. Herfra skal det trekkes kabler til olje- og gassinstallasjonene. Kostnadene er beregnet til 11 milliarder i første fase, og henholdsvis 7 og 8 milliarder i andre og tredje fase.
6. Venter fall i oljeinvesteringer
Neste år ligger an til å bli et toppår på norsk sokkel. Etter 2020 vil imidlertid pilene peke nedover, ifølge Norsk olje og gass. Bransjeorganisasjonen la torsdag fram nye prognoser som viser at oljeinvesteringene etter 2020 ventes å falle «markant». Bakteppet er manko på store nye utbygginger på norsk sokkel.
Også Kværner venter resultatbrems fremover. Selskapet opprettholder ambisjonen om å nå en årlig omsetning på over 10 milliarder kroner innen 2023, men forventer først et kraftig inntektsfall på tre milliarder kroner til neste år som følge av etterdønninger av oljekrisen.
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Mest lest
Nå er hun sjef for det nest største oljeselskapet i Norge
Mohn trekker seg fra styret i Fjord1
Equinor-tillitsvalgt vant i retten – skriftlig advarsel trekkes
Ukens kontrakter
Subsea 7 og Aker Solutions tildelt kontrakter på Ærfugl-feltet
Polarcus sikrer seismikkoppdrag
Vant havvindkontrakt på opptil 300 millioner kroner med Equinor
Ukens resultater
Kværner tror på inntektsfall i 2020
The post Fjord1-oppkjøp, klimaenighet i EU og oljeterminal-nei i Finnmark appeared first on SYSLA.
I november ble det kjent at BKK danner et konsortium med Equinor, franske Air Liquide, rederiene Norled, Wilhelmsen og Viking Cruises.
Havneeier Norsea Group, forskningsstiftelsen Norce og den maritime næringsklyngen NCE Maritime Cleantech er også med. Målet er å utvikle mulighetene til å forsyne maritim næring med flytende hydrogen i stor skala.
I høst søkte prosjektet støtte fra Pilot-E-programmet. Fredag ble industrigruppen tildelt 33,5 millioner kroner i støtte for å bygge opp en komplett forsyningskjede for flytende hydrogen til den maritime industrien.
Fakta
Forlenge
Lukke
PILOT-E-programmet
Et finansieringstilbud til norsk næringsliv, etablert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova.
PILOT-E skal få frem nye, konkurransedyktige bedrifter innen området miljøvennlig energiteknologi.
Prosjektet samkjører de tilgjengelige finansieringstilbudene i virkemiddelapparatet og innebærer høyere forutsigbarhet for støtte, tettere oppfølging og sterkere koordinering.
PILOT-E skal redusere usikkerhet for bedrifter og gi dem bedre grunnlag for å planlegge – og dermed nå helt frem til markedet med nye løsninger.
Prosjektet støttes av Nærings- og fiskeridepartementet, Klima- og miljødepartementet og Olje- og energidepartementet.
Totalt delte Pilot-E-programmet ut 95 millioner kroner fordelt på fire prosjekter som skal utvikle utslippsfri teknologi.
– Ambisiøse prosjekter
Foruten den BKK-ledede industrigruppen, mottar også Flakk Gruppen og deres samarbeidspartnere støtte for maritime hydrogenløsninger. Til sammen stikker de to prosjektene av med nesten hele potten, til sammen 71 millioner kroner:
Konsortiet ledet av BKK i Bergen mottar 33,5 millioner kroner for å utvikle en storskala forsyning for flytende hydrogen som er tenkt som et første skritt mot en nasjonal infrastruktur for hydrogen.
Hellesylt Hydrogen Hub, ledet av Flakk Gruppen i Ålesund får 37,6 millioner kroner for utvikling og produksjon av hydrogen til nullutslippsferger- og cruiseskip i Geirangerfjorden.
Enova omtaler de to prosjektene som ambisiøse og begrunner tildelingen med at de vil bidra til at hydrogen raskere kan tas i bruk i den maritim sektoren langs kysten.
– Dette er en viktig dag for industrien og for maritim sektor. I Norge pågår det for tiden hydrogenprosjekter innenfor cruiseskip, offshorefartøy, ferge og hurtigbåt, men for å få fart på skipsfartens overgang til nullutslippsløsninger trenger vi å få opp en forsyningskjede for grønt hydrogen. Dette prosjektet gir dermed stort potensial for både industribygging og betydelige utslippsreduksjoner, sier konsernsjef i BKK, Jannicke Hilland.
Hvilken rolle kan hydrogen spille i det grønne skiftet? Det har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
Det BKK-ledede prosjektet omfatter hele verdikjeden fra produksjon, lagring og transport av flytende hydrogen, til bruk om bord i Norled, Wilhelmsen og Viking Ocean Cruises sine fartøy. Prosjektet skal dessuten utvikle et nytt og fleksibelt distribusjons-konsept som også omfatter nullutslippsterminaler på NorSea sine baser for lagring og bunkring. Disse hydrogenterminalene vil også gjøre det mulig å forsyne busser og tungtransport.
Industrigruppen har som mål å gjøre flytende hydrogen tilgjengelig for kommersiell skipsfart innen første kvartal 2024.
Grønnere Geirangerfjord
Også i Ålesund mottas tildelingen med jubel.
– Vi er både stolte og glade for å ha blitt tildelt finansiering fra Pilot-E-ordningen slik at vi sammen med våre dedikerte og kompetente partnere kan utvikle, produsere og levere grønt hydrogen til bruk i den kjente verdensarvfjorden, sier Knut Flakk som er styreleder og eier av Flakk Gruppen.
Hellesylt Hydrogen Hub er en industrigruppe ledet av Flakk Gruppen i Ålesund som ellers består av Hexagon Composites, Hyon, strømleverandøren Tafjord, skipsverftet fiskerstrand, Gexcon, forskningsinstituttet Sintef og Stranda kommune som sentrale samarbeidspartnere.
En overgang til hydrogen for fergene som går mellom Hellesylt og Geiranger vil gi nullutslipp og redusere CO?-utslippene i Geirangerfjorden med 2370 tonn per år, skriver Flakk Gruppen i en pressemelding. Produksjonsanlegget vil også kunne levere hydrogen til lastebiler, busser og andre kjøretøy i regionen.
Flakk Gruppen i Ålesund får 37,6 millioner kroner for utvikling og produksjon av hydrogen til nullutslippsferger- og cruiseskip i Geirangerfjorden i Møre og Romsdal. Arkivfoto: Halvard Alvik, NTB scanpix
Flakk-prosjektet starter opp i januar 2020, med sikte på levering av grønt hydrogen senest i 2023.
Foruten de to maritime hydrogenprosjektene, mottok også Skanska og BKK støtte for prosjekter som skal redusere de høye utslippene fra bygg- og anleggssektoren.
The post Milliondryss til maritime hydrogenprosjekter appeared first on SYSLA.
Equinor og deres partnere i Johan Castberg-feltet har undersøkt muligheten for utbygging av en nedskalert omlastingsterminal for olje på Veidnes i Finnmark.
Dette blir for dyrt, er konklusjonen, opplyser Equinor i en pressemelding.
– Vi har ikke klart å utvikle en lønnsom eksportløsning for Castberg-oljen, som inkluderer en terminal på Veidnes, sier konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring Anders Opedal i Equinor.
The post Equinor dropper ilandføring av olje og gass fra Johan Castberg-feltet appeared first on SYSLA.
Michel valgte å ta opp spørsmålet på nytt etter at det ikke ble enighet om klimanøytralitet på toppmøtet i juni. Målet var at denne gangen skulle alle medlemslandene forplikte seg til klimanøytralitet innen 2050.
Det lyktes nesten, men Polen er fortsatt ikke om bord, bekrefter Sveriges statsminister Stefan Löfven overfor nyhetsbyrået TT.
– Dette er likevel et veldig tydelig signal til omverdenen, sier Löfven, som håper Polen slutter seg til de andre medlemslandene om et halvt års tid.
Polens statsminister Mateusz Morawiecki sier i en uttalelse at de vil nå klimamålene i «eget tempo».
– Polen er unntatt fra kravet om å være klimanøytrale innen 2050. Vi vil nå det i vårt eget tempo. Disse forhandlingene var ikke enkle, men unntaket ble en del av konklusjonen, sier Morawiecki.
På sitt første møte som EU-president klarte Charles Michel å få nesten alle medlemslandene til på forplikte seg til klimanøytralitet innen 2050. Foto: Olivier Matthys / AP / NTB scanpix
– Vårt felles mål
– Ett land trenger fortsatt noe ekstra tid før de implementerer dette, og vi vil komme tilbake til dette på toppmøtet i juni neste år, sier EU-presidenten på en pressekonferanse etter at første møtedag er over. På direkte spørsmål bekreftet han kort tid etterpå at det var snakk om Polen.
Michel fikk flere spørsmål om hvorfor han snakker om enighet og avtale når ikke alle landene var om bord.
– Vi anser dette for å være vårt felles mål, men for ett medlemsland er det ikke mulig å forplikte seg nå. Men det er veldig viktig for EU å sende et sterkt budskap, utdypet Michel.
Les også: BKK og Capeomega med milliardplan for landstrøm i Nordsjøen
Ambisjoner
Han gjentok også at det er viktig med visse klare ambisjoner på klimafeltet og at unionen ønsker at Europa skal bli det første klimanøytrale kontinentet.
«I lys av den mest oppdaterte vitenskapen og behovet for å øke den globale klimainnsatsen støtter EU-rådet målet om å oppnå klimanøytralitet innen 2050, i tråd med Parisavtalen», heter det i konklusjonene fra møtet. Også her er unntaket for ett medlemsland tatt med, men uten å nevne Polen ved navn.
Polen var også ett av de fire landene som ikke ville gå med nøytralitetsmålet ved toppmøtet for et halvt år siden. Også Tsjekkia og Ungarn har vært gjenstridige, men sluttet seg til planen denne gangen.
Vil være rollemodell
EU-kommisjonens nye leder Ursula von der Leyen var også med på møtet og pressekonferansen. Hun var glad for at stats- og regjeringssjefene stiller seg bak klimaambisjonene.
– Vi er bestemt på å takle de destruktive klimaforandringene og gjøre dem til muligheter for EU. Nå er vi i front, og vi vil være en rollemodell på dette feltet, sier hun.
Både Michel og von der Leyen tok over toppvervene 1. desember. De etterfølger henholdsvis Donald Tusk og Jean-Claude Juncker.
Den siste tiden har det skjedd mye rundt havvind. Hvilken rolle Norge kan ta, og hvor stort havvind kan bli har vært tema i Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
?b
The post EU-landene enige om klimanøytralitet innen 2050 appeared first on SYSLA.
Fredag 6. desember produserte Equinor den første oljen fra Barnacle-feltet på britisk side av Nordsjøen. Feltet er ikke stort, men likevel spesielt. Produksjonen skjer nemlig fra Statfjord B-plattformen på norsk sokkel.
– Vi produserer via en 6,7 kilometer lang brønn. Det er den lengste brønnen på Statfjord B, sier Camilla Salthe, petroleumsteknisk sjef på Statfjord-feltet.
Mange olje- og gassfelt ligger i grenseområdene mellom norsk og britisk sektor av Nordsjøen, og flere av dem ligger på begge sider. For eksempel ligger 15 prosent av nettopp Statfjord-feltet på britisk sokkel.
Barnacle ligger rett sør for Statfjord-feltet.
Det som gjør Barnacle unikt, er at et hel-britisk felt produseres fra en norsk installasjon.
Rask utbygging
Oljedirektoratet (OD) bekrefter at det ikke finnes tilsvarende eksempler.
– Men det har vært enkelte grenseoverskridende felt. Som nedstengte Frigg, der en innretning på norsk side ble forbundet med en innretning på britisk side med gangbro, forklarer pressekontakt Eldbjørg Vaage Melberg i OD.
Historien om Barnacle er spesiell på flere måter. Lisensen ble tildelt allerede i 1977, og første funn gjort i 1992. Senere ble funnet avgrenset i 2007. Likevel ble feltet aldri satt i produksjonen av operatør Aurora Petroleum, som i 2016 leverte lisensen tilbake til britiske myndigheter.
I 2017 fattet Equinor interesse og søkte om å overta lisensen, og i oktober i fjor fikk selskapet tilslaget sammen med partnerne Spirit og Esso.
– Allerede 14 måneder senere startet produksjonen. Det har gått veldig raskt, sier prosjektleder Torunn Bogenes.
– Nøkkelen er at vi har gjort alt så enkelt som mulig uten at det går ut over sikkerheten, legger Salthe til.
Camilla Salthe og Torunn Bogenes. Foto Ola Myrset
– Veldig lønnsomt
Hun viser videre til at det har vært avgjørende for fortgangen at Barnacle og Statfjord har de samme partnerselskapene, samt velvillige myndigheter på begge sider av grensen.
Timingen har også vært helt vesentlig. Ledig kapasitet på Statfjord B var faktoren som gjorde det mulig å produsere ressursene.
– De hadde sannsynligvis aldri blitt tatt opp om vi ikke fikk det til raskt nå. Dette var det perfekte tidspunkt, sier Salthe.
Så mye billigere er det å produsere på norsk enn britisk sokkel
Barnacle inneholder bare om lag to millioner fat olje. Det tilsvarer til sammenligning en knapp ukes produksjon på Johan Sverdrup-feltet. Den daglige produksjonen vil være om lag 4300 fat, og feltet skal etter planen være i drift til 2025.
To millioner fat olje har en salgsverdi på rundt 1,2 milliarder kroner med dagens oljepris og dollarkurs.
Salthe ønsker ikke å si noe om prosjektets balansepris, men legger ikke skjul på at det er svært god butikk for Equinor.
– Feltet kommer til å være veldig lønnsomt, sier hun.
Forlenger levetiden
Såkalte tie-in-prosjekter – at mindre felt produseres av installasjoner på andre, eksisterende felt – blir stadig vanligere på norsk sokkel. Det henger sammen med at norsk sokkel er moden, og at det derfor blir gjort færre store funn. Ifølge OD har 43 av 87 felt på norsk sokkel ingen installasjon over vann, men er knyttet til andre felt for prosessering av olje og gass.
Direktoratet har lenge ivret for at selskapene gjennomfører utbygginger av denne typen.
– Slike prosjekter er veldig gode for å utnytte ressursene nær eksisterende infrastruktur, som ellers ville vært for dyre å bygge ut. Det gir god verdiskaping både for selskapene og samfunnet, forklarer Melberg, som sier selskapene i økende grad leter etter slike forekomster.
Norsk olje for milliarder kommer aldri til å bli produsert
OD beregner at 57 av dagens funn på norsk sokkel, det store flertallet av alle påviste funn, kan bygges ut på denne måten.
– Slike prosjekter kan dessuten bidra til å forlenge levetiden for vertsinstallasjonene, legger Melberg til.
Equinor har tidligere sagt at Statfjord skal stenges ned i løpet av de neste årene. Først Statfjord A i 2022, og deretter B og C rundt 2025. Men i forrige uke skrev Aftenbladet at Equinor vurderer en snuoperasjon der feltet likevel får utvidet levetid, noe selskapet selv ikke har bekreftet.
– Kan prosjekter som Barnacle være med på å forlenge Statfjords liv?
– Jeg ønsker ikke å kommentere spekulasjoner rundt feltets levetid, sier Camilla Salthe.
The post Equinor har startet produksjonen på unikt felt i Nordsjøen appeared first on SYSLA.
Brønnen Equinor borer akkurat nå i Brasil, kan avdekke det største funnet i Equinors historie. Boringen skjer på feltet Uirapuri utenfor kysten av Brasil.
Petrobras, det brasilianske statskontrollerte oljeselskapet, er operatør på feltet.
Biggest ever
– Dette er den mest spennende letebrønnen noensinne for Equinor, sier analytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets, til Dagens Næringsliv.
Sveen-Nilsen har nettopp sendt ut en ny fersk aksjeanalyse med tittelen «Equinor´s biggest exploration trigger ever».
Equinor deler oppfatningen:
– Dette er en av de mest spennende letebrønnene vi har gjort på en stund, sier pressetalsmann Erik Haaland i Equinor.
Equinor vil investere 125milliarder i Brasil de nærmeste årene. Hør podkast med Equinors Brasil-sjef Margareth Øvrum her:
I podkast-studio: Aftenblkadetskommentator Hilde Øvrebekk, programleder Ola Myrset fra Sysla og Equinors Brasil-sjef Margareth Øvrum, Foto: Finn Våga
Større enn Johan Sverdrup
Teodor Sveen-Nilsen drar sammenligningen til de første letebrønnene som ble boret på gigantfeltet Johan Sverdrup.
Da var det utsikter for å finne rundt 350 millioner fat olje, skriver DN.
Johan Sverdrup-feltet åpner i januar 2020 og har en levetid på 50 år.
The post Equinor borer brønn i Brasil – kan være større enn Sverdrup appeared first on SYSLA.
Planen er å erstatte gassturbiner på oljeplattformene med strøm fra Samnanger i Hordaland. Blir prosjektet gjennomført fullt ut, kan det gi et utslippskutt på i underkant av 5 millioner tonn CO2 per år, ifølge initiativtakerne. Det tilsvarer ca 35 prosent av olje- og gassindustriens totale utslipp.
BKK og CapeOmega har etablert et fellesselskap, Serene Onshore. Fredag vil dette selskapet levere en forhåndsmelding på en søknad om konsesjon for kraftforsyning til knutepunkteti nordlige Nordsjø. Serene, som den foreslåtte løsningen blir kalt, består av kabel med stor kapasitet som fra Samnanger til et knutepunkt i den nordlige delen av Nordsjøen. Herfra skal det trekkes kabler til olje- og gassinstallasjonene.
Kostnadene er beregnet til 11 milliarder i første fase, og henholdsvis 7 og 8 milliarder i andre og tredje fase. Planen er at CapeOmega vil stå for investeringene i infrastrukturen offshore, mens BKK blir med på eiersiden i anlegget på land.
– Vi vil være interessert i å ta eneierandel i prosjeket på inntil 50 prosent, sier Gisle Eriksen, administrerende direktør i CapeOmega,til Sysla.
Kan være i gang i 2024
– Elektrifisering gir raske og store kutt i klimagassutslipp sier Jannicke Hilland, konsernsjef i BKK , i en pressemelding. BKK har som ambisjon å bli størst i Norge på elektrifisering. Flere operatører har allerede planer om å forsyne oljeplattformene med strøm fra land, og ifølge Hilland er de i gang med å diskutere ulike muligheter med dem.
Ifølge Gisle Eriksen har CapeOmega og BKK jobbet sammen om Serene-prosjektet i et års tid. Vinner de fram med sin løsning, kan første fase av prosjektet være i gang i 2024.
F.v. Gisle Eriksen og Lars Jørgen Pamer i CapeOmega. Arkivfoto: Tor Høvik
Les også: De omsetter for moilliarder, men hargått under raderen til de fleste. Nå forteller de sin historie.
The post BKK og CapeOmega med milliardplan for landstrøm i Nordsjøen appeared first on SYSLA.
Kværner opprettholder ambisjonen om å nå en årlig omsetning på over 10 milliarder kroner innen 2023. Samtidig venter selskapet at de kortsiktige økonomiske resultatene vil falle i 2020.
Det ble klart under Kværners oppdatering av kapitalmarkedet torsdag.
Selskapet begrunner vekststrategien med at Kværner forventer at majoriteten av nye og større kontrakter vil bli tildelt i 2020 og 2021. Den planlagte veksten mot 2023 gjenspeiler dermed effekten av de forventede kontraktene, ifølge selskapet.
I mai i år meldte selskapet om en forventet inntektsvekst på en milliard kroner i 2019. På kapitalmarkedsdagen ble det klart at Kværner nå forventer en samlet årsomsetning på rundt 9,3 milliarder kroner for 2019, noe som er en solid oppgang fra fjoråret da omsetningen endte på 7,3 milliarder. Brutto driftsmargin (EBITDA) i 2019 forventes på rundt fem til seks prosent.
Forventer inntektsfall på tre milliarder
Etter et år med solid vekst, forventer imidlertid Kværner nå at etterdønninger av oljekrisen vil føre til et kraftig resultatfall i 2020.
I oppdateringen skriver selskapet at inntektene i 2020 forventes å falle «til et nivå rundt seks milliarder kroner».
Dette vil i så tilfelle være en nedgang på tre milliarder kroner fra 2019. Brutto driftsmargin for 2020 halveres til om lag tre prosent.
Estimatene for 2020 begrunnes ut fra nedgangen i antall kontrakter som ble delt ut i 2018 og 2019.
I 2018 og 2019 har Kværner investert rundt 700 millioner kroner, men også investeringsnivået er forventet å falle fra 2020 og fremover.
Les også: Kværner utvider verft for 370 millioner
Konsernsjef Karl-Petter Løken i Kværner. Foto: Håkon Mosvold Larsen/ NTB Scanpix
Forventer sterk vekst i fornybar virksomhet
I september presenterte Kværner hvordan de ser for seg å nå sin planlagte vekst, gjennom å fokusere på nye markedsområder.
Selskapet vil i tiden fremover fokusere på tre markedsområder, hvor hvert av de tre områdene «over tid» forventes å stå for rundt en tredjedel hver av Kværners samlede årsomsetning.
Det første markedet heter Process & Structures, og omfatter Kværners eksisterende marked for tradisjonelle olje- og gassplattformer, landanlegg, demolering og marine operasjoner.
Det andre området, FPSO-er, innebærer flytende produksjonsskip- og enheter, og ble tidligere i høst lansert som et annet operativt område hvor Kværner forventer en vekst fremover.
Kværner forventer også en sterk vekst i det tredje området, Renewables. Markedet ble etablert for å forfølge og gjennomføre prosjekter innen offshore vindkraft og annen fornybar virksomhet. Tidligere i høst fikk Kværner milliardkontrakt med Equinor for den flytende havvindparken Hywind Tampen.
Slike syn kan bli vanligere på Kværners verft i tiden fremover. Her fra byggingen av Equinors Hywind-prosjekt. Foto: Chris Ronald Hermansen
Nytt kontor i Boston og Samsung-samarbeid
I likhet med utviklingen de siste to årene forventer Kværner at en økende andel av fremtidige prosjekter vil vinnes i internasjonale regioner.
Selskapet har særlig tro på at de kommende prosjektene vil omfatte offshore vindkraft, marin drift og FPSO-er. Under oppdateringen torsdag kunngjorde Kværner at de inngår en ny avtale med Samsung heavy Industries og Aker solutions for felles levering av kommende FPSO-kontrakter.
– Partnerne har identifisert flere prospekter for FPSO-feltutbygginger som kan bli besluttet startet i løpet av de kommende årene, spesielt på den nordlige halvkule. Det kombinerte tilbudet fra tre av verdens ledende leverandører gir et konkurransedyktig tilbud, som har blitt mottatt positivt av potensielle kunder, skriver selskapet.
For å ivareta veksten i fornybare prosjekter internasjonalt, og særlig i den østlige delen av USA, åpner også Kværner et nytt kontor i Boston.
The post Kværner tror på inntektsfall i 2020 appeared first on SYSLA.
Fiskeriminister Harald T. Nesvik (Frp) møtte torsdag EUs fiskerikommissær Virginijus Sinkevicius i Brussel.
– Vi er enige om at partene skal tilbake til forhandlingsbordet. Vi må bli enige om forvaltningstiltak for torsk i Nordsjøen som kan ivareta både bestanden, yngel og yrkesfiskerne neste år, sier Nesvik i en pressemelding.
Norge og EU forhandler hvert år om en fiskeriavtale som er verdt rundt 8 milliarder kroner, og skulle etter planen vært ferdig før helgen. Nesvik er glad forhandlingene fortsetter.
– Vi har lang tradisjon for å finne gode løsninger sammen med EU, og jeg har tro på at denne tradisjonen videreføres, sier han.
The post Norge og EU gjenopptar fiskeriforhandlinger appeared first on SYSLA.
