Mandag startet den årlige Offshore Strategikonferansen i Stavanger.
Ett av temaene i år er norsk sokkels konkurransekraft, og blant foredragsholdere var Petoro-sjef Grethe Moen.
Etter at oljeprisen begynte å falle sommeren 2014 har hun ved flere anledninger gjentatt følgende budskap: Norsk oljenæring kutter ikke nok. Dersom norsk sokkel skal bli tilstrekkelig konkurransedyktig på sikt, må det kuttes mer.
Der står hun fortsatt.
– Vi har forbedret oss kraftig, men er ikke i mål. Jeg tror dette framover vil være et kontinuerlig arbeid for å bli stadig mer effektive, sier Moen til Sysla.
Skeptisk til digitalisering
Hun peker på at også norsk sokkels konkurrenter blir billigere og mer effektive, og viser blant annet til rimelig, amerikansk skiferolje.
Moen er likevel klar på at det har skjedd mye positivt og peker på at kostnaden og tidsbruken per brønn på norsk sokkel ble halvert fra 2014 til 2016.
– Det er gjort en formidabel innsats for å kutte kostnader de siste årene. Vi begynner å bli konkurransedyktige.
– Oljeindustrien har halvert borekostnadene
I kampen for å bli enda bedre er det spesielt to ord som står sentralt for Moen: digitalisering og samarbeid.
– Alle andre industrier har forstått at digitalisering ikke er en mulighet, men en nødvendighet. Det er et av de viktigste virkemidlene for bedre effektivitet.
– Men oljenæringen er veldig skeptisk. Bransjen er veldig opptatt av pålitelighet og risiko. Det er i mange sammenhenger en god ting, men kan også være et hinder for å teste ut nye måter å jobbe på, mener Moen.
Bruker ikke tilgjengelig data
Hun mener oljebransjen har tilgang til enormt mye data den ikke utnytter.
– En moderne plattform har mellom 30.000 og 70.000 sensorer. Det finnes masse data, men vi bruker for lite av det.
Moen ser også til egen organisasjon for å illustrere utfordringen.
– Betaling av fakturaer, standardisering av produksjonsrapporter og utarbeiding av HMS-statistikk kunne i langt større grad vært digitalisert, men så langt har vi ikke kommet.
Må jobbe sammen
Også når det kommer til samarbeid mener Moen det er mer å gå på.
– Kompetansen i bransjen utnyttes ikke godt nok. Det må i større grad finnes løsninger på tvers av bedrifter for at norsk sokkel skal bli best mulig.
Svak krone dempet inntektsfallet for Petoro
Det tror hun oljekrisen vil bidra til å endre.
– Tidligere gikk det så bra at bedriftene ikke så nødvendigheten av samarbeid. At oljeprisen nå er på et annet nivå, tvinger dem til å jobbe sammen, sier Moen.
Songa Encourage ble slept til Kristiansund etter at det ble meldt om vannlekkasje i et pumperom om bord. Nå er oppholdet der over.
4. februar startet riggen reisen tilbake til feltet, og den er ventet å være tilbake i arbeid igjen i løpet av få dager, melder Songa Offshore.
Riggen har vært i rolig farvann for en ustyrsoverhaling og inspeksjon etter hendelsen 2. januar i år.
Songa Encourage var ikke i operasjon da hendelsen inntraff, men lå på Heidrun og ventet på bedre vær.
Statoil har tildelt ABB en prosjektspesifikk avtale for sikkerhets- og automasjonssystemet (SAS) til Johan Castberg-feltet. Statoil har foretatt første avrop på avtalen, som dekker Front End Engineering and Design (FEED).
– Vi setter pris på å bli involvert i en så tidlig fase i prosjektet. Sammen med Statoil kan vi umiddelbart utvikle standard designløsninger for vårt sikkerhets- og automasjonssystem 800xA. Den innovative tilnærmingen vil strømlinje prosjektgjennomføringen og derved bidra til reduserte investeringskostnader, sier Per Erik Holsten, leder for ABBs olje-, gass- og kjemivirksomhet i en pressemelding.
Avtalen er den første for prosjektet og inkluderer en rett til avrop av det aktuelle systemet ved eventuell investeringsbeslutning. Ifølge Holsten vil ABB bidra med omfattende kunnskap om olje- og gassproduksjon og –optimalisering, kombinert med 40 års erfaring innen sikkerhets- og automasjonssystemer til bransjen.
Holsten peker på at digitalisering med avanserte sikkerhets- og automasjonssystemer er alfa og omega for sikker, effektiv, pålitelig og miljøvennlig drift av industrielle anlegg og spesielt olje-, gass- og kjemiinstallasjoner.
– Det er svært viktig med solide sikkerhets- og automasjonsløsninger for offshorefelt som Johan Castberg, som ligger i Barentshavet. Mulig framtidig tilstandsbasert og prediktivt vedlikehold, og fjernovervåking og –drift, kan ytterligere redusere risikoen for å eksponere både mennesker og natur for risiko samtidig som driftskostnader kan senkes og produktiviteten kan økes, forteller Holsten i meldingen.
Ingeniører fra ABB i Norge står for designarbeidet (FEED) i tett samarbeid med Statoil. Arbeidet forventes å gå ut 2017, når endelig investeringsbeslutning for prosjektet etter planen skal foretas. Alle større olje- og gassinstallasjoner nord for polarsirkelen i Norge kjører med sikkerhets- og automasjonssystem fra ABB.
Johan Castberg har anslagsvis 450-650 millioner fat olje. Feltet er estimert til å produsere olje i over 30 år til en verdi av rundt 290 milliarder kroner (2015-verdi).
– Noko av det første du gjorde som olje- og energiminister var å ta næringa i forsvar. Er det det som er jobben din?
– Det er absolutt ein del av jobben min. Å løfte fram næringa er ekstremt viktig, både det næringa har betydd for Norge i 50 år og å sørgje for at folk har tru på framtida for olje og gassnæringa, seier Søviknes til Bergens Tidende.
– Kva framtid har oljebransjen? Vil du rå dine eigne ungar til å satse framtida si der?
– Ja, absolutt! Olje- og gassbransjen vil halde på mange tiår framover i Norge. Eit godt døme er Johan Sverdrup, som kjem i drift i 2022 med ein horisont på 50 år. Det som skjer i Barentshavet er òg veldig spanande. Så olje og gass har absolutt ei framtid, og dei treng både gode hovud og flinke hender framover.
– Prisane på fornybar energi fell raskt, og enkelte meiner olje og gass vil få problem med å konkurrere allereie om 5-10 år. I tillegg kjem eventuelle klimapolitiske tiltak, som kan svekkje konkurransekrafta til olje og gass endå meir. Tek vi ikkje stor risiko om vi held fram med å satse på denne næringa?
– For det første er energibehovet i verda aukande, både på grunn av folkeauke og fordi fleire skal lyftast ut av fattigdom. Internasjonale prognosar, frå til dømes Det internasjonale energibyrået (IEA), viser at ein vil trenge mykje olje og gass i energimiksen òg i 2040. Det er bra prisane på fornybar fell, men verda vil framleis vere avhengig av olje og gass i mange tiår framover.
– Når det gjeld dei nyaste leiteområda, spesielt i Barentshavet, er det felt som først kan kome i produksjon om 10-15 år, tidlegast. Kva tenkjer du om risikoen for selskapa som satsar så langt fram i tid, på felt som blir relativt dyre å byggje ut og difor er avhengige av ein høg oljepris?
– For første er det bransjen sjølv som vurderer lønsemda i prosjekta. Når det gjeld Barentshavet er det viktig at bransjen etter oljeprisfallet har klart å kutte kostnadene med rundt 30 prosent. Det aukar konkurransekrafta, ikkje berre der, men òg generelt på norsk sokkel.
– Men det er vi skattebetalarar som må ta mykje av rekninga viss desse felta ikkje blir lønsame, til dømes viss fornybar vinn fram raskare enn det IEA spår. Oljeselskapa får jo dekt mesteparten av kostnadene ved å finne og byggje ut nye felt gjennom avskrivingar og leiterefusjonsordninga. Tenkjer du på det når du tildeler nye felt?
– Det er risiko i alle næringsverksemd, men det viktige her er at staten òg får 78 prosent av inntektene når felta kjem i produksjon. Til no har staten tent 12.000 milliardar kroner frå Nordsjøen, og då har vi berre vunne ut 47 prosent av det ein reknar med finst på norsk sokkel. Så eg er trygg på at modellen vi har, også er bra for nasjonens interesser. Så registrerer eg at miljøorganisasjonane no er blitt urolege for lønsemda i olje- og gassnæringa. Det er jo rørande.
– Det har vore mykje snakk om oljekrisa på Vestlandet. Mange har mista jobben. Men som du nemner har kutta ført til at bransjen har styrkt konkurransekrafta. Betyr ikkje det at nedturen har vore sunn for norsk oljebransje?
– Eg trur at mange i ettertid ser det var sunt at vi fekk ein korreksjon. Men det er aldri kjekt for dei som mista jobben som følgje av dette. Det har vore nokre vonde år, både for dei enkelte og for arbeidsgjevarane.
– Mange tillitsvalde i oljeselskapa meiner kostnadskutta no går ut over tryggleik og naudsynt vedlikehald. Er du bekymra for det?
– Nei, vi har ein bransje som er opptatt av tryggleik, og Statoil, trass nokre krevjande enkelthendingar, har ei tydleg og open haldning til dette. Ingen i olje- og gassbransjen er i tvil om at tryggleik er ein «licence to operate».
– Viss det viser seg at uvisse om framtida gjer oljeselskapa mindre interesserte i å gå på nye felt, eller utnytte eksisterande, kan det då bli aktuelt å redusere skattane for motivere dei?
– Vi har ingen planar om å gjere noko med skattesystemet. Eg merkar heller ikkje stort sug etter å gjere noko med rammevilkåra, men at bransjen er opptatt av å ha føreseielege og langsiktige rammevilkår. Det gode med ordningar som leiterefusjonsordninga er at det motiverer til høgt leitenivå sjølv i tider med låge prisar.
– Du har innleia på Strategikonferansen for oljeindustrien i Stavanger med ein tale om leverandørindustrien i dag. Kva glimt av lys kan du gje denne hardt prøva næringa?
– Eg opplever at den styrkte konkurranseevna vi no har fått på norsk sokkel gjev grunn til optimisme. Samstundes er det teikn som tyder på at investeringsnivået i bransjen har nådd botnen og skal opp etter kvart. Frå vår side er det å leggje til rette for ny aktivitet gjennom tildeling av nye leiteområde det viktigaste.
John Fredriksen og Kjell Inge Røkke går inn i Ålesund-rederiet. Den nye offshore-giganten får en flåte på 154 skip.
FaktaSlik går de inn i Farstad
Kjell Inge Røkkes går inn i det nye rederiet med Aker ASA gjennom det heleide datterselskapet Aker Capital AS.
Dette er det samme selskapet Aker gikk inn med i Solstad, før de tok over Rem.
Røkke går også inn gjennom F-Shiplease AS, et datterselskap av Ocean Yield, hvor Røkke er storeier. Selskapet har i dag to bareboat-avtaler med Farstad.
John Fredriksen, som eier Deep Sea Supply, går inn i den nye giganten via familieselskapet Hemen Holding Limited.
De 154 skipene fordeler seg på 33 konstruksjonsskip, 66 forsyningsskip og 55 ankerhåndteringsskip.
Det skriver Farstad i en børsmelding mandag morgen.
Solstad, som allerede har slukt Rem Offshore, skal være ledende i den konsoliderte gruppen, som skal drives fra deres hovedkontor i Skudeneshavn på Karmøy i Rogaland.
Synergier på 650 millioner
– I over ett år har vi fremholdt viktigheten av en konsolidering i offshore service-skip sektoren. Med dette tar vi ett steg videre mot å bli verdens ledende offshore service-rederi, skriver Solstad-sjef Lars Peder Solstad i meldingen.
Det ser ut til at navnet på den nye gruppen vil være Solstad Farstad, og ha skip innenfor alle segmenter:
Solstad fremholdes som eksperten på konstruksjonsskip, hvor de har en betydelig flåte, Farstad innenfor ankerhåndteringssegmentet, og Deep Sea Supply innenfor forsyningsskipsflåten.
– Med denne løsningen gir vi de tre rederiene en industriell plattform som kan stå imot nedturen i offshore service-skipssegmentet, og være godt posisjonert for oppturen, sier Farstad-sjef Karl Johan Bakken, ifølge børsmeldingen.
Den nye konstellasjonen skal skape kost- og inntektssynergier på mellom 400 og 650 millioner kroner i året.
Vil bli global leder
Det nye rederiet blir Norges desidert største, og skal bli det fjerde største i verden.
Det får over dobbelt så mange skip som Austevoll-rederiet DOF, som til nå har vært Norges desidert største.
Tips andre om den nye offshoregiganten på Facebook
– Vi gleder oss over muligheten til å jobbe tett med Fredriksen-gruppen og de andre stakeholderne med mål om å realisere vår ambisjon om å etablere en effektiv global leder innenfor offshore service-skipssegmentet, sier administrerende direktør Øyvind Eriksen i Aker, ifølge meldingen.
Frem til avtalen er på plass, driftes rederiene separat, som i dag.
– En merkedag
Swedbank-analytiker Stig Erik Kyrkjeeide sier 6. februar kommer til å bli stående som en merkedag i supply-historien.
– For bransjen og de involverte selskapene tror jeg sammenslåing og dannelsen av en stor, slagkraftig aktør er det eneste riktige.
Sammenslåingen skjer etter at Kristian Siems forsøk på å gå inn i rederiet og ta over halve Farstad feilet, og Farstad varslet at de ville stå på egne ben.
Det har de tydeligvis valgt å gå vekk fra.
– Det har vært mye rykter frem og tilbake om hva som skulle bli den endelige løsningen for Farstad, sier Kyrkjeeide.
Nesten halvparten i opplag
Alle de tre rederiene som nå går sammen er som resten av bransjen hardt rammet av offshore-nedturen.
Av de 154 skipene i flåten til det nye rederiet, ligger 63 i opplag i dag, ifølge Opplagsregisteret: 18 fra Farstad, 21 fra Deep Sea Supply og 24 fra Solstad.
Nyheten om fusjonen sendte aksjene til de tre rederiene til værs på Oslo børs.
Solstad Offshore klatrer hele 36,36 prosent til 15,00 kroner, Deep Sea Supply er opp 20,48 prosent til 2,00 kroner, mens Farstad stiger 39,81 prosent til 5,90 kroner, melder Hegnar.no ved 9.30-tiden.
Saken oppdateres
Statoil går inn i et nytt år med stigende gjeld, noe som begrenser mulighetene for vekst. YS-leder Bjørn Asle Teige håper selskapet prioriterer norsk sokkel.
I 2012 var gjeldsgraden – forholdet mellom egenkapital og gjeld – i Statoil 11 prosent. Siden har den steget jevnt og trutt til den lå på 31,2 prosent i andre kvartal i fjor, skriver Stavanger Aftenblad.
Professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, sier høyere gjeldsgrad gir mindre handlingsrom for selskapet.
– Dette skjerper disiplinen i selskapet på en annen måte, og det reduserer muligheter for vekst og ekspansjon. Tendensen vil være at en bruker mer ressurser på modne prosjekter og mindre på vidløftige og lite håndfaste prosjekter og aktiviteter, sier han.
Lederen for YS-forbundet i Statoil, Bjørn Asle Teige, vil følge nøye med på hva som sies om gjeldsgraden når årsresultatene legges fram på selskapets kapitalmarkedsdag i London tirsdag. Han håper selskapet prioriterer å satse på norsk sokkel.
– Jeg er redd at hvis vi ikke får til noe i Norge, så kommer fokus igjen til å rettes mot utlandet. Vi vil at Statoil skal bruke mer penger på leting på norsk sokkel. Vi har tro på norsk sokkel. Sist fant vi Johan Sverdrup og Johan Castberg, sier Teige.
Med en ny batteridrevet ROV vil Oceaneering bane vei for nye bruksområder. I mai tester Statoil systemet på Troll-feltet.
– Fremtidens ressurser er lengre fra land, på større dyp og i kaldere områder. E-ROV-teknologien vil være en av nøklene til suksess for fremtidige subseaoperasjoner på dypt vann, i arktiske strøk og under is, sier administrerende direktør i Oceaneering Norge, Erik H. Sæstad til Sysla Offshore.
FaktaOCEANEERING NORGE
Startet opp i 1973
Cirka 1000 ansatte
Hovedkontor i Stavanger
Avdelingskontorer i Bergen, Kristiansand og Trondheim
Baser/verkstedskontor i Tananger, Florø, Mongstad, Ågotnes, Florø, Kristiansund
Omsatte for rundt 2 milliarder i 2015
Utfører en rekke oppdrag for olje- og gassindustrien, med hovedvekt på undervannsteknologi, inspeksjon og vedlikeholdsoperasjoner
Oceaneering har vært gjennom to krevende år med omfattende nedbemanninger. I Norge har selskapet redusert fra 1700 til 1000 ansatte. Men nå ser selskapet fremover med ny teknologi.
Nye løsninger nødvendig
Kontrakten Oceaneering nylig inngikk med Statoil omfatter utvikling, produksjon, testing og mobilisering/demobilisering av et batteridrevet E-ROV-system som utplasseres på havbunnen, uten at fartøy eller rigg kreves på stedet når subseaoperasjonen utføres.
– Dette er et konsept som vi har jobbet med over lang tid. Kostnadseffektive løsninger presser seg frem, og vi intensiverer arbeidet med teknologiutviklingen vår, sier prosjektleder Arve Iversen.
Testes på Troll-feltet
E-ROV systemet skal under testen på Troll-feltet fjernstyres og opereres av ROV-piloter fra et landbasert operatørsenter utviklet av Oceaneering. Forbindelse mellom E-ROV og operasjonssenteret på land skjer via en bøye plassert på vannoverflaten, utstyrt med 4G mobilt bredbåndsignal.
– Dette gir muligheter for innovasjon og teknologiutvikling som vil bidra til kostnadsbesparelser og verdiskaping for begge parter, sier Sæstad.
Erik H. Sæstad. Foto: Anne Lise Norheim
Utvikling, produksjon og bassengtesting vil starte umiddelbart ved Oceaneerings verksted i Stavanger. Mellom 10 og 20 personer jobber kontinuerlig med prosjektet. Offshore mobilisering og testing av E-ROV-systemet skal skje fra et Statoil-operert IMR-fartøy i løpet av mai 2017.
Preget bransje
Oceaneering har i likhet med flere i bransjen fått kjenne på utfordringene de siste to årene. Årsresultatet for fjoråret er ikke klart enda.
– Selv om hele oljebransjen har felles utfordringer, så preger markedssituasjonen oss i det daglige. Det merkes spesielt når situasjonen er så langvarig. Uforutsigbarheten som råder hindrer våre kunder og oss selv i å ta beslutninger. Likevel er det grunn til å være imponert over bransjens omstillingsevne.
Men en ting som bekymrer Sæstad er en ny vinter med sesongrelatert nedgang.
– Nå har bransjen kommet seg gjennom to vintre der sesongvariasjoner har blitt løst med permitteringer. Det vil ikke gå enda en gang, og ser vi samme trend neste vinter, vil det få store konsekvenser. Da må det tys til oppsigelser, med det resultat at essensiell kompetanse vil gå tapt og som det vil ta mange år å bygge opp igjen.
Ser fremover
Siden 2014 har Oceaneering Norge tatt flere grep for å omstille seg. Kostnadsnivået er redusert betraktelig for å være bærekraftig med dagens aktivitetsnivå. Samtidig er det stort fokus på å beholde nødvendig kompetanse for fremtiden.
– Vi har eiere som er villige til å satse, men forutsigbarhet er viktig fremover slik at vi har noe å styre mot. Nå må det tas en ekstra runde hvor alle tenker grundig gjennom eventuelle kortvarige innsparinger, og ser ting i et lengre perspektiv, sier Sæstad.
– Politikere og NAV sier det bare er å flytte for å få jobb. Men det er ikke så enkelt. Det handler ikke bare om meg, men også om familien min, sier Erik Kristoffersen til Aftenbladet.
Han mistet jobben i Aker Solutions 1. august i fjor, etter å ha jobbet offshore med installasjon og ledelse i inn- og utland siden 1991. Et kort opphold hos konkurrenten Aibel ble det, mellom 2012 og 2013.
Ingen prosjekter
Men det var først da han vendte tilbake til Aker Solutions at han tenkte på at han mistet ansienniteten hos selskapet han hadde tjent i en årrekke. En dag stod han uten nye prosjekter.
– Jeg ble nok lettere å avskjedige. Det er vanskelig å si om jeg hadde blitt værende uten oppholdet i Aibel, men jeg hadde nok hatt en langt bedre sjanse, sier Kristoffersen.
Les også: Snart slutt på dagpenger for mange oljeledige
Etter å ha vært permittert en periode, fikk Kristoffersen og 30 andre beskjed om at de måtte forlate Aker Solutions.
– Jeg tok det etter forholdene greit. Jeg arbeidet i utlandet, men ble sendt hjem da oljeprisen falt. Da jeg kom tilbake, var det ingen prosjekter jeg kunne knytte meg til. Så da så jeg hvor det bar.
Ser mot nye bransjer
Selv om oppsigelsen ikke kom som et sjokk, var det selvfølgelig tungt for både Erik og familien at han mistet jobben. Og da Erik ble arbeidsledig, måtte familien ta et valg.
Å flytte fra Stavanger, litt nærmere fritidsboligen i Bindal i Nordland, var noe Erik og Trine hadde tenkt på en stund. Foreldrene tok en avgjørelse – det måtte bli Trondheim.
Les også: Mistet oljejobben – nå venter sosial stønad
Fast arbeid i oljebransjen tror han ikke at er å oppdrive, og selv om konsultentmarkedet har tatt seg opp i det siste, ser Erik nå på andre muligheter utenfor oljebransjen.
Han har allerede gått på noen jobbintervjuer i Trondheim.
I det siste har han søkt på jobber innen veidekke, havnearbeid og større anleggsmaskiner.
30 år i Stavanger
Det var ingen enkel beslutning å ta, å selge huset og satse på Trondheim. Å flytte etter arbeid handler om livskvaliteten til hele familien, ikke bare for én person, sier Erik. Det håper foreldrene Erik og Trine også at politikerne og NAV skjønner.
– Jeg har vært her i 30 år. Det blir ikke så lett å bare bryte og starte på nytt i Trondheim, sier Trine.
Avreisedatoen er satt. 1. juli pakker familien sakene, og flytter livet til Trondheim. Trine har sagt opp jobben som kreftsykepleier, og slutter 23. juni. Forhåpentligvis lander begge foreldrene i Trondheim i sommer med ny jobb og et hus å flytte inn i.
– Akkurat i vår situasjon føler jeg at vi flytter til noe, ikke fra noe. Jeg håper vi møter blide trøndere, og at guttene finner seg til rette, sier Erik.
Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.
.mc4wp-form input[name="_mc4wp_required_but_not_really"] { display: none !important; }
SYSLA JOBB
NYHETSBREV OM ARBEIDSMARKEDET
Rammeontrakten gjelder Oceaneerings ROV Cutting Transport System – et pumpesystem som brukes i forbindelse med boring av topphull.
Formålet med systemet er å kontinuerlig samle opp og flytte borekaks for å forhindre opphopning rundt borestrengen. I tillegg kan det være et krav fra myndighetene at borekaks må forflyttes – spesielt i miljøsensitive områder.
I motsetning til tradisjonelle Cutting Transport Systemer som krever stor plass topside og eget offshorepersonell under operasjon, er Oceaneering’s RCTS system et elektrisk pumpesystem montert under ROV’en. Systemet kan alternativt settes på havbunnen og kobles til eksisterende subsea struktur. I begge tilfeller betjenes systemet av ROV piloter som allerede er en del av personellet på båt eller rig i operasjon.
– ROV’en er jo allerede på jobb under slike operasjoner, og fordelen vi gir kundene våre med dette systemet er redusert logistikk, mindre plassbehov for topside utstyr og reduksjon av personell offshore, sier Eli Mellgren i Oceaneering AS.
