– Det ble et skjebnesvangert valg. Jeg hadde jobbet innen telekom i nesten 24 år. Men i 2013 gikk jeg over til oljebransjen. Det var dårlig timing, sier Tina Fjell til Bergens Tidende.
Bråstopp
Hun ser ut av vinduet i leiligheten der hun tilbringer langt flere timer og dager enn hun skulle ønske. Den tidligere prosjektlederen for telekom i ABB har vært vant til en hektisk arbeidshverdag og stor fart. Men for to år siden var det stopp.
– Jeg merket at det stadig kom mindre oppdrag til oss fra Statoil. Derfor vokste mistanken om at vi måtte nedbemanne. Som en av de siste som kom inn, var jeg en av de første som måtte slutte, forteller hun.
Les også: Terje har snart vært arbeidsledig i to år. Slik holder han motet oppe.
Attraktiv
Det var i november 2014. Siden da har hun søkt utallige jobber, uten suksess. Fjell er 48 år, og har fire års utdanning innen datafag og logistikk. Med lang arbeidserfaring skulle hun være en attraktiv arbeidstaker. Men hun får ikke jobb.
– Jeg har ikke tall på hvor mange stillinger jeg har søkt. Noen få ganger er jeg blitt innkalt til intervju. Men det finnes alltid noen som er ti år yngre med tilsvarende eller bedre bakgrunn. Nå har jeg vært ledig så lenge at jeg nok havner i feil bunke bare av den grunn, sukker Fjell.
Sosialstønad
Nesten 1200 arbeidsledige i Hordaland har vært uten jobb i mer enn ett og et halvt år. Etter to år mister arbeidssøkere rett til dagpenger. For Tina Fjell skjer det ved årssskiftet. Da må hun over på sosial stønad for å få inntekt til livets opphold. Hun vet ikke hvordan det vil gå økonomisk.
– Flere er i samme situasjon som meg. Av de som måtte gå tidlig fra oljesektoren er det mange som ikke har fått jobb, og som til slutt ender med sosial stønad. Dette er fullt oppegående, flinke arbeidsfolk. Noen må gjøre noe med dette, ellers pådrar samfunnet seg et stort problem, sier Tina Fjell.
11.500 nærmer seg
NAV opplyser at det ved utgangen av oktober var 11.534 arbeidssøkere som hadde vært ledige i mer enn ett og et halvt år her til lands. De har altså fem måneder eller mindre igjen av dagpengeperioden. Tallet utgjør rundt 16 prosent av alle ledige.
Det er i Hordaland og Rogaland tallene er høyest. I Hordaland var det 1197 som hadde vært uten arbeid i mer enn ett og et halvt år. Tallet i Rogaland er 1502.
Les også: – Rart å ikke være ettertraktet lenger
Øker kraftig
Nå øker antall langtidsledige på Vestlandet kraftig.
– Vi ser at de langtidsledige er den gruppen som øker mest. De utgjør nå 46 prosent av alle som er helt ledige. Det er en bekymringsfull utvikling, sier Anne Kverneland Bogsnes som er fylkesdirektør i NAV Hordaland.
Hun forteller at det er særlig aldersgruppen 50–59 år som blir hengende igjen i ledighetskøen.
– Arbeidssøkere i 50-årene er ofte en gruppe som er utfordrende å få inn igjen i arbeidsmarkedet. Mange av dem har ikke erfaring som arbeidssøkere, samtidig som de har en kompetanse som ofte er ganske spisset. Vi vet også at alderen i seg selv kan redusere sjansen for å få ny jobb. Høy alder og lang periode som arbeidssøker gir dårligere «odds» på arbeidsmarkedet , sier Kverneland Bogsnes til BT.
– Nå er det mange som snart må over på sosial stønad. Faller de da ut av statistikken?
– Ikke hvis de fortsatt melder seg som arbeidssøker. Da vil de være registrerte som ledige. Men dersom de ikke melder seg til oss for å søke arbeid, vil de heller ikke være en del av statistikken, sier Anne Kverneland Bogsnes.
Flere vil miste jobben
Konserndirektør Sølvi Spilde Monsen i bemanningsbyrået Manpower AS bekrefter tallene som Nav må se i øynene.
– I Hordaland og Rogaland er det ingen tegn til lysning ennå. Vi venter at tallene på ledige vil stige fortsatt. Mens i andre deler av landet er det langt bedre, sier hun til BT.
Det betyr også mindre oppdrag for selskaper i hennes bransje.
– Vi ser at det brukes mindre penger på personell i Hordaland og Rogaland. Mens det på Østlandet og i midt- og Nord-Norge ser bedre ut.
– Hvilket råd har du til de som har gått lenge ledig her på Vestlandet?
– Vi ser at mange har hatt vanskelig for å få jobb her. Om det er mulig sier vi at sjansene er langt større om de kan flytte på seg. Ellers er det fortsatt bra etterspørsel innenfor finansnæringen og delvis i offentlig sektor som har fått lagt to ny nemnder til Vestlandet. Men dette er på langt nær nok til å fange opp det antallet som blir ledige i oljesektoren, sier Sølvi Spilde Monsen.
Belastning
Tina Fjell forteller om en tøff hverdag med dagpenger som eneste inntekt. Hun har tidligere vært i media og vært åpen om arbeidsledigheten. Den gangen var det VG som snakket med folk som hadde mistet jobben i oljesektoren.
– Det er en belastning. Ikke minst om du er så dum at du ser på hva som skrives i kommentarfeltene. Det virker som folk tror vi er skyld i dette selv. Men jeg velger å stå frem fordi noen må fortelle hva som foregår, slik at det kan gjøres noe for dem som er i samme situasjon som meg, sier Fjell.
48-åringen forteller om ledighet som fører til passivitet. Dagene blir lange, og det sosiale nettverket skrumper inn som følge av at hun ikke har en jobb med kolleger å gå til.
Har søkt seg ut
– Myndighetene oppfordrer arbeidstakere til å flytte på seg for å få jobb. Har du vurdert det?
– Jeg har søkt jobber andre steder, men ikke fått noen. Om det skulle være en løsning måtte jeg pendle på dag- eller ukebasis. Barna mine bor her og har livene sine her. Av den grunn ønsker jeg å fortsette å bo i Bergen , sier Tina Fjell.
Regninger forfaller
Hva som skjer over nyttår har hun ikke oversikt over. NAV kan ikke si hvor stor sosialstønaden blir før hun er kommet i en situasjon der slik stønad er eneste mulighet. Og sosialhjelp gis etter en individuell vurdering.
– Det er utrolig frustrerende. Jeg har regninger som forfaller tidlig i januar, men aner ikke hva jeg har å rutte med. NAV sier at jeg kan ha fått meg jobb innen da. Sannsynligheten for det er etter snart to år veldig liten.
– Har du gitt opp jobbmarkedet?
– Det er klart jeg frykter ikke å komme i arbeid igjen. Men det er ingen grunn for at jeg ikke skal kunne jobbe. Og som 48-åring føler jeg meg definitivt ikke ferdig i arbeidslivet.
Riggen ligger på Ivar Aasen-feltet og får nå ørlite påfyll i ordreboken.
Dermed blir den liggende ut januar neste år.
Verdien på forlengelsen er oppgitt til 1,7 millioner dollar.
Kontrakten har også opsjon på selve gjennomføringsfasen.
Snorre-feltet skal videreutvikles med en subsea-løsning for å øke utvinningen. Produksjonen skal koples opp til Snorre A. Statoil har i dag tildelt Aibel oppdraget med å gjennomføre en FEED-studie for å planlegge oppkopling og nødvendige modifikasjoner på plattformdekket.
Les også: Gigantutvidelsen av Snorre er ett steg nærmere
Studien vil ha en varighet på cirka ett år og involvere rundt 100 medarbeidere.
Kontrakten har også opsjoner på selve gjennomføringsfasen av prosjektet – prosjektering, innkjøp, fabrikasjon, installasjon og ferdigstilling (EPCIC) – samt på ytterligere studiearbeid og gjennomføring av dette. Blir alle opsjoner innfridd, vil prosjektet løpe i totalt fem år og involvere opp mot 270 medarbeidere.
– Dette er et viktig prosjekt for Aibel, som gir etterlengtet påfyll av arbeid til vårt kontor i Stavanger. Vi ser det som en stor tillitserklæring at vi får en så viktig rolle i utviklingen av Snorre-feltet, sier påtroppende konsernsjef i Aibel, Mads Andersen.
Andersen tar over stillingen som konsernsjef i selskapet etter Jan Skogseth fra januar 2017.
Arbeidet starter umiddelbart og vil bli ledet fra Aibels hovedkontor i Stavanger, som har spisskompetanse på og lang erfaring med FEED-studier og modifikasjonsoppdrag på norsk sokkel. En eventuell gjennomføringsfase vil også gi arbeid til selskapets verft i Haugesund, som blant annet vil bygge en 600 tonn stor støttemodul for stigerør (riser hang-off module).
Totalt har Statoil og partnerne planer om å investere 22-25 milliarder kroner i videreutviklingen av feltet.
Norske medier rapporterte for noen uker siden at EFTAs overvåkingsorgan ESA påla norske myndigheter og oljeselskaper å gjeninnsette Super Puma-helikoptermodellen som havarerte på Turøy 29. april, hvor 13 mennesker omkom, før den endelige havarirapporten foreligger. Dette avkreftes nå i et brev fra EFTA.
– Nyheten opprørte naturlig nok både oljearbeidere, deres familier, fagforbund og mange andre. Blant annet på bakgrunn av dette ba Lederne om et møte med samferdselsdepartementet og Luftfartstilsynet som ble gjennomført 24. august, sier organisasjonen Ledernes forbundsleder Audun Ingvartsen i en pressemelding.
Han er svært fornøyd med at EFTA nå setter en stopper for spekulasjonene.
Brev til EFTA
Det avgjørende spørsmålet var hvorvidt norske myndigheter kunne avvise et eventuelt internasjonalt pålegg om å gjeninnsette helikoptermodellen som havarerte ved Turøy.
Departementets politiske ledelse stadfestet på møtet at norske myndigheter har anledning til å avvise et pålegg om å benytte helikoptermodellen. Det kom likevel meldinger i norsk presse om at det motsatte kunne være tilfelle, og Lederne sendte derfor et brev til EFTAs ledelse for å få dette avklart.
Her er brevet fra Lederne til i EFTA/ESA:
«Det verserer nyheter i norsk presse for tiden hvor det heter at EFTA/ESA gjennom EØS-avtalen presser Norge til å akseptere at Super Puma-helikoptermodellen som havarerte ved Turøy 29.april i år, skal settes i trafikk igjen. Dette skal angivelig skje før den fullstendige havarirapporten foreligger. Riktignok mener EASA at man har funnet årsaken til ulykken, men det sies ikke noe om hvilke utbedringer som skal foretas, tidsperspektivet for dette osv.
Hvis dette medfører riktighet, finner vi, andre organisasjoner og ikke minst de mannskapene som er avhengige av helikoptertransport for å komme seg til og fra jobb på norsk sokkel, det sterkt foruroligende at denne stigmatiserte helikoptertypen kreves satt i trafikk igjen nå.
Lederne ønsker derfor å sjekke ut om det medfører riktighet at norske myndigheter må godta at den aktuelle Super Puma-modellen settes i trafikk igjen, alternativt i hvilken grad norske myndigheter kan avvise et eventuelt EØS-pålegg om dette.»
Her er svaret fra EFTA, undertegnet av Astridur Scheving Thorsteinsson, deputy director internal market affairs directorate:
«Det eksisterer en forordning (EF) nr 216/2008 om felles regler for sivil luftfart, og om opprettelse av et europeisk flysikkerhetsbyrå som er innlemmet i EØS-avtalen. Denne forskriften er referert til som «grunnforordningen» (eller «BR»). Grunnforordningen har blitt innlemmet i Norges nasjonale rettsorden.
I henhold til artikkel 14 (1) i grunnforordningen, skal bestemmelsene i BR ikke hindre en medlemsstat fra å umiddelbart reagere på et sikkerhetsproblem som omhandler et produkt, en person eller en organisasjon dersom dette oppstår. Som fastsatt i artikkel 14 (1) av loven, skal medlemsstaten straks varsle European Aviation Safety Agency ( `EASA» eller» Byrået «), Kommisjonen, (i Norges tilfelle, EFTAs overvåkningsorgan) og andre medlemsstater om tiltak og om grunnene til disse.
I henhold til artikkel 14 (2) i grunnforordningen, skal Byrået vurdere om sikkerhetsproblemet kan løses innenfor de fullmakter som er tillagt det i henhold til artikkel 18 (d) i grunnforordningen, og hvis så, iverksette nødvendige tiltak. Dersom Byråets konklusjon er at sikkerhetsproblemet ikke kan løses i henhold til artikkel 18 (d) i BR, skal det utstedes en anbefaling i samsvar med artikkel 18 (b) i BR, om hvorvidt BR eller dens gjennomføringsregler bør endres, og om de varslede tiltakene bør trekkes tilbake eller opprettholdes. Dersom mindre vesentlige elementer i loven skal endres, og hvorvidt et utilstrekkelig sikkerhetsnivå eller en brist i BR eller dens gjennomføringsregler kan medføre endring, og om de varslede tiltak fra en EFTA-stat kan gjennomføres, skal det eventuelt fattes vedtak om dette av EFTA Surveillance Authority. Dersom tiltakene ikke kan rettferdiggjøres, skal de trekkes tilbake av vedkommende EFTA-stat.
Visse luftfartsoperasjoner, f.eks av statlig og militær karakter, faller utenfor omfanget av grunnforordningen.
7. oktober 2016 utstedte Byrået Airworthiness 2016-0199-direktivet, som samtidig innebærer en opphevelse av forbudet i det tidligere ilagte 2016-0104E-direktivet.
I lys av dette har den norske regjeringen blitt invitert til å trekke tilbake sine sikkerhetsforanstaltninger, eller gi en begrunnelser for å opprettholde dem. I tilfelle Norge bestemmer seg for å opprettholde disse i lys av det nåværende sikkerhetsdirektivet og gi ytterligere begrunnelser, vil Byrået gi tilsynet en oppdatert anbefaling om dette.
Slik saken nå står, har tilsynet ennå ikke vedtatt noen bindende avgjørelse om de tekniske sikkerhetsforanstaltninger (for helikoptertransport offshore) som Norge har utstedt.»
Statoil og partnerne har planer om å ta investeringsbeslutning for videreutvikling av Snorre-feltet innen utgangen av 2017.
Halv pris
Prislappen for prosjektet er nær halvert siden 2013.
Den gang var planen å utvinne reservene ved hjelp av en ny plattform, en løsning som ville kostet rundt 40 milliarder kroner. Da Statoil bestemte seg for og fikk tillatelse fra myndighetene til å gå videre med en ren subsealøsning, ble budsjettet redusert til 24-28 milliarder kroner. Nå har denne summen krympet ytterligere, og siste investeringsanslag er på mellom 22 og 25 milliarder kroner.
Dette kommer frem i dokumenter Offshore.no har fått tilgang til.
«De totale investeringskostnader for SEP er anslått til 22-25 milliarder norske kroner (2016) . Estimatet inkluderer kostnader for plattform modifikasjoner på Snorre A, havbunnsinstallasjoner og brønner. Investeringene vil i all hovedsak skje i årene 2018 til 2024», skriver Statoil.
190 millioner fat olje
Prosjektet gjør at eierne kan hente ut om lag 190 millioner fat olje ekstra fra feltet.
– Snorre-utvidelsen er et viktig prosjekt og skal gjennom å ta ut ressurser det er vanskelig å nå fra Snorre A og B, øke verdiskapningen og styrke levetiden til Snorre, sa informasjonssjef Ola Anders Skauby i Statoil til Sysla Offshore tidligere denne måneden.
22 brønner
Det planlegges installert seks bunnrammer med plass til fire brønner på hver bunnramme knyttet opp mot Snorre A-plattformen. Det er planlagt 11 produksjonsbrønner og 11 injeksjonsbrønner (vann og gass) totalt. Fire brønner planlegges å være forhåndsboret og klare til produksjon i januar 2021.
Island Drilling Company har i dag inngått kontrakt med Lundin Norway for boring av en brønn på Edvard Grieg- feltet med Island Innovator.
Les også: Lundin jakter rigg til Edvard Grieg-boring
Oppstart er planlagt i første kvartal 2017. I kontrakten er det også muligheter for ytterligere opsjoner, opplyser Island Drilling Company.
Riggen ligger for tiden i varmt opplag på Hanøytangen utenfor Bergen, frem til oppstart er det planlagt prosjekt aktiviteter samt trening av mannskaper om bord på riggen.
– Island Drilling Company er glad for at Lundin igjen viser tillit til vårt selskap, og til Odfjell Drilling som er manager for operasjonen, tilføyer selskapet.
For bare noen uker siden intervjuet vi toppsjefen, Roger Simmenes, om mulighetene i riggmarkedet nå og at de jakter nytt oppdrag. Dog ville han ikke gå med på hvilken som helst betaling i nye jobber.
Roger Simmenes from Sysla on Vimeo.
Begge ble pågrepet onsdag forrige uke. Politiet mener han kan ha utnyttet sin betrodde stilling til å skaffe seg utilbørlige fordeler fra leverandørselskapet.
Mannen ble løslatt to dager etter pågripelsen. Lederen av leverandørselskapet ble løslatt allerede dagen etter at han ble pågrepet.
Begge de siktede stiller seg uforstående til anklagene mot dem.
– Dialog med Økokrim
Den korrupsjonssiktede Statoil-ansatte skal i en årrekke ha hatt en sentral lederfunksjon hos oljegiganten, ifølge Aftenbladet.
Politiadvokat Tor Arvid Bruskeland ved Økonomiseksjonen i Sør-Vest politidistriktet bekrefter siktelsene overfor avisen.
– Vi er i dialog med Økokrim om bistand i forbindelse med etterforskningen, sier Bruskeland.
Ransakinger og beslag
Etter den koordinerte aksjonen mot de to siktede gjennomførte politiet ransakinger både hjemme hos dem og på arbeidsplassene deres. Politiet har tatt beslag i store mengder dokumenter.
– Vi gjorde en vurdering av hvorvidt det var hensiktsmessig og nødvendig å fremstille dem for varetektsfengsling. Siden flere sentrale personer allerede ble avhørt i løpet av den første fasen av etterforskningen, samt at vi i tillegg hadde sikret oss omfattende dokumentasjon som vi skal gå gjennom, ble det bestemt at de siktede skulle løslates, sier Bruskeland.
Han sier etterforskningen vil vise om de to har mottatt penger eller tjenester eller begge deler på ulovlig vis.
Orientert i høst
Ifølge Aftenbladet orienterte Statoil politiet allerede tidligere i høst om en mulig korrupsjonssak. Ifølge avisen har saken forgreninger til Canada. Onsdag kveld varslet for øvrig selskapet at det selger sin eierandel i oljesandprosjektene i den canadiske provinsen Alberta.
Statoil tok i høst ny kontakt med politiet i Stavanger med nye opplysninger om den mulige korrupsjonssaken. Dette førte i sin tur til pågripelsene, ransakingene og beslagene forrige uke.
Advokat Tor Inge Borgersen, som forsvarer den betrodde Statoil-medarbeideren, sier rett ut at hans oppfatning er at saken mot hans klient ikke er i nærheten av å ligne på korrupsjon. Advokat Inger Marie Sunde, som representerer den siktede leverandøren, sier hennes klient stiller seg helt uforstående til korrupsjonsanklagene.
Norwegian Energy Company ser ut til å ha vunnet frem med sitt store krav i Sø- og Handelsretten i Danmark, skriver E24.
Bakgrunnen for kravet er de omfattende problemene med infrastrukturen på Siri, Nini og Cecilie i danske farvann, samt kostnadene og produksjonstapet som fulgte disse.
M Vest Energy ble kvalifisert av Olje- og Energidepartementet som rettighetshaver på norsk sokkel i går.
Oljeselskapet som er kontrollert av Trond Mohn og Lars Moldestad overtok Atlantic Petroleums lisenser og øvrig innmat for én krone tidligere i år.
– Det er svært gledelig at myndighetsgodkjennelse nå endelig er på plass og at arbeidet med å bygge opp selskapet sammen med våre fantastiske medarbeidere kan starte, sier administrerende direktør Jonny Hesthammer i en pressemelding.
Vil være best i klassen
På sikt er selskapets mål å være et fullverdig oljeselskap med inntekter fra produksjon, som kanaliseres inn mot videre leting og utvikling.
– Til våren er det budsjettert for boring av en ny brønn i Norskehavet, og vi ser fram til resultatene fra denne. Per i dag deltar M Vest Energy i fem lisenser med flere spennende leteprospekter og sannsynlig kommersielle funn, fortsetter Hesthammer.
Geologiprofessoren påpeker at M Vest Energy aldri skal konkurrere på størrelse, men være best i klassen på teknologi og geologi.
Oljeselskapet legger derfor betydelige ressurser i utvikling av nye digitale verktøy, som skal gi geologene og geofysikerne i selskapet bedre innsikt og tilgang på ny kunnskap fra eksisterende data fra sokkelen, heter det i meldingen. Selskapets mål er å ta bedre beslutninger enn bransjegjennomsnittet ved hjelp av teknologi, smarte hoder og de nye eiernes industrielle kompetanse og erfaring.
Blir i Bergen
Også eierne ser betydelig potensial i selskapet.
– Strategien reflekterer dagens markedssituasjon, og tar utgangspunkt i at vi skal være tilpasningsdyktige og fleksible. På den måten kan vi raskt posisjonere oss mot muligheter som måtte dukke opp, sier påtroppende styreleder i M Vest Energy, Lars Moldestad i meldingen.
Hovedkontoret til M Vest Energy vil være i Bergen.
— Noe av poenget er å sikre seg gode posisjoner uten å bruke mye penger. Deretter gjenstår det å se om vi greier å skape noe som blir skikkelig bra, sa Moldestad til Bergens Tidende tidligere i år.
Selskapet M Vest eies av Mohns selskap Meteva AS med 80 prosent, og Moldestads selskap Molasset AS med 20 prosent.