Equinor har boret en tørr avgrensningsbrønn ved Echino Sør-funnet ved Fram-feltet i Nordsjøen.
Echino Sør-funnet beskrives som et av årets største funn.
Les også: Equinor med «et av årets største funn»
De utvinnbare ressursene i Echino Sør Funnet ble først anslått til mellom 6 og 16 millioner standard kubuikkmeter (Sm3) oljeekvivalenter. 16 millioner Sm3 tilsvarer rundt 100 millioner fat olje.
Etter avgrensningsbrønnen oppjusteres det nedre anslaget fra 6 til 7 millioner Sm3
Funnet vil trolig knyttes opp mot eksisterende infrastruktur i Troll-Fram-området.
Les også: Her er årets andre oljefunn – klikk på bildet for oversikt
Avgrensingsbrønnen ble boret av Deepsea Atlanatic, som nå skal bore produksjonsbrønner på Snøhvit-feltet i Barentshavet. Også der er Equinor operatør.
Rettighetshaverne til Ehcino Sør er Equinor med 45 prosent, ExxonMobil Exploration med 25 prosent, Idemitsu Petroleum med 15 prosent og Neptune Energy med de resterende 15 prosentene.
The post Boret tørt ved Echino Sør, men øker minsteanslaget appeared first on SYSLA.
På Postens området på Kokstad skal gründerverksemda Algaepro dyrka algar. Demoanlegget skal byggast i tilknyting til eit nytt forbrenningsanlegg der Bir skal brenna treavfall, og levera varmt vatn inn på BKKs fjernvarmenett. Algane skal fôrast med matavfall frå Bir og dessutan bruka CO? frå forbrenninga.
Verksemda Algaepro AS er eit heileigd dotterselskap under Greentech Innovators AS.
Bir kjøper seg no inn med 1,5 millionar kroner i Greentech Innovators, og skal i neste omgang bruka ti millionar kroner på anlegget for algeproduksjon. Ifølgje informasjonssjef i Bir, Eva Skjold, kan anlegget stå ferdig i 2022–23.
Fakta
Forlenge
Lukke
Bir-konsernet
Eit av Noregs største renovasjonsselskap.
Eigd av ni kommunar.
Ansvarleg for avfallshandteringa for over 360.000 innbyggarar.
Selskapet tilbyr også avfallsløysingar for næringslivet
Kinderegg
Ein engasjert algegründer, Ingmar Høgøy, forklarer at algedyrking, boss og forbrenning av trevirke er ein nær perfekt kombinasjon.
Algane treng oppvarma vatn, og det får dei frå forbrenningsanlegget. Dei må ha mat, og då er biologisk avfall frå Bir beste sort.
– Vi skal dessutan fora med avføring frå larveriet på Voss, seier Høgøy.
Larvedyrkarane på Voss samarbeider alt med Bir om å bruka biologisk avfall som larvemat. Larveskiten blir i neste omgang finfint algefôr.
ALGEPLANAR: Forskaren Hanna Böpple, Eva Skjold som er kommunikasjonssjef i Bir og gründer Ingmar Høgøy har tru på at algar kan bli industri. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Brukar klimagass
Algane treng dessutan klimagassen CO?. Røyken frå forbrenningsanlegget skal gå direkte ned i algesuppa, som brukar CO? i ein fotosyntese som produserer oksygen.
– I Bir er vi opptekne av sirkulærøkonomi, og i vår verdikjede er det store ressursar. Dette er slik sett eit perfekt prosjekt, seier økonomisjef i Bir, Ove Knudsen.
Pilotanlegget på Kokstad skal produsera mellom 30 og 40 tonn algar i året. Algane blir fulle av omega-3, som i neste omgang kan bli fiskefôr.
– Dermed kan oppdrettsnæringa til dømes kutta i importen av soya, seier algeentusiast Høgøy.
Han dreg fram eit glas med eit knallgrønt pulver. Tørka algar. Det luktar litt tran og smakar sushi-sjøgras.
EINCELLA: Skal ein få auga på enkeltindivid frå den knallgrøne mengda, må det mikroskop til. Algane kan sentrifugerast frå vatnet dei veks i og bli ein pasta eller tørkast til pulver. Hanna Böpple stiller inn mikroskopet medan Eva Skjold og Ingmar Høgøy følgjer med. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
Norce forskar
Algedyrkaren legg ikkje skjul på at timillionarsanlegget på Kokstad berre er første steg på vegen. Målet er oppskalering til storindustri.
Gründeren ser for seg at lukka anlegg i sjø, som produserer fleire millionar tonn algar, er framtida på Vestlandet. For å få dette til trengst mykje kapital, men dette må også til for at algane skal få ein konkurransedyktig pris.
Mykje av forskingsarbeidet på algar går føre seg i Norce i Bergen. Her jobbar forskingsassistent Hanna Böpple med knallgrøne algar som sirkulerer i kunstig lys.
Miljøengasjement gjorde at den tyske studenten har satsa på algeforsking. No er ho med i eit prosjekt som forskar på algar i fiskefôr.
– Vi har tilsett så seks prosent algar i laksefôret, og resultatet er lovande, seier Böpple.
DYRKING: Norce dyrkar algar til forsking på Marineholmen. Dei forskar også ved eit større anlegg som Universitetet i Bergen har på Mongstad. Foto: Fred Ivar Utsi Klemetsen
– Menneskemat?
Ho fortel at fisken blei raud i kjøtet og fekk mykje omega-3 av fôr som vart tilsett algen Nannochloropsis. Dette er også algen som skal dyrkast i anlegget på Kokstad.
– Korleis kan de vera trygge på at det er denne algen, og ikkje ein giftig variant de får?
– Dette blir ein monokultur i eit lukka system. Vi dyrkar opp den rette typen algar, slik at vi har eit sikkert utgangspunkt, seier Høgøy.
Han fortel at ein viktig faktor i produksjonen av desse eincella organismane er å bruka rett type lys.
– Kan algar også brukast direkte som menneskeføde?
– Det kan dei, og dess lengre ned i næringskjeda vi kjem, dess betre er det, seier gründeren.
Han trur algane til dømes vil ha ei stor framtid som fôr i oppdrett av muslingar og skjel.
PROSESS: Slik illustrerer Bir anlegget på Postens tomt på Kokstad. Foto: Bir
Problemløysing
I prosjektet på Kokstad løyser Bir fleire problem. Så langt er trevirket, som selskapet samlar inn, blitt kverna opp og skipa ut til Sverige og Finland. Virket kan ikkje brennast i omnen i Rådalen, fordi den er konstruert for matavfall og mykje fukt. Med trevirke blir temperaturen for høg.
No får verksemda nytta denne ressursen lokalt. I andre delar av landet blir det bygd biogassanlegg i tilknyting til avfallsplassar. Dette er ikkje eit alternativ for Bir, då jordbruket på Vestlandet ikkje har bruk for restproduktet som då oppstår. Dette kan jordbruket austpå nytta til gjødsel.
Dermed er Bir på utkikk etter alternativ utnytting av biologisk avfall. No kan det altså bli algemat på Kokstad.
The post Algar skal eta boss, reinsa røyk for CO? og bli til laksefôr appeared first on SYSLA.
Kommunane nye Ullensvang, Notodden og Kvinnherad går saman om etablera selskapet Hydrogenvegen AS. Verksemda skal driva fram hydrogenprosjekt og få på plass hydrogenbilar og fyllestasjonar langs E134 mellom Austlandet og Vestlandet.
«Dei tre kommunane med tilhøyrande næringsliv slår kreftene saman i satsinga si på grøn hydrogen for å oppnå store klimakutt og ny grøn næring.», heiter det i ei pressemelding.
Skyt inn 100.000
– Kvar av dei tre kommunane skyt inn 100.000 kroner i det nye selskapet, seier ordførar i Odda Roald Aga Haug (Ap). Han er snart ordførar i nye Ullensvang kommune.
Haug fortel at dei tre ordførarane går inn i styret for verksemda, og at dei ønskjer å utvida styret etter kvart. Øyvind Stueland frå Næringshagen i Odda går inn som dagleg leiar for Hydrogenvegen AS.
Det er ikkje tilfeldig at desse tre kommunane finn saman i ei satsing på hydrogen. I Notodden har verksemda NEL etablert seg som leverandør av hydrogenteknologi. I Tyssedal arbeider smelteverket Tizir med å erstatta kol med store mengder hydrogen i ilmenittproduksjonen.
Kvinnherad kommune planlegg saman med SKL storskalaproduksjon av flytande hydrogen frå vasskraft, og har søkt om elleve millionar kroner til eit forprosjekt for hydrogen som drivstoff til hurtigbåt.
Dermed vil desse tre kommunane, ifølgje pressemeldinga, om få år ha ei komplett verdikjede innan grøn hydrogen: Produksjon, distribusjon og bruk av hydrogen utan klimagassutslepp.
OMSTILLING: Tizir i Tyssedal og direktør Per Øyvind Sævartveit ønskjer å gå frå kol til hydrogen i produksjonen. Foto: Rune Sævig
– Klimamål
– Kommunen har klimamål. Og vi har Tizir i Tyssedal med enorme ambisjonar om å bruka hydrogen. Dette vil vera eit nasjonalt bidrag til kutt i CO?-utsleppa. Det er dessutan utvikling av teknologi som kan bli viktig for resten av verda. Vi skipar også Norsk hydrogensymposium i Tyssedal, så vi ligg slik sett alt lagt framme på området, seier Haug.
Han peikar på at det derfor er naturleg for dei tre industrikommunane å engasjera seg for overgangen til hydrogen.
Hydrogenvegen AS vil difor jobba med å få på plass hydrogenstasjonar i dei tre kommunane og å organisera ei stor, felles bestilling av hydrogenbilar til kommune, næringsliv og private i Notodden, nye Ullensvang og Kvinnherad.
Symposium: I det gamle kraftverket i Tyssedal vert det skipa eit årleg hydrogensymposium. Frå venstre: Arnfinn Førsund, Gro Kollbotn, Nils Johan Ystanes, Øyvind Stueland, Ida Maage Elstad, Thomas Strand og Heidi Ryste. Foto: Rune Sævig
Vil pressa bilprisen
– Hydrogenbilar er dyre, men ved ei felles bestilling av mange bilar kan vi få ned prisen, forklarar Haug.
Han peikar på at såkalla innestengt kraft kan brukast til produksjon av hydrogen lokalt. Til dømes i Røldal.
Stiftar-kommunane peikar på at hydrogenbilar er ei god løysing i distriktskommunar med store avstandar. Samstundes ligg Notodden, Odda og Kvinnherad mellom Oslo og Bergen.
– Ved å byggja ein hydrogenstasjon i kvar av desse kommunane skaper vi ein hydrogenforbindelse mellom aust og vest, seier Odda-ordføraren.
Han har også tru på at dette kan bli ein stor industri når tungtrafikk, båtar og ikkje minst industrien går over på hydrogen.
The post Eit nytt selskap skal jobba for hydrogenveg over Haukeli appeared first on SYSLA.
Havvind-investeringene i Europa de neste fire årene vil ligge på rundt 25 milliarder dollar, tilsvarende 230 milliarder kroner. Av dette vil norske aktører trolig kunne være med å kjempe om rundt en femtedel, tilsvarende i underkant av 50 milliarder kroner.
Det sier Audun Martinsen, analysesjef for offshore servicetjenester i Rystad Energy, til Sysla.
Les også:Mener havvind overkjører fiskeriinteresser
Det er foreløpig land som Tyskland, Storbritannia og Danmark som leder an i utbyggingen globalt. Etter hvert ventes også utviklingen i Asia skyte fart.
Les også:Regjeringen åpner for havvind rett utenfor Rogaland
På norsk sokkel ventes investeringene å ligge på rundt ni milliarder kroner de neste fire årene, hovedsakelig fra Hywind Tampen-prosjektet, som skal gi strøm til oljeplattformene Gullfaks og Snorre.
20 prosent årlig vekst
Martinsen tror offshore vind vil vinne frem som energikilde i Europa. Etter hvert som volumene blir store vil veksttakten avta, men investeringsnivåene vil holde seg høye, sier han.
– Vi snakker nok om en årlig vekst på 20 prosent de siste årene. Jeg tror denne veksten vil holde seg oppe godt utover på 2020-tallet, sier Martinsen.
Les også: Equinor får 2,3 milliarder til havvind i Nordsjøen
Det internasjonale energibyrået, IEA, venter at veksten vil ligge på 13 prosent per år, og tror det årlig vil bli installert mer enn 20 gigawatt ny kapasitet på verdensbasis innen 2030, opp fra 4,3 gigawatt i 2018.
Les også: – Flytende havvind konkurransedyktig om 5–10 år
Havvind-investeringene er imidlertid fortsatt små sammenlignet med investeringene i olje og gass. I samme periode venter Rystad investeringer i olje og gass på 657 milliarder kroner. Det gir en fornybarandel i investeringene på rundt 1,4 prosent i Norge, mens andelen ventes til rundt 15 prosent i Europa, ifølge Martinsen.
Understell og plattformer
Martinsen tror norske selskaper kan konkurrere særlig om kontrakter for understell og støtteplattformer, installasjon, samt strømkabler mellom turbinene og inn til land.
Blant norske aktører trekker han frem som eksempel Kværner, som leverer understell, og ABB og Aibel som leverer henholdsvis omformersystemer og plattformen denne står på. Blant subsea-seksapene trekker han frem Subsea 7-selskapet Seaways, som har spesialisert seg på å legge strømkabler under vann.
Ifølge IEAs anslag går rundt 15-20 prosent av kostnadene i hvert prosjekt til installasjonen, 20-25 prosent til fundamenter, 20-30 prosent til kabler og 30-40 prosent til selve turbinene.
Fakta
Forlenge
Lukke
Kontrakter og målsetninger innen norsk havvind
Flere norske offshore-aktører har allerede sikret seg en posisjon innen havvind, eller lagt en strategi for å få det.
– I forbindelse med Equinors utbygging av Hywind Tampen, der til sammen fem milliarder kroner skal investeres, har Kværner allerede fått en kontrakt på 1,5 milliarder kroner for design og produksjon av elleve flytende betongskrog for turbinene. Arbeidet vil starte på Kværners spesialiserte anlegg på Stord før bunnseksjonene og vindturbinene ferdigstilles i Vindafjorden og i Gulen.
– Ikke langt unna Kværners anlegg på Stord har Unitech kjøpt område på 100 dekar, hvor det skal bygges en base for sammenstilling av flytende havvindmøller. Satsingen er del av Norwegian Offshore Wind Cluster, som også Equinor, Aker Solutions og Kværner er en del av.
– I september i år lanserte Kværner to nye satsningsområder, der havvind er det ene. Det andre er bygging av såkalte FPSO-er, som er skip som kan både produsere, prosessere og lagre olje og gass. Målet er å øke omsetningen fra 7,3 milliarder til 10 milliarder kroner i 2023.
– Også Haugesund-baserte Aibel har sikret seg en klar posisjon. I forbindelse med Dogger Bank-utbyggingen i Storbritannia fikk selskapet en kontrakt verdt over 2,5 milliarder kroner for leveranse av to plattformer som skal huse høyspentomformere. Aibel har tidligere i år også vunnet en kontrakt for DolWin-prosjektet i den tyske delen av Nordsjøen av tilsvarende størrelse, som fulgte etter selskapets første havvind-plattform i samme område som ble levert i 2015.
– Aker Solutions lanserte i oktober en grønn strategi, med mål om at 20 prosent av den fremtidige omsetningen skal komme fra fornybar energi, 25 prosent fra lavkarbonløsninger, og den resterende andelen skal komme fra olje og gass – innen 2030. Selskapet har gått sammen med EDP Renewables og kjøpt en “vesentlig andel” selskapet i Korea Floating Wind Power. Selskapets har ambisjon om å utvikle en flytende vindfarm på 500 megawatt utenfor byen Ulsan i Korea.
– Som del av Hywind-kontrakten har Kværner også inngått i et 50/50 partnerskap med rederiet DOF, som skal bidra med prosjektering, prosjektledelse og installasjon av de flytende vindturbinene. I en kommentar til Sysla uttalte DOF-sjef Mons Aase at de ser på partnerskapet som et “strategisk gjennombrudd”, og håper det kan by på tilsvarende jobber senere.
– Rederiet Østensjø har nylig bestilt fire nye supplyskip som skal støtte havvindutbygginger. Fra før har selskapet tre skip spesialisert for fornybar.
Klar for oppgaven?
Martinsen har tidligere vært skeptisk til om norsk offshorenæring har gjort nok for å forberede seg til mulighetene som kommer innen havvind. Etter det ble kjent at Equinor samme med SSE Renewables skal utvikle verdens største havvindpark på Dogger Bank-området i den britiske delen av Nordsjøen, stilte Martinsen spørsmål ved om det norske miljøet var klar for oppgaven.
Les også: – Næringslivet vil ikke satse på flytende havvind nå. Derfor må politikerne stille med penger.
– Jeg tror det var uventet at det kommer en så stor mulighet. Mange i næringen hadde nok tenkt at vindkraft skulle være småskala litt lenger. Skal de ta en posisjon i dette markedet må de omstille seg mer, sier Martinsen.
Les også: Havvindnestor: – Satser vi ikke nå, går toget
Britiske Dogger Bank vil bli verdens største havvindpark, med investeringer på overkant av 100 milliarder kroner. Rystad Energy anslår at prosjektet vil være Equinors største på tvers av hele konsernet i perioden frem til 2026.
Kværner kan være aktuell for å levere understell til Dogger Bank, men Martinsen er i tvil om selskapet har omstilt seg nok i retning vindkraft for å kunne vinne anbudet.
Kommunikasjonsdirektør Torbjørn Andersen i Kværner svarer at selskapet allerede har levert nye løsninger for vindkraft, og har levert enheter til offshore vindutbygginger. Det er mange som planlegger nye offshore vind-prosjekter, og noen av disse er “svært aktuelle” for Kværner, sier Andersen.
Utvalgte aktører godt posisjonert
Mens det er den tradisjonelle vannkraften og landbasert vindkraft som står for størst omsetning innen fornybare næringer i Norge, er det havvind som dominerer på eksport til utlandet.
I en kartlegging gjennomført av Multiconsult på oppdrag av blant andre Olje- og energidepartementet beregnes eksportverdien for 2018 til 4,4 milliarder kroner. Det er en økning på hele 67 prosent fra året før.
Les også: Slik kan vindmøller til havs bli et norsk industrieventyr
Det er imidlertid fortsatt langt opp til eksportverdiene for olje og gass, som lå på 534 milliarder kroner i fjor. Det utgjorde rundt halvparten av den samlede vareeksporten fra Norge.
I rapporten fra Multiconsult fremheves det at norske selskap kan vise til betydelige internasjonale markedsandeler, til tross for et manglende hjemmemarked for havvind. Fred. Olsen Windcarrier trekkes frem som en ledende aktør for installasjon, og franske Nexans, med sitt produksjonsanlegg i Halden, som ledende på kabler til havvindmarkedet.
“Utvalgte norske aktører er godt posisjonert for vekst i det globale havvindmarkedt”, slår konsulentene fast.
Trillion dollar business
Veksten i det globale havvindmarkedet vil avhenge blant annet av klimapolitikken som føres. Gitt dagens politikk og investeringsplaner venter Det internasjonale energibyrået (IEA) at havvindkapasiteten globalt vil doble seg 15 ganger over de neste to tiårene, og bli en “trillion dollar business”.
Les også: Equinors klare tale: Sats på havvind nå, ellers kan det være for sent
Dersom verden skulle legge seg på et scenario som når klimamålene er imidlertid potensialet mye større, slår IEAs leder Faith Birol fast i en spesialrapport om havvind i år.
“Noen vil kanskje stille spørsmål ved hvorfor jeg vier så mye av IEA’s tid og ressurser til denne rapporten om havvind, en teknologi som i dag bare står for 0,3 prosent av verdens kraftproduksjon. Grunnen er at potensialet er nær ubegrenset”, skriver Birol i rapporten.
Havvind er tema i den nyeste episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør episoden her:
The post Vil konkurrere om 50 milliarder i havvind de neste fire årene appeared first on SYSLA.
EU-parlamentet har blitt enig om et rammeverk for hva som skal kunne kalles “grønne” investeringer, skriver Financial Times.
Regelverket, kalt en taksonomi, er ment til å hindre såkalt grønnvasking ved at selskaper og myndigheter får investeringene til å fremstå mer grønne enn de er.
For at rammeverket skal tre i kraft må det formelt godkjennes også av medlemslandene i EU, som ifølge avisen er ventet innen utgangen av året.
Rammeverket vil være en milepæl for grønne investeringer, ettersom det vil være den første overordnede standarden på området. Rammeverket vil kunne gjøre det enklere for investorer å vri investeringer i grønn retning, som igjen vil kunne føre til lavere finansieringskostnader for grønne virksomheter.
Sjefen for Den europeiske sentralbanken, Christine Lagarde, har uttalt at hun ønsker å gjøre klima til en helt sentral prioritet for sentralbanken, men at hun venter på dette rammeverket for å avgjøre hva som er “grønt”. Den europeiske sentralbanken bruker månedlig milliarder av euro på kjøp av verdipapirer for å støtte opp om den europeiske økonomien.
Lederen for EU-parlamentets miljøkomite sier ifølge FT at reglene vil “lage en ny gramatikk for finansmarkedene for å avgjøre hva som er grønt og ikke”.
Rammeverket deler inn investeringer i tre grupper: grønn, muliggjørende (enabling) og overgang (transition). Den første merkelappen vil trolig dekke fornybare virksomheter, mens de to siste vil inkludere investeringer som bidrar til reduksjoner i utslipp, slik som innsatsfaktorer til fornybar energi, skriver FT.
The post EU enig om hva som er “grønt” appeared first on SYSLA.
Den europeiske investeringsbanken, som er verdens største offentlige internasjonale bank, har inngått en avtale med The Hydrogen Council om å samarbeide om å utvikle nye måter å finansiere hydrogenprosjekter.
Les også: BKK og Equinor går sammen for å lage flytende hydrogen
Banken vil støtte selskaper som forbereder seg på å lansere storskala hydrogenprosjekter, heter det i en pressemelding.
Den europeiske investeringsbanken hadde i 2018 utlån på 55,3 milliarder euro. I november ble det klart at banken ikke vil finansiere fossile prosjekter etter utgangen av 2021.
Les også: Utsetter klimavennlige hurtigbåter
The Hydrogen Council er en samling konsernledere fra 60 ledende selskaper som ønsker å fremme hydrogenteknologi. Equinor er med i styringsgruppen, i tillegg til flere andre oljeselskaper, en rekke bilmerker og flere andre industriselskaper. Nel Hydrogen og Hexagon Composites er blant rådets støttemedlemmer.
Les også: Får støtte til etablering av verdikjede for hydrogen
Avtalen mellom de to vil blant annet bidra til å identifisere hydrogenprosjekter som kan finansieres av EIB, heter det.
Hydrogen har tidligere vært tema i Sysla-podkasten det vi lever av. Hør episoden her.
The post Den europeiske investeringsbanken vil satse på hydrogen appeared first on SYSLA.
Over tusen nybygde eller planlagte kullkraftverk omtales i rapporten, som er utarbeidet av organisasjonene Urgewald og BankTrack. De jobber med saker knyttet til klima, miljø og menneskerettigheter.
Kullkraft er en av de største kildene til utslipp av klimagassen CO2. Den nye rapporten er blitt offentliggjort samtidig som FNs store klimakonferanse COP25 pågår i Madrid.
Flertallet av finansinstitusjonene som bidrar med lån eller andre finansielle tjenester til kullselskaper, forstår risikoen som klimaendringene medfører, ifølge Greig Aitken fra BankTrack.
– Men handlingene deres er et slag i ansiktet på Parisavtalen, sier han.
Selskaper som planlegger ny kullkraft, har til sammen fått tilgang til 745 milliarder dollar i løpet av tre år, ifølge rapporten. Summen, som tilsvarer over 6.800 milliarder kroner, omfatter både lån og finansielle garantier.
Øverst på listen over banker som finansierer kullselskaper, er Mitsubishi UFJ Financial Group og to andre japanske finansselskaper. Deretter følger amerikanske Citigroup og franske BNP Paribas.
Kina står alene for omtrent halvparten av verdens produksjon av kullkraft, samtidig som landet også har satset hardt på fornybar energi.
The post Finansselskaper satser flere tusen milliarder på kull appeared first on SYSLA.
1. Frykter dårlig økonomi svekker sikkerheten
Helikopterselskapet Bristow tynges fortsatt av oljekrisen og har hatt røde tall på bunnlinjen fem av de siste seks årene. Årsregnskapet for 2018 viser et nytt underskudd på knapt 90 millioner kroner. For konkurrenten CHC Helikopter Service resulterte imidlertid fjoråret i en kraftig forbedring, men norgessjef Per André Rykhus mener lønnsomheten må bli betydelig bedre for selskapet.
Industri Energi, den største fagforeningen for oljearbeidere, frykter nå at den svake økonomien kan gå ut over sikkerheten i luften. Forbundssekretær Henrik Fjeldsbø understreker at han ikke ser noen akutt fare for at sikkerheten trues av de økonomiske problemene, men at bekymringen er knyttet til stadige krav til kostnadskutt over tid. Bristow-sjef Heidi W. Heimark avviser imidlertid at sikkerheten svekkes av røde tall.
2. Vil forlenge levetiden for Statfjord
Siden oppstarten i 1979 har Norges største oljefunn vært en gedigen, økonomisk suksess. Inntjeningen på Statfjord-feltet er på over svimlende 1500 milliarder kroner, men 40-årsjubilanten Statfjord A er opprinnelig vedtatt stengt i 2022. Innen 2025 skulle Statfjord B og C følge etter.
Denne uken ble det derimot kjent at Equinor nok en gang har planer om å forlenge levetiden på feltet. Den endelige beslutningen er ennå ikke tatt, men de neste ukene blir avgjørende for om Statfjord-plattformene likevel ikke skrotes med det første, noe som kan få betydning for tusenvis av arbeidsplasser.
Lærling Camilla Solberg var i arbeid på Statfjord-feltet tidligere i år. Da var plattformene planlagt stengt ned om noen år – nå kan dette bli utsatt. Foto: Jon Ingemundsen
3. Høy temperatur i vindkraftdebatten
Denne uken har vi også skrevet om kolliderende vindkraftinteresser, både til lands og til vanns. Tirsdag holdt foreningen Fiskebåt Sør årsmøte, der konflikter med havvind sto på agendaen. Foreningen frykter nemlig for fiskeriinteressene i havvindutbyggingen, etter det de mener er en overkjøring fra Equinor i Hywind Tampen-prosjektet. Både fra scenen og salen ble det fremmet skarp kritikk av Equinors nye havvindprosjekt som vil vanskeliggjøre fiske i områdene mellom oljeplattformene Snorre og Gullfaks, i det som betegnes som et godt fiskeområde.
Også på land er vindkraftutbyggingen svært omstridt. NVE varslet i forrige uke at det ikke vil bli gitt forlenget frist for å sette i drift nye vindkraftanlegg på land etter utgangen av 2021. Nå kan minst elleve vindkraftprosjekter ryke fordi utbyggerne ikke har sendt inn de rette papirene i tide.
4. Omstillinger for kriserammet verftsgruppe
Gjeldstyngede Havyard har vært inne i en turbulent periode. Mandag kom nyheten om at administrerende direktør Geir Johan Bakke går på dagen etter 15 år i stillingen. Styret konstituerte Gunnar Larsen som ny Havyard-sjef, men selv sa Larsen til Sysla at utnevnelsen kom brått på. Styreleder Vegard Sævik ønsket ikke å gå særlig inn på begrunnelsen for Bakkes avgang, men uttalte at utviklingen i selskapet ikke har vært bra, og at det da «er mulig å legge sammen to og to».
Tre dager senere kunne Havyards datterselskap melde om at de har overlevert verdens største brønnbåt til Sølvtrans, og samtidig har oppnådd en avtale som sikrer ferdigstillelse av seks andre skip. Ifølge selskapet medfører leveringen at «en vesentlig del av selskapets byggelånseksponering er redusert».
«Ronja Storm». Foto: Uavpic
5. Åpner for midlertidig dobbeltflagging
Torsdag kunne Sysla melde om at regjeringen åpner for at skip i en begrenset periode kan være registrert i to skipsregistre samtidig. Ettersom enkelte stater krever nasjonalt flagg for å tillate skip å seile innenriksfart eller operere på landets kontinentalsokkel, vil en slik åpning tillate norske skip å operere i slike land uten å flagge ut. I lovforslaget åpnes det både for at et skip registrert i et utenlandsk skipsregister kan få tillatelse til å føre norsk flagg i en begrenset periode, og motsvarende at et norskregistrert skip kan få tillatelse til å midlertidig føre et utenlandsk flagg. Næringsminister Torbjørn Røe Isaksen håper de nye reglene gjør at færre norske skip flagger ut permanent.
6. Rasende Fred.Olsen
Ukens desidert mest leste sak omhandler den 90 år gamle skipsfart- og oljepioneren Fred. Olsen. Skipsrederen har vakt oppsikt med uttalelsen «Greta Thunberg er sint. Jeg er rasende», og krever klimahandling før verden styrer inn i det han kaller en ekte syndflod. Selv om Olsen er en av Norges mest betydningsfulle personligheter innen offshore, olje og gass, industri og skipsfart var han imidlertid tidlig ute med å satse på fornybare næringer, og entusiasmen har altså ikke stilnet. Fred. Olsen får nå støtte fra direktøren i Rederiforbundet, Harald Solberg, som selv etterlyser kraftige utslippskutt.
– Hvis Greta Thunberg er sint og Fred. Olsen er rasende, er jeg veldig utålmodig. Vi trenger politikk som bringer oss i riktig retning mye, mye hurtigere, sier han.
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Mest lest
Fred. Olsen: – Greta Thunberg er sint. Jeg er rasende
Saipem dømt til å betale millionerstatning til oljearbeider
Ny sjef i Havyard: – Kom veldig brått på
Ukens kontrakter
Odfjell utvider flåten av kjemikalietankere
Ukens resultater
Kraftig forbedring for CHC, som likevel ikke er fornøyd
Bristow har tapt nesten en halv milliard de siste seks årene
The post Uken oppsummert: Helikoptersikkerhet, dobbeltflagging og rasende Fred. Olsen appeared first on SYSLA.
Dof Subsea trenger to tredjedels flertall i obligasjonslånene for å banke gjennom planen som skal holde rederiet finansielt flytende de neste årene.
I et av de tre lånene har imidlertid en kreditorgruppe satt seg på bakbeina. Det viser innkallingen til møtet hvor långiverne skal stemme over Dofs plan til gjeldslette, skriver E24.
Denne gruppen «har uttrykt at de ikke støtter forslaget på nåværende tidspunkt», ifølge innkallingen.
Gruppen sitter på over en tredjedel av lånet «DOFSUB 07», som er på 467 millioner kroner. Det betyr at den har nok stemmer til å velte forslaget som Dof la frem torsdag.
Tror Dof-plan går gjennom
E24 har vært i kontakt med flere långivere, men ikke lykkes med å komme i kontakt med obligasjonseiere i den aktuelle kreditorgruppen.
Fondsfinans’ høyrentefond sitter på obligasjoner i alle de tre lånene til Dof Subsea, forteller renteforvalter Erlend Lødemel, som opplyser at fondet trolig vil stemme for planen.
– Jeg tror det er en god mulighet for at dette kan gå gjennom, sier forvalteren om redningsforslaget.
Han får følge av Arne Eidshagen i Forte Kreditt.
– Jeg tror dette er noe som vil falle noenlunde greit på plass, sier forvalteren.
Fondet Eidshagen forvalter sitter på obligasjoner i et av de tre lånene, som har navnet «DOFSUB 08». Han mener Dofs løsning er «balansert og fornuftig».
– Med det bildet vi har i dag vil vi stemme for løsningen, sier forvalteren.
Lødemel mener Dof Subseas problem er de store avdragsbetalingene til bankene, som han mener planen vil løse.
Dof Subseas gjeld var ved utgangen av september på 14,1 milliarder kroner, og rederiet tjener ikke nok penger i et fortsatt tøft offshoremarked til å betjene avdragene.
Problemene oppsto tidligere i år da enkelte av bankene ikke lenger ville refinansiere lånene slik de vanligvis har gjort.
– Det er gode muligheter for å få ned gjeldsgraden over tid, slik som mange analytikere har sett for seg, mener Lødemel.
Ordknapp om motstanden
Dof sliter i likhet med andre offshorerederier fortsatt med etterdønningene etter oljekrisen, som har etterlatt et marked med overkapasitet og rederiene med tyngende gjeldsberg.
Torsdag la rederiet frem en plan som skal sørge for ny kapital, utsettelse av forfall på obligasjonsgjeld og reduserte avdrag på bankgjeld.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dofs redningsplan
Selskapet vil slå sammen alle banklån til et stort lån på 680 millioner dollar som løper til desember 2023. Med sammenslåingen vil årlige avdrag bli redusert med 66 prosent i snitt de første tre årene.
Selskapet vil også forlenge løpetiden på tre obligasjonslån. I de tre lånene blir renten redusert i deler av løpetiden, men til gjengjeld får långiverne en ekstra betaling ved forfall.
Dof har engasjert AGB Sundal Collier og Pareto Securities som finansielle rådgivere i forbindelse med forslaget.
Dof forventer å hente mellom 200 og 500 millioner kroner i en emisjon i januar 2020. Dof vil etter dette skyte inn 200 millioner kroner i ny egenkapital i Dof Subsea.
Styreleder Helge Møgster i Dof har allerede garantert for 200 millioner kroner i emisjonen, gitt en tilfredsstillende refinansieringsløsning for selskapet. Øvrige detaljer rundt emisjonen er ennå ikke avklart.
For å gjennomføre planen må Dof få aksept fra både banker, obligasjonseiere og aksjonærer.
Selskapet venter å nå en avtale med bankene, mens den største aksjonæren, Møgster-familiens selskap Laco, vil skyte inn ny kapital.
I de to andre obligasjonslånene har selskapet så langt fått støtte fra 62 og 47 prosent av eierne, men ikke mer enn ni prosent i DOFSUB 07-lånet.
Selskapet har vært i samtaler med flere kreditorgrupper, men finansdirektør Hilde Drønen i morselskapet Dof er ordknapp på spørsmål om hvorfor den ene ikke vil støtte forslaget og hva det betyr for redningsplanen.
Hvem som sitter i denne gruppen er ikke offentlig kjent, og heller ikke årsaken til at den ikke vil støtte løsningen som er lagt på bordet.
– Jeg har ikke noen kommentarer utover det som er informert i børsmeldinger og kvartalsrapporten, sier Drønen.
The post Kreditorgruppe i Dof Subsea-lån setter seg på bakbeina: Vil ikke støtte redningsforslag appeared first on SYSLA.
– Folk er kjempefortvilet, og det blir bare verre og verre. Vi får tilbakemeldinger fra våre folk om økt bruk av innleie – ukontrollert innleie, sier forbundsleder Hilde Marit Rysst i Safe til Aftenbladet.
Områdeansvarlig Ommund Stokka i Industri Energi sier følgende:
– Omfanget av denne virksomheten, med alle de nye undervannsfeltene som bygges ut, har ikke blitt mindre enn den var, og her trengs det en opprydding, sier Stokka.
– Mellom to stoler
Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre tar signalene fra oljearbeiderforbundene Industri Energi og Safe alvorlig. Han fortsetter arbeidet med å få til en løsning for at oljearbeidere på fartøy skal underlegges et norsk lovverk.
– Arbeidsmåten på norsk sokkel endrer seg, og de som jobber på fartøy faller altfor ofte mellom to stoler. Enten blir de gående mellom ulike lovverk eller i verste fall faller de utenfor lovverket, sier Støre som mener det er på høy tid med en opprydding i lovforholdene.
Det ene problemet er oljearbeidere som jobber på fartøy hvor arbeidet dreier seg om petroleumsaktivitet, det andre problemet er forholdene for sjøfolk som jobber i norske farvann.
– Her får vi tilbakemeldinger om at det på skip, som går mellom norske havner, er ekstremt lave timelønninger. Norske lønns- og arbeidsvilkår må gjelde i norske farvann og for arbeid på norsk sokkel. Regjeringen har avvist å gå inn i dette, mens andre land har vist at det er mulig å få til og har gjennomført dette, påpeker Støre.
Med det regjeringen har vist til nå, har ikke Støre store forhåpninger om gjennomslag, men han håper i det lengste at nye runder gjør at regjeringen flytter sin posisjon i saken og åpner for endringer på dette feltet.
– Det har blitt sagt at dette er for dyrt å gjennomføre, og det kom tall om flere milliarder i ekstra kostnader. Vi må gå skrittvis fram her og må være pragmatiske i den virkeligheten vi står overfor på sokkelen, men kostnader skal ikke være noe argument for å avvise at folk skal være dekket av norsk lovgiving.
Jonas Gahr Støre. Foto: Rune Vandvik
– Nok av rapporter
Ommund Stokka i Industri Energi mener det har vært laget nok rapporter:
– Petroleumstilsynet har laget rapport, det har vært laget en forskningsrapport, som i det store og hele konkluderer med det som er våre bekymringer, det har vært et partssammensatt utvalg, og nå skal det komme en ny maritim melding hvor denne saken ser ut til å bli innbakt, sier Stokka og fortsetter:
– Siden saken var oppe til stortingsbehandling i 2017 (som ikke fikk flertall), har det altså blitt laget en rekke rapporter og utredninger, men det skjer ingenting. Men situasjonen på sokkelen har ikke endret seg, vi står fortsatt overfor de samme utfordringene. Fartøyene er en del av petroleumsvirksomheten, men ikke underlagt petroleumslovgivingen, sier Stokka.
Lover økt trykk i saken
Aftenbladet har vært i kontakt med Arbeids- og sosialdepartementet for å få ansvarlig minister Anniken Hauglie på banen. Hun svarer ikke på spørsmål, men det gjør statssekretær Vegard Einan:
– Regjeringen vil nå følge opp dette temaet videre i den kommende stortingsmeldingen om den maritime politikken, er Einans beskjed.
Forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe lover økt trykk på saken på nyåret. Hun er ikke fornøyd med den stadige treneringen og mener det må tas initiativ til et forslag som både gagner oljearbeidere og sjøfolk.
– For å gjøre et forslag spiselig for både oljearbeiderforbundene og sjømannsorganisasjonene, bør det lages et gjennomarbeidet regelverk, basert på arbeidsmiljøloven som er tilpasset oljearbeidere som i dag faller utenfor arbeidsmiljøloven, slik at disse kommer inn med norsk tilsynsmyndighet og norske lønns- og arbeidsvilkår, sier hun.
The post Oljearbeidere er fortvilet over forverring av arbeidsforholdene appeared first on SYSLA.
