Kategoriarkiv: Offshore.no

Rigger på rekke og rad – nå kjemper de om enda flere

Akkurat nå har de inne følgende rigger i opplag: West Navigator, Songa Trym, West Alpha, West Venture, Songa Dee, Songa Delta og West Hercules. Det betyr ikke at kapasiteten er sprengt. – Vi kan nok ta inn en rigg til, så vi er med og kjemper om de mulighetene som er i dette markedet.  Det er sier Lars Hellandsjø, daglig leder Skipavika Terminal.  Passer på – skulle gjerne gjort mer Han har en rekke kaier med dybde på 25 meter eller mer, nok til å ta imot de største flyterne på sokkelen. Samtidig har de også anledning til å huse oppjekkbare rigger.  I den nedturen markedet opplever nå, handler mye av aktiviteten på verftene om å passe på ubemannede rigger parkert ved kaiene. Således er Skipavika den store oppdragsvinneren nå – uten det det gir store penger i kassen. – Vi skal ikke klage, når vi har så mange inne ved kai. Men samtidig håper også vi på bedre tider. For Hellandsjø skulle gjerne hatt økt arbeidsomfang på oppdragene han har nå.  Store klasse- og vedlikeholdsjobber er satt på vent for mange rigger. – Vi kan tilby tjenester som både sveisere, elektrikere, overflate, stillas og sammen med en større internasjonal aktør vi samarbeider med kan vi tilby klasse- og større vedlikeholds- og modifikasjonsoppdrag. – Er med på anbudsrunder nå Nå er det 22 kontraktsløse rigger på norsk sokkel og i løpet av kort tid går nye rigger av. Nærmest er Stena Don nå i november, så kommer Maersk Inspirer og Bideford Dolphin rundt årsskiftet. Jobber verftene kjemper om å vinne. – Det er mange om beinet, men vi mener vi er godt posisjonert med dype kaier beskyttet for vær og vind. Vi er med i noen spennende anbudsrunder nå, som vi venter avklaring på om ikke lenge.

– Alle plattformer bør ha en kvinnelig sjef

– Det er veldig bra. Vi er veldig fornøyde med det. Å ha kvinner som plattformsjefer gjør at vi får et bedre lag, sier Per Kristian Olsen til Stavanger Aftenblad. Han er en av lederne for plattformsjefprogrammet i Statoil. Margareth Øvrum, i dag konserndirektør for teknologi, ble Statoils første kvinnelige plattformsjef i 1984. I dag har Statoil totalt 107 plattformsjefer. 15 av disse er kvinner. En plattform har tre plattformsjefer som går i rotasjon. Olsen mener at en av disse tre bør være kvinner, på hver installasjon. – Man bor tett på hverandre på en plattform, og selskapet ser at det er gunstig å ha kvinnelige sjefer. Det har gjort noe med hele miljøet offshore. Hvert år rekrutteres det inn mellom 10 og 12 nye plattformsjefer. I 2016-kullet med er det nå fem kvinner og syv menn. Fikk muligheten til å søke Siv Heggem er en av de nye kvinnelige plattformsjefene. Firebarnsmoren har jobbet i Statoil i 20 år. Hun har jobbet offshore tidligere, men ikke som plattformsjef. Først slo hun tanken på å bli plattformsjef fra seg, fordi det passet dårlig privat. – Men det lå der i bakhodet, og i fjor da vi omorganiserte tenkte jeg denne tanken igjen. Jeg fikk muligheten til å søke, og gjorde det. Individuelle program Heggem reiste i forrige uke til Statfjord C. Der skal hun få opplæring sammen med en av plattformsjefene. Alle de som skal bli plattformsjef, har sitt eget individuelle program. Heggem regner med at hun er ferdig med «skolen» om rundt ett år. – Dette er en spennende, utfordrende og ansvarsfull rolle å ha. Jeg kommer helt sikkert til å ha både bra og tøffe perioder. Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.

Havila advarer om konkurs

 Den siste tiden har det kriserammede offshorerederiet Havila Shipping jobbet med en plan som kan redde selskapet fra konkurs. Fredag ble det kjent at en gruppe obligasjonseiere, som har lånt selskapet 500 millioner kroner, ikke vil godta rederiets siste forslag til løsning. Les også: Han går i strupen på Havila I en børsmelding mandag morgen opplyser selskapet at det mest sannsynlige utfallet er konkurs dersom avtalen ikke aksepteres. “Det mest sannsynlige utfallet for utsteder er begjæring av konkurs dersom restruktureringsplanen ikke blir godkjent av de usikrede obligasjonseierne,” skriver selskapet. – De kommer med dette nå for å gjøre det klart både for obligasjonseierne og markedet hva alternativet til restruktureringsplanen er, sier analysesjef Karl-Johan Molnes i Norne Securities Lanserte egen plan I begynnelsen av forrige uke lanserte Havila sin siste plan. Ifølge planen skal cirka 3,2 milliarder kroner i avdrag i perioden 2017-2019 erstattes med omtrent 67 millioner kroner i minimum faste avdrag. “Videre vil netto rentebærende gjeld bli redusert med virka 1,6 milliarder kroner gjennom innskudd av ny risikokapital, salg av skip, neddiskontert tilbakekjøp av gjeld og konvertering av gjeld til egenkapital,” skrev rederiet i en melding da. Noen av eierne i obligasjonslånet HAVI08 var ikke fornøyd med forslaget, og lanserte istedenfor en egen plan, som kort fortalt innebærer at de konverterer lånet sitt til egenkapital, og overtar aksjemajoriteten i Havila. Podcast: Her forteller Njål Sævik om sitt verste år i Havila-sjefsstolen I dagens melding skriver Havila at de ser på obligasjonseiernes alternative plan som “ufullstendig” og at den trolig ikke vil få støtte av bankene. Molnes i Norne er klar på hva han mener obligasjonseierne bør gjøre. – Det som har skjedd i Havila er uheldig for alle investorer. Nå er det å håpe for alle investorene i det usikrede obligasjonslånet at når de forstår hvilke to valgmuligheter de har at de i et siste øyeblikk av klarsyn klarer å velge 15 prosent i kontanter med ekstra opsjoner i stedet for å motta ingenting. Velkommen til Sysla Live: Rigg og rederi – Fra opplag til oppdrag i Bergen 30. november. Les mer og meld deg på her!

ALTUS Intervention inngår femårskontrakt med Maersk Oil

Avtalen inkluderer leveranse av slickline-tjenester, kveilerørstjenester, brønnovervåkning, brønnperforering og wireline traktortjenester for å støtte Maersk Oils operasjoner og nedstegningskampanjer i Nordsjøen. FaktaAltus Intervention Brønnintervensjonsspesialist Har 36 års erfaring fra Nordsjøen Operasjoner utfra Norge, Danmark, Storbritannia og Vest-Afrika 1090 ansatte i selskapet Qinterra Technologies Et teknologiselskap innen brønnintervensjon Leverer teknologier og verktøy globalt Operasjoner utfra Norge, Danmark, Storbritannia, Vest-Afrika, Canada, USA, Midtøsten og Malysia. Opererer som teknologileverandør i Nordsjøen 140 ansatte i selskapet – Vi er glade for å bygge på vårt eksisterende samarbeid med Maersk. I denne avtalen demonstrerer vi både bredden av tjenester og disipliner vi kan tilby og evne til å levere integrerte brønnintervensjonspakker. Målet vårt er å tilby bærekraftige kostnadsreduksjoner til våre kunder. Vi leverer teknologi som har vist seg svært verdifull målt i økt verdiskapning, men også mindre risiko fra oljebrønnene den anvendes i, sier Garry Michie, som leder Altus Interventions britiske virksomhet. Åge Landro, Konsernsjef i ALTUS Interventions morselskap, Qinterra AS, ønsker også avtalen velkommen: – Vi har hatt gleden av å jobbe med Maersk over mange år og levert brønnteknologi til deres operasjoner i Danmark. Jeg ser på denne kontrakten som en bekreftelse på at tjenestene vi har levert til Maersk holder god kvalitet. Avtalen bekrefter også verdien som ligger i vår integrerte forretningsmodell. Qinterra AS, består av datterselskapene ALTUS intervensjon som tilbyr totalleveranser innen brønnintervensjon i Nordsjøen og Qinterra Technologies som leverer brønnintervensjonsteknologi internasjonalt. Qinterra AS sysselsetter i dag 1230 mennesker med globale virksomheter i Norge, Danmark, UK, Vest-Afrika Midtøsten, USA, Malaysia. Hovedkontoret ligger i Stavanger.  

– Det kommer til å bli trangt i døren for de som vil leie rigg i 2018

– Det er ikke vanskelig å se at resten av dette året og neste år blir svakt. Men samtidig er det lett å se at man kan få et utfordrende 2018 for de som vil leie rigg. Det kommer til å bli trangt i døren. Det sier rigganalytiker Anders Bergland i Clarksons Platou Securities. – Med en stadig større del av flåten i Norge som ruller av kontrakter og går i kaldt opplag kan det bli vanskelig få enheter på kort varsel uten at man skal igjennom en lang reaktiveringstid med høy kost. Ifølge analytikeren må det sluttes hele 23 riggår for perioden 2017-2020, dersom man legger et gjennomsnittlig aktivitetsnivå fra 2001-2016 til grunn. Hvis man ser på antall operatører på norsk sokkel – 28 stykker – så har bare syv selskaper sikret seg riggkapasitet fremover.   Akkurat nå ligger det 22 rigger uten arbeid på norsk sokkel. Det gjør at oljeselskapene kan velge fra øverste hylle i et bunnskrapt marked hvor alle vil ha kontrakt. – Ratene i dag er tett på eller på operasjonell kost og vi tror ikke på noen voldsom økning fremover, men forventer at de beste riggselskapene vil være villige til å inngå performance based-kontrakter som gir en god bonus basert på visse performance-kriterier. Dette vil sikre de beste selskapene en ok margin på jobben. Ny bunn nådd Bergland har laget den historiske grafen som viser fordelingen mellom letebrønner og produksjonsbrønner. Naturlig nok var det hovedsakelig leting i starten av oljeeventyret i Norge. Da leteaktiviteten dalte mot bunn-nivåene på starten av 2000-tallet, innførte myndighetene letefradraget i 2005. Dette skjøt fart i letingen og mange nye selskaper kom inn. Med et nytt stup i leteaktiviteten nå, er det bare et tidspørsmål før flere leterigger hyres inn. Denne gang ikke fordi nye insentiver blir gitt, men fordi oljeselskapene trenger å fylle på med ny olje. – Vi er nødt til å lete snart for å gjøre funn, slik at vi kan opprettholde oljeproduksjonen i Norge. Spørsmålet er bare hvem som hyrer inn rigg først. Først da kan vi se at ratene tar seg opp igjen.

Dette er den store taperen i kabalen i Norskehavet

VNG besluttet i forrige uke at Pil & Bue skal produseres via Njord-plattformen til Statoil. Tidligere er det besluttet at Snilehorn-funnet også skal knyttes til Njord. Trenger mer olje og gass I begge tilfellene var Shells Draugen en aktuell vertskandidat. Feltets produksjon faller, og plattformen trenger tilførsel av mer olje og gass. – Fra Draugens perspektiv er ikke dette avgjørelser vi hadde håpet på,  men planene for Draugen blir ikke endret på grunn av dette, sier pressekontakt Kitty Eide i Norske Shell til Sysla Offshore. Det er per i dag ikke andre åpenbare tilknytningskandidater i nærområdet. Hasselmus-funnet kan være aktuelt, men dette inneholder bare ubetydelige volumer gass og kondensat. Godkjent til 2024 Petroleumstilsynet har godkjent drift av Draugen-plattformen til 2024, men selskapet har ambisjoner om å forlenge levetiden utover dette. For å styrke Draugen har vi blant annet boret flere produksjonsbrønner, og vi installerer subseapumpe for å assistere produksjonen fra subsea-brønnene våre. Samtidig reduserer vi kostnadene og har gått gjennom essensielt utstyr i forbindelse med den forventede økte levetiden for Draugen, sier Eide. – Planen er dermed å utnytte godt disse oppgraderingene for en fortsatt effektiv og robust drift av Draugen. Draugens produksjonsutvikling: