Kategoriarkiv: Offshore.no

IKM Cleandrill sikrer 3 års rammeavtale med Aker BP

  IKM Cleandrill AS har signert en 3 års rammeavtale med Aker BP for topphull borevæske retur (MRR)-tjenester. Første operasjoner under den gjeldende rammeavtalen vil være i forbindelse med produksjonsboring på Alvheim-feltet med Transocean Artic. Det er også potensiale for at teknologien kan bli brukt på flere letebrønner i løpet av avtaleperioden. IKM Cleandrill vil benytte sine MRR Systemer (Topphulls Borevæske Retur Systemer) under denne rammeavtalen. MRR Systemene fra IKM Cleandrill representerer det siste innen topphull borevæske retur teknologi og setter en ny standard innen sikkerhet og operasjonell effektivitet for denne type teknologi. IKM Cleandrill vil gjennom avtalen tilby MRR utstyr for offshore boring på både grunt og dypt vann. Utstyret vil bli installert på Transocean Artic tidlig i 2017.  

Mistet jobbene og startet for seg selv – nå er første oppdrag i boks

I mai skrev Offshore.no om ingeniørene som mistet jobbene sine i Jeppesen, North Atlantic Drilling, Havyard og Subsea 7 og startet sitt eget selskap – Itek VR. Nå har selskapet sikret seg sin første kontrakt. – Itek VR har inngått en avtale med Multi Marine for leveranse av software til selskapets fartøyer. Teknologien vil gi skipseier, kapteiner og inspektører tilgang til og evnen til å dele data svært effektivt, sier medgründer Jiju Poulouse til Sysla Offshore. De fire gründerne har utviklet dataprogrammet Visam 3D, som skal gi enklere tilgang til tredimensjonale modeller og på denne måten gjøre overgangen fra design og engineering til praktiske oppgaver i felten mer effektiv. – Vi er i dialog med tre olje- og gasselskaper samt ett leverandørselskap for å gjennomføre pilotprosjekter for å bevise kvaliteten og effektiviteten til Visam 3D, sier Vladimir Dokuchaev. 

Altus Intervention vinner ny rammeavtale

Altus Intervention AS har blitt tildelt en rammeavtale for brønnintervensjons-tjenestene case hole Wireline, slickline og traktor i forbindelse med ferdigstilling av tre produksjonsbrønner og en letebrønn på Alvheim-feltet for Aker BP. Avtalen strekker seg over tre år, men med opsjoner vil avtalen ha en total varighet på 9 år. Oppstart er planlagt medio desember 2016. I tillegg til den nye kontrakten har Altus Intervention allerede kontrakt for leveranse av brønnintervensjons-teknologier og tjenester til BP Norge, nå Aker BP. FaktaAltus Intervention Brønnintervensjonsspesialist Har 36 års erfaring fra Nordsjøen Operasjoner utfra Norge, Danmark, Storbritannia og Vest-Afrika 1090 ansatte i selskapet     Qinterra Technologies Et teknologiselskap innen brønnintervensjon Leverer teknologier og verktøy globalt Operasjoner utfra Norge, Danmark, Storbritannia, Vest-Afrika, Canada, USA, Midtøsten og Malysia. Opererer som teknologileverandør i Nordsjøen 140 ansatte i selskapet – Aker BP er en aktør som satser sterkt på Norsk Sokkel og som har hatt betydelig utvikling den siste tiden. Med deres ambisjoner om ytterligere vekst og utvikling, ser vi dem som en spennende samarbeidspartner for fremtiden. Det er også et faktum at Aker BP tenker innovasjon i forhold til forretningsmodeller og hvordan de jobber med sine leverandører. Dette er også noe vi ser som attraktivt og spennende. Det sier daglig leder i Altus Scandinavia, Lars Haugom. Globale muligheter med riktig teknologi Altus Intervention AS er et heleid datterselskap som inngår i Qinterra-konsernet, en gruppe som leverer brønnintervensjons- og wireline-tjenester til oljeselskaper globalt. Konsernsjef Åge Landro ser muligheter i et krevende marked. – Det skjer mye spennende om dagen. Vi har i det siste tatt en rekke nye kontrakter i Nordsjøen, noe som gjør at vi befester vår posisjon som markedsleder innenfor vårt felt. Internasjonalt ser vi også mange attraktive muligheter. I år ligger vi an til en tredobling av våre volumer i Midtøsten sammenlignet med fjoråret. Vi leverer teknologi som har vist seg svært verdifull målt i økt verdiskapning fra oljebrønnene den anvendes i. Den økte aktiviteten vi er vitne til er en god bekreftelse på det, sier konsernsjef i Qinterra AS Åge Landro.

Her glapp 1,5 milliarder for norske leverandører

Valemon-utbyggingen endte med en norsk andel av verdiskapningen på 49 prosent. Dette er 7 prosent lavere enn anslått i utbyggingsplanen. Hovedårsaken til forskjellen er at man trodde understellet ville bli bygget i Norge, mens kontrakten viste seg å gå til Nederland. Det skriver Agenda Kaupang i en rapport utarbeidet på oppdrag fra Statoil. «Norsk verdiskaping i Valemon-utbyggingen er i samarbeid med Statoils prosjektledelse og representanter for prosjektets hovedleverandører, beregnet i etterprøvingen til vel 10,3 milliarder kr eller rundt 49 % av de totale utbyggingskostnadene», ifølge rapporten. Her er en oversikt over den norske andelen i ulike deler av utbyggingsprosjektet: Prosjektledelse og studier Prosjektledelse og studier ble gjennomført av Statoil selv, og av norske konsulentmiljøer, med en beregnet norsk andel av verdiskapingen på 97 %. Når det gjelder forsikring, har Statoils eget forsikringsselskap, Stafor, en andel på 25 %, som også er norsk andel av verdiskapingen. Eierstyring er en 100 % norsk aktivitet. Samlet utgjør prosjektledelse og studier 6 % av totalbudsjettet på Valemon, med en norsk andel av verdiskapingen på 91 %. Understell og plattformdekk Stålunderstellet til Valemon ble bygget i av Heerema i Wissingen i Nederland, med en beskjeden norsk andel av verdiskapingen på 2 %, i hovedsak kontroll fra Det norske Veritas. Frakt og installasjon av understellet på feltet ble gjort av Heerema uten noen norsk verdiskaping. Dekket til Valemon ble bygget i Korea med en beskjeden norsk andel av verdiskapingen anslått av Statoil til rundt 5 %. Utstyr og bulk 2 for betydelige beløp ble imidlertid kjøp inn til dekket fra norsk næringsliv. En nærmere spesifikasjon viser her en samlet norsk andel av verdiskapingen i disse leveransene på rundt 50 %. Installasjon av dekket ute på feltet ble gjort av et utenlandsk tungløftfartøy, med norsk verdiskaping på rundt 5 %, mest støttefunksjoner. Installasjonsarbeider offshore hadde en beregnet norsk andel på 80 %, mens leie av et flotell fra Flotell Superior, ga en norsk andel av verdiskapingen ifølge bedriften på 38 %. Logistikk er her en ren norsk leveranse med 100 % norsk verdiskaping. Til sammen krever bygging av understell og plattform rundt 28 % av investeringsbudsjettet for Valemon, og gir en samlet norsk verdiskapingsandel på 20 %. Eksportanlegg for olje- og gasseksport Valemon har plattformkompletterte brønner, og dermed ikke noen undervannsanlegg av betydning. Derimot har feltet eksportanlegg og rørledninger for olje og gass. Detaljprosjektering av rørledninger var en ren norsk aktivitet, mens en rekke havbunns-undersøkelser, studier, oppkoblingsarbeider og noe steindumping, samlet ga en beregnet norsk andel av verdiskapingen på 80 % ifølge Statoil. Innkjøp og korrosjonsbeskyttelse av eksport-rørledningen skjedde i utlandet, og ga bare en beskjeden norsk verdiskaping på 2 %, mens rørleggingen ble foretatt av All Seas, med rundt 2 % norsk andel av verdiskapingen, i hovedsak støttefunksjoner. Dykkertjenester for oppkobling av undervannsinstallasjoner ble utført av Technip, med utenlandske båter og dykkere, og derfor bare med en norsk andel av verdiskapingen på 20 % ifølge selskapet, mens ferdigstillelsesarbeider ute på feltet ventes å gi en norsk verdiskaping på 85 %. Samlet har undervannsinstallasjoner og eksportrør rundt 6 % av investeringsbudsjettet for Valemon, med en beregnet norsk andel av verdiskapingen på 37 %. Kraftkabel fra Kvitebjørn Kraftkabelen ble produsert av Parker i Tønsberg, med en norsk verdiskapingsandel ifølge bedriften på 40 %. Legging av kabelen hadde bare en norsk andel på 5 %, mens steindumping og undersøkelser hadde en norsk andel av verdiskapingen på 30 %. Samlet utgjør kraftkabelen under en halv prosent av totalinvesteringene på Valemon, med en beregnet norsk andel av verdiskapingen på 30 %. Oppkobling mot andre felt Oppkobling mot andre felt, dvs. Kvitebjørn og Heimdal, krevde en del mindre arbeider og noen tungløft som samlet ifølge Statoil ga en norsk verdiskaping på 30 %. Selve modifikasjonsarbeidene på Kvitebjørn og Heimdal var vesentlig arbeid, utført av norske bedrifter, med norsk andel av verdiskapingen på henholdsvis 80 % og 78 %. Kvitebjørn maritim konflikt og Huldrapipe-avtalen er interne oppgjør i Statoil mellom drift av ulike felt, og er en ren norsk leveranse. Til sammen utgjør oppkoblingsarbeidene mot andre felt 13 % av utbyggingskostnadene for Valemon, med en norsk andel av verdiskapingen på 83 %. Borevirksomhet Boreadministrasjon og petroleumsteknologi er rene norske aktiviteter, i hovedsak i Statoils egen organisasjon. Boring på Valemon-feltet blir foretatt av Seadrill, med en beregnet norsk andel av verdiskapingen på 47 %, mens brønnservice ventes å gi en norsk verdiskapingsandel på 59 %. Samlet ventes borevirksomhet å gi rundt 35 % av utbyggingskostnadene for Valemon, med en norsk andel av verdiskapingen på 53 %. Totalt gir dette en samlet norsk verdiskaping ved utbygging av Valemon feltet på 49 %. Her kan du lese Agenda Kaupangs rapport om norsk andel i seks andre utbygginger på norsk sokkel!

Forgubbing i nedgangstider

Av: Atle Sundøy, Partner, Inventura AS Inntil for få år siden ropte olje og gassindustrien i Norge på kompetanse og ressurser. Bransjen var midt i en historisk oppgangstid og ingeniørmangel var den største utfordringen. Lønningene skjøt i været og tiltak for å øke utdanningskapasitet og få unge mennesker til å søke realfagsstudier sto i fokus. Prangende kontorbygg prydet horisonten og politikerne diskuterte hvordan det skulle skaffes nok boliger og veier til de mange som skulle jobbe i næringen. Nå står mange av de unge som fulgte ekspertenes råd uten jobb. Nedbemanning har rammet alle aldersgrupper men har spesielt gått ut over unge arbeidstakere med liten eller ingen jobberfaring. Oljeeventyret på norsk sokkel langt fra over men har gått inn i en ny fase. Selv om bransjen har opplevd store nedturer tidligere er det stadig flere som mener at «denne gangen er det annerledes» og at endringene er mer fundamentale. Den nye tiden vil kreve innovasjon og utvikling som sikrer at norsk oljeproduksjon er konkurransedyktig. Samtidig står bransjen foran et generasjonsskifte. Gjennomsnittsalderen i bransjen er nå 53 år og mange vil derfor gå av med pensjon i løpet av de neste 10-15 årene. Alle forventer på norsk sokkel om få år, noe som kan medføre underkapasitet og på ny mangel på kvalifiserte arbeidstakere. Dette vil i sin tur bidra til å presse kostnadene oppover igjen. For å unngå at dette skjer må det tas grep allerede nå, både av næringen selv og av myndighetene. Å ta riktige valg for fremtiden – å møte både de tunge, langsiktige trendene og de brå kastene – krever innovasjon og nytenkning. Her spiller de unge arbeidstakerne en helt avgjørende rolle. De unge har en kompetanse bransjen trenger: Pågangsmot, entusiasme og ideer spunnet i en verden med ny teknologi som kan anvendes på en måte som ikke tidligere var mulig. Et eksempel på dette er droneteknologi. Hvilke anvendelser kan vi tenke oss for bruk av droner i oljeindustrien? Et annet eksempel er Virtual Reality som er under sterk utvikling i blant annet spillbransjen. Hva kan industrien bruke de nye muligheter dette skaper? For oss som har passert 50 er det lett å tenke at dette som urealistiske framtidsutsikter. Da vil jeg minne om at under OL på Lillehammer i 1994 var Internett ikke en relevant kanal for formidling av nyheter. Kun ett selskap hadde resultatservice på Internett under lekene. I løpet av få år endret internett arbeidshverdagen for oss alle på en måte, og med en fart ingen hadde forutsett. Det å ikke se slike endringer i tide koster bedriftene dyrt. Bedrifter som Kodak og Nokia er eksempler på dette. At myndighetene legger forholdene til rette med gode og forutsigbare rammevilkår er viktig men fremtidens bedrifter må skapes av næringen selv, i samspill med innovasjonsmiljøer og forskningsinstitusjoner. Uansett oljepris må det satses på fornyelse og innovasjon for å være konkurransedyktig. Vi vet at konkurransen globalt blir tøffere hele tiden. Derfor må vi ruste virksomhetene slik at de hevder seg minst like godt, og gjerne bedre, i fortsettelsen. I en bransje hvor kostnadene har vært vesentlig høyere enn andre sammenlignbare bransjer, er det nødvendig at effektiviseringen som har vært – og vil bli – gjennomført, blir permanente korreksjoner. Norske bedrifter hevder seg godt i utlandet, på en rekke områder. Vår subsea- og maritime næring konkurrerer blant annet helt i verdenstoppen. Et viktig fellestrekk og fortrinn, er at våre bedrifter har høy kompetanse på det de gjør. Det gjør at vi leverer tjenester og produkter av høy kvalitet, og vi jobber effektivt. Norge er et høykostland. Vi kan aldri konkurrere på timekostnad, men vi kan virkelig konkurrere på kunnskap og teknologi. Skal oljebransjen fortsatt ha den viktige posisjonen den har hatt i Norge de siste 50 årene er vi helt avhengig av å være best i klassen på innovasjon og nytenking. Det gjør vi ved å tiltrekke oss de beste unge hodene og sette dem sammen med erfarne seniorer og gi dem utfordrende oppgaver. Kreative krefter som jobber sammen på tvers av selskaper, bransjer, bakgrunn, alder og erfaring kan skape underverk og mirakler. Historien er full av eksempler på det. Albert Einstein var 26 år gammel da han publiserte den generelle relativitetsteorien i 1905.

Ormen Lange-andel er «up for grabs»

– Dette er en del av Dong Energys ambisjon om å bli en global leder innen fornybar energi og et ønske om å sikre forretningsområdet vårt for olje og gass de beste muligheter på lang sikt, sier konsernsjef Henrik Poulsen i en børsmelding. Ormen Lange er selskapets viktigste eiendel på norsk sokkel. Mer om hvem som er kjøperne og hvem som er selgerne på norsk sokkel i denne podcasten: