De globale CO2-utslippene fra fossil energi ligger an til å bli på nesten 37 milliarder tonn, viser beregningene fra forskningssamarbeidet Global Carbon Project.
I forhold til i fjor vil dette være en økning på 0,6 prosent. Til sammenligning var veksten i 2018 på 2,1 prosent.
Tallene ble presentert onsdag, samtidig som FNs klimakonferanse COP 25 pågår i Madrid. Selv om utslippsøkningen ser ut til å gå langsommere, er de samlede globale CO2-utslippene de største noensinne.
– Det er vanskelig å være optimistisk på grunnlag av dette, sier professor Rob Jackson til nyhetsbyrået AP.
Les også: Norske velgere har talt: Klima er viktigst
– På vei mot katastrofe
Amerikanske forskere advarte om global oppvarming allerede for 40 år siden, påpeker Jackson. Han er ansatt ved Stanford University og har deltatt i arbeidet med de nye beregningene.
– Siden da er CO2-utslippene doblet, og verden er på vei mot katastrofale klimaendringer.
At utslippsveksten i år trolig dabber av, skyldes flere forhold. Bruken av kullkraft faller i USA og Europa, og i Kina er den økonomiske veksten lavere enn før.
Kullkraften blir i mange tilfeller erstattet av naturgass, som også medfører CO2-utslipp, men ikke like store. Lavere økonomisk vekst vil i de fleste tilfeller føre til mindre bruk av energi og lavere utslippsvekst.
Kutter kull
I Kina ligger det an til at klimautslippene i år stiger 2,6 prosent, mens utslippene i India trolig stiger med 1,8 prosent.
Kina er verdens desidert største utslippsnasjon og står alene for nesten 30 prosent av de globale klimautslippene.
Samtidig faller utslippene i USA trolig med 1,7 prosent – til tross for at Trump-regjeringen har skrotet en lang rekke miljøreguleringer. Mye amerikansk kullkraft erstattes med billig naturgass, og i mindre grad med fornybar energi.
Også i EU ligger det an til et utslippsfall på 1,7 prosent. Her stuper bruken av kull, og nedgangen ser ut til å bli på over 20 prosent fra 2018 til 2019.
Les også: Stadig mer klimagasser i atmosfæren
Havner i havet
– Dette er ikke fryktelige nyheter, men dårlige nyheter, sier klimaforsker Natalie Mahowald ved Cornell University om de nye globale utslippstallene.
Utslippsveksten i år ser ut til å bli lavere enn både i 2018 og 2017. Før dette lå de globale utslippene omtrent stabilt en kort periode.
Mahowald minner om at utviklingen bort fra kullkraft og over til fornybar energi må gå mye raskere hvis de internasjonale klimamålene skal nås.
Mye av de menneskeskapene CO2-utslippene ender opp i havet, noe som gjør havvannet surere og truer mange arter som lever der. Samtidig bremser denne effekten oppvarmingen av kloden.
– Det er 50–60 ganger mer karbon i havet enn i atmosfæren. Men det er likevel ikke fullt, havet fortsetter å ta opp karbon selv om utslippene stadig øker, sier seniorforsker Siv Kari Lauvset ved Bjerknessenteret i Bergen. Hun har deltatt i arbeidet med de nye utslippstallene.
CO2-utslipp fra skogbranner og andre såkalte arealbruksendringer ser ut til å øke med 800 millioner tonn i år. Blant årsakene er de store brannene i Amazonas og regnskogen i Indonesia.
The post Nye tall: CO2-utslippene vokser saktere appeared first on SYSLA.
– Vi operer på grensen av det teknisk mulige. Derfor er det ekstra gøy når vi når målene vi setter oss, og i tillegg borer den lengste brønnen selskapet noen gang har boret offshore, sier boresjef på Brage for Wintershall Dea, Mark Van Aerssen.
Onsdag melder operatør Wintershall Dea at den siste brønnen som er boret fra Brage-plattformen har satt ny lengderekord for selskapet med en lengde på hele 9023 meter.
Fakta
Forlenge
Lukke
Bragefeltet
Feltet ble funnet i 1980, og ble satt i produksjon i 1993
Brage-feltet er lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen, 125 kilometer vest for Bergen
Wintershall Dea overtok som operatør etter Equinor, den gang Statoil, i 2013
Brønnen ble avsluttet 2000 meter under havoverflaten, ifølge selskapet.
– Denne brønnen vil bidra til å forlenge produksjonstiden fra Brage-feltet, sier boresjefen videre.
Se oversikt over årets oljefunn
Brageplattformen i Nordsjøen, Foto: Wintershall Dea/Screenstory
Forlenget levetid
Brage-feltet ble oppdaget i 1980, og hadde opprinnelig en tiltenkt levetid til 2006.
Ny teknologi har imidlertid utvidet levetiden flere ganger, og da Wintershall Dea overtok som operatør etter Equinor i 2013, ble levetiden utsatt til 2030.
Les også: Nå har Brage-feltet produsert olje og gass i 25 år
Nå håper Wintershall på å forlenge levetiden på Brage-feltet ytterligere.
– Vi har som mål at Brage skal produsere utover 2030. Feltet har skapt verdier for partnerne og det norske samfunnet i mer enn 25 år allerede. Nå har vi som mål å forlenge verdiskapning fra Brage med enda flere år, sier Van Aerssen.
The post 9000 meter lang brønn forlenger levetiden på Brage-feltet appeared first on SYSLA.
NVE varslet i forrige uke at det ikke vil bli gitt forlenget frist for å sette i drift nye vindkraftanlegg på land etter utgangen av 2021.
– For prosjekter som ikke har sendt inn en miljø-, transport- og anleggsplan, kan det bli krevende å få prosjektet ferdig innen fristen, sier Rune Flatby, direktør i konsesjonsavdelingen i NVE til Klassekampen.
Les også: Flere kommuner sier nei til vindkraft
Ifølge avisa er det elleve prosjekt som ikke har sendt inn de endelige planene til behandling hos NVE. De elleve utbyggingsprosjektene ligger dårligst an fordi NVE har varslet at disse får lavest prioritet i søknadsbehandlingen.
NVE har i dag gitt konsesjon til 50 vindanlegg som ennå ikke er ferdige. 26 av disse er under bygging, åtte har fått godkjent alt nødvendig planarbeid, men ikke startet byggingen, fem er til behandling, mens elleve har ikke sendt inn endelige planer.
– Jeg skal ikke avlive noen prosjekter, men de elleve prosjektene lever farlig, sier direktør Øyvind Isachsen i bransjeorganisasjonen Norwea, for norsk vindkraft.
Isachsen er bekymret for at NVEs grense vil føre til stans i vindkraftutbyggingen etter 2021.
Hvorfor er så mange utenlandske selskaper som har investert i norsk vindkraft? Dette har vært tema i Sysla-podkasten det vi lever av. Hør episoden her:
The post Elleve vindkraftkonsesjoner kan bli inndratt appeared first on SYSLA.
Meldingen kommer dagen etter at Equinor lanserte sine planer om nok en gang å forlenge levetiden til veteranen Statfjord A.
– Lekkasjen ble oppdaget ved observasjon av olje på sjø ved Statfjord A-innretningen 26. november, opplyser Petroleumstilsynet tirsdag.
Det ser hittil ut til at oljen kom fra en av cellene i betongunderstellet til Statfjord A, som er en av de eldste plattformene på norsk sokkel.
– Utslippet ble raskt stanset. Utslippsvolumet er ifølge Equinor estimert til mellom 40 og 80 kubikkmeter olje.
Granskingslaget fra Ptil skal bringe på det rene hendelsesforløpet og beskrive hvor ille det kunne gått.
Dernest skal ansvar plasseres og nødvendige reaksjonsmidler eventuelt tas i bruk for å korrigere regelverksbrudd, om noen.
Equinor har ikke lagt ut noen pressemelding om hendelsen ennå, eller svart på NTBs henvendelser.
Les også: Equinors dødsdømte oljegigant Statfjord kan få nytt liv
I mai i år stengte Equinor lastesystemet en periode ved Statfjord etter at det i forbindelse med lasting av olje mellom skip og bøye ved Statfjord-feltet 15. mai, ble observert olje på sjø.
7. juni ble store deler av personellet om bord på Statfjord A evakuert etter at et supplyskip traff plattformen om natten. Statfjord A var da i revisjonsstans, og det var derfor ikke produksjon på plattformen.
The post Petroleumstilsynet gransker oljelekkasje fra Statfjord A appeared first on SYSLA.
Tirsdag holdt foreningen Fiskebåt Sør årsmøte, der konflikter med havvind sto på agendaen. Foreningen er del av havfiskerforeningen Fiskebåt, som organiserer havgående fiskebåter i Norge.
Både fra scenen og salen ble det fremmet skarp kritikk av Equinor sitt havvindprosjekt Hywind Tampen, og bekymringer for fiskeriinteressene i den videre utbyggingen av havvind i Norge. Fiskebåtreder Helge O. Vikshåland var blant de skarpeste kritikerne.
– Ingen vil å gå i skyttergravene, men når vi starter den grønne bølgen med en sånn konflikt – full krasj – om man ikke er der allerede så står man med den ene foten i skyttergravene, og er på vei ned, sier Vikshåland.
Godt fiske på Tampen
Vikshåland er fiskebåtreder og eier båten Cetus, som fisker kolmule på Tampen-området. Han kan fortelle om godt fiske i områdene som er tiltenkt den flytende vindmølleparken mellom oljeplattformene Snorre og Gullfaks. Dette fisket vil bli vanskelig dersom Hywind Tampen-prosjektet blir satt opp slik det er tenkt, sier han.
Båten Cetus fisker blant annet i området der Equinors Hywind Tampen er planlagt. Helge Vishåland er en av hovedeierne. Foto: Helge Vikshåland
Fra scenen viser han et bilde av det tiltenkte havvindområdet tegnet inn på et elektronisk kart. Gjennom det tiltenkte området går en rekke streker, som viser de såkalte dybdelinjene det fiskes etter. Linjene går stort sett i samme retning, og havvindområdet er skissert som en rombe som står skrått på disse. Blant annet på grunn av de flytende turbinenes oppankring vil det ikke være mulig å fiske inne i området.
Vikshåland sier han har vært på møte og kommet med innspill til Equinor. Han har foreslått å vri parken litt, slik at den heller går langs med fiskelinjene og unngår konflikt, men sier han ikke ble hørt.
– Det er ikke mangelen på dialog som er problemet, det er mangelen på handling, sier Vikshåland.
Han sier fiskerne ga beskjed ved første anledning, og mener Equinor burde tatt kontakt tidligere.
– Vi kan ikke gjette oss til når de har et nytt prosjekt på gang. De må spørre om innspill før de er forbi point of no return, sier han.
Helge Vikshåland har tegnet inn Hywind Tampen som det lilla rutete området på et elektroniske kart. Strekene viser såkalte dybdelinjer som det fiskes etter. Foto: Helge Vikshåland.
Han får støtte av styreleder Stig Østervold i Fiskebåt Sør, som stiller seg bak uttalelsene. Østervold sier fiskerne kom for sent inn i prosessen, og mener konflikten kunne vært unngått dersom de hadde blitt invitert med på et tidligere tidspunkt.
Audun Maråk, administrerende direktør i Fiskebåt, sier fiskerne nå er bekymret for den videre utviklingen innen havvind etter erfaringen fra Tampen. Han understreker at fiskerne i utgangspunktet er tilhengere av utbygging av fornybar energi, men at det må tas hensyn til deres interesser.
– Det må være mulig å gjøre justeringer. Hvis ikke får de la være å bygge ut, sier Maråk.
Equinor: – Dialogen kom for seint
Sebastian Bringsværd, direktør for Hywind-utviklingen i Equinor, konstaterer at det ikke har vært etablert gode nok kanaler for dialog mellom dem og fiskeriinteressene. Om Hywind Tampen-utbyggingen sier han det var flere hensyn som måtte ivaretas, som gjorde at selskapet kom i gang med dialogen med fiskeriinteressene senere enn de skulle ønske.
– Det ble lagt noen begrensninger konkret på Equinor i den prosessen, både i forhold til tilstøtende lisenser og i forhold til eksternaliteter, som vi ikke hadde kontroll på, som gjorde at vi kom mye senere i gang med den dialogen vi ønsket å ha med fiskerinæringen og de andre næringene. Det er vi de første til å innrømme at vi gjerne skulle ønske var annerledes, sa Bringsværd fra scenen.
Sebastian Bringsværd, direktør for Hywind-utviklingen i Equinor. Foto: Silje Katrine Robinson
Til dette innvendte fiskebåtreder Vikshåland at dersom fiskerne ble involvert for sent i prosessen, så burde konsekvensene av det gå ut over Equinor, og ikke fiskeriinteressene.
Bringsværd i Equinor svarer at det uansett ikke hadde vært mulig å komme fiskerne fullt i møte.
– Jeg skjønner argumentet, men dilemmaet her er at hvis vi skulle gjort de endringene som var ønskelig her så hadde det ikke blitt noe prosjekt, sier Bringsværd.
Fra scenen ble han presset videre på årsaken til at dette ikke kunne gå.
– Vi måtte ha med oss alle partnerne, og dette ville ikke gått gjennom et partnerskap. Det er en kombinasjon av kostnader, og hva den parken skal gjøre. Hvis du hadde lagt den annerledes, så hadde ikke parken gjort det den skal gjøre, svarer Bringsværd.
Utbyggingsplanen for Hywind Tampen er nå levert til behandling hos Olje- og energidepartementet.
Vil etablere bedre kanaler
Bringsværd understreker at det er en lang historie med sameksistens mellom fiskeri og offshoresektoren, og at det er viktig at man akselererer dialogen også rundt havvind nå som dette skyter fart.
– For fremtidige prosesser, der det også kan bli snakk om større utbygginger, ønsker vi å være tidligere ute med fiskeriene, for å få til en god prosess. Det er viktig for oss å ha en felles forståelse for hvilke områder som er minst sårbare fiskeriene, og hvor det er mulig å sette opp vindparker, sier han.
Dersom man får tidlig innspill i prosessene vil det være lettere å justere, og å unngå konflikt, sier Bringsværd.
– Vi ønsker på ingen måte å stå her i samme situasjon om to eller tre år. Vi må finne de verktøyene som gjør at vi kan finne løsninger, sier han.
Han vedgår samtidig at det kan komme reelle interessemotsetninger mellom de to næringene. Da vil det bli opp til departementet å ta den endelige avgjørelsen, sier han.
The post Mener havvind overkjører fiskeriinteresser appeared first on SYSLA.
Ved utgangen av november hadde Norge eksportert 2,4 millioner tonn sjømat til en verdi av 97,7 milliarder kroner, noe som betyr at verdien av eksporten vil passere 100 milliarder kroner denne uka.
Sjømateksport utgjør med det 10 prosent av norsk vareeksport, inkludert olje og gass.
Fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik (Frp) mener dette er gledelige nyheter siden sjømatnæringen skaper aktivitet i hele landet.
– Jeg vil takke alle som har bidratt til denne rekorden. Dere gjør en kjempejobb, sier Nesvik i en pressemelding.
Det er EU og Frankrike som er de viktigste enkeltmarkedene for norsk sjømat. 65 prosent av norsk eksport går hit. Samtidig øker etterspørselen fra flere land i Asia, blant annet i Kina, Thailand, Sør-Korea og Japan.
Laks står for rundt 67 prosent av norsk sjømateksport, men også torsk og makrell er viktige arter og står for henholdsvis 10 prosent og 4 prosent av eksporten.
The post Ny eksportrekord for norsk sjømat appeared first on SYSLA.
Selskapet planlegger å starte leteboringen årsskiftet 2020/2021. For å gjøre dette må miljøplanen godkjennes av det australske petroleumstilsynet NOPSEMA.
Equinor har allerede levert miljøplanen sin til NOPSEMA to ganger uten å få den godkjent.
Oljeselskapet vil bore en letebrønn 1.372 kilometer sør for Australia. Equinor har tidligere sagt at de ikke vet om det er olje i området.
Årsaken til at det forrige utkastet ikke ble godkjent, var at tilsynet krevde mer informasjon om risikoen for utslipp.
Avgjøres før årsskiftet
30. desember skal NOPSEMA etter planen konkludere om hvorvidt Equinor får bore eller ikke.
Tilsynet skriver på nettsidene sine at de ikke vil godkjenne leteboring før Equinors miljøplan oppfyller de lovfestede kravene fra australske myndigheter.
Forslaget om leteboring har blitt kraftig kritisert av miljøvernere i både Norge og Australia. Ifølge miljøorganisasjonen Wilderness Society demonstrerte 10.000 personer i Australia mot Equinors oljeplaner i Australbukta.
The post Equinor har levert ny miljøplan for leteboring i Australia appeared first on SYSLA.
Hele Kårstø-anlegget evakueres etter melding om brann i el-utstyr. Det er ingen indikasjoner på personskader. Det er heller ikke meldt om gasslekkasje, skriver Aftenbladet.
Politiet melder 12.53 at brannen skal være slukket. Nødetatene er på stedet og jobber med å få oversikt.
– 190 personer er evakuert, opplyser Eskil Eriksen i Equinor.
– Klokka 12.30 fikk vi melding om brann og røykutvikling i et elektrisk rom på Kårstø. Brannen er slukket av beredskapsteamet ved anlegget, opplyser Eriksen i Equinor.
Trude Viksund i Gassco bekrefter brannhendelsen, men kaller det et tilløp.
– Anlegget er evakuert og det er uavklart hva som vil skje med gasstransporten, sier Viksund, kommunikasjonsdirektør i Gassco.
Prosessanlegget på Kårstø drives av Gassco og Equinor er teknisk operatør.
Anlegget er det største i sitt slag i Europa. Anlegget ble åpnet i 1985 og har både ilandføring av gass og prosessering av våt og tørrgass.
Politiet opplyser at ingen utenfor anlegget er berørt.
The post Brann på Kårstø – 190 evakuert appeared first on SYSLA.
Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland tilrådde 13. november 2019 å ta Petrobras av fondets observasjonsliste hvor det har stått siden 2016. Tirsdag melder hovedstyret i Norges Bank at de har tatt rådet til følge.
Etikkrådet anbefalte i 2015 å sette Petrobras til observasjon etter at det ble avdekket at toppledere i selskapet og dets viktigste leverandører over et tiår hadde organisert et system hvor bestikkelser var en forutsetning for å vinne kontrakter med selskapet. Etterforskningen av noen av disse sakene pågår fortsatt.
Petrobras ble satt til observasjon i 2016 på grunn av risiko for at selskapet var ansvarlig for grov korrupsjon. Etikkrådet mener at risikoen for korrupsjon nå er redusert. Denne vurderingen bygger blant annet på rettsforliket med amerikanske myndigheter som bekrefter at Petrobras har gjennomført omfattende utbedringstiltak siden etterforskningen startet i 2014, heter det i en melding fra Etikkrådet.
The post Petrobras ikke lenger på Norges Banks’ observasjonsliste appeared first on SYSLA.
Lidenskapen for klimaet nærmest lyser ut av den 90 år gamle skipsrederen.
Fred. Olsen er en av Norges mest betydningsfulle personligheter innen blant annet offshore, olje og gass, industri, skipsfart og eiendom. Han var imidlertid tidlig ute med å satse på fornybare næringer, skriver Aftenbladet.
Lenge før «klimaprinsesse» Greta Thunberg og verdensomspennende demonstrasjoner, skrev Olsen følgende:
«Hvor lenge Norge kan leve fett på oljeinntektene avgjøres ikke bare av hvor mye som ennå ikke er pumpet opp, men også av utviklingen av fornybare energikilder.»
Det kom frem i et brev til daværende finansminister Karl Eirik Schjøtt-Pedersen om oljefondets disponeringer, skrev Dagbladet i 2001.
Fred. Olsen slo fast at en massiv satsing på fornybare energiformer kunne bli absolutt nødvendig for å bevare miljøet. Entusiasmen har ikke stilnet siden da.
Grønn skipsfart
– Hva bør Norge som olje- og energinasjon gjøre? Bør man la noe kommersielt drivverdig olje og gass ligge?
– Det kommer til å skje i alle tilfeller, sier mannen, som sjelden gir intervjuer.
– Kan skipsfarten bli virkelig grønn?
– Den er nødt til å bli grønn. Det er ikke noe spørsmål en gang, sier Olsen.
Aftenbladet har fått en kvote på to spørsmål, og kvoten er nå oppbrukt og vel så det. Så sier Fred. Olsen at han glemte å si en ting:
– Greta Thunberg er sint. Jeg er rasende, sier han til Aftenbladet.
Milliardæren, listet hos Kapital med 8,9 milliarder i netto formue i høst, husker selv starten på det norske oljeeventyret med virksomhet «på en liten holme utenfor Stavanger.»
Til forsamlingen hos Rederiforbundet forteller han om starten på oljeeventyret i Norge.
– Vi vet hvordan det var. Det var en kamp for å bygge ut, selv om folk ikke vil tro det nå. Men det var det, sier Olsen.
– Å komme ut av olje … Det er problemet vårt. Et kjempeproblem, sier han.
Stigende havnivå
Fotavtrykket er fortsatt betydelig i Stavanger-regionen.
Eksempelvis het det børsnoterte morsselskapet til Dolphin Drilling «Fred. Olsen Energy» inntil slutten av 2018.
Riggselskapet satt med betydelig gjeld da olje- og gassmarkedet kollapset i 2014. Det skapte en krevende situasjon for selskapet i årene som fulgte. Fred. Olsen-systemet hadde lenge vært største eier, men ga i januar i år beskjed om at det ikke var aktuelt å bruke mer penger på selskapet.
Olsen peker på motkrefter, en «voldsom brems», i det grønne skiftet:
– Det skal veldig mye til at oljeselskapene skal greie det. Det er ingen der som vil ha endringer inni seg, sier Olsen og prikker med pekefingeren sin på hjertet sitt. Han advarer mot at havnivået kan stige betraktelig allerede dette århundret, sier han fra podiet.
– Det er gildt når skip kan gå i Nordøstpassasjen, men ikke fullt så gildt når det ikke er noen havner igjen etter at havnivået har steget som en følge av ismeltingen, sier han til Aftenbladet.
– Syndflod
– Vi kaller det syndfloder, og det er det vi nå er på vei inn i. Dette er en ekte syndflod. I antikken trodde man at syndfloden kom fordi man hadde oppført seg dårlig overfor guder. Nå kan vi se at nå har vi gjort det, eller i det minste er i ferd med å gjøre det, sier Olsen.
Shippingnestoren tror fort at flytende hydrogen kan bli løsningen for grønn skipsfart. Batteriteknologi gir håp, men utfordringen er å lage kraftige nok batterier slik at skip kan gå over lengre distanser. Olsen ønsker også satsing på sol og land- og havvind.
– Norge må eksportere store mengder elektrisitet for å klare trøkket når oljen forsvinner. Da er vi avhengig av et fungerende marked og nettforbindelser til og nedover kontinentet som kan håndtere dette. Vi må inn i det, og vi må bygge, sier han.
– Vi må ikke tro at dette er noe som kan bare tas ut av luften. Vi må ha et norsk miljø som skjønner at vi må ha vindmøller, sier han.
The post Fred. Olsen: – Greta Thunberg er sint. Jeg er rasende appeared first on SYSLA.
