– Jeg forutsetter at Eni ikke starter opp igjen produksjonen før de kan forsikre om at driften vil være forsvarlig og at sikkerheten er ivaretatt. Jeg legger også til grunn at ansatte tas med, og at det sikres en god medvirkning blant de ansatte, sier arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H). På spørsmål om hun mener Eni tar godt nok vare på sikkerheten, unngår Hauglie å svare direkte: – Det er operatørens ansvar å ta ansvar for sikkerheten ved produksjon. Nå har tilsynet gitt flere pålegg, som jeg forutsetter følges opp. Frikjenner Ptil Hun mener sikkerheten på skandaleplattformen Goliat har vært godt nok fulgt opp av Petroleumstilsynet. Hauglie ba i forrige uke om en orientering om situasjonen på Goliat-plattformen spesielt. Statsråden ville blant annet vite om Petroleumstilsynet (Ptil) bruker sine virkemidler godt nok der. Hun ville også vite mer om utviklingen av sikkerheten i bransjen generelt. Direktør i Ptil, Anne Myhrvold, møtte statsråden tirsdag formiddag uten fagforeninger eller bransje til stede. – Jeg har fått en fyldig redegjørelse om oppfølging av Goliat, helt fra byggeperioden i 2008 og fram til nå. Det har vært en grundig og tett oppfølging, også av ledelsen i operatørselskapet Eni, som jeg er beroliget over. Ptil har også forsikret meg om at de har det regelverket som kreves, og de virkemidlene de trenger, for å kunne føre et forsvarlig tilsyn, sier Hauglie etter møtet. Kritikk Under byggingen av Goliat-plattformen i Sør-Korea døde tre arbeidere. Prosjektet har vært preget av forsinkelser og budsjettsprekk, og bare siden oppstarten i april er det rapportert inn 12 hendelser og kommet flere bekymringsmeldinger. Flere fagforeninger, inkludert IndustriEnergi, Lederne og Safe, har hevdet at tilsynet ikke følger opp sikkerheten på sokkelen godt nok. – Spørsmålet tvinger seg fram: Har vi bruk for Ptil slik de jobber nå? Vi har ikke lenger tillit til dem, uttalte organisasjonssekretær Owe Waltherzøe i Safe til NTB før møtet. Etter møtet er altså konklusjonen at alt er i skjønneste orden: – Vi har et godt regelverk, og verktøykassa vår er stor nok, sier Myhrvold til NTB. Hun sier de fleste prosjekter har en del utfordringer i oppstarten, men innrømmer at Goliat har vært annerledes enn det de ser ellers: – Det er forhold her som er mer alvorlige, det er derfor vi har benyttet virkemidlene med å gi pålegg. Kostnadskutt Et annet tema på møtet var om de store kostnadskuttene i bransjen skjer på bekostning av sikkerheten på sokkelen. Også der ble Hauglie beroliget. Myhrvold sier Ptil er opptatt av sikkerheten skal ivaretas – uansett: – Vi tror det er fullt mulig å både bli mer effektive og forbedre sikkerheten. Vi er tydelige i våre tilsyn på å se etter om kuttene har en negativ effekt og jobbe med at sikkerheten er høyt på agendaen, sier hun. Kommunikasjonsdirektør Wulff i Eni har tidligere understreket at selskapet tar situasjonen på Goliat på alvor: – Vi har igangsatt en intern arbeidsgruppe med verneombud og fagforeningsrepresentanter og ledelse som skal styrke den interne sikkerhetskulturen og kommunikasjonen mellom ledelse og arbeidstakere.

– Vi har fortsatt god tro på potensialet på norsk sokkel. Ekofisk-området er forberedt på 40 nye år, vi deltar i konsesjonsrundene og ble tildelt to operatørskap i TFO-runden i 2015 – og vår ambisjon er å finne og utvikle et nytt operert felt. Vi har en langsiktig horisont på aktiviteten i Norge, sier Stig S. Kvendseth, direktør for kommunikasjon og myndighetskontakt i ConocoPhillips Norge. 2015 var året da den fallende oljeprisen for alvor viste igjen i oljeselskapenes regnskaper. Slik ble det også for ConocoPhillips’ norske virksomhet. Inntektene fra selskapets operasjoner på norsk sokkel ble 18,8 milliarder kroner – ned fra 24,9 milliarder i 2014. Resultatet før skatt gikk fra 12,5 til 4,1 milliarder kroner, en nedgang på 67 prosent. – 2015 var et krevende år for oljeindustrien i Norge og verden for øvrig, sier Kvendseth. 240 har mistet jobben Han mener året likevel inneholdt flere lyspunkter. – Driftseffektiviteten var høy i den norske forretningsenheten, og produksjonen var noe over forventningene. Sikkerhetsresultatene vi oppnådde i 2015, er de beste noensinne. Vi ble også tildelt to operatørskap – ett i Nordsjøen og ett i Norskehavet, sier Kvendseth. Så store inntekter har oljegigantene mistet I 2014 og 2015 reduserte selskapet antallet fast ansatte medarbeidere med 240 på norsk sokkel, i tillegg til om lag 400 innleide medarbeidere. I tillegg til fallende oljepris var hovedårsaken at tre store prosjekter på feltene Ekofisk og Eldfisk ble avsluttet. – Vi har ingen planer nå om ytterligere reduksjoner, men kan naturligvis ikke se bort i fra at dette kan bli nødvendig i fremtiden, sier Kvendseth. – Svært krevende i 2016 Selskapet bruker også andre virkemidler for å kutte kostnader. – Vi startet allerede i første halvår 2014 med tiltak for å redusere kostnader. Siden har vi kontinuerlig arbeidet med alle mulige tiltak for både å redusere driftskostnader og kostnader knyttet til realisering av framtidige utbygginger i den oljepris-virkeligheten vi nå har. Dette er tiltak som forenkler og effektiviserer driften og organisasjonen. Vi «snur alle steiner» og ser på alle muligheter – samtidig som dette ikke skal gå ut over sikkerheten. Arbeidet med å kutte kostnadene er imidlertid ikke over. – 2016 blir også et svært krevende år, og vi fortsetter arbeidet med å redusere kostnader og effektivisere vår måte å arbeide på, sier Kvendseth. Langsiktig perspektiv – Hvordan ser dere på utsiktene litt lenger fram i tid? – Vi er i gang med et omfattende boreprogram som skal gi mange produksjonsbrønner på Ekofisk og Eldfisk de nærmeste årene. Vi fortsetter også å investere i vår partneropererte portefølje. Dette vil bidra til å opprettholde stabil produksjon i årene fremover. De lave olje- og gassprisene er en stor utfordring for industrien, men vårt arbeid med å redusere kostnader gir resultater.

De skal bruke Leiv Eiriksson, som alt er på kontrakt med oljeselskapet. Forventet varighet er 50 dager uten sidesteg og brønntesting. Forventet total varighet med alle operasjoner er 99 dager. Brønnen ligger i vestlig del av Barentshavet, ca. 150 km fra nærmeste land som er Sørøya i Hasvik kommune i Finnmark. Formålet med brønnen er å åvgrense reservoaregenskapene og hydrokarbonpotensialet i Gohta-reservoaret av Permisk og Trias alder. Dette fremkommer av selskapets myndighetssøknad.