DOF ASA fikk et resultat etter skatt på minus 2.130 millioner kroner i tredje kvartal i år, mot minus 269 millioner kroner i samme kvartal i fjor.
Omsetningen er omtrent den samme som i tilsvarende kvartal i fjor, med 1.752 millioner kroner mot 1.530 millioner kroner. Det samme er driftsutgiftene, på -1.224 millioner kroner mot -1.173 millioner kroner i samme kvartal i fjor.
Det som trekker resultatet mest ned er nedskrivninger, samt et urealisert tap på valuta.
Selskapet gjør nedskrivninger for 733 millioner kroner i kvartalet, mot nedskrivinger på 117 millioner i samme kvartal i fjor.
Etter å ha observert tegn på at nedskrivinger kan være nødvendig har selskapet gjennomført en test av fartøyene, og gjør nedskrivninger på 524 millioner kroner på sine egne skip i tredje kvartal. I tillegg har det blitt gjort en nedskriving i selskapets joint venture på 184 millioner kroner.
Valutatapet er på -897 millioner kroner i kvartalet. I samme kvartal i fjor tapte selskapet kun 31 millioner kroner på valutasvingninger.
The post Milliardtap for DOF i tredje kvartal appeared first on SYSLA.
– Til nå i år er det blitt rapportert over 20 tilfeller. Det er folk som har blitt stoppet på heliportene fordi de har vært ruspåvirket eller forsøkt å få med seg narkotiske stoffer. Dette er mye. Bare om én slipper gjennom er det for mye, påpeker Tor Greger Hansen, leder i Helikopterbrukerkomiteen, HBK, for alle operatørene på norsk sokkel.
Hansen forteller til Stavanger Aftenblad at det de siste årene er gjort et stort arbeid for å bygge opp kompetanse hos vektere for å se etter tegn og symptomer hos ruspåvirkede personer. Det er også innført spyttester på heliportene for å kunne avdekke ruspåvirkning hos oljearbeidere.
– Rus er en av de største risikoutfordringene i bransjens risikoanalyser, og dette er noe vi har hatt stor oppmerksomhet mot de siste årene. Jeg vil berømme alle operatørene som har stått sammen og samarbeidet godt i dette arbeidet, påpeker Hansen.
Kontrollene virker
Per Steinar Stamnes, sokkelleder i Industri Energi i Equinor, understreker at offshoreansatte som er stoppet og nektet utreise har vært reisende til hele den norske sokkelen. Det ikke er noen miljø eller selskap som utpeker seg.
– Bekymringen i år i forhold til tidligere er at det både er tatt flere som er alkoholpåvirket og flere som har hatt med seg narkotika. Vi har hørt at antallet i år er flere enn tidligere år med en opphopning nå i sommer, sier Per Steinar Stamnes, leder i Industri Energi Equinor Sokkel.
Stamnes mener at antallet personer som er stoppet er et godt bevis på at kontrollfunksjonene inne på heliporten virker. Han forteller at oljearbeidere når som helst etter innsjekking på heliportene kan bli bedt om å teste seg.
Han viser til at det også finnes operatørselskap som gjennomfører tilfeldig rustesting like før avreise. Tilfeldig testing har pågått over to år og har aldri avdekket ruspåvirkning, ifølge Stamnes.
Les også: Equinor endrer letestrategi etter bom i Barentshavet
– Stor sjanse for å bli tatt
På heliportene må offshoreansatte gjennom tre kontrollpunkter før de går ombord i et helikopter.
Først gjennom en identifisering ved ankomst, deretter sikkerhetskontroll av bagasje. Og deretter en siste kontroll en halvtime før ombordstigning med en ny sikkerhetskontroll der både id-sjekk og scanning er en del av rutinen.
– Siden testingen ble intensivert, er det stor sjanse for at de som er ruspåvirket eller forsøker å få med seg rusmidler til oljeinstallasjoner ute i havet blir tatt, sier også Tor Greger Hansen.
Han mener det er vanskelig å anslå hvor stor økningen reelt sett er, siden testingen nå er på et helt annet nivå enn tidligere.
– Når vi nå tester bedre enn vi noengang har gjort, blir også flere tatt. Vi må derfor regne med at mørketallene fra tidligere år er relativt store, understreker Hansen.
Ikke utslag offshore
Per Steinar Stamnes mener rusbruk offshore aldri har vært et utbredt fenomen, men at det var en opphopning nå i sommer.
– Gode rutiner på heliportene har bidratt til at det ikke har gitt utslag offshore. For hadde det vært tilfeller som involverte rusbruk eller mistanke om rusbruk ute på installasjonene, hadde vi hatt kunnskap om det. Det er ingenting som tilsier at det er tilfellet, sier Stamnes.
Han mener at medlemmene hadde merket det gjennom arbeidshverdagen når en arbeider tett opp på hverandre i en så lang periode.
Les også: 10.000 surfere demonstrerte mot Equinors oljeutvinningsplaner i Australia
– Tillat å teste
– Terskelen for å si ifra når noe er unormalt er veldig lav. Og det er bra. Alle vi i Equinor ønsker en trygg og sikker arbeidsplass. Og at alle skal reise hjem igjen like hele og friske som de kom ut. Derfor er det en nulltoleranse for rusmisbruk på sokkelen, fortsetter Stamnes.
Han legger til at det er tillatt å rusteste ved mistanke på alle heliportene.
– Blir det avdekket oppbevaring av illegale rusmidler blir det politianmeldt. Ved alkoholpåvirkning vil Akan (Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani) bli koblet inn i saken samt at saken vil bli tatt opp som en personalsak og håndtert deretter, opplyser Per Steinar Stamnes.
The post Flere oljearbeidere blir avslørt for rus på heliportene appeared first on SYSLA.
I fjor ble det klart at det norske rederiet Havila skal sette inn fire skip på ruten mellom Bergen og Kirkenes fra 1. januar 2021. Skipene skal gå i konkurranse med Hurtigruten på strekningen.
To av skipene som skal trafikkere kyststrekningen, «Havila Pollux» og «Havila Polaris», skulle etter planen leveres fra det spanske verftet Barreras. Kontrakten har imidlertid endt i et mareritt for Havila Kystruten.
Siden august har arbeidet med de to nye skipene stoppet helt opp, som følge av at Barreras har slitt med store økonomiske problemer. Hele toppledelsen i det konkurstruede verftet er fjernet og 1300 ansatte har stått uten jobb i påvente av en løsning.
– Urettmessig
Nå kan administrerende direktør i Havila Kystruten, Arild Myrvoll, fortelle at Havila nylig mottok en kansellering av de to skipene fra det spanske verftet.
– Vi har mottatt det vi mener er en urettmessig kansellering. Den er vi uenig i, sier Myrvoll til Sysla, og utdyper at Havila tolker dette som et signal på at Barreras forbereder likvidering av selskapet.
– Hvorvidt det ender med konkurs for Barreras vil jeg ikke spekulere i, men vi begynner å se konturene av hvordan det kan gå med verftet, sier Myrvoll.
Sysla har vært i kontakt med Barreras som ikke vil uttale seg om saken før situasjonen er løst.
Fakta
Forlenge
Lukke
Havilas kystrute
Fra januar 2021 skal Havila Kystruten seile mellom Bergen og Kirkenes.
Avtalen ble inngått i fjor mellom rederiet og Samferdselsdepartementet, og kontrakten er gitt en varighet på ti år.
De fire skipene «Havila Capella», «Havila Castor», «Havila Polaris» og «Havila Pollux» skal bemanne strekningen. De to førstnevnte blir bygget på Tersan-verftet i Tyrkia, mens de to sistnevnte ble påbegynt på Barreras-verftet i Spania.
Da Barreras fikk oppdraget fra Havila i 2018, oppga det spanske verftet at kontraktsverdien på hvert av de 125 meter lange skipene var rundt 100 millioner euro.
Skipene får en lengde på 122,7 meter og en bredde på 22 meter. De får en kapasitet på 640 passasjerer.
Kan bli aktuelt å starte fra scratch
Situasjonen har nå blitt så kritisk at det norske rederiet har startet jakten på andre verft som kan bygge de to kystruteskipene.
Ifølge Myrvoll kan det bli aktuelt å starte helt på nytt.
– Vi har sett etter alternativer en god stund nå, og har vært i kontakt med flere som kan være aktuelle. Vi har kommet veldig langt med noen verft, sier Myrvoll til Sysla, uten å ville utdype hvilke verft det er snakk om.
I forkant av verftstildelingen i 2018 uttalte styreleder Per Sævik i Havila at det ikke ble aktuelt å bygge skipene i Norge ettersom interessen blant norske verft ikke var veldig stor.
Nå kan derimot norske Fosen og Kleven være aktuelle kandidater, ifølge Nett.no.
Nettstedet melder også at det kan bli aktuelt å bygge de to skipene ved verftet Metalships, som i likhet med Barreras er lokalisert i Vigo i Spania, eller hos tyrkiske Tersan, som bygger de to andre skipene for Havila Kystruten.
Les også: Tersan byggjer to skip til Havila Kystruten
Vil benytte erstatningsskip
Selv om andre verft skulle få oppgaven med å bygge «Havila Pollux» og «Havila Polaris», vil de to skipene uansett ikke bli klare til oppstarten av kystruten i januar 2021.
Myrvoll bekrefter ovenfor Sysla at selskapet vil benytte erstatningsskip i oppstartsperioden.
– Vi ser nå at de to skipene ikke vil bli klare til januar 2021. Sannsynligvis vil de først stå klare senere i 2021, alt etter hva vi går for. Samtidig har vi vært i markedet en stund og har blitt forelagt en del kandidater som vi mener kan brukes som erstatningsskip i mellomtiden, sier Kystrute-direktøren.
Les også: Bevilger 104 millioner for å gi Kystruten hydrogendrift
Risikerer bøter
Tirsdag skrev Nett.no at amerikanske Ritz-Carlton har overtatt kontrollen over det spanske verftet som skal kunne hindre konkurs.
Ifølge nettstedet, som siterer den spanske avisa Faro de Vigo, vil imidlertid Ritz-Carlton i første omgang prioritere byggingen av sitt eget cruiseskip «Evimra», noe som fører til at det ikke blir gjort arbeid på andre skip før «Evimra» er levert.
Dersom de fire skipene som skal gå i kysttrafikk mellom Bergen og Kirkenes ikke er klare til 1. januar 2021, risikerer rederiet dagbøter.
Fremdriften på de to øvrige kystruteskipene «Havila Capella» og «Havila Castor», som bygges hos Tersan, går imidlertid etter planen, ifølge Myrvoll.
The post Konkurstruet verft kansellerer Havilas nye kystruteskip appeared first on SYSLA.
Tidligere i år ble det klart at Equinors håp om å finne mer olje i Barentshavet endte i skuffelse. Riktignok ga letebrønnen Sputnik treff på sensommeren, men det var usikkert om det var nok olje til å forsvare en utbygging – og de virkelig store funnene uteble.
Letesjef Tim Dodson legger ikke skjul på at resultatene i nord har vært en skuffelse – men at letingen også har hatt stor usikkerhet.
– Du kan si skuffende, men du kan også legge til «ikke overraskende», sier Dodson til Bloomberg.
Les vår nyhetsanalyse: Derfor fortsetter oljeselskapene å lete til tross for skuffelser i nord
Nå vil Equinor endre strategi, fra å bore i områder hvor det har vært lite aktivitet, til å konsentrere letingen til områder rundt eksisterende funn. Utsiktene til å finne noe stort er mindre, men utbygging og produksjon vil bli billigere, opplyser selskapet.
Er letingen etter olje i Barentshavet et økonomisk sjansespill? Det har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Equinor varsler at de planlegger 20 til 30 letebrønner på norsk sokkel neste år. I tillegg kommer selskapet til å satse mye i Brasil, hvor det allerede er den nest største oljeaktøren. Peregrino-feltet er stort, med rundt 400 millioner fat olje, og Equinor ser muligheter for mer områdene Santos, Campos og Espírito Santo, skriver Bloomberg.
Fallende produksjon
Tirsdag arrangerte Equinor sin årlige høstkonferanse i Oslo. Under sin tale kom konsernsjef Eldar Sætre inn på at mangelen på nye, store funn av olje og gass på norsk sokkel vil føre til at produksjonen vil falle. Derfor mener Sætre at det ikke er noen grunn til å bremse aktiviteten – for det vil skje av seg selv.
Les også: Dette er grafen som viser hvorfor oljebransjen frykter 2020-tallet
– Med kunnskapen vi har i dag ser vi at produksjonen i 2050 vil være mindre enn halvparten av hva den er i dag. Det er vårt beste estimat basert på at vi utvikler alle prosjekter vi har, fortsetter å lete etter nye felt, gjør nye oljefunn og motvirker nedgangen i produksjonen på en mest mulig effektiv måte, sa Sætre.
Se oversikt: Dette er årets oljefunn
The post Equinor endrer letestrategi etter bom i Barentshavet appeared first on SYSLA.
Kranbåten Gulliver skal berge tråleren som brant ved kai i Tromsø 25. september i år. Kystverket har pålagt rederiet som eier tråleren, å fjerne vraket innen nyttår.
En talsmann for rederiet har tidligere uttalt til Nordlys at fristen for å fjerne vraket er realistisk og at de vil forholde seg til den.
Les også: Tråleren i Tromsø kan bli slept tilbake til Russland
Kystverket har i et brev til rederiet Murmansk Trawl Fleet skrevet at det er betydelig potensial for akutt forurensning og at faren øker jo lenger skipet blir liggende.
Tråleren sto i brann fra 25. til 26. oktober. På grunn av eksplosjonsfare og kraftig røyk, førte brannen til mange stengte veier, stengte skoler og andre problemer i Tromsø før tråleren sank og brannen slukket.
Kranbåten Gulliver skal heve den russiske tråleren som brant ved kai i Tromsø i september i år. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix
The post Arbeidet med å heve den havarerte tråleren i Tromsø har startet appeared first on SYSLA.
– Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) vil ikke gi forlenget frist for idriftsettelse av vindkraftverk utover 31. desember 2021, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i en pressemelding.
Praksisen gjelder for vindkraftkonsesjoner på land som ennå ikke er realisert.
Les også: – Vi må akseptere vindkraft i norsk natur
– Dette er datoen ordningen med elsertifikater avsluttes. Frister for idriftsettelse kan forlenges fram til denne datoen, men vil normalt ikke forlenges utover dette, sier NVE-sjefen.
Det er gitt vel 90 konsesjoner til vindkraftanlegg på til sammen cirka 22 TWh på land i Norge. Per tredje kvartal 2019 var 6,7 TWh idriftsatt og 7,3 TWh under bygging. NVE forventer at flere av anleggene som har fått konsesjon, vil bli realisert.
– En praksis med å gi utsettelse til utgangen av 2021, men ikke lenger, vil være i tråd med søknadene NVE har behandlet til nå. Vi tydeliggjør dette gjennom brev til konsesjonærene for å gi forutsigbarhet for saksbehandlingen framover, sier Lund.
Hvor stort kan egentlig havvind bli? Hør den rykende ferske podkast-episoden fra Det vi lever av her:
?
The post Uaktuelt å forlenge frist for vindkraft etter 2021 appeared first on SYSLA.
Selv kaller Rimfrost skipet for «verdens mest moderne og grønne krillfartøy».
– Det har vært mange utfordringer og hinder på veien dit vi er i dag. Derfor er vi ekstra glade for at vi nå får på plass et fartøy vi mener vil revolusjonere krillfisket i Antarktis, sier Rimfrost-eier Stig Remøy i en uttalelse.
Les også: Dette skipet skal frakte krill i Antarktis
– Dette er gledens dag
– Dette er gledens dag. Vi har arbeidet i lang tid sammen med norske fagmiljøer for å utvikle teknologi som vil sette en helt ny standard for krillfiske i Antarktis, både når det gjelder klimavennlighet, bærekraft og ressursutnyttelse, sier Remøy.
Foto: Rimfrost
Kongsberg Maritime designet det 120 meter lange fartøyet, som skal være klart til bruk i 2022.
– Dette vil bli det største fiskefartøyet vi noensinne har bygd. Vi er veldig stolte over oppdraget med å bygge en båt som vil sette en ny standard innen miljø og bærekraft, sier Øystein Matre, administrerende direktør i Westcon.
Fartøyet tilfredsstiller blant annet DNV-GL klassenotasjon Clean Design og IMO Polar
Code, der alle prosesser er planlagt for å oppnå minimale utslipp og stor grad av gjenbruk i energiutnyttelsen, ifølge pressemeldingen.
– Eneste i verden
Rimfrost skriver at utnyttelsesgraden av råstoffet vil være vesentlig høyere enn hos Rimfrosts konkurrenter, samtidig som energiforbruket i prosessene er lavere.
– Fartøyet blir det eneste i verden der helsekost og kosttilskudd faktisk produseres til sjøs, rett etter fangst, forteller Remøy.
Rimfrost har opsjon på ytterligere ett fartøy i kontrakten. Skroget skal bygges ved Tersan i Tyrkia.
Byggingen av skipet vil gi oppdrag for rundt en halv milliard kroner til norske virksomheter, skriver selskapet i pressemeldingen.
Les også: Full seier for Stig Remøy – Aker BioMarine vurderer anke
Rimfrost og Remøy fikk i desember 2018 tildelt én av to nye krillkonsesjoner. Han varslet da at han var klar til å bygge ny krillbåt.
Den andre konsesjonen gikk til Aker BioMarine og Kjell Inge Røkke.
I dag er det bare Røkke-kontrollerte Aker BioMarine av norske aktører som fangster krill i Antarktis etter at Røkke overtok Stig Remøy sin tidligere krilltråler Juvel.
The post Stig Remøys Rimfrost bygger krillfartøy til én milliard appeared first on SYSLA.
Statssekretær Atle Hamar (V) i Klima- og miljødepartementet til sier VG at ferjefri E39 kan bli for dyrt og kan bremse viktig klimateknologi. Venstre vil heller bruke pengene på viktig utvikling av nullutslippsskip.
– Vi kan rydde opp i de forferdelig dårlige veiene, og samtidig gjøre Norge verdensledende innen grønn skipsfart, sier Hamar til avisen.
Les også: Fjord1 vil ha slutt på Tesla-tilstander for elferjene
I 2013 vedtok den rødgrønne regjeringen å bruke 150 milliarder kroner på å fri stamveien fra rutetabellene. Siden har prisrammen økt til 340 milliarder. Samtidig har dieseldrevne ferjer blitt byttet ut med elektriske, og hydrogendrevne ferjer er på vei. Ifølge Hamar vil snart hver tredje ferge i Norge være utslippsfri.
– Når vi legger så mye innsats i å bli verdensledende på nullutslippsferjer og -hurtigbåter, må vi stille spørsmålet om ikke det er bedre å beholde den kaffepausen over fjorden, sier Hamar.
Les også: Denne fergen bruker strøm for 150 kroner per tur
Statssekretæren fra Venstre får støtte fra SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes. Han mener prosjektet er utdatert.
– Når man ser hva dette koster, og man ser den alternative satsingen man heller kan få i gang, mener jeg at vi bør snu. Det er aldri for sent å snu, sier SV-nestlederen.
Skulle du ønske at noen oppsummerte batteribruk på norske skip i løpet av den tiden det tar å spise lunsj? Da må du få med deg denne episoden av Sysla-podkasten Det vi lever av:
The post Vil vrake ferjefri E39 til fordel for klimateknologi appeared first on SYSLA.
Mandag kom beskjeden om at 60 av 80 ansatte er ferdig ved verftet etter endt oppsigelsestid, melder Romsdals Budstikke.
– Vi har ventet på denne dagen lenge, men det er noe ekstra når den er her. Folk tok det med fatning, men det siger kanskje inn utover kvelden, sier tillitsvalgt i Fellesforbundet, Arild Småge til Romsdals Budstikke.
De som fikk oppsigelse mandag skal gå ut oppsigelsestida på 3–6 måneder.
De 20 andre ansatte skal sørge for at den siste fiskebåten blir levert i desember, men de må også gå av til nyttår, ettersom ordrebøkene er tomme etter det.
Vard Aukra er ett av fire Vard-verft i Møre og Romsdal.
De andre ligger i Brattvåg og Søvika i Haram, Tomrefjord i Vestnes og et design- og administrasjonskontor i Ålesund.
The post Tomme ordrebøker: 60 mister jobben appeared first on SYSLA.
Oppkjøpsfondet Altor Equity har solgt alle sine 4.480.128 aksjer i seismikkselskapet TGS, heter det i en børsmelding onsdag.
Salg på over én milliard
Det tilsvarte omkring 3,77 prosent av de utestående aksjene i TGS.
Salget ble gjennomført til 259 kroner per aksje, og tilsvarer et salg av aksjer for 1,16 milliarder kroner.
Les også: Nesten 700 millioner i minus for Borr Drilling
Altor kjøpte seg inn i seismikkselskapet i 2014.
Stiftet i 2003
Tirsdag skrev TGS at Altor undersøkte muligheten for å selge samtlige aksjer i selskaper. Dette salget et nå gjennomført.
Oppkjøpsfondet ble stiftet i 2003 i Sverige av Harald Mix, og siden har fondet kjøpt opp flere selskaper og solgt dem ved et senere tidspunkt med fortjeneste.
I mai annonserte TGS at de ville kjøpe seismikkselskapet Spectrum til 3,7 milliarder kroner.
TGS-aksjen er onsdag mest omsatt på Oslo Børs og er ned rundt 1 prosent.
The post Oppkjøpsfond selger alt i TGS appeared first on SYSLA.
