Det John Fredriksen-kontrollerte tankrederiet Frontline melder onsdag morgen om et tap på 10 millioner dollar, tilsvarende 91,7 millioner kroner, i årets tredje kvartal.
Det var på forhånd ventet et tap på 2 millioner dollar, ifølge Infront TDN Direkt.
Lavere resultat enn ventet
Driftsresultatet endte på 12 millioner dollar, mot et driftsresultat på 23 millioner dollar i samme periode i fjor.
Analytikere ventet på forhånd et driftsresultat på 20 millioner dollar, ifølge estimater hentet inn av Infront Data, skriver E24.
– Vi mener markedet for tanker har vært oppløftende og vi har gått inn i en periode med betydelig sterkere inntekter for fartøyene, sier Robert Hvide Macleod, sjef i Frontline, i en uttalelse.
– I kvartalene som kommer venter vi et dynamisk og volatilt marked, og vi vil prøve å være opportunistiske med å sikre avtaler hvis markedet forsetter å være sterkt, fortsetter han.
0,10 dollar i utbytte
Frontline vil betale et utbytte på 0,10 dollar per aksje for kvartalet.
Videre skriver selskapet at de har dekket 78 prosent av VLCC-dager i fjerde kvartal til en rate på 64.800 dollar per dag.
Samtidig ventes det en rate på 49.400 dollar for Suezmax-tankere og 29.900 dollar for LR2-tankere.
The post Resultatsmell for Frontline appeared first on SYSLA.
Korrupsjonsanklagede Thorsteinn Már Baldvinsson har vært sjef i skandalerammede Samherji, som skal ha brukt DNB til å overføre 640 millioner kroner til et skatteparadis.
– Vi har ikke noe å gjøre med den saken som nå pågår med Samherji, og ønsker ikke å bli linket til den, sier styreleder og medeier Åge Remøy til E24.
Les også: Åge Remøy skal heise Rem-flagget igjen i Fosnavåg
Remøy sier at Baldvinsson er hjertelig velkommen tilbake i Rem-styret om Samherji-saken ender i Baldvinssons favør.
Renathe Helene Nesseth erstatter Baldvinsson i styret til Rem Offshore.
Baldvinsson har også trukket seg fra styreverv i fiskerikonsernet Nergård og de britiske selskapene Seagold og UK Fisheries, ifølge Finansavisen.
The post Trekker seg fra styret i Rem Offshore etter korrupsjonsanklager appeared first on SYSLA.
Hitecvision-eide Solveig Gas legger 900 millioner kroner på bordet for det britisk-eide selskape Capricorn Norge, melder Dagens Næringsliv.
Capricorn Norge eier ti prosent av Nova-feltet.
Tidligere i høst sikret selskapet seg ti prosent av Duva-feltet fra Pandion Energy.
– Målet vårt er å bygge oss opp til en produksjon på 50.000 fat dagen i løpet av de neste fem årene, sier Gunnar Halvorsen, som er seniorpartner i Hitecvision til avisen.
Starten på Solveig Gas var kjøpet av 15,6 prosent av gassrørselskapet Gassled.
Solveig Gas blir det andre selskapet eid av oppkjøpsfonnet på norsk dokkel. Hitecvision har sammen med Eni Norge bygget opp Vår Energi, og er i ferd med å bygge opp Neo E&P på britisk sokkel.
The post DN: Hitecvision-selskap med oppkjøp til 900 millioner appeared first on SYSLA.
En ny undersøkelse som Ipsos har utført for NHO, viser at bare 46 prosent i Norge mener norske bedrifter tar klima- og miljøhensyn på alvor.
NHO-sjef Ole Erik Almlid sier NHO og næringslivet må ta selvkritikk for å ha underkommunisert næringslivets bidrag i det grønne skiftet.
– Vi har rett og slett et kommunikasjonsproblem om klima og miljø. Vi har ikke klart å få godt nok fram at klima faktisk står øverst på dagsordenen i store deler av næringslivet, at klima er blitt viktig forretning for veldig mange bedrifter og at kapitalen i økende grad søker til klimaløsningene, sier Almlid til NTB.
Ber om taktskifte
NHO er særlig opptatt av å få budskapet fram til de unge. Ulike undersøkelser de siste årene viser at klima nå topper listen over hva folk flest, og særlig de unge, er mest bekymret for.
Onsdag inviterer organisasjonen unge fra ulike deler av samfunnslivet til en bærekraftskonferanse i Oslo for å diskutere hvordan næringslivet kan bidra til å gjennomføre det grønne skiftet.
– Vi må få de unge til å se at bedriftene og næringslivet er løsningen på klimautfordringene, sier Almlid.
Han sier NHO er opptatt av å få flere unge mennesker til å velge teknologiveien og få en tro på at de kan jobbe for klimaløsninger i næringslivet.
Almlid etterlyser også et politisk taktskifte i kampen mot klimaendringene.
– Vi trenger at det snart tas store politiske beslutninger, som å få på plass investeringer til karbonfangst og -lagring og til et CO2-fond for næringstransporten. Det må også komme klimakrav i offentlig anbud, og de offentlige støtte- og tilskuddsordningene må vris til fordel for økt støtte til klimateknologi, sier Almlid.
– Må utfordre oljenæringen
Talsperson Hulda Holtvedt i Grønn Ungdom sier NHO har rett i at deler av næringslivet ligger langt foran politikerne i å satse på klimaløsninger.
– Men NHO representerer også næringer som står for enorme utslipp, som oljebransjen og flynæringa. Sånn sett er NHO den fremste representanten for det norske klimaparadokset. Hvis NHO mener alvor med å gå foran i det grønne skiftet, bør de begynne å utfordre oljenæringa, sier Holtvedt.
– Har NHO et troverdighetsproblem når dere snakker om næringslivets klimainnsats samtidig som dere representerer disse bransjene?
– Jeg kan skjønne at noen kan se det på den måten, men det jeg ser, er at det er selskaper fra disse bransjene som er lengst fremme når det gjelder utvikling av klimavennlige løsninger. Det gjelder for eksempel olje- og gassbransjens utvikling av havvind og flybransjens utvikling av elfly, sier Almlid.
– Så må vi være flinkere til å fortelle de unge at man ikke løser utfordringene ved å legge ned virksomheter og næringer, men at det er virksomhetene selv som skal finne de løsningene vi trenger, sier NHO-sjefen.
The post NHO mener næringslivet har ufortjent dårlig klimarykte appeared first on SYSLA.
50 aksjoner med opptil 10.000 personer ble koordinert for å unngå norsk oljeboring i Australbukta lørdag. Dette er ifølge protestgruppen Fight For The Bight den største demonstrasjonen så langt.
I lengre tid har lokalbefolkningen protestert mot Equinors planer. Det siste året har protestene økt i omfang og styrke.
Under «Handlingens dag» som surferne kalte markeringen, var det demonstrasjoner i små og store australske kystbyer som Sydney, Torquay og Byron Bay. Også i Norge var det mindre markeringer i Lofoten og utenfor Stortinget lørdag.
Australbukta er kjent for yrende og sårbart dyreliv. Over 85 prosent av artene som finnes i Australbukta, er unike for området og finnes ingen andre steder i verden.
Men det er også kjent for å være et vilt og værutsatt område med mye urolig sjø. Derfor er deler av lokalbefolkningen bekymret for konsekvensene av oljeboring og spesielt en potensiell oljelekkasje.
– Det vi ser her er helt vanlige mennesker langs Australias kyst som har fått nok og sier nei til oljeboring. Dette er folk som ser at lokalsamfunnet deres er truet av et internasjonalt oljeselskap. Vi ser unge og gamle, folk som surfer og de som ikke surfer sammen i vannet. Dette er like mye en feiring av vår livsstil, som det er en protest mot Equinor, sier Damien Cole, en av initiativtagerne bak «Handlingens dag».
Tidligere verdensmester i surfing, Mick Fanning, som ble verdenskjent da han ble angrepet av en hai under en surfekonkurranse i Sør-Afrika i 2015, ledet den såkalte «paddle outen» i Gold Coast. Det er en markeringsform hvor surfere padler ut på vannet i samlet flokk.
Tidligere verdensmester i surfing, Mick Fanning, ledet markeringen fra vannet i Currumbin på Gold Coast i Australia søndag 23. november. Han er en av mange surfeprofiler som har markert sin tydelige motstand mot oljeboring i Australbukta. Foto: Trent Mitchell
I Australia er det en velkjent demonstrasjonsform for surfere. I mai padlet norske surfere ut foran Operaen i Oslo i en oppsiktsvekkende markering i norsk sammenheng.
Miljøplan returnert for andre gang
Tidligere denne måneden krevde det australske oljetilsynsorganet NOPSEMA at Equinor gjorde endringer i miljøplanen sine før de fikk begynne å bore. NOPSEMA etterspurte mer informasjon om risikoen for oljelekkasje og mer detaljer om miljøvernplaner. Dette er andre gang Equinors miljøplan er blitt refusert.
– Det medfører ikke riktighet at vi er blitt refusert. Prosessen har vært slik at vi første sendte inn vår søknad, så fikk vi noen oppfølgingsspørsmål. Så svarte vi på disse. Så har NOPSEMA bedt oss om en oppdatert versjon av søknaden. Det jobber vi med nå, sier pressetalsmann Erik Haaland i Equinor.
– Hvordan ser dere på disse demonstrasjonene?
– Det er et stort engasjement og sterke meninger om dette. Vi har forståelse for at folk er opptatt av å ivareta dette området. Det er også vi, og det er derfor vi jobber så hardt med denne søknaden for sikre at vi har en plan som ivaretar sikkerheten og miljøet, sier han.
– Finnes det noen begrensninger over hodet for hvor dere vil igangsette boring?
– I vår letestrategi så har vi vært tydelige på at vi ikke vil lete etter tungolje. Vi vil heller ikke drive leteboring i islagte strøk og vi har også selvsagt begrensninger for hva som forsvarlig for vår del. Samtidig er det slik at alle områder hvor det drives leteboring, er som følge av en invitasjon fra myndighetene. I dette tilfellet har australske myndigheter utlyst lisenser for petroleumsvirksomhet. Og da søkte vi og fikk tildelt to lisenser hvor vi nå planlegger å bore en letebrønn, sier Haaland.
Etter planen skal boringen starte sent i 2020 eller tidlig i 2021.
Equinor anser Australbukta for å være en ressurs med stort potensial. Dypvannsboring er forbundet med risiko, men Equinor har tidligere sagt at risikoen for oljeutslipp er ekstremt lav.
– Det er blitt brukt som et argument at forholdene i Australbukta er spesielt krevende. Men vi har gjort målinger på blant annet vind- og bølgeforhold og forholdene er veldig like de vi allerede er vant til fra Canada, Norskehavet og Nordsjøen, sa Jone Stangeland i Equinor Australia til Aftenposten i mai.
Kystlinjen langs Australbukta er kjent for vakker natur og et yrende dyreliv. Foto: Brad Leue Photography
Herjes av skogbrann
Motstanden mot oljevirksomheten øker samtidig som Australia opplever noen av sine verste skogbranner noensinne.
Ifølge The Guardian er skogbrannene som rammer alle delstatene i landet, nesten uten sidestykke i nyere tid i Australia.
De blir beskrevet som uvanlig mange og store så tidlig i skogbrannsesongen.
Brannmenn i delstaten New South Wales forsøket å kontrollere en brann ved Gospers Mountain sørvest for Sydney 19. november. Foto: AAP IMAGE/DEAN LEWINS/VIA REUTERS
Forskere mener det blir varmere, tørrere og mer vind på grunn av økte temperaturer globalt. Statsminister Scott Morrisons regjering blir avkrevd kutt i utslipp av klimagasser og en hurtigere overgang til fornybar energi.
Det er en følsom debatt i et land med en stor gruveindustri, ifølge NTB.
Heath Joske, surfer og en fremtredende talsperson for kampanjen for å stoppe Equinors planer i Australbukta, setter det hele i sammenheng med klimaendringene.
«Big Oil Don’t Surf» er et av mange slagord som brukes i kampen for vern av Australbukta og mot Equinor. Her fra Torquay sør i Australia lørdag 23. november. Foto: Adam Snow
– Varmerekorder settes jevnlig nå, og i staten jeg vokste opp i på østkysten, står store deler av skogen i flammer. Vi har ikke sett denne typen branner så tidlig i sesongen før. Klimaendringene er her allerede, og vi må gjøre noen store endringer, og å gjøre om Australbukta til et oljefelt er ikke den endringen vi trenger nå, sier Joske.
– Jeg ønsker at barna mine skal overta en planet man kan leve på, men med den kursen vi har nå vet vi ikke hvordan fremtiden kommer til å se ut.
Presset utenlandsvirksomhet
Equinors utenlandssatsinger siden de ble børsnotert i 2001 har gått 245 milliarder kroner i minus, skriver Dagens Næringsliv.
Mesteparten av dette skyldes så langt lite lønnsomme investeringer i skiferolje- og gass på land i USA.
– Dette er så dårlige tall internasjonalt, og særlig i USA, at vi ikke vil at selskapet skal fortsette med disse investeringene, i alle fall på områder de ikke behersker. De må investere innenfor offshore som de kan, sier analytiker John Olaisen i ABG Sundal Collier, som har gått gjennom investeringene, til DN.
Internasjonal sjef i Equinor, Torgrim Reita, innrømmer overfor DN at investeringer i olje og gass på land i USA ikke har vært gode, men mener bildet er lysere enn analytikerne vil ha det til.
Han mener at satsingen internasjonalt vil vise seg verdifull i årene som kommer.
– Vi har sagt at 10 milliarder dollar skal betales tilbake fra den internasjonale virksomheten de neste tre årene.
The post 10.000 surfere demonstrerte mot Equinors oljeutvinningsplaner i Australia appeared first on SYSLA.
Selskapet, hvor Kyllingstad eier 67 prosent av aksjene, selges til Enhanced Well Technology, hvor Kyllingstad også er eier.
Ståle Kyllingstad sier til avisen DN at prisen på IKM Cleandrill målt som selskapsverdi er mellom 300 og 400 millioner kroner.
Enhanced Well Technology eies av EV Private Equity sammen med Shell Ventures og Kyllingstads IKM Group.
«IKM Cleandrill AS leverer tjenester innen boreveskehåndtering under topphulls boring fra offshore borerigger, boreskip og Jack-Up rigger. Oppkjøpet er en del av en strategisk plan for å utvikle bransjeledende tjenester innen «riserless mud recovery» og «managed Pressure drilling». Enhanced Well Technology kjøpte tidligere i år også Enhanced Drilling AS, og planen er å slå sammen disse to selskapene til en slagkraftig enhet», heter det i pressemeldingen.
The post Ståle Kyllingstad selger selskap for 300–400 millioner appeared first on SYSLA.
Riggselskapet Borr Drilling, som ble startet av Tor Olav Trøim i 2016, fikk i årets tredje kvartal et underskudd på 75,4 millioner dollar ,drøyt 690 millioner kroner, før skatt.
Ifølge E24 var det flere hundre millioner kroner svakere enn det som var ventet på forhånd.
“Resultatet i tredje kvartal var på linje med våre forventninger. Resultatene blir fortsatt påvirket av kostnader knyttet til aktivering av nye rigger,” uttaler styreleder Paal Kibsgaard i en børsmelding.
Tidligere i november ble det kjent at Rune Magnus Lundetræ slutter i jobben som finansdirektør i Borr Drilling. Stavanger-mannen har jobbet i selskapet siden det ble etablert i 2016.
The post Nesten 700 millioner i minus for Borr Drilling appeared first on SYSLA.
I en ny rapport fra FNs miljøprogram (UNEP) er konklusjonen at utslippene må kuttes med 7,6 prosent hvert år fram mot 2030 hvis målet skal nås.
Les også: Norske velgere har talt: Klima er viktigst
Målet blir av mange forskere regnet som lite realistisk. CO2-utslippene fra verdens fossile energikilder har steget i over 150 år, og det siste tiåret har veksten vært på omtrent 1,5 prosent hvert år.
UNEP erkjenner at det ikke er noe nå som tyder på at de globale klimautslippene vil begynne å falle i løpet av de neste årene.
Les også: IEA: Verden må gjøre mye mer for å skifte ut olje med fornybar energi
– Hvis vi ikke raskt tar grep og sørger for svært betydelige kutt i de globale utslippene, vil vi ikke nå 1,5-gradersmålet, sier UNEP-sjef Inger Andersen.
Omfattende og umiddelbare tiltak for å trappe ned bruken av fossilt brennstoff ville vært nødvendig for redusere CO2-utslippene med 7,6 prosent hvert år.
Les også: Gigantbank struper fossile investeringer
Det eneste landet som har hatt et så bratt utslippsfall i nyere tid, er Sovjetunionen da unionen kollapset, skriver The Guardian.
Selv om verdens land skulle nå sine egne nasjonale utslippsmål, går utviklingen så langt i retning av global oppvarming på over 3 grader, ifølge UNEP. Konsekvensene antas i så fall å bli «omfattende og destruktive».
Hør Sysla-podkasten Det vi lever av om hvordan klimaendringer kan påvirke den norske økonomien:
The post FN: CO2-utslippene må kuttes med 7,6 prosent hvert år appeared first on SYSLA.
Det var på søndag at 30 demonstranter bordet det norske skipet, ifølge nettstedet The Maritime Executive. Blant protestantene var medlemmer av Greenpeace.
DOF-skipet, som er registrert på Bahamas, lå da til kai i Timaru sørøst i New Zealand.
Ankerskipet skulle da seile nordover for å støtte en borerigg leid inn av det østerrikske oljeselskapet OMV. Selskapet skal bore tre brønner der.
Greenpeace-representant Amanda Larsson uttaler:
OMVs rigg ligger nesten 50 nautiske mil fra Taranaki-kysten. Beliggenheten gjør det nesten umulig for vanlige Newzealendere å protestere fredelig. Vi vil ikke la riggen utføre sine klimaødeleggende aktiviteter i stillhet, ute av syn og sinn.”
The post 30 demonstranter bordet norsk skip i protest mot oljeboring appeared first on SYSLA.
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet varsler at bachelorprogrammet i petroleum- og prosessteknologi blir nedlagt fra og med høsten 2020.
Årsaken er omstillingen i energibransjen, fra olje og gass til fornybar energi.
De siste årene har søkertallene stupt, både til petroleumteknologi og geovitenskap. Fagene har tradisjonelt vært en inngangsport til petroleumsnæringen.
Les også: Søkere til oljefag ved Universitetet i Stavanger stiger igjen
I toppåret 2013 var det over 470 førsteprioritetssøkere til de to fagene. I år var det i underkant av 10 førsteprioritetssøkere til petroleumteknologi, og 35 til geovitenskap.
– Det har vært et dramatisk fall, sier dekan Helge K. Dahle.
Han påpeker at energibransjen er en av sektorene hvor det vil komme størst omstilling på grunn av klimaendringene.
Les også: Aldri før har så mange søkt maritime utdanninger
– Arbeidsmarkedet innenfor fornybar energi er økende, med større oppmerksomhet om vindkraft, hydrogen og karbonfangst og lagring. Det er store industrielle muligheter på dette området, sier Dahle.
Han mener omleggingen av studiet er nødvendig fordi deler av dagens energinæring ikke vil eksistere når dagens studenter har kommet et godt stykke ut i karrieren.
– Samtidig vil industrien på Sandsli bestå i mange år fremover, og de trenger geologer og teknologer for å drifte feltene.
En av løsningene for UiB blir å tilby en femårig master i energi, som inkluderer både petroleumteknologi og dagens sivilingeniørprogram med hovedvekt på fornybar energi.
– På den måten får vi en mer helhetlig energiutdanning med større bredde, sier dekanen.
Hør Sysla-podkasten om rekruttering til oljebransjen, i lys av oljekrise og klimakrise, her:
The post UiB legger ned petroleumfag appeared first on SYSLA.