De tidligere petroleumsansatte har funnet veien til en rekke andre næringer – flest til industrinæringen. Men under halvparten er i ny jobb.
Statistisk Sentralbyrå har undersøkt hvor personer som var ansatt i petroleumsbransjen i første halvår i fjor, men ikke i andre halvår, har havnet etterpå.
Av dem som inngår i SSBs analyse, var 42 prosent i ny jobb i mars 2016.
Rundt 13 prosent har trolig forlatt Norge, mens 17 prosent var registrert helt ledig eller på arbeidsmarkedstiltak
– De 42 prosentene som var i ny jobb i mars 2016 sprer seg over svært mange næringer, skriver SSB.
Drøyt 5000 personer inngår i undersøkelsen.
Analysen viser at de fleste har gått til næringer som typisk etterspør personer med teknisk fagkompetanse på ulike nivå. Flest går til industrinæringen.
Totalt har åtti prosent av dem som har fått ny jobb havnet i de ti største industriene du ser i tabellen under.
Rundt 8 prosent har fått jobb i petroleumsnæringen på ny, etter å ha vært ute av næringen i minst seks måneder
Fellesforbundets avdeling 5 har i en knallhard kampanje gått drastisk til verks for å bevise det de mener er sosial dumping på Mongstad.
Nå har de betalt ut 18.000 kroner i tipsbelønning, men leverandørselskapene er ikke enige, skriver TU.
Konsernsjefen tenker tilbake til 2000, da han og tre kompanjonger etablerte den lille databedriften Cegal.
I dag har selskapet om lag 340 ansatte og nådde i fjor en milepæl da omsetningen bikket en halv milliard kroner for første gang.
– Veksten de siste årene har vært enorm, sier han.
Oljespissing
Ifølge Torgersen kom den store endringen da bedriften i 2011 besluttet å spesialisere seg på kunder i oljebransjen. Fram til da hadde kundene kommet fra en rekke ulike sektorer.
– Med beliggenhet i Stavanger hadde vi allerede mange kunder i oljebransjen. Derfor ble det etter hvert naturlig med en smalere spesialisering, sier han.
I dag leverer selskapet en rekke teknologi- og IT-løsninger som er skreddersydd for oljenæringen. Mye handler om enkelt å gjøre det mulig å håndtere store datamengder i forbindelse med letevirksomhet, men også på produksjonssiden utvikles det løsninger.
Det bidrar blant annet til at større deler av plattformdriften kan gjøres fra land, og at man sikrer kontroll og beskyttelse av IT-løsningene som er i bruk på installasjonen.
Fra lokal til internasjonal
I fjor omsatte Cegal for 564,7 millioner kroner, en oppgang på 21 prosent sammenlignet med 2014. I 2011, da strategien ble lagt om, passerte inntektene så vidt 100 millioner.
Mye av veksten de siste årene har kommet gjennom oppkjøp. I 2014 fusjonerte selskapet med teknologiselskapet Blueback Reservoir, og i fjor ble britiske Escape Business Technologies kjøpt opp.
Cegal og Blueback fusjonerer
– Vi har gått fra å være forholdsvis lokale til å bli en internasjonal aktør.
Oppkjøpene ga høyere inntekter, men også røde tall på bunnlinjen. Resultatet før skatt ble i fjor minus 32,3 millioner kroner, noe som i stor grad skyldtes investeringer og avskrivninger knyttet til oppkjøpene.
– Vi har brukt mye ressurser på nye produkter og internasjonal vekst. Istedenfor å oppnå solide marginer har vi investert. Vi håper å være godt posisjonert når markedet snur.
Merker krisen
For heller ikke Cegal har vært uberørt av oljekrisen. Når kundene nedbemanner og blir mindre, blir det også lavere etterspørsel etter bedriftens tjenester.
– Vi merker også at kundene bruker lenger tid på å ta investeringsbeslutninger enn tidligere, sier Torgersen.
Likevel signerte selskapet nylig en av sine største kontrakter noensinne med oljeselskapet VNG.
– Det gir selvtillit. Generelt opplever vi en viss positivitet ute i markedet nå. Det føles som om bunnen er nådd, selv om det fortsatt er tøffe tider, sier Torgersen.
Må kutte
Da Blueback Reservoir ble kjøpt opp i 2014, uttalte Torgersen at målet var milliardomsetning i 2016.
– Det målet kommer vi ikke til å nå. Det har skjedd mye siden den gang. Vi opprettholder målet om å nå milliarden, men horisonten er blitt litt lenger, sier Torgersen.
Trolig blir 2016 et vanskelig år, der inntektene vil falle noe sammenlignet med fjoråret. Sannsynligvis blir også 2017 trangt, før det forhåpentligvis blir lysere i 2018.
Det gjør at også kostnadene må reduseres. Alle steiner snus, men også på bemanningssiden vil det tas grep.
– I likhet med bransjen generelt må også vi se på organisasjonsmessige justeringer for å sikre at kostnadene harmonerer med inntektene. Men vi håper å unngå en omfattende nedbemanning hos oss, sier Torgersen.
Oppkjøp
Samtidig jobbes det imidlertid med muligheter for videre vekst. Selskapet er på jakt etter oppkjøpsmuligheter, spesielt utenlands.
– Dersom vi skal gjennomføre nye oppkjøp, vil det enten være for å sikre utvidelse av produktporteføljen eller tilgang til nye markeder.
– Jeg opplever at Norge ligger langt framme teknologisk. Det gir godt grunnlag for å selge våre løsninger i det internasjonale markedet, sier Torgersen.
Kommunikasjonsdirektør Andreas Wullf i Eni bekrefter overfor Stavanger Aftenblad at de har hatt en ulykke på Goliat-plattformen lørdag formiddag i 11-tida.
Mannen ble sendt til sykehuset i Tromsø etter hendelsen.
– Tilstanden er alvorlig, men stabil. Skadene er ikke livstruende, sier kommunikasjonsrådgiver Per-Christian Johansen ved Universitetssykehuset Nord-Norge lørdag kveld.
Mannen er ansatt hos en av Enis underleverandører. Han er norsk og i slutten av 40-årene.
– Vi er i ferd med å informere familien hans og vil tilby dem transport til sykehuset, opplyser Andres Wullf til Aftenbladet.
Forsinket
Goliat kom endelig i produksjon i Barentshavet i mars i år, to år forsinket om 50 prosent dyrere enn budsjett.
Plattformen Goliat, ligger drøyt åtte mil nordvest for Hammerfest, og er verdens nordligste offshore oljefelt. Den runde, flytende plattformen er unik og spesialutviklet for å produsere og lagre olje så langt mot nord.
17 av 22 produksjonsbrønner er ferdige.
Goliat-prosjektet har hatt tre dødsulykker, det første i 2012.
Les også: Skriver ned Goliat med 6,6 milliarder kroner
Fredag raste børsene verden over etter at britene sa nei til videre EU-medlemskap. Konsekvensene for norsk næringsliv blir størst for olje- og gassnæringen, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets til NTB.
– Nå treffer det oljeprisen, noe som er det viktigste for norsk oljenæring. Men vi ser det som en kortsiktig effekt. Det endrer ikke noe for våre prognoser tre, seks eller tolv måneder fram i tid. Det skyldes at det ikke er i Europa oljeetterspørselen har sitt tyngdepunkt, så det fundamentale forholdet mellom tilbud og etterspørsel endrer seg ikke mye, sier han.
Kjus ser større konsekvenser for norsk gass, som i hovedsak selges i Europa:
– Akkurat nå er det umulig å si hva som vil skje med resten av EU, det er veldig uoversiktlig. Svakere økonomisk vekst i EU vil nok treffe gassmarkedet, priser og etterspørsel, framover. Vi har ikke mulighet til å selge den gassen så mange andre steder, sier han.
Fredag raste børsene verden over etter at britene sa nei til videre EU-medlemskap. Konsekvensene for norsk næringsliv blir størst for olje- og gassnæringen, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets til NTB.
– Nå treffer det oljeprisen, noe som er det viktigste for norsk oljenæring. Men vi ser det som en kortsiktig effekt. Det endrer ikke noe for våre prognoser tre, seks eller tolv måneder fram i tid. Det skyldes at det ikke er i Europa oljeetterspørselen har sitt tyngdepunkt, så det fundamentale forholdet mellom tilbud og etterspørsel endrer seg ikke mye, sier han.
Kjus ser større konsekvenser for norsk gass, som i hovedsak selges i Europa:
– Akkurat nå er det umulig å si hva som vil skje med resten av EU, det er veldig uoversiktlig. Svakere økonomisk vekst i EU vil nok treffe gassmarkedet, priser og etterspørsel, framover. Vi har ikke mulighet til å selge den gassen så mange andre steder, sier han.
Petroleumstilsynets gransking av brønnkontrollhendelsen på Visund A i mars 2016 er nå sluttført. Granskingen identifiserte flere regelverksbrudd.
I forbindelsen med en brønnvask i ferdigstilling av en boreoperasjon på Visund oppsto det den 16. mars 2016 en brønnkontrollhendelse med innstrømning fra reservoar (brønnspark). Statoil antok i forkant av hendelsen at barrierer i form av blant annet sementert 7″ liner var verifisert. Kort tid etter at vaskeprosessen var fullført og brønnen var fylt med sjøvann, ble borestrengen heist opp og det ble observert volumøkning. Brønnen ble stengt inne med ventil i BOP.
Det som gjør denne hendelsen spesiell er at normale brønnkontrollmetoder for å drepe brønnen ble forhindret av en forkilt ventil under Top-drive, samt at en opprinnelig hadde en antatt verifisert barriere i form av bekreftet Inflow-test. Ved ubetydelig endrede omstendigheter hadde brønnsparket potensielt kunne ført til en komplisert og langvarig drepeoperasjon med mulighet for en eskalering av risiko.
Granskingen har identifisert avvik knyttet til utforming av brønnbarrierer, verifisering av brønnbarrierer, klassifisering av sikkerhetskritisk utstyr, vedlikeholdsprogram for Kelly-cock ventiler og konfigurasjon av havbunns-BOP.
Videre ble det identifisert forbedringspunkt knyttet til brønnbarrierer, risikoregisteret i DOP-dokumenter og trening og øvelser.
Statoil har fått frist til 18.8.2016 for å redegjøre for hvordan avvikene og forbedringspunktene vil bli håndtert.