Neste uke seiler Gina Krog-modulene fra verftet i Sør-Korea. Prosjektet er blitt rundt to milliarder kroner dyrere enn budsjettet på 30,4 milliarder fra 2013.
Besparelser i Norge veier opp for dette, skriver DN.
Riggledigheten i oljebransjen vil fortsette å stige, og mange av riggene som blir ledige kommer trolig ikke tilbake, tror Nordea Markets.
– Det kommer til å bli helt forferdelig i Nordsjøen de neste par årene. Vi tror at etterspørselen vil falle slik at betydelig flere rigger blir ledige, sier oljeserviceanalytiker Janne Kvernland i Nordea Markets til Finansavisen.
I tillegg til suspensjoner og kanselleringer, går flere rigger ut av eksisterende kontrakter. Ifølge rapporten fra Nordea vil 13 flytende borerigger ha fullført sine kontrakter på norsk sokkel før nyttår, og flere av de eldste riggene får kanskje aldri boreoppdrag igjen.
– Å reaktivere en rigg som er 30 år gammel er mer risikofylt enn en som er 10 år gammel, og vi venter massiv riggdød i Nordsjøen.
I norsk sektor er mer enn 40 prosent av de flytende boreriggene over 20 år, og på britisk side er det 90 prosent. Kvernland anslår at 14 av riggene på norsk sokkel er skrapingskandidater.
Mer om den begredelige riggsituasjonen på norsk sokkel får du i denne podcasten:
Partene i riggoppgjøret kom til enighet på overtid natt til onsdag. Dermed unngås streik i riggsektoren.
Norges Rederiforbund ble enige med fagforbundene Industri Energi, SAFE og De Samarbeidende Organisasjoner (DSO) i riggmeklingen.
– Det var viktig at partene kom fram til en løsning i en næring i krise. Som ansvarlig arbeidsgiver kan vi simpelthen ikke pådra oss økte lønnskostnader i en næring som allerede har svært gode lønns- og arbeidsvilkår, sier forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Norges Rederiforbund.
Partene kom til enighet innenfor en «forsvarlig ramme på 0,5 prosent», opplyser forbundet, og Korsgaard sier det var krevende forhandlinger.
– Det var helt vitalt for oss at rettighetene til våre medlemmer, som vi har jobbet hardt for over mange år, ikke har blitt forringet, sier forhandlingsleder Asle Reime i Industri Energi. Han sier arbeidsgiversiden har utfordret den norske modellen og frontfagsmodellen.
– Avstanden under forhandlingen var så stor at vi trengte hjelp fra Riksmekleren til å komme i mål, og vi er meget fornøyd med at vi nå har en akseptabel avtale.
Avtalen gjelder tjenester og innleie innen helse, miljø og sikkerhet.
Rammeavtalen inneholder blant annet støtte til prosjekter innen arbeidsmiljø, ytre miljø, risikoanalyse og virksomhetsstyring. Avtalen har en varighet på fire år, i tillegg kommer opsjoner på ytterligere fire år.
– Proactima ser frem til å fortsette det gode samarbeide vi har med Det norske gjennom en ny rammeavtale. Det norske er et selskap med ambisjoner, og vi ser frem til å ta fatt på nye og spennende oppgaver, forteller daglig leder i Proactima, Hermann S. Wiencke.
Proactima har støttet Det norske med utviklingen av Ivar Aasen-prosjektet siden 2012.
– I fjor utfordret jeg til at alle nye prosjekter i Statoil skulle kunne gå i null på 50 dollar fatet, og mange ristet på hodet. Med de resultatene vi har oppnådd senker vi det og ber alle prosjekter jobbe mot en ambisjon på 40 dollar fatet, sier administrerende direktør Eldar Sætre i Statoil til Bergens Tidende.
Sætre var i går på årets IAEE-konferanse i energiøkonomi ved Norges Handelshøyskole.
Må standardisere
Der trakk han stolt frem Johan Castberg-feltet og Peregrino 2 i Brasil som eksempler på omveltningen selskapet er igjennom. Utbyggingen av Castberg-feltet har blitt lønnsom på 45 dollar fatet, i motsetning til over 80 dollar som var utgangspunktet.
– Vi har siden 2013 redusert gjennomsnittlig «break-even» for nye prosjekter med planlagt oppstart i 2022 fra 70 dollar til 40 dollar, eller med mer enn 40 prosent, sier Sætre.
Sætre mener standardisering er veien å gå, og trekker frem mange eksempler på unødvendige kostnader.
– For eksempel har vi kunnet velge mellom 30 forskjellige farger undervannskonstruksjoner som kun fiskene får glede av, sier Sætre.
Vanskelig avveining
Statoil mener fokuset på å kutte kostnader på sokkelen kan kombineres med en mer miljøvennlig profil.
– For meg kan det grønne skiftet deles i to. Det første skiftet er det skiftet som skjer innenfor olje og gass, og hvor man endrer på hvordan vi produserer det. Det er vi allerede i gang med i Statoil. Det andre skiftet dreier seg om nye energiprodukter og fornybare energikilder. Jeg har først og fremst tro på vind og sol.
– Ikke grønt skifte
Professor Gunnar Eskeland ved Norges Handelshøyskole forsker på fornybare energimuligheter, og mener kostnadskutt ikke kan kalles for et grønt skifte.
– Det er overlevelsesstrategier for sektoren, sier Eskeland, og legger til:
– Uansett hvor grønne Statoil vil være har de fossile aktiviteter. Det betyr ikke at det ikke er samfunnstjenlig, men en del av det grønne skifte er det ikke. Kutting av disse produksjonskostnadene handler om å være konkurransedyktige i sektoren, sier Eskeland.
Les hele artikkelen på bt.no.
Fra slutten av juni vil riggen gå på suspensjonsrate. Den er 75 prosent av ordinær rate og riggen får dermed 277.000 dollar per dag.
Songa anslår at riggen vil være tilbake på kontrakt igjen i august. En kontrakt som går ut denne høsten.
I denne podcasten forklarer Statoil hvorfor de handler som de gjør i rigg- og boremarkedet:
Oljeselskapet stevnet de tre forbundene for Arbeidsretten etter at det oppsto uenighet om hvordan oljeplattformer skal stenges ned ved en eventuell streik. Neste fredag går meklingsfristen ut i sokkeloppgjøret, og en streik vil ramme oljeproduksjonen, skriver Stavanger Aftenblad.
Arbeidsgiveren ville ha rask nedstengning, noe som også gir mulighet for raskere oppstart. Men Statoil ville ikke øke sikkerhetsbemanningen en slik prosedyre krever. Rask oppstart har mye å si for inntjeningen. Den raske løsningen går ut på å bare ta ned trykket, men la væsken stå i systemet.
Alternativet var en nedstengning av produksjonen, kalt «kald plattform», hvor både trykk tas ned og væske dreneres.
– Det blir ikke «kald» plattform, men en trykkavlastet plattform. Bedriften har fått raskere nedstengning og oppstart, mens vi har fått høyere sikkerhetsbemanning, sier Per Steinar Stamnes, leder for de sokkelansatte i Industri Energi i Statoil.
– I et særdeles krevende riggmarked med kraftig fall i aktivitetsnivå, kansellering av riggkontrakter, rigger i opplag og hvor arbeidsplasser forsvinner, er det svært skuffende å oppleve at arbeidstakerne fremmer krav som er frikoblet fra den situasjonen næringen befinner seg i, sa forhandlingsleder Jakob Korsgaard i Norges Rederiforbund da forhandlingene brøt sammen i mai.
Fagforbundene Industri Energi, SAFE og De Samarbeidende Organisasjoner (DSO) har i første omgang varslet streik blant 283 arbeidstakere dersom meklingen ikke fører fram innen fristen som er satt ved midnatt natt til onsdag. Totalt er om lag 7.000 arbeidstakere på faste og flyttbare innretninger i Nordsjøen omfattet av det såkalte riggoppgjøret.
– Vi går inn i meklingen med mål om å finne en løsning, og vi vil være konstruktive. Men det betinger at arbeidsgiverne kommer med tilbud som sikrer at våre medlemmer opprettholder sin reallønn, sier SAFE-leder Hilde-Marit Rysst.
Innretningene som i første omgang vil bli rammet av en streik, er Statfjord B, FSU Jorunn Knutsen, FSU Heidrun, FSU Navion Saga, SAFE Scandinavia, Rowan Viking og Rowan Gorilla VI.
Pengene kommer fra kompensasjonen han fikk da han gikk av som toppsjef for BG Group, skriver Dagens Næringsliv.
Investeringsselskapet Inkerman Holding skriver følgende i vedtektene: «Selskapets formål er forvaltning og investering av midler, drive konsulentvirksomhet, samt gaver og bidrag til veldedige og sosiale formål».
Lund har skutt inn 33 millioner og gitt 10 millioner i lån til selskapet.
Dermed må riggene søke til land for å legges i opplag. Dette gir store markedsmuligheter for norske verft.
Parkeringsplass til en rekke rigger
Etablerte verft har alt tatt i mot 11 rigger som nå ligger i bøyen. Ytterligere 13 rigger på vei inn er dårlig nytt for riggselskapene, men bra for dem som vil tilby tjenester inne opplagstjenester.
En av aktørene som nå vil med i spillet om riggene er Halsnøy Dokk. De rigger seg for å kunne ta imot mellom tre og fem rigger på det meste.
– Det hadde vært kjekkere om riggene var i jobb og genererte inntekter til samfunnet. Men når det er så rolig som det er nå, er det bra vi kan tilby opplagsplass i alle fall.
Det sier Frode Grønstol, daglig leder i Halsnøy Dokk til Offshore.no.
Tar opp igjen riggsatsing
Han forteller at de har jobbet en tid med alt papirarbeidet som skal til for at området igjen kan bli en viktig lokasjon for riggene i Norge, slik de var for 20 år siden.
– På 80- og 90-tallet lå det flere rigger inne her ganske ofte. Men flere ting gjorde vanskelig å fortsette med dette utover 90-tallet, så det døde ut. Nå ser vi at det er stor interesse for opplagsplasser igjen.
Han har jobbet parallelt med å få godkjenning for å ta opp igjen riggaktiviteten og direkte mot potensielle kunder som har rigger på vei i bøyen. Ingen avtaler er i boks riktig ennå, men han er klar til å snu seg kjapt om – når første avtale er på plass.
– Vi har tilbud ute hos flere riggselskaper nå, men ikke fått napp så langt. Det er ikke umulig at vi får til noe i løpet av de nesten månedene, det er mange som kjenner til oss nå siden vi har vært i kontakt med riggselskapene, sier han.
Vil samle flere fra samme selskap
Å ha rigger i opplag er ikke noen gullkantet forretningsidè. Så de vil fortsatt drive med skipsreparasjon, klassing og ombygging, samt en del stålproduksjon. Men med et verftsområde på 52.000 kvadratmeter er det rom for å utvide sine aktiviteter.
– Vi har ikke tenkt å leve av dette, verftet har mange andre tjenester å støtte seg på. Dette blir en fot ekstra for oss og det kan være godt å ha i disse tider.
Riggselskapene som skal ha rigg i opplag gjør dette for å spare mest mulig penger frem til riggen får ny kontrakt. Da kan det være verdt å merke seg at fire riggselskaper har flere rigger og muligens vil lete etter en større parkeringsplass for alle sine enheter.
– Fordelen hos oss er jo at vi kan samle flere rigger fra samme riggselskap, så sparer de kostnader de ville fått ved å ha for eksempel tre rigger på tre ulike lokasjoner, sier Grønstol.
Klikk HER for fullskjermvisning av presentasjonen under som viser når riggene går av kontrakt!
