Arbeidstakerorganisasjonen Industri Energi (IE) skal møte til mekling for tre av medlemsgrupperingene sine: De som jobber på land, de som jobber på sokkelen og de som jobber på flyttbare installasjoner. Hovedkravet er at arbeidsgiverne i Norsk Olje og Gass følger frontfaget:
– I oppgjøret mellom Norsk Industri og Fellesforbundet ble det lagt en ramme på 2,4 prosent. Men da vi satte oss til forhandlingsbordet, ble det klart at motparten nekter å følge frontfaget. Det tok oss fem sekunder å bryte forhandlingene, sier forbundsleder Leif Sande i IE til NTB.
Forbundsleder Hilde-Marit Rysst i Safe melder om sterk streikevilje hos sine medlemmer, som er rasende over motpartens innstilling i forhandlingene.
51-åringen kommer fra stillingen som president i OneSubsea.
Andersen overtar etter Jan Skogseth, som går av etter eget ønske og fordi han har fylt 62 år.
De tre fagforeningene taler dermed imot Statistisk sentralbyrå (SSB), som nylig anslo at ledigheten vil nå toppen i år og gå noe ned neste år.
– Ledigheten skal videre opp i 2016, men vi er dessverre ikke like sikre på om det vil snu neste år. Det er mindre sikkert nå, sier administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, NHOs største forening.
Han får støtte fra president Trond Markussen i Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon (NITO) og administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund.
– Hadde du spurt meg for noen måneder siden om jeg trodde toppen ville være nådd innen slutten på 2016, ville jeg vært mer positiv. Nå er jeg ikke så sikker lenger. Det nedbemannes fortsatt mer enn vi hadde trodd, sier Markussen, som mener oppsigelsene i ingeniørbransjen er i ferd med å gå for langt.
– Vi er kommet til et punkt hvor det kuttes så mye at det går utover kompetansen. Det er fare for at nøkkelkompetanse vil gå tapt, hevder NITO-toppen.
Oljeanalytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy lanserer tre konkrete selskaper som kan være oppkjøpskandidater for den nye oljegiganten Aker BP.
I dagens Oilcast-episode (klikk på spilleren under) kan du høre hvem dette er.
Sammen med oljejournalistene Glenn Stangeland og Erlend Frafjord diskuterer Guldbrandsøy også flere andre forhold rundt den nylig annonserte storfusjonenmellom Det Norske og BP Norge.
Podcast link
Det viser en verdivurdering Rystad Energy har utført på oppdrag fra Olje- og energidepartementet.
– SDØE-porteføljen er en stor og langsiktig portefølje som representerer enorme verdier for staten og det norske folk. Kontantstrømmen gir store tilskudd til Statens pensjonsfond utland og er en viktig bidragsyter til den norske velferdsstaten, sier olje- og energiminister Tord Lien.
I likhet med resten av petroleumsnæringen blir SDØE-porteføljen påvirket av endrede markedsforhold.
Spesielt har forventningene til framtidig pris for olje og gass stor påvirkning på verdsettelsen av porteføljen. I 2014 anslo Rystad Energy at verdien av SDØE porteføljen var 1 234 milliarder kroner.
Endring av Rystad Energy sine makroforutsetninger har medført et lavere verdianslag for porteføljen i 2016. Siden porteføljen består av flere store gassfelt, er den reduserte gassprisforventningen den største enkeltårsaken til nedgangen i porteføljeverdi fra 2014 til 2016.
– Statens andeler på norsk sokkel blir som resten av næringen påvirket av lavere priser. Olje -og gassindustrien har vært og er i en krevende periode, men dette er en langsiktig industri.
Som rapporten viser, vil Norge nyte godt av en betydelig kontantstrøm fra SDØE porteføljen i mange år fremover, sier statsråd Tord Lien.
Rutil er en gassfylt struktur i Gullfaks Sør, som opereres av Statoil, i Tampen-området i Nordsjøen.
Rutil blir bygd ut med en standard havbunnsramme med fire slisser (bunnramme Q) med to enkle gassproduksjonsbrønner. Bunnrammen er knyttet opp mot den eksisterende infrastrukturen på Gullfaks A-innretningen for prosessering og eksport.
I planen for utbygging og drift av Rutil, som ble levert i desember 2014, anslår operatøren at tilstedeværende volumer i Rutil er 17,9 milliarder Sm3 gass og 2 millioner Sm3 kondensat. Forventede utvinnbare reserver er 11,9 millioner standard oljeekvivalenter.
Utbyggingen er blitt langt rimeligere enn forventet. Investeringskostnadene er snaut 3,8 milliarder kroner, mens PUD-estimatet var på 4,863 milliarder kroner.
Oppstartstidspunkt for produksjon er august/september 2016. Dette er flere måneder tidligere enn opprinnelig plan.
– OD er godt fornøyd med utviklingen av Rutil-prosjektet, som forventes å komme i mål både på kortere tid og med lavere kostnader enn opprinnelig plan,» sier Tomas Mørch, som er underdirektør for utbygging og drift i Nordsjøen nord.
Oljeservicegründer Ståle Kyllingstad (55) i IKM-gruppen er på vei tilbake til Iran og er klar til å investere opp mot 100 millioner kroner, skriver DN.
For neste år vil ikke de riggene som er på kontrakt klare å ta unna alle forventede brønner på norsk sokkel.
Ifølge Rystad Energy mangler det nå kapasitet til å ta unna 7 riggår i 2017. Over sommeren lysner det.
– Vi forventer at det kommer kontraktsnyheter nå i løpet av andre halvdel av 2016, sier Lars Eirik Nicolaisen, partner i Rystad Energy og rigganalytiker til Offshore.no.
– Det virker som at aktører i markedet begynner å tro på at det verste er over når det gjelder oljepris og at man på marginen har sett litt mer vilje til å etterspørre kapasitet fra oljeselskapene sin side. Det er jo virkelig billigsalg på rigg nå, så oljeselskapene kan gjøre gode dealer.
Kan bety opp mot 10 rigger neste år
Han har sett på hvor mange rigger som er på kontrakt i 2017 og 2018, for så å sammenholde dette med hvor mange brønner som er forventet å bli boret. Dette gir et måltall – antall riggår.
Fasiten er at det mangler 7 riggår neste år og 10 i 2018.
De blå søylene er antall forventede riggår, streken er kapasiteten i rigger på kontrakt per år. Kilde:Rystad Energy.
– Hvor mange rigger trengs for å ta unna disse jobbene i 2017 og 2018?
– En del av behovet i 2017 vil komme i andre halvår, så i praksis vil det kunne være jobb for flere enn 7 rigger til neste år – kanskje opp mot 10. Det udekkede behovet i 2018 er mer spredt jevnt utover året, så her er nok ikke tallet på antall rigger så mye annerledes enn 10.
Må kjempe seg ut av opplag
Han understreker at selv om kontraktene kommer i spill nå, starter ikke oppdragene før til neste år og fremover.
– I mellomtiden så er det ikke mange jobbene å slåss om nå i 2016, så riggene som går av kontrakt i år vil nok måtte belage seg på å bruke tid i opplag mens de slåss om oppdragene som det vil komme noen av i 2017.
Fortsatt vil en rekke enheter gå i bøyen før det snur, så det vil fortsatt være overkapasitet.
– Det kommer cirka 7 rigger av kontrakt nå i 2016 og alle disse er kandidater for opplag. Noen vil kunne klare å time dette med verkstedopphold mens de markedsfører kapasiteten inn mot arbeid i 2017. Men som sagt – det er cirka 7 riggår med udekket behov i 2017 og det er flere rigger enn dette som skal slåss om det, så det blir nok et tøft år for mange av riggene i 2017.
Ser økende rater
Han tror altså at oljeselskapene vil se muligheter til å sikre rigg i gode dealer.
Spørsmålet er hvor lavt de kan kjøpe seg kapasitet.
– Det er nok fortsatt slik at det vil være kjøpers marked i en stund fremover på grunn av den store overkapasiteten som vi har på en global basis. Dersom man kommer i en situasjon at etterspørselen tar seg opp så vil man reaktivere noe kapasitet som er i opplag, og dette krever rater som er over de ekstremnivåene som vi har sett. Dermed – i det korte bildet vil oljeselskaper kunne fortsette å dra nytte av desperate riggeiere som ønsker å holde riggene varme, men på et tidspunkt så vil man måtte se rateøkninger for å få mer kapasitet ut i det aktive markedet. Vi vil nok se slutninger rundt 200 dollar. Først kanskje noen under, men så stigende mot andre halvdel av 2017 og videre inn i 2018.
Må se økende oljepris og borevilje
I anslagene legger han til grunn en oljepris på 67 dollar fatet i 2017 og 80 dollar i 2018.
I tillegg vil det ligge en del usikkerhet rundt prosjekter som skal ta en drill-or-drop-avgjørelse snarlig.
Hvis disse prosjektene droppes og letebudsjettene barberes kan i teorien det blir knust tørt.
– Ja, det kan definitivt bli mindre og tallet 7 henger på at oljeprisen fortsetter en taktfast økning inn i 2017, både drill-or-drop og andre planer som enkelt kan skyves på. Det er vanskelig å si noe gulv her som ikke er null – for det kan bli null dersom vi ser en oljepris som snur retning og stabiliserer seg på 40 dollar. Men jeg vil si at 3-7 riggår er en sannsynlig «vifte».
Ptil førte i perioden 13.4. – 22.4.2016 tilsyn med Wintershall sitt arbeid med å sikre etterlevelse av regelverks krav til elektriske anlegg.
Målet med aktiviteten var å føre tilsyn med hvordan selskapet etterlever regelverkskrav ved arbeid i og drift av elektriske anlegg.
Det ble identifisert fem avvik knyttet til:
Arbeid i og drift av elektriske anlegg
Det elektriske anlegget – tekniske forhold
Elektrotekniske systemanalyser
Nødbelysning
Vedlikeholdsstyring
Videre ble det identifisert tre forbedringspunkter knyttet til:
Midlertidig utstyr
Varmekabelinstallasjoner
Avviksbehandling
Wintershall har fått frist til 22. juni 2016 med å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkt vil bli håndtert.
Hele rapporten finner du her! (Link til Petroleumstilsynet)
Forskere har gjort klimagassen CO2 til stein på Island. Forsøket beskrives som et mulig gjennombrudd for fangst og lagring av CO2.
Ved et islandsk kraftverk som utnytter jordvarme, er CO2 blandet med vann blitt pumpet ned i bergarten basalt. Bare i løpet av to år er blandingen blitt til stein, ifølge en studie som ble publisert i tidsskriftet Science tidligere denne uken.
Tidligere beregninger har tydet på at denne typen prosesser kan ta flere hundre tusen år.
Når gassen blir til stein, unngår man faren for at den lekker ut. Dette er en risiko knyttet til mer tradisjonelle former for fangst og lagring av CO2 (CCS).
I tillegg kan man med den nye metoden pumpe avgasser fra kraftverk og industri direkte ned i bakken, ifølge avisa The Guardian. Tidligere forsøk med CCS har basert seg på at CO2-en må skilles ut fra avgassene, noe som er dyrt.
En utfordring med den nye metoden er at den krever store mengder vann. Men det skal være mulig å bruke havvann.
– I framtida kan vi bruke dette ved kraftverk på steder hvor det er mye basalt – og det er mange slike steder, sier Martin Stute ved Columbia University i USA, som har deltatt i arbeidet med studien.
Blir CCS-teknologien billig nok, kan den muliggjøre bruk av fossilt brensel uten store klimautslipp. Norge er ett av en rekke land som har brukt store ressurser på forskning på CCS. Det såkalte månelandings-prosjektet på Mongstad har imidlertid så langt ikke ført til noe gjennombrudd
