– 2016 og 2017 blir fortsatt tungt for subsea-selskapene. Det er ingenting som tyder på at subsea vil få noe oppsving alt til neste år.
Det sier Jon Fredrik Müller, Senior Project Manager i Rystad Energy til Offshore.no.
Han tror aktørene på havbunnen må rigge seg for enda tøffere vær enn det de opplever i dag.
– Bunnen er ikke helt nådd ennå. 2017 blir verre enn 2016 for disse selskapene og det tror jeg blir bunnen.
Halvparten så store tap
Den sterke konkurransen i oljeservice har tvunget omsetningen ned 30 prosent fra andre kvartal 2014 til fjerde kvartal 2015, skriver Rystad Energy i en analyse.
Trenden fortsetter, da en rekke ledende selskaper rapporterer omsetningen ned 16 prosent fra fjerde kvartal 2015 til første kvartal 2016.
Analyseselskapet trekker dog frem at ikke alle segmenter er truffet av oljesmellen.
Subsea-selskaper har gjort det ganske godt. Ifølge analysen de har laget har omsetningen falt med halvparten så mye som andre.
Klarer å tjene like mye
Andre type selskaper har måtte si opp 15-20 prosent av sine ansatte og likevel måtte ta en engang i EBITDA (driftsresultat) på rundt 20 prosent. Innen subsea har aktørene også kuttet 15 prosent, men beholdt omsetningen og dermed også marginene.
Subsea-selskapene ligger sent i verdikjeden og har fått kjenne nedturen noe senere enn for eksempel engineering, seismikk og rigg.
Dette medfører at subsea vil kunne leve normalt en stund på ordreboken. Men til slutt smeller det også her. For nå spiser de bare av sin egen ordrebok.
– Hvilke fordeler kan de ha av å være blant de siste i verdikjeden?
– De får kanskje litt bedre tid på å ta strukturelle grep internt med tanke på kostnadskutt og nedbemanninger. Selskapene vil kunne se at det starter å skje ting innen andre segmenter, før det slår inn i ditt eget segment. Når markedet går opp igjen vil de kunne posisjonere seg før ordrene begynner å komme inn. Men noen enorm fordel vil jeg ikke si det er.
Kommer ingen kontrakter
Mens store deler av oljeindustrien ventelig snart har opplevd det verste må selskapene som leverer undervannsutstyr måtte vente på markedet noe lenger.
– Det har ikke vært mange sanksjonerte subsea-prosjekter i løpet de siste 24 måneden og det vil komme færre kontrakter i løpet av de neste månedene, skriver analyseselskapet.
Müller konstaterer at oljeprisen alt har krøpet over 52 dollar fatet onsdag. Dette tror han vil bedre seg ytterligere, slik at oljeselskapene igjen girer opp.
– I 2018 tror vi på økende aktivitet, fordi oljeprisen fortsetter å styrke seg utover høsten i år, inn i 2017 og videre i 2018. Det vil bety at flere prosjekter vil bli sanksjonert.
Frykter kostnadene eksploderer igjen
Er han positiv til oljeprisen og aktivitetsnivået fra 2018 og videre, så er han mer bekymret for hva en ny aktivitetsøkning vil føre med seg.
– Fra 2014 til 2016 har det blir kuttet kapasitet ganske betraktelig. Når markedet så kommer tilbake tror vi at vi kommer til å få en kraftig kostnadseskalering fordi alle operatørene skal sanksjonere alle prosjektene samtidig, så styrkes oljeprisen og igjen får vi en ny kostnadsgalopp som er typisk når bransjen våkner til liv igjen.
Ptil har gitt BP pålegg etter tilsyn med materialhåndtering kran og løft og senfase på Ula-innretninger. Flere av disse funnene har også tidligere vært påpekt i forbindelse med tilsyn, gransking og søknad om samtykke til drift for Ula-innretningene til 2028 (levetidsforlengelse).
Ptil førte i februar tilsyn med BPs Ula-innretninger. Tilsynet identifiserte alvorlige brudd på regelverket, skriver Ptil.
For alle sine aldrende innretninger på Ula og Valhall feltene, pålegges BP å:
– systematisk gjennomgå og kartlegge alle områder og systemer ved materialhåndtering, samt vurdere ivaretakelse av krav til forsvarlig materialhåndtering.
– presentere en forpliktende og tidfestet plan for korrigerende tiltak, som synliggjør prioritering av tiltakene, med beskrivelse av eventuelle kompenserende tiltak som iverksettes inntil avvik er korrigert.
– gjennomgå og vurdere systemer for styring av vedlikehold av offshorekraner.
– sikre at vedlikeholdsprogram- og gjennomføring er tilpasset innretningenes- og utstyrets alder og tilstand.
– iverksette tiltak knyttet til oppfølging av tekniske feil og mangler som fremgår av vedlikeholdshistorikk og i notifikasjoner fra sakkyndig virksomhet etter årlige kontroller av løfteutstyr.
– iverksette tiltak knyttet til definering og samordning av ansvars- og myndighetsområder knyttet til vedlikehold av kraner.
– iverksette tiltak for å redusere faren for antennelse av en gassky på avveie knyttet til tennkilder i motorrom for dieseldrevne offshorekraner. Jamfør rapportens kapitler 5.1.2. og 5.1.3.
Frist for å etterkomme pålegget settes til 01.12.2016. Vi skal ha melding når pålegget er etterkommet.
I juni i fjor ble 229 ansatte sagt opp via e-post fra riggselskapet COSL. Nå får de rettens hjelp til å vurdere om dette i det hele tatt er lovlig.
I juni i fjor mistet boreriggen COSL Pioneer kontrakten med Statoil og 229 ansatte ble oppsagt. Oppsigelsen fikk de ansatte via e-post. Det rekommanderte brevet kom senere, skriver Aftenbladet.
Fra hvilken dato gjelder da oppsigelsen?
Nå skal Jæren Tingrett avgjøre om e-post-oppsigelse er gyldig. Saken kommer for retten 16. juni.
Det kinesisk-eide riggselskapet, China Oilfield Services Limited (COSL) har norsk hovedkontor i Sandnes.
I alt 38 ansatte går til sak mot arbeidsgiver. 27 av dem er fagorganisert i Safe. Safes advokat, Elisabeth Bjelland, representerer alle.
– Lovens ordlyd er klar. En oppsigelse skal leveres personlig eller sendes rekommandert. Oppsigelsen løper fa den 1. i måneden etter at oppsigelsen er mottatt, sier Bjelland.
Nå skal retten ta stilling til det viktige prinsippet om et elektronisk brev kan sidestilles med en rekommandert sending eller personlig beskjed.
Les hele saken på aftenbladet.no (krever innlogging).
Statoil mener offshore-rederiene selv må sikre konkurransekraft, og kjenner seg ikke igjen i virkelighetsbeskrivelsen til Rederiforbundet.
– En betydelig del av den kostnadsreduksjonen Statoil har i dag er med grunnlag i at det er leverandørindustrien som har tatt belastningen. Vi nærmer oss raskt et punkt hvor både kapasiteten og kompetansen i offshore-miljøet vårt når en kritisk grense.
Det sier administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund i vår podcast.
Han mener Statoil står i fare for å påføre den norske leverandørindustrien alvorlig skade i sin iver etter å kutte kostnader.
– Det er ikke en beskrivelse vi kjenner oss igjen i, sier pressetalsmann Ole Anders Skauby i Statoil.
Han mener det er nødvendig at alle aktørene i verdikjeden tar ansvar for å sikre egen konkurransekraft og lønnsomhet.
– Statoil er ikke tjent med en leverandørindustri som ikke er bærekraftig.
– Ikke Statoil sitt ansvar
– Hvor stor del av kuttene skyves nedover i verdikjeden?
– Vi har ikke noen fordelingsnøkkel på det – det vil variere. Hele bransjen er inne i en tøff og krevende, men nødvendig omstilling – også for Statoil. Vi tilpasser organisasjonen vår og har estimert at vi ved utgangen av 2016 skal ha en totalbemanning som er opptil 19 prosent lavere enn da vi satte igang effektiviseringsarbeidet vårt i 2013.
– Frykter dere at dere skviser underleverandørene for hardt?
– De har selv ansvaret for sin egen konkurransekraft og lønnsomhet. Det er ikke et ansvar Statoil kan ta. For oss er det helt vesentlig med en konkurransekraftig og bærekraftig leverandørindustri. Med de utfordringer vi står overfor må alle ta ansvar, og vi opplever at vi i vårt samarbeid med leverandørindustrien klarer å gjøre forbedringer, og at vi jobber sammen for å effektivisere og forenkle. Å kutte kostnader er en del av dette arbeidet – det må alle gjøre for å sikre sin egen konkurransekraft. Akkurat som vi har et ansvar overfor våre eiere om å levere lønnsomme resultater, har underleverandørene det samme.
– Forholder oss til markedet
– Rederiforbundet mener dere har en spesielt ansvar på norsk sokkel. Hvordan ser dere på det?
– Statoil er en stor aktør som sikrer høy aktivitet. Vi er et børsnotert selskap, og har et ansvar overfor eierne, hvor staten er majoritetseier. Som børsnotert selskap må vi forholde oss til at vi skal skape lønnsomhet for våre eiere, og at vi forholder oss til markedsmekanismene i de markedene vi opererer i. Vi har et ansvar, overfor norske myndigheter og andre eiere, om å drive lønnsomt. Vi har også et ansvar for å forvalte ressursene på en lønnsom måte for samfunnet. Skal vi klare det, må vi ha en industri som er i stand til å konkurrere.
– Rederiforbundet mener det som bidrar til å kutte kostnader for dere på kort sikt, kan ramme hele den norske leverandørindustrien på lengre sikt. Har deres største eier gitt noen signaler om hvordan dere skal forholde dere til dette?
– Det må du spørre staten om. Som børsnotert selskap forholder vi oss til hvordan markedet opererer.
Eierskapet i Statoil administreres under Olje- og energidepartementet. Vi har sendt spørsmål til departementet, som jobber med å komme tilbake med svar.
Palfinger Marine Winches and Offshore Equipment har signert kontrakt med Sembcorp Marine i Singapore for levering av lastestasjoner til Heerema sitt halvt nedsenkbare kranfartøy Sleipnir.
Fartøyet som skal brukes til installasjon og fjerning av offshore installasjoner over hele verden er utstyrt med to offshore kraner med løftekapasitet på 10000MT samt et stort forsterket dekk. Med sine 214 meter lengde og 97,5 meter bredde vil dette bli verdens største halvt nedsenkbare kranfartøy.
– Vi er stolt over å bli valgt som leverandør til et slikt prestisjefylt prosjekt og dette viser nok en gang vår evne til å jobbe frem gode og kostnadseffektive løsninger sammen med kunden, sier Sverre Mowinckel-Nilsen, salgssjef i PALFINGER MARINE Winches and offshore Equipment.
Leveransen består av komplette lastestasjoner med slanger HPU og kontrollsystem. Utstyret skal leveres i 2017
Etter to dager med forhandlinger valgte Safe å bryte, mens Industri Energi velger å utsette forhandlingene.
– Når det gjelder Safe var det for stor avstand mellom partene. Økonomien i oppgjøret var utslagsgivende for at det ikke var mulig å finne løsninger. Kravene som ble fremmet av Safe viser at de ikke har den samme virkelighetsforståelsen som oss når det gjelder hvilken krevende situasjon olje- og gassnæringen er i, sier Jan Hodneland som er forhandlingsleder i Norsk olje og gass.
Dermed går oppgjøret på brønnserviceavtalen med Safe til mekling.
– Når det gjelder Industri Energi har det vært krevende forhandlinger, men vi er enige om å avslutte disse nå og fortsette forhandlingene på et senere tidspunkt, når det skjer vet vi ikke ennå, sier Hodneland.
Dette er det fjerde og siste av oppgjørene Norsk olje og gass forhandler på i år. Forhandlingene på landbaseavtalene, og sokkelavtalene har endt med brudd og går til mekling. Forhandlingene på landavtalene endte med enighet.
– Arbeidsgiverne tilbyr null og møter oss med en rekke horrible motkrav. De oljeserviceansatte er allerede i dag de mest fleksible oljearbeiderne i industrien. Det virker som om Reiten-syken har truffet store deler av industrien. Vi godtar ikke denne utviklingen. I de krevende tidene vi er inne i mener vi det er best å utsette forhandlingene og se hva de andre delene av oljebransjen oppnår gjennom mekling, eventuelt streik. Slik unngår vi å havne i konflikt nå, sier forhandlingsleder i Industri Energi, Ommund Stokka.
– Det virker som NOG har fraskrevet seg ansvaret, og overlater til Riksmekleren å få årets lønnsforhandlinger gjennomført. Vi erkjenner at det er tøffe tider i bransjen, og våre krav var derfor moderate i dette oppgjøret, men vi krever en lønnsutvikling som reflekterer årets frontfagoppgjør og som tar ivaretar våre medlemmers kjøpekraft, sier SAFE-leder Hilde-Marit Rysst.
Kompressorene på Gullfaks-feltet var bare i produksjon en drøy måned før de ble tatt ut av drift. Nå blir de stående på land minst ett år til. Samtidig må Statoil bytte ut 16 kilometer ny kabel.
I begynnelsen av oktober i fjor satte Statoil verdens første våtgasskompressorer i drift på havbunnen på Gullfaks-feltet.
FaktaGullfaks-feltet
Produksjonen startet i 1986.
Består av tre plattformer.
Ligger i Nordsjøen, nordvest for Bergen.
Statoil er operatør (70 %), Petoro (30 %) er partner.
Våtgasskompressorene skal kompensere for redusert trykk i reservoarene.
Ett av flere tiltak som skal øke utvinningsgraden fra 63 til 73 prosent på Gullfaks-feltet.
Statoil har jobbet med å utvikle teknologien siden 2007.
Selskapet tror nyvinningen kan få stor betydning også på andre felt i framtiden.
En drøy måned etter at teknologien var kommet i produksjon på havbunnen, ble det oppdaget lekkasje av giftige kjemikalier.
Statoil startet gransking av hendelsen, og i forbindelse med undersøkelsene ble de to kompressorene tatt på land. Et halvt år senere er de første konklusjonene klare.
– Vi visste tidlig at det ikke var noe feil med selve kompressorteknologien, men det er oppdaget fire lekkasjepunkter i det 16 kilometer lange kabelsystemet som binder sammen havbunnsanlegget og Gullfaks C-plattformen, sier pressekontakt Morten Eek.
Bytter ut kabelsystemet
Statoil har derfor besluttet å kutte av den delen av kabelen det er påvist lekkasje i for å gjøre en nøye gjennomgang på land.
Deretter vil hele kabelsystemet erstattes av et nytt, etter kun å ha vært i produksjon en drøy måned.
– Hvordan kunne dette skje?
– Det er for tidlig å konkludere rundt årsak, men undersøkelser og testing så langt peker mot en form for korrosjonsskader som har oppstått mellom kraftsystemet og rørene i kabelen.
– Hvordan kan korrosjonsskader oppstå etter så kort tid i drift?
– Det kan vi ikke si noe om før kabelen er undersøkt nærmere. Før det kan vi heller ikke si om tidsaspektet har hatt noen betydning, sier Eek.
Neste sommer
Han legger imidlertid ikke skjul på at saken er uheldig for selskapet.
– Vi skulle selvsagt gjerne vært foruten en situasjon som denne, og ser alvorlig på at det har skjedd. Nå må vi gjøre alt vi kan for å unngå at noe lignende kan skje igjen og sørge for at kompressorene kan komme i stabil drift når de settes tilbake på havbunnen, sier Eek.
Det skjer tidligst neste sommer. Dermed vil den prestisjefylte teknologien ha stått på land i mer enn halvannet år før den kan være tilbake på havbunnen.
Eek er ordknapp når det kommer til kostnaden ved å bytte ut kabelsystemet.
– Vi kan ikke si noe om kostnadssiden nå, men det er klart at dette vil bli et omfattende arbeid, sier han.
Tidligere enn planlagt
Selskapet skal framover planlegge utbedringsarbeidet. Samtidig jobbes det med å avdekke årsaken til at kabelsystemet sviktet. Målet er at de endelige konklusjonene kommer i løpet av sommeren.
Da kompressoranlegget ble satt i drift i oktober, var det tidligere enn den opprinnelige planen, noe selskapet var svært fornøyd med.
– Kom anlegget for tidlig i produksjon?
– Vi ønsker ikke å trekke noen konklusjoner før undersøkelse er helt ferdige. Det er viktig å få all kunnskap på bordet slik at vi kan slå fast hvordan lekkasjen kunne oppstå, sier han.
At kompressorene nå står på land, har foreløpig ikke fått konsekvenser for produksjonen på Gullfaks-feltet.
Petroleumstilsynet (Ptil) ble varslet om lekkasjen 7. november i fjor. Tilsynet ønsker ikke å ha noen mening rundt det at Statoil nå må bytte ut nærmest helt nytt utstyr.
– For oppgave er å følge opp sikkerheten. Fra vårt perspektiv er det viktig at Statoil finner ut årsaken til at dette har skjedd og gjør det selskapet kan for å unngå at det skjer igjen, sier pressekontakt Øyvind Midtun i Ptil.
Tilsynet har ikke satt i gang egen gransking av hendelsen, men saken følges opp av teamet som vanligvis jobber med Statoil.
– Vi har bedt om rapport når Statoil er ferdig med sin interne gransking. Deretter vil vi vurdere hvordan saken skal håndteres videre, sier Midttun.
Plattformdekket er bygget ved verftet Sembawang, et datterselskap til SMOE. Det forlot Singapore på mandag ombord på fartøyet Xiang Rui Kou fra selskapet Cosco, skriver Stavanger Aftenblad.
Etter planen skal det 13.900 tonn tunge dekket løftes på understellet som står på Ivar Aasen-feltet i juli. Boligkvarteret, som er bygget på Stord, skal løftes inn på den hovedmodulen som nå er på vei.
Det norske, som operatør for Ivar Aasen-feltet, er dermed i rute til målet om oppstart av produksjonen 1. desember.
– Det er alltid tilfredsstillende når vi passerer nye milepæler i et så stort prosjekt, ikke minst når vi er i rute for å nå de målene vi har satt. Når plattformdekket kommer til Norge står vi foran omfattende arbeid på feltet. Det er et arbeid vi ser fram til, sier Bård Atle Hovd, direktør for Ivar Aasen-prosjektet.
Slik ville plattformen ruvet om den var plassert i Trondheim ved Tyholt-tårnet. Illustrasjon: Det norske
På det meste har mer enn 2300 fra 35 nasjoner arbeidet med prosjektet i Singapore. Etter nærmere 15 millioner arbeidstimer er det ikke registrert noen alvorlige hendelser, ifølge selskapet.
Det viser Baker Hughes sin månedlige opptelling.
I mai var antall rigger i operasjon offshore 229, mot 220 måneden før.
Oversikten teller ikke med rigger i Nord-Amerika. Inkluderer man disse er tallene 255 i mai – 247 i april.
Tar man med alle rigger, onshore og offshore, lander tallene på 1.405 rigger nå – mot 1.424 i april.
Dette kan forklares med en nedgang i antall landrigger.
