Avtalen dekker også produksjon og salg av ROV-verktøy/relatert subseautstyr.
?Avtalen er for 2 år med opsjoner på ytterligere 2 x 3 års varighet.
I tillegg ?innkludererer rammeavtalen? opsjoner på vedlikehold?, modifikasjoner, mobilisering ?og offshore operasjon?er av ?subsea? ?intervensjonsverktøy og utstyr?.
– Hvis Statoil tar over Lundin vil dette være veldig ille for norsk leverandørindustri, sier Ståle Kyllingstad til Sysla.
Kyllingstad har aldri vært redd for å tale Statoil midt i mot, og på en oljekonferanse i regi av Sparebank 1 SR-Bank i Stavanger tirsdag benyttet IKM-sjefen muligheten da Arne Sigve Nylund, Statoils konserndirektør utvikling og produksjon, holdt foredrag.
– Hva i svarte?
Under spørsmålsrunden reiste Kyllingstad seg opp og stilte Statoil-direktøren følgende spørsmål:
– Hva i svarte skal Statoil med Lundin, Arne Sigve?
Etter to oppkjøp siden nyttår spekulerer flere analytikere i at Statoil kan komme til å ta over hele Lundin Norway, noe som får Ståle Kyllingstad til å skjelve i buksene.
Kyllingstad fulgte opp med å vise til at Statoil i flere tilfeller har prioritert bort norsk leverandørindustri til fordel for asiatiske verft.
Hør podcast om Statoils Lundin-oppkjøp her (artikkelen fortsetter under podcast-spilleren):
Podcast link
Arne Sigve Nylund kom med følgende svar til IKM-sjefen:
– Jeg registrerer at mange spekulerer i ytterligere oppkjøp, men de finansielle investeringene vi har gjort i Lundin i år henger utelukkende sammen med at Statoil har tro på Lundins ledelse og strategien de har lagt på bordet, sier han.
– Var ikke kapasitet
– Når det gjelder Kyllingstads kritikk mot Statoils valg av asiatiske leverandører vil jeg bare si at kostnadsforskjellen mellom norske og asiatiske leverandører var så stor da disse oppdragene ble plassert at vi ikke hadde noe valg. Dessuten var det ikke ledig kapsitet i Norge, fortsetter Nylund.
Ståle Kyllingstad utdyper overfor Sysla at han svært gjerne vil beholde Lundin som et selvstendig oljeselskap i Norge.
– Det stemmer slett ikke at vi ikke hadde ledig kapasitet i Norge i den perioden Arne Sigve Nylund viser til. Lundin har derimot vist stor vilje til å satse på norske leverandører. Hvis Statoil sluker Lundin vil dette true mangfoldet og langsiktigheten som norske leverandører er så avhengige av, mener Kyllingstad.
Det østerrikske selskapet overtar 100 prosent av aksjene i Herkules Harding Holding AS, som eier Harding-gruppen.
Selskapet skriver i pressemeldingen at oppkjøpet er det største de noensinne har gjennomført.
De hadde i fjor en omsetning på 1,2 milliarder Euro, omlag 11,3 milliarder norske kroner.
Harding Safety leverer maritimt livredningssystem til offshoreinstallasjoner, cruise- og handelsskip, og har 28 kontorer over hele verden.
Livbåtprodusenten med rundt 900 ansatte har hovedkontor i Rosendal i Hardanger.
Der samlet de seg i 2014 etter at Umoe Schat-Harding og Noreq, livsverket til dagens direktør Styrk Bekkenes på Husnes, ble kjøpt opp av kapitalfondet Herkules og slått sammen til ett selskap.
Bergens Tidende spekulerte dengang i at salgssummen for Noreq lå på rundt 150 millioner kroner.
Bekkenes eier fremdeles 10 prosent og selger dermed livsverket for andre gang.
Ingen av partene vil si noe om dagens salgssum.
Statoil gyver nå løs på plugge-jobber både på Huldra og Volve-feltene.
Finn.no-feltet
På Huldra har West Epsilon ankommet og pluggeoperasjonene vil starte i løpet av uken. Ifølge Statoil vil disse pågå i omtrent en måned.
Totalt seks brønner skal plugges her.
Produksjonen på Huldra ble stengt ned i 2014 og Statoil har siden forsøkt å kvitte seg med plattformen. Dette gjennom blant annet å legge den ut på finn.no. Dette lykkes ikke og den skal derfor skrotes etter fjerning.
Feltet vil ikke være ferdig avviklet før i 2019 og senest innen 2021.
Ni på Volve
På Volve er det duket for plugging av ni brønner, med Maersk Inspirer. Dette gjelder for ni brønner : fem oljeprodusenter, to vanninjektorer og to vannprodusenter.
– Oppstart her er planlagt til rundt midten av juni, med inntil tre ukers varighet.
Det opplyser pressetalsmann Ola Anders Skauby.
Produksjonen på Volve vil avsluttes trinnvis samtidig som man starter opp med plugging av brønner.
Da Volve startet boring i mai 2007 og kom i produksjon året etter, var forventet levetid fra tre til fem år. Nå har feltet produsert i over åtte år. Totalt har Volve oppnådd en utvinningsgrad på 54 prosent.
Volve har produsert tre år lengre enn planlagt og levert omkring 9,5 millioner fat over det som var forventet ved innlevering av utbyggingplanen.
Sikter under budsjett
Skauby forventer at pluggejobbene vil skje særdeles effektivt.
– Hvis ikke noe uforutsett inntreffer har Statoil en forventning om at de permanente pluggeaktivitetene på Huldra og Volve vil bli gjennomført betydelig under budsjettert tid.
Ifølge Skauby er det planlagt å plugge rundt 20 brønner i år og når Huldra og Volve spiser unna 15 mangler bare fem. Det er ikke bestemt hvor disse skal bores.
Ifølge Dagens Næringsliv er bakgrunnen en ordning fra 2002 som innebærer at oljeselskapene får utbetalt skatteverdien av underskuddet hvis selskapet legges ned.
– Talisman mottok 3,4 milliarder i opphørsrefusjon fra den norske stat i desember 2015, sier Vidar Nedrebø, som var direktør i Talisman og styreleder for avviklingsselskapet.
Talisman Energi Norge AS ble avviklet i desember i 2015. I forkant hadde selskapet tapt store summer på det mislykkede Yme-prosjektet, som totalt kostet 14 milliarder kroner før det ble besluttet å skrape plattformen.
Norske skattebetalere har dekket om lag 11 milliarder kroner av den totale regningen, ettersom Talisman fikk trekke fra letekostnadene fra inntektene fra andre oljefelt og dermed trekke 78 prosent av tapet fra på skatten. Det er samme prosentsats som selskapet ville betalt i skatt dersom prosjektet hadde gått i pluss. (
– Dette vil skje både gjennom permitteringer og oppsigelser og er en følge av reduksjon i markedet, sier Lianne Olsen, mediekontakt for selskapets virksomheter i Norge og Danmark, til E24.
Det franske selskapet oppgir verken hvor mange stillinger som må kuttes eller hvor store beløp som må spares. Schlumberger har i Norge avdelinger i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim, samt baser langs kysten.
– De aktuelle fagforeningene er blitt informert. Schlumberger gir ikke ut informasjon om antall ansatte per avdeling eller land, eller om kontrakter og kompensasjon, sier Olsen.
Ifølge E24 kuttet Schlumberger rundt 400 ansatte og innleide så sent som i fjor, tilsvarende rundt 10 prosent av den norske staben.
– Vi har alltid fulgt frontfagets oppgjør, men nå vil arbeidsgiverne i Norsk olje og gass bryte spillereglene. Det kan vi ikke finne oss i og velger å bryte forhandlingene før de er kommet skikkelig i gang.
Allerede ved overleveringen av krav spurte Leif Sande motpartens forhandlingsleder Jan Hodneland om arbeidsgiverne var villig til å forhandle reellt, da han fikk som svar at arbeidsgiverne ville gi null, sa Sande at da kan vi like godt bryte med en gang.
Det skriver Industri Energi i en melding.
Sande sier frontfaget er grunnfjellet i tarifforhandlinger, og at dette skal legge føringer for oppgjørene.
Granskingen påviste to brudd på regelverket:
COSLInnovator hadde ikke klaring (air gap) på 1.5 m mellom underkant av nederste dekk og høyeste bølgetopp. Innretningens overbygg var ikke dimensjonert for å motstå horisontale bølgelaster.
Opptellingssystemet under mønstring fungerte ikke tilfredsstillende.
COSL Drilling Europe gis nå følgende pålegg:
Med hjemmel i rammeforskriften § 69 om enkeltvedtak jf. styringsforskriften § 11 om beslutningsgrunnlag og beslutningskriterier og rammeforskriften § 19 om verifikasjoner pålegger vi COSL Drilling Europe AS gjennom egnede beregninger eller modellforsøk å verifisere at innretningene COSLInnovator, COSLPromoter og COSLPioneer, etter gjennomførte modifikasjoner etter hendelsen, er i samsvar med rammeforskriften § 3 jf. Sjøfartsdirektoratets forskrift om bygging av flyttbare innretninger (FOR 87/856) § 10, punkt 1.1.3, jf. rapportens kapittel 9.1. Videre pålegges COSL Drilling Europe AS å få disse beregninger eller modellforsøk verifisert av uavhengig, kompetent 3. part.
Pålegget skal være etterkommet innen 1.10.2016. En plan for arbeidet skal legges frem for Ptil innen 15.6.2016.
Maersk Drilling kjøper den nybygde jack-up-riggen Hercules Highlander av Hercules Offshore.
Selskapet betaler 1,6 milliarder kroner til Jurong-verftet og sender riggen rett på kontrakt med BP og JX Nippon på Culzean-feltet i britisk sektor av Nordsjøen. Verdien på denne femårsavtalen er rundt 3,5 milliarder kroner, skriver Maersk Drilling i en pressemelding.
Foreløpig beregning av størrelsen på funnet er mellom 0,7 og 2,5 millioner standard kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter. Funnet vil inngå i evalueringen av en ny feltutbygging sammen med tidligere funn i området, melder Oljedirektoratet.
Les også: Borer nye brønner for å styrke utbygging i Nordsjøen
Statoil og partnerne hatt gode leteresultater i området. Så langt er det påvist mellom 140 og 220 millioner fat, og selskapet har anslått at oppsidepotensialet er rundt det dobbelte av dette.
Den mest sannsynlige utbyggingsløsningen er subseatilknytninger til Oseberg, men en selvstendig utbygging kan også være et alternativ, spesielt dersom den pågående borekampanjen gir gode resultater.
Brønnene ble boret av Songa Delta, som forsetter borekampanjen med boring av undersøkelsesbrønn 30/11-13 S i samme utvinningstillatelse.
