Budene på oljeselskapet, som har virksomhet i Nordsjøen, var på mellom 1,2 og 2 milliarder dollar, skriver Reuters. Det var E24 som først omtalte saken.
Budrunden ble avsluttet syvende november, og inkluderte bud fra Equinor, det Stavangerbaserte private equity-fondet Hitechvision, RockRose og Chrysaor, ifølge Reuters sine kilder.
Les også: Equinor tar avgjørelse om Rosebank i løpet av 2022
Chrysaor skal ha hatt det høyeste budet på to milliarder, og ansees nå som ledende i prosessen.
Eierne av Siccar Point tilbød å selge hele selskapet samlet, samt fem pakker med eiendeler i separate pakker.
Hitecvision bød på en enkelt eiendel, mens Equinor bød på hele eller deler av selskapet, trolig sammen med det canadiske oljeselskapet Suncor Energy, sier Reuters’ kilder.
Siccar Point kjøpte OMVs portefølje i 2017 for 870 millioner dollar, og ble med det en stor spiller i Nordsjøen. Selskapet skal ha rett under 600 millioner fat oljeekvivalenter i ressurser og reserver, skriver Reuters.
Siccar Point eier blant annet 70 prosent av Cambo-feltet, samt henholdsvis 20 og ni prosent av Equinor-feltene Rosebank og Mariner.
The post Equinor og Hitecvision byr på Siccar Point Energy appeared first on SYSLA.
Prosafe har levert anken, og vil fortsette å jobbe for å få en tillatelse til sammenslåingen i Norge, skriver selskapet i en melding mandag.
I Storbritannia er saken kommet til fase to hos det britiske konkurransetilsynet, og selskapet venter å ha mer informasjon i løpet av første kvartal 2020.
Les også: Forbyr Prosafes oppkjøp av Floatel
Prosafe og Floatel er de eneste tilbydere av moderne halvt nedsenkbare boligplattformer på norsk sokkel. Konkurransetilsynet mener fusjonen ville gitt økte priser for bedrifter som etterspør offshore innkvarteringstjenester.
Les også: Varsler mulig stans av storfusjon
– Konkurransetilsynet skal stanse oppkjøp som skader konkurransen. Vi frykter at kundene som etterspør innkvarteringstjenester på norsk sokkel ville hatt få eller ingen konkurrerende leverandører i fremtidige anbudskonkurranser dersom foretakssammenslutningen ble gjennomført, uttalte konkurransedirektør Lars Sørgard i en melding da avslaget kom.
Les også: Prosafe skriver ned verdien på rigger for 3,1 milliarder
The post Prosafe anker avslag på sammenslåing appeared first on SYSLA.
Prosafe har levert anken, og vil fortsette å jobbe for å få en tillatelse til sammenslåingen i Norge, skriver selskapet i en melding mandag.
I Storbritannia er saken kommet til fase to hos det britiske konkurransetilsynet, og selskapet venter å ha mer informasjon i løpet av første kvartal 2020.
Les også: Forbyr Prosafes oppkjøp av Floatel
Prosafe og Floatel er de eneste tilbydere av moderne halvt nedsenkbare boligplattformer på norsk sokkel. Konkurransetilsynet mener fusjonen ville gitt økte priser for bedrifter som etterspør offshore innkvarteringstjenester.
Les også: Varsler mulig stans av storfusjon
– Konkurransetilsynet skal stanse oppkjøp som skader konkurransen. Vi frykter at kundene som etterspør innkvarteringstjenester på norsk sokkel ville hatt få eller ingen konkurrerende leverandører i fremtidige anbudskonkurranser dersom foretakssammenslutningen ble gjennomført, uttalte konkurransedirektør Lars Sørgard i en melding da avslaget kom.
Les også: Prosafe skriver ned verdien på rigger for 3,1 milliarder
The post Prosafe anker avslag på sammenslåing appeared first on SYSLA.
Miljødirektoratet har fått oppdrag fra Klima- og miljødepartementet om å lage en ny handlingsplan for hvordan man kan bevare den atlantiske villaksen.
– Miljødirektoratet identifiserer blant annet lukkede oppdrettsanlegg og merking av oppdrettslaks som mulige tiltak i sitt nye forslag til handlingsplan for at bestander skal nå kvalitetsnormen for villaks, sier seksjonsleder Raoul Bierach i Miljødirektoratets fiskeseksjon til Nationen.
Kvalitetsnormen for villaks ble vedtatt i 2013. Formålet er å sørge for at laksebestandene ivaretas og gjenoppbygges til en størrelse som sikrer mangfold innenfor arten, og utnytter laksens produksjons- og høstingsmuligheter, ifølge avisen.
Av 148 laksebestander som har blitt kontrollert, er det bare 29 som når standarden i kvalitetsnormen.
The post Miljødirektoratet vil ha lukkede anlegg og merking av oppdrettsfisk appeared first on SYSLA.
I alt 49 prosent av de spurte mener nå at klimaendringer er en av de tre største utfordringene Norge står overfor.
Det viser Klimabarometeret 2019, en stor spørreundersøkelse som er gjennomført av Kantar.
Klima går dermed helt til topps på listen over de 14 viktigste politiske sakene i Norge. Nummer to på listen er helse og omsorg, som krysses av hos 45 prosent av de spurte, mens innvandring og integrering faller til tredjeplass med en oppslutning på 35 prosent.
Det er første gang klima troner øverst i undersøkelsen, som i år er gjennomført for tiende år på rad.
Alderskløft
Klimaløftet kommer etter et år preget av massive demonstrasjoner i en rekke europeiske land, ført an av svenske Greta Thunberg og hennes skolestreik for klimaet.
På bare seks måneder har andelen spurte som ser på klima som en av de viktigste sakene, økt med 11 prosentpoeng.
Spørreundersøkelsen viser samtidig at det går et skille ved 45 år. De som er under 45 år, har klimaendringer som viktigste sak. De over 45 år er derimot mest opptatt av helse og omsorg. Kantar viser til at mange får kontakt med helsevesenet i denne senere fasen av livet, og at det derfor kan se ut til at de svarer ut fra egne, nære behov.
Politisk akse
De politiske forskjellene er også tydelige. Blant spurte som støtter MDG, sier 88 prosent at klima er en av de viktigste sakene. Andelen er 80 prosent for SV-velgere, 69 prosent for Venstre-velgere og 65 prosent for Rødt-velgere.
Frp ligger i motsatt ende. Bare 13 prosent av Frp-velgerne i spørreundersøkelsen nevner klima som en av de tre største utfordringene.
Regjeringens innsats i klimapolitikken får terningkast 3. En vanlig kritikk er ifølge Kantar at det blir mye prat og lite handling.
Mange av de spurte – 44 prosent – mener samtidig at Norge bør bruke mer penger på klimatiltak. Bare 18 prosent mener det bør brukes mindre.
– Tydelig beskjed
– Dette er en markant økning i antall velgere som sier klima er viktigste sak og en tydelig beskjed til alle partier: Skjerp klimapolitikken deres! Velgerne vil det skal skje mer, og dere har et tydelig mandat for tøffe tiltak, sier leder i Natur og Ungdom Gaute Eiterjord.
Han mener tallene er et resultat av den innsatsen som ungdommene som har klimastreiket, har lagt ned.
– Etter stortingsvalget i 2021 så kan vi ikke lenger ha en regjering som leter etter mer olje og gass. De partiene som ikke nå tar klimakrisen på alvor, kommer til å tape stort i neste stortingsvalg. Da er vi også mange flere klimastreikere som har stemmerett, sier Eiterjord.
The post Norske velgere har talt: Klima er viktigst appeared first on SYSLA.
– Du glemmer ikke en sånn hendelse. Det sitter i deg resten av livet. Det å treffe andre som forstår deg og har det på samme måte, er viktig. Det er veldig spesielt, sier Tove Følid.
Sønnen hennes var en av de 16 som omkom da hurtigbåten grunnstøtte og sank i løpet av kort tid i Bømlafjorden, ytterst i Hardangerfjorden.
Følid leder Støttegruppen etter Sleipner-ulykken og Nasjonalt Støttegruppenettverk og har jobbet med å organisere tirsdagens minnestund. Hun anslår at rundt 100 personer vil ta turen til minnesmerket ved Ryvarden fyr i Sveio. Arbeidet med å organisere samlingen, skaffe talere og busser har tatt mye tid og er både fysisk og psykisk slitsomt, forteller Følid.
– Verdifulle erfaringer
At det har vært vanskelig og tatt tid å få økonomisk støtte til selve arrangementet, er noe av det som sliter, forteller hun. Hun etterlyser i det hele tatt mer støtte til nettopp støttegruppene etter store ulykker og hendelser, og en respekt for hva man kan lære av dem.
– Vi har førstehåndserfaringer som er mye verdt. Man får mye skryt for arbeidet man gjør, men de er ikke noe flinke med å benytte seg av erfaringene våre, sier Følid, som også er med i det nasjonale nettverket for støttegrupper.
Selv har hun jobbet mye med å forsøke å få kartlagt senskadene for de overlevende og etterlatte etter ulykken, men fikk ikke penger til det fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Feilnavigering og feil på utstyr
Det var uvær og høye bølger da «Sleipner» sank. Feilnavigering var den direkte årsaken til at hurtigbåten mellom Stavanger og Bergen gikk på grunn, og kapteinen ble senere dømt for uaktsomhet.
Men kommisjonen som undersøkte ulykken, fant også at mange andre feil bidro til at ulykken ble så omfattende. Redningsutstyret fungerte ikke som det skulle, og nødstrømmen sluknet slik at det verken var lys eller mulig å gi beskjeder over høyttaleranlegget. Båten var dessuten ikke testet i tøffe værforhold. Den var ikke godkjent for bruk under de forholdene som den havnet i på sin siste tur. Kraftig vind pisket opp fjorden, og bølgene gikk høye denne kvelden 26. november 1999.
Et minnesmerke med navnene på de 16 som mistet livet i «Sleipner»-ulykken, ble avduket i november 2000 like ved Ryvarden fyr i Sveio. Avdukingen, som skjedde på ettårsdagen for ulykken, ble foretatt av statsråd Grete Knudsen og sykehusprest Gro Steensnæs Håvås. Arkivfoto: Alf Ove Hansen / NTB scanpix
Nye regler
Ulykken har ført til flere nye sikkerhetskrav, både internasjonalt og nasjonalt.
– Det har skjedd ganske mye etter undersøkelseskommisjonens rapport, sier kommunikasjonsdirektør Dag Inge Aarhus i Sjøfartsdirektoratet til NTB.
Fakta
Forlenge
Lukke
Hurtigbåten Sleipner, som tilhørte rederiet HSD, gikk på et skjær i Bømlafjorden klokken 19.08 den 26. november 1999. Etter en halv time hadde båten sunket på 100 meters dyp.
Om bord var det 76 passasjerer og et mannskap på 9, til sammen 85 personer. 16 av dem omkom. Resten ble berget av båter som kom til og av et redningshelikopter.
En granskingskommisjon ble oppnevnt kort tid etter ulykken. I rapporten et år senere ble det påpekt en rekke feil og mangler på Sleipner. Redningsutstyret fungerte ikke som det skulle, og mannskapet hadde ikke opplæring for å takle en nødsituasjon.
I ettertid er det innført strengere bestemmelser for redningsutstyr, kontroll og opplæring av mannskaper. Skjæret der ulykken skjedde er merket.
Riksadvokaten reiste tiltale mot kapteinen og rederiet. Kapteinen ble til sist dømt i lagmannsretten til seks måneders betinget fengsel, mens rederiet ble frifunnet.
Forsikringsselskapet Skuld har betalt erstatninger på til sammen 57 millioner kroner til overlevende og pårørende. Mange av dem som overlevde ulykken, har fått senskader.
Norske myndigheter fikk blant annet den internasjonale maritime organisasjonen IMO med på nye krav til hvordan skrog skal bygges, slik at fartøy kan holde seg flytende lenger etter en skade. Det gir mer tid til evakuering.
Det er kommet nye krav til hurtigbåter, blant annet at mannskapet skal ha egen opplæring i krisehåndtering. Kravene til sikkerhetssystemer og øvelser er blitt skjerpet.
Direktoratet fikk imidlertid ikke internasjonalt gjennomslag for strengere krav til redningsflåtene, men ifølge Aarhus har produsentene selv sørget for bedre løsninger. De fikk heller ikke gehør for at nye passasjerferjer skal teste evakuering i dårlig vær.
Bedre redningsvester
På noen områder har Norge innført særkrav, uten internasjonal støtte. Derfor må norske ferjer som går i kalde farvann, ha redningsvester som må festes med stropper for å fungere. De skal tas på som en badedrakt, noe som gjør at det blir lettere å holde varmen og dessuten sikrer riktig oppdrift i vannet.
Også Kystverket har gjort endringer, blant annet er det merket egne hurtigbåtleder, og det er bedre systemer for å måle bølger sånn at det er lettere for mannskapet å vurdere om det er trygt å legge ut.
– Vi mener sikkerheten er blitt bedre ut fra alle tingene som er gjort på hurtiggående fartøy, men også andre typer fartøy. Antall ulykker med både ferjer, hurtigbåter og lasteskip har gått ned, selv om trafikken har økt, sier Aarhus.
The post 20 år siden «Sleipner»-ulykken appeared first on SYSLA.
Direktoratet har gått gjennom en rekke feil på anleggene de siste årene. Det at feilene ikke har blitt rettet etter gjentatte tilsyn, gjør at direktoratet nå reagerer.
– Dette er et ledelsesspørsmål. Her er det noen som ikke har gjort jobben sin, sier Bjørn Bjørnstad, leder for tilsynsavdelingen i Miljødirektoratet, til Dagens Næringsliv.
Bjørnstad sier til avisen at han nå sikter til ledelsen i selskapet, ikke bare ute på installasjonene.
– Hele norsk sokkel
– Bruddene på regelverket som vi har avdekket, skjer på felter i hele norsk sokkel. Derfor vil vi snakke med ledelsen i Equinor, som har mandat til å håndtere og rette opp dette. Vil vi at de skal redegjøre for hvorfor det er blitt slik og hva de skal gjøre for å bedre situasjonen, sier Bjørnstad.
Equinor sier at de vil svare på spørsmålene fra direktoratet.
– Vi har mottatt brevet fra direktoratet. Spørsmål som direktoratet ønsker besvart, er det viktig for oss å oppklare og få redegjort for, sier pressetalsmann Morten Eek i Equinor til DN.
The post Miljødirektoratet kaller Equinor-ledelsen inn på teppet appeared first on SYSLA.
1. Gigantbank struper fossile investeringer
Denne uken har vi skrevet om Den europeiske investeringsbanken (EIB) som nylig vedtok en ny utlånspolitikk. EIB, som er verdens største offentlige bank, vil kutte finansiering til de aller fleste fossile prosjekter for å prøve å bli verdens første «klimabank». Frem mot 2013 vil banken sette av 1000 milliarder euro – tilsvarende verdien av det norske oljefondet – i bærekraftige klimainvesteringer frem mot 2030.
På norsk sokkel har imidlertid oljeindustrien gjennomgått en investeringsboom det siste året. Torsdag la SSB frem tall som viser en investeringsvekst på 15,9 prosent. En grunn til at oljeselskapene bruker mer penger, er rett og slett at prisen på utbyggingene har gått opp. Til neste år er det derimot ventet en nedgang i investeringene, både for industrien og innen kraftforsyning.
Samtidig advarer både Ap-leder Jonas Gahr Støre og næringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mot å redusere oljeutvinningen raskt. Da de deltok på LOs olje- og gasskonferanse tidligere i uken, var begge enige om at oljenæringen er en del av problemet, men også en del av løsningen på klimautfordringen.
– Næringen må utvikles, ikke avvikles, sa Støre.
2. Rapport: Produsentlandene sprenger klimabudsjettet
I en ny rapport har blant annet norske CICERO, Stockholm Environment Institute og FNs miljøprogram sett på planene til ti av landene som utvinner mest kull, olje og gass i verden. Analysen viser at disse landene – deriblant Norge – planlegger å utvinne 50 prosent mer kull, olje og gass i 2030 enn verden har råd til hvis klimamålene i Parisavtalen skal nås.
– Den norske fortellingen består av en kombinasjon av at vi må fortsette å produsere vår olje og gass fordi det er den reneste i verden. I en ideell verden er det selvsagt logisk, men det er ingen andre som slutter å produsere den skitneste oljen bare fordi Norge har den reneste, skriver Aftenbladet-kommentator Hilde Øvrebekk.
Foto: DOF Subsea
3. DOF kjøper opp datterselskap
Tirsdag ble det klart at DOF ASA kjøper ytterligere 35 prosent i datterselskapet DOF Subsea for 20 millioner kroner. Med det vil DOF eie 100 prosent av datterselskapet. Offshorerederiet befinner seg for tiden midt i en restruktureringsprosess. Tidligere denne måneden gikk selskapet med på å utarbeide en informasjonspakke til investorer og kreditorer. Til tross for at driften etter forholdene har gått bra de siste kvartalene, har selskapet lenge hatt mye gjeld og kommet i en vanskelig posisjon overfor kreditorene.
4. Verftene sliter
Også verftsgruppen Havyard sliter med stor gjeld. Etter at selskapet flere ganger har vært i brudd med lånebetingelsene, er det nå klart at egenkapitalen i datterselskapet Havyard Ship Technology er tapt, og selskapet stanser nå betaling av gjeld. Det er byggingen av fem ferger for Fjord1 selskapet nå har konstaterer tap på. Seinere i uken kom nyheten om at selskapet ikke vil legge frem resultatene fra tredje kvartal. Styret og administrasjonen i verftsgruppen vil i stedet bruke all kapasitet og tilgjengelig ressurser til arbeidet med å løse den finansielle situasjonen, opplyste selskapet.
Havyard leverer nye ferger til Fjord1.
Kleven Verft, nå omdøpt til Kleven Prosjekt 401 AS, har også slitt økonomisk. Driftsresultatet i 2018 endte med et tap på 338 millioner kroner. 85 av disse var ekstraordinære nedskrivninger. Verftet ble restrukturert i september, og kontrolleres nå av Hurtigruten.
«Det negative resultatet er blant annet påvirket av finansielle utfordringer hos enkelte underleverandører innen innredning, samt en forsinket levering av ekspedisjonsskipet MR Roald Amundsen til Hurtigruten», heter det i meldingen fra selskapet.
Hver fredag oppsummerer vi nyhetsuken i Sysla i vårt nyhetsbrev. Meld deg på her:
Mest lest denne uken:
Selskapet får avtale med Equinor på flere hundre millioner – likevel må de nedbemanne
Kjetils bil ladar når straumen kostar minst
Legger ned maritimt prestisjeselskap – 151 mister jobben
Ukens kontrakter:
DOF Subsea sikrer flere kontrakter
Shearwater Geoservices får mer jobb i Argentina
Endúr har fått kontrakt på bygging av to fôrbåter
Rør-innovatører får fornyet tillit hos Equinor
Shearwater får storkontrakt i Asia
Ukens resultater:
Fredriksen går av som styreleder i Seadrill
Gjeldstyngede Havyard dropper kvartalsrapport
Resultatfall for Fjord1 i tredje kvartal
Kleven gikk 349 millioner i minus i fjor
The post Oljeinvesteringer, DOF-oppkjøp og gjeldstyngede verft appeared first on SYSLA.
Det kommer fram i nysalderingen av statsbudsjettet for 2019.
Klimakvotene vil bli hentet fra den norske potten som ellers ville ha blitt auksjonert ut til bedrifter i EUs kvotesystem ETS.
Nå skal de i stedet overføres til en egen lukket konto. Der skal Norge holde dem i reserve for å kunne bruke dem til å gjøre opp for utslipp av klimagasser i såkalt ikke-kvotepliktig sektor.
Klima- og miljødepartementet begrunner grepet med usikkerhet om hvor store de norske klimautslippene faktisk vil bli. Norge ligger ikke an til å nå klimamålet for 2030 med den klimapolitikken som føres i dag, og departementets egne beregninger viser at Norge risikerer å slippe ut 12 millioner tonn CO2 for mye samlet sett over de kommende ti årene.
Hvis Norge skjerper klimainnsatsen og faktisk når utslippsmålet, kan kvotereserven derimot slettes.
– Regjeringens beslutning vil altså ikke føre til at de samlede utslippene øker, men kan tvert imot føre til overoppfyllelse av klimamålet, forklarer Elvestuen i en pressemelding.
Med dagens kvotepris vil overføringen bety at Norge går glipp av auksjonsinntekter på 160 millioner kroner i året.
The post Elvestuen vil holde av klimakvoter appeared first on SYSLA.