Både Coast Center Base og Westcon har sikret seg rammeavtaler på to år, med umiddelbar oppstart. Dette er oppdrag som tidligere i hovedsak har vært utført av systemleverandørene FMC Technologies og Aker Solutions. Gjennom tildelingen av de nye rammeavtalene utfordrer Statoil de to største undervannsaktørene i det såkalte ettermarkedet. Naturlig utfordring Med to dominerende aktører innenfor et marked vil det naturlig nok være betimelig å stille spørsmålet om det er god nok konkurranse i dette segmentet. Legger vi til det beinharde trøkket Statoil har på effektivisering og kostnadskutt er det kanskje mer naturlig enn overraskende at de ønsket å utfordre de eksisterende leverandørene av denne typen tjenester. Nå skal det presiseres at det er rammeavtaler som er inngått med CCB og Westcon. Det innebærer at de kan være med å konkurrere om oppdragene, det er altså ikke mer enn akkurat det. Likevel er dette et sterkt signal om at de eksisterende aktørene må tenke seg om en ekstra gang neste gang de leverer inn anbud på jobber. Har gjort det samme før Kontraktsregimet til Statoil endrer seg, som de fleste andre forhold i oljebransjen. Det er naturlig å se til hva Statoil har gjort i andre segmenter for å endre konkurransebildet. Parallellen til det Statoil har gjort innen vedlikeholds- og modifikasjonsavtaler er åpenbar. I 2010 åpnet de først med å hente inn to nye aktører, da de gikk fra tre til fem leverandører. Fem år senere var dette markedet i spill igjen. Da valgte Statoil å dele porteføljen i to; hovedleverandører og konkurranseleverandører. Fire selskaper fikk de viktige hovedleverandøravtalene, som sikret disse. Seks selskaper fikk konkurranse-avtaler, som innebærer at de kan konkurrere på enkeltprosjekter fra gang til gang. Må dele info om eget utstyr Hvordan landskapet ser ut om noen år innen subsea-vedlikehold avhenger av hvordan de nye avtalene vil fungere i praksis. Et åpenbart spørsmål er hvordan andre enn systemleverandørene skal overhale utstyr laget av nettopp systemleverandørene. Produsenter av deler og utstyr er trolig ikke spesielt interessert i å dele dokumentasjon med konkurrenter. Da Offshore.no spurte Statoil om akkurat dette, fikk vi til svar at de allerede har leverandører som gjør vedlikehold av subsea-utstyr produsert av andre. Likevel vil de største produsentene beskytte seg selv og sin teknologi, de vil selvsagt holde kortene tett til brystet. Spesielt når de kommer selskaper som vil inn i direkte konkurranse med dem. Spørsmålet blir da om Statoil kan, eller vil, tvinge FMC og Aker til å finne frem permene med dokumenter som trengs for å kunne utføre oppdragene. Vil det føre til økt konkurranse og lavere kost, eller enda mer byråkrati og papirarbeid?