Både Coast Center Base og Westcon har sikret seg rammeavtaler på to år, med umiddelbar oppstart. Dette er oppdrag som tidligere i hovedsak har vært utført av systemleverandørene FMC Technologies og Aker Solutions.
Gjennom tildelingen av de nye rammeavtalene utfordrer Statoil de to største undervannsaktørene i det såkalte ettermarkedet.
Naturlig utfordring
Med to dominerende aktører innenfor et marked vil det naturlig nok være betimelig å stille spørsmålet om det er god nok konkurranse i dette segmentet.
Legger vi til det beinharde trøkket Statoil har på effektivisering og kostnadskutt er det kanskje mer naturlig enn overraskende at de ønsket å utfordre de eksisterende leverandørene av denne typen tjenester.
Nå skal det presiseres at det er rammeavtaler som er inngått med CCB og Westcon. Det innebærer at de kan være med å konkurrere om oppdragene, det er altså ikke mer enn akkurat det.
Likevel er dette et sterkt signal om at de eksisterende aktørene må tenke seg om en ekstra gang neste gang de leverer inn anbud på jobber.
Har gjort det samme før
Kontraktsregimet til Statoil endrer seg, som de fleste andre forhold i oljebransjen.
Det er naturlig å se til hva Statoil har gjort i andre segmenter for å endre konkurransebildet. Parallellen til det Statoil har gjort innen vedlikeholds- og modifikasjonsavtaler er åpenbar.
I 2010 åpnet de først med å hente inn to nye aktører, da de gikk fra tre til fem leverandører. Fem år senere var dette markedet i spill igjen. Da valgte Statoil å dele porteføljen i to; hovedleverandører og konkurranseleverandører.
Fire selskaper fikk de viktige hovedleverandøravtalene, som sikret disse. Seks selskaper fikk konkurranse-avtaler, som innebærer at de kan konkurrere på enkeltprosjekter fra gang til gang.
Må dele info om eget utstyr
Hvordan landskapet ser ut om noen år innen subsea-vedlikehold avhenger av hvordan de nye avtalene vil fungere i praksis.
Et åpenbart spørsmål er hvordan andre enn systemleverandørene skal overhale utstyr laget av nettopp systemleverandørene. Produsenter av deler og utstyr er trolig ikke spesielt interessert i å dele dokumentasjon med konkurrenter.
Da Offshore.no spurte Statoil om akkurat dette, fikk vi til svar at de allerede har leverandører som gjør vedlikehold av subsea-utstyr produsert av andre.
Likevel vil de største produsentene beskytte seg selv og sin teknologi, de vil selvsagt holde kortene tett til brystet.
Spesielt når de kommer selskaper som vil inn i direkte konkurranse med dem. Spørsmålet blir da om Statoil kan, eller vil, tvinge FMC og Aker til å finne frem permene med dokumenter som trengs for å kunne utføre oppdragene.
Vil det føre til økt konkurranse og lavere kost, eller enda mer byråkrati og papirarbeid?
Sunnhordland skriver at verftet er tildelt opsjon på landligge, som inkluderer mottak og fortøying, rengjøring av skrog, riggen av tilkomst og forsyning av strøm, luft og vann, mottak av avløp og søppel, vakt- og sikkerhetstjenester og en opsjon for supplering av personell til diverste arbeid om bord på plattformen.
Det er den lave aktiviteten i olje- og gassektoren som er årsaken til de varslede kuttene, skriver E24.
– Vi ser at denne trenden fortsetter i 2016, og det betyr at vi må tilpasse vår organisasjon til dagens marked, sier kommunikasjonsdirektør Cathrine Torp i DNV GLs olje- og gassavdeling.
I mai i fjor kuttet selskapet 500 ansatte, blant dem 50 i Norge.
Det Norske Veritas fusjonerte med Germanischer Lloyd i 2013. Selskapet har i dag over 15.000 ansatte og opererer i 100 land. I Norge har selskapet 2.678 ansatte.
Langfjellet ligger i både lisens 442 og 026B, men vil bli spuddet i 442.
Prospektet er lokalisert 46 kilometer nordøst av Alvheim og 43 kilometer nordøst av Heimdal, på 121 meters dybde.
Brønnen vil bli boret av Maersk Interceptor, ifølge søknaden til myndighetene.
Fartøyene er utviklet og designet av Vard Design i Ålesund, og skal bygges ved tre av Vards verft i Romania og Vietnam. Serien av fartøy skal leveres i perioden 3Q 2017 – 2Q 2018.
Kontrakten har en bruttoverdi på rundt 2,5 milliarder kroner.
– Denne riggen er vårt svar på utfordringen om å gjøre plugging av brønner billigere og mer effektivt. Det som skiller denne riggen fra en tradisjonell jack-up er at den har et ekstra boretårn, slik at man kan gjennomføre parallelle boreoperasjoner, sier Jan Erik Tveteraas i Norwegian Rig Company til Offshore.no.
Fakta
Utviklet i et samarbeid mellom GustoMSC, Cameron og Norwegian Rig Company.
Basert på GustoMSCs CJ-serie av jackuper.
Kan utføre to simultane boreoperasjoner.
Kan operere året rundt på norsk, UK og dansk sokkel i vanndybde opp til 107 meter.
Anvendelig både for plugging and abandonment (P&A) og boring.
Sengeplass til 150 personer.
– Honnør til oljeselskaper og myndigheter som har tatt initiativ til en teknologiutvikling innenfor P&A (plugging and abandonment, red.anm.). Det nye rigg-konseptet kommer som et resultat av denne prosessen, sier han.
Sevan-gründer og Songa-topp
Tveteraas har bakgrunn fra Transocean og er medgründer og tidligere direktør i Sevan Marine. Med seg på laget har han også fått Olaf Skrivervik, med fortid blant annet som direktør for Songa Offshore i Norge.
Duoen har allerede vært hos Petroleumstilsynet for å presentere sine planer. Nå håper de at oljeselskapene ser verdien i det nye designet.
– Vi vil markedsføre riggen overfor oljeselskapene, men den vil ikke bli bygget på spekulasjon. Vår målsetting er å bidra til betydelige kostnadsbesparelser både innen P&A og tradisjonell boring. Vi tror dette kan ha global interesse.
40-50 brønner per år
Oljedirektoratet har, basert på innrapporterte tall, estimert at det skal plugges om lag 40-50 brønner per år de nærmeste årene.
På lengre sikt vil dette tallet bli vesentlig høyere, og Statoil er blant selskapene som har etterlyst smartere teknologiske løsninger innen plugging.
Kort tid etter ulykken på Turøy innførte Luftfartstilsynet et flygeforbud for helikoptertypen EC225LP. Luftfartstilsynet har besluttet at flygeforbudet skal utvides til å gjelde for helikoptertypen AS332L2, skriver tilsynet i en pressemelding.
Både Luftfartstilsynet og britiske myndigheter har nå blitt enige om å utvide flygeforbudet til også å omfatte AS332L2 Super Puma helikopter inntil ytterligere informasjon er tilgjengelig.
Beslutningen om å utvide flygeforbudet er basert på de nære likheter mellom de to helikoptertypene. Ingen av disse helikoptertypene kan benyttes, verken i Norge eller i Storbritannia, for kommersiell flyging med passasjerer. Flygeforbudet gjelder ikke for flyging i forbindelse med søk og redning.
Ulykken er fortsatt under etterforskning av Statens havarikommisjon. Luftfartstilsynet og britiske myndigheter vil holde tett kontakt med alle helikopteroperatører offshore, og vil fortsatt følge situasjonen nøye.
Helikoptertypen AS332L2 er ikke i bruk i Norge i dag. Luftfartstilsynet har likevel besluttet å iverksette flygeforbud for helikoptertypen for å sikre at helikoptertypen ikke uten videre tas i bruk i Norge.
MOS Sweeper-systemet har gjentatte ganger bevist sin evne til å samle opp oljesøl i vann, siste gangen var under olje-på-vann øvelsen i fjor, da systemet hadde en svært god opptaksrate.
– Vi er svært glade for at NOFO velger MOS Sweeper når de skal styrke oljevernberedskapen på norsk sokkel, det er en viktig referanse for oss uttaler Bjørn Havsø hos Egersund Trål.
– Dette hurtiggående sweeper-systemet med integrert pumpe vil gi NOFO et nytt verktøy til å håndtere et eventuelt oljeutslipp, sier adm. dir. Leif J. Kvamme i NOFO.»