– Vi ble i dag rammet av en forferdelig tragedie, en av de største helikopterulykkene i norsk oljeindustris historie. 13 mennesker var om bord. Dessverre ser det ut til at alle er omkommet.
Vi har mistet gode kolleger og venner. Nå tenker vi mest av alt på alle dem som har mistet sine kjære, sa Nylund.
– Våre kolleger
Han bekreftet at det var to piloter og elleve passasjerer om bord.
– Passasjerene var ansatt i ulike selskaper, men alle var på jobb for Statoil og er våre kolleger, sa Nylund.
– Det er en dyp tragedie når 13 kolleger ikke kommer hjem, familier blir rammet og kolleger mister kjære venner. Fellesskapet på plattformene er sterkt, savnet er tilsvarende tungt, sier Nylund.
Har stengt ned produksjonen
Statoil sendte selv et helikopter med krisepersonell til Gullfaks B-plattformen, og har dessuten opprettet et pårørendesenter i Bergen.
Nylund kunne på pressekonferansen også opplyse at produksjonen på plattformen inntil videre er stengt ned, slik at de ansatte skal få ro til å ta innover seg det som er skjedd.
– Ikke alene i sorgen
– De som føler utrygghet, savn og smerte, skal vite at de ikke er alene i sorgen, sier Erna Solberg etter den verste helikopterulykken på norsk sokkel på nesten 40 år.
En sterkt preget statsminister uttalte seg fredag kveld om tragedien.
– Dette er en sorgfull dag for alle som jobber i norsk olje- og gassvirksomhet, og for hele det norske samfunn.
Mange problemer
Fredagens ulykke er den alvorligste på norsk sokkel siden 18 mennesker mistet livet da et helikopter styrtet på vei fra Flesland til Statfjord A i 1978. Vitner fortalte at rotoren løsnet fra helikoptret, og bilder viste kraftig røyk fra ulykkesstedet.
Helikoptermodellen EC225 Super Puma har vært involvert i fem ulykker på fire år i Storbritannia. Flere av ulykkene var knyttet til materialtretthet i hovedgirkassen.
Luftfartstilsynet har innført flyforbud inntil videre for helikoptertypen som var involvert i ulykken.
Stor avstand
Elleve omkomne ble funnet relativt kort tid etter ulykken, men alle om bord antas å være omkommet.
Ulykkesmaskinen tilhører CHC Helikopter Service.
Rotoren og helikopterkroppen ble funnet med 200-300 meters avstand. Skroget ble funnet på seks-sju meters dyp, mens rotoren ble funnet på land.
GranskesUlykken skal granskes av Havarikommisjonen. I tillegg varsler både Statoil og helikopterselskapet at de vil foreta sin egen gransking.
CHC har sendt to personer fra Stavanger som er på stedet, og som jobber med å finne årsaken til ulykken.
Hovedredningssentralen Sør-Norge bekrefter at et helikopter er meldt savnet og at det skal ha styrtet ved Turøy.
Hovedredningssentralen bekrefter overfor Aftenbladet at helikopteret som styrtet kom fra Gullfaks og var på vei inn til Flesland og det var 11 passasjerer ombord. Det er Statoil som opererer Gullfaks-feltet.
Øyenvitner forteller til TV 2 at helikopteret ligger på en holme ved Turøy bru på Sotra.
– Det ligger folk i sjøen, sier vitnet.
Artikkelen oppdateres!
Avtalen er sjuårig og har en verdi på over 1,6 milliarder kroner. Kontrakten omfatter også leveranse av reservedeler til turbinene.
– Vi er stolte av samarbeidet med Statoil, et av verdens største selskaper innen olje- og gassektoren, sier André Sinanian, Maintenance-direktør Berlin-Brandenburg.
Archer og Odfjell Drilling er enige om en virksomhetsoverdragelse for rundt 300 ansatte på Statoil-plattformene Snorre A og B og Visund.
Samtidig varsler Archer en ytterligere bemanningsreduksjon.
«Vi forventer at aktivitetsnivået faller ytterligere i 2016 og inn i 2017, hovedsakelig i Argentina, Norge og UK, og planlegger derfor å redusere bemanningen med 8-10 prosent i løpet av 2. kvartal», skriver selskapet i sin kvartalsrapport.
Odfjell Drilling mistet nylig borekontrakter for fem Statoil-plattformer til Archer. Men konsekvensene for de Odfjell-ansatte blir ikke mer dramatiske enn at de skifter logo på kjeledressen og får lønnsslippen fra en annen adresse.
300 pluss landansatte
Selskapene er nemlig enige om en virksomhetsoverdragelse, slik loven også krever.
– Avtalen omfatter rundt 300 ansatte på plattformene og en ekstra ressurspool. Rundt 20 landansatte kommer i tillegg. Archer har også gitt uttrykk for at de er interesserte i ingeniørene som er knyttet til de aktuelle plattformene, sier leder Geir Frode Nysæter i Safe i Odfjell.
– Det er bra at avtalen er landet og at det er enighet om overdragelsen. Det gir de ansatte en trygghet, selv om det selvsagt er det trist å miste gode kolleger.
Ny arbeidsgiver fra 1. oktober
Overdragelsen gjelder for Snorre A, Snorre B, Visund, Sleipner A og Njord og er gyldig fra 1. oktober 2016. Per i dag er det boreoperasjoner på Snorre A og B og Visund.
Og de Archer-ansatte lover å ta godt imot sine nye kolleger.
– Vi er glade for at vi har sikret oss mer arbeid og nye kolleger. Større volum gir oss større fleksibilitet. Dessverre er det også slik at når vi vinner en ny kontrakt for plattformboring, så betyr dette et tilsvarende tap for en konkurrent, sier leder Oddvin Andreassen i Industri Energi i Archer.
– De første to månedene i 2016 var preget av høy markedsvolatilitet og bekymring for oppbremsing i Kina. Denne uroen avtok betydelig i mars, sier Trond Grande, nestleder i avdelingen som forvalter Statens pensjonsfond utland, eller oljefondet.
Aksjeinvesteringene ga i årets første kvartal en avkastning på minus 2,9 prosent, mens avkastningen på renteinvesteringene var 3,3 prosent. Investeringer i eiendom fikk en avkastning på minus 1,3 prosent.
En positiv avkastning for fondets renteinvesteringer bidro til å begrense nedgangen i første kvartal.
– Fallende rentenivåer ga en kursgevinst på obligasjonsinvesteringene. Dette er imidlertid negativt for de langsiktige utsiktene og fremtidig avkastning på renteinvesteringene, sier Grande.
Det første kvartalet var også første gang penger ble tatt ut av fondet. Uttaket var på 25 milliarder kroner.
At kronekursen styrket seg mot hovedvalutaene i løpet av kvartalet, bidro til å svekke fondets verdi med 286 milliarder kroner.
Fondet utgjorde totalt 7.079 milliarder kroner 31. mars. 59,8 prosent av fondet var investert i aksjer, 37,0 prosent i rentepapirer og 3,1 prosent i eiendom. (
På tilsynets rapportframlegging torsdag påpekte de at den generelle utviklingen i 2015 er et varsku om at det kan være flere tiltak som bør settes inn.
Mens storulykkeindikatoren i 2014 var på sitt laveste nivå siden RNNP-målingene startet, vipper pilen i motsatt retning for 2015. Blant annet var det flere hendelser med storulykkepotensiale i løpet av fjoråret, og én dødsulykke.
– RNNP-resultatene er et varsko. De indikerer at noe kan være i ferd med å skje med sikkerhetsnivået i petroleumsvirksomheten, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.
– Tallene viser at det er riktig å stille spørsmål ved om sikkerheten står ved et veiskille. Ambisjonen om kontinuerlig forbedring og fortsatt risikoreduksjon kan være utfordret.
Det er forskjellige resultater for ulike produksjons- og driftsområder, og noen anlegg sliter mest med å oppnå sine bransjemål enn andre, men det totale bilde er at de de siste årene har vært en sikkerhetsutvikling i gal retning.
Årets spørreskjemaundersøkelse viser at offshoreansatte i større grad synes at selskapene nedprioriterer HMS sammenlignet med forrige måling. De opplever også i økt grad å være presset til å arbeide på en måte som truer sikkerheten, og at de i mindre grad selv kan påvirke HMS-situasjonen.
Stortingsmeldingen om Statens pensjonsfond utland (SPU), eller oljefondet, drøftes i en åpen høring på Stortinget fredag.
Fra Tax Justice Network Norge er budskapet klart: Oljefondet må avvikle sine kontorer i skatteparadiser, og det må stilles større krav til fondet som eier.
– Vi forventer at oljefondet blir en tydelig eier og behandler skattesnusk som et etisk spørsmål på lik linje med andre ting de anser som etisk forkastelig, som brudd på menneskerettighetene, sier daglig leder Sigrid Klæboe Jacobsen.
I høringen stiller finansminister Siv Jensen (Frp), sentralbanksjef Øystein Olsen og oljefondets leder Yngve Slyngstad for å svare på spørsmål fra Stortingets finanskomité. Tax Justice Network er blant de mange organisasjonene som deltar.
Forventninger
Nylig demonstrerte 40 organisasjoner utenfor Stortinget med krav om at oljefondet trekker seg ut av skatteparadiser. Panama Papers-avsløringene har gitt kravet ny aktualitet.
– Vi må begynne å stille oss selv spørsmålet om hva vi vil tjene penger på, sa initiativtaker Petter Slaatrem Titland i Attac Norge da.
En gjennomgang Klassekampen foretok i april av oljefondets portefølje, viste at det har plassert nærmere 200 milliarder kroner i stater med svært lavt skattenivå. Fondet har også kontorer i skatteparadiser.
Jacobsen peker på at det er flere grep oljefondet kan ta for å styrke arbeidet mot skattesnusk.
– Det bør utarbeides et nytt, eget forventningsdokument om skatt og åpenhet, sier hun til NTB.
Der bør oljefondet kreve at selskaper det investerer i, redegjør for sine strategier for skatteplanlegging og er åpne om sine selskapsstrukturer, mener hun.
Tax Justice Network viser til at det er flere år siden oljefondet uttalte at det jobbet med et forventningsdokument om skatt og skatteparadiser.
Får gehør
På Stortinget vinner organisasjonenes krav gehør.
– Allerede i vår kan Stortinget vedta å trekke oljefondets selskaper ut av skatteparadiser og pålegge statseide og deleide selskaper å unngå befatning med skatteparadiser i sin virksomhet, sa SV-nestleder Snorre Valen til NTB nylig.
Stortinget har tidligere stemt ned forslag om å forby oljefondet på generelt grunnlag å gjøre slike investeringer.
SV har fått med seg Venstre, De Grønne og Senterpartiet på laget. Men da stortingsmeldingen ble lagt fram 5. april, unngikk finansministeren å svare på om dagens regler gir et godt nok vern mot skatteunndragelser. Hun viste til fredagens høring. Senere har Jensen lettet litt på sløret.
– Det har vært full åpenhet om at Norges Bank bruker datterselskaper som del av forvaltningen av SPUs investeringer i unotert eiendom, skrev hun i Klassekampen.
Hun viser til kravet om at unoterte selskaper skal være etablert i land som Norge kan kreve skatteopplysninger fra.
– Både Luxembourg og USA tilfredsstiller disse kravene, sier Jensen.
Hun erkjenner at tydeligere forventninger fra eiere og økte krav til åpenhet og rapportering kan «motvirke effekten av hemmeligholdet som lukkede jurisdiksjoner tilbyr.
