I boom-årene vi nettopp har lagt bak oss var det vill kamp om å sikre seg enhver ledige oljerigg på markedet. Hvis ingenting var ledig, var det bare å be riggselskapene bygge en ny.
Snudd på hodet
Nå vil oljeselskapene ut av de lukrative avtalene de inngikk og riggselskapene er livredde for å gjøre feil som kan medføre at kontraktene termineres.FaktaUTVALGTE TERMINERTE RIGGKONTRAKTER
Ocean Vanguard, Diamond Offshore
COSLPioneer, COSL
COSLInnovator, COSL
Songa Trym, Songa
Discoverer Americas
Stena Carron
Bollsta Dolphin, Fred Olsen (Chevron)
Polar Pioneer, Transocean (Shell, Alaska)
Noble Discoverer, Noble (Shell, Alaska)
West Mira, Seadrill (Husky, Canada)
ENSCO 70 (Maersk Danmark) – early termination clause
Maersk Resilient, Maersk Drilling (ConocoPhillips UK) – early termination clause
ENSCO 102, Ensco (ConocoPhillips UK) – early termination clause
WilHunter, Awilco Drilling (Hess UK)
Ocean Nomad, Diamond Offshore (Dana Petroleum, UK)
På det mest hete måtte oljeselskapene vente et helt år fra de signerte en rigg til de faktisk overtok den. I dag er alt snudd på hodet. Nå letes det i kontraktene etter mulighet til å komme seg ut av mange av avtalene.
Eksemplene på hvordan markedet har endret seg totalt er mange.
Her er noen av dem.
Skulle ha riggen på jobb
Da Odfjell Drillings nye super-rigger Deepsea Atlantic startet på sine operasjoner for Statoil i 2009 gikk det galt. Riggen fikk problemer med utblåsningsventilen (BOP) og måtte avbryte på Gullfaks. Enheten lå lenge uvirksom ved kai.
Men tonen var alltid den samme fra Statoil:
De hadde som mål å få riggen på jobb igjen og gjentok dette underveis i saken. Odfjell og Statoil møttes i retten – det endte med at Odfjell ikke nådde frem med sine krav, men riggen kom på rate igjen.
Skrudde opp raten – kuttet i kontrakten
Sommeren 2011 dro så Statoil i gang sitt prestisjeprosjekt med spesialtilpassede rigger for norsk sokkel – CAT D-riggene. Riggene ble gitt lange kontrakter, med dagrater som ble økt to år senere.
Da riggene forsinket ble satt i operasjoner i 2015 var markedet helt snudd.
Da var Statoil kjapp med å kutte lengden i kontrakten på to av de fire riggene tilsvarende tiden de ble var forsinket.
Sprekker uten betydning
Da Songa-riggene Songa Trym og Songa Delta var inne til verft i 2012 sprakk prosjektene både på kost og tid.
Det skulle vise seg å ikke få noen konsekvenser den gang.
Først høsten 2015 ga Statoil opp Songa Trym og terminerte avtalen noen måneder før kontrakten gikk ut.
– Ikke klar til å bore
Forsommeren 2014 kunne Offshore.no melde at Statoil terminerte avtalen på Ocean Vanguard. Årsaken var at riggen hadde manuelle brannspjeld og ikke automatiske. Selv om riggselskapet hadde ordnet med dispensasjon for å operere på denne måten, ville ikke Statoil bruke den mer.
Den var ikke egnet til å bore, mente de og sa seg ferdig med riggen åtte måneder før avtalen gikk ut. I tingretten fikk Statoil medhold.
Sa opp COSL-kontrakter
Sommeren 2015 gikk Statoil til det drastiske steget å terminere kontrakten på COSLPioneer, 13 måneder før tiden. Her understreker Statoil at det ikke skyldes leveransene til riggen, men overkapasitet i riggporteføljen.
Et annet eksempel er COSLInnovator.
Riggen var, i likhet med to identiske søster-rigger, hyret inn på Statoil-kontrakter. Mot slutten av 2015 lå riggen an til å havne på topp tre i konkurransen årets rigg. Konkurransen ble vunnet av søster-riggen COSLPromoter.
Som kjent ble COSLInnovator rammet av den tragiske dødsulykken like før nyttår og fikk ingen heder.
Den fikk kontrakten terminert et par måneder senere.
Hva blir konsekvensene?
Listen over terminerte riggkontrakter begynner å bli lang. Spørsmålet er om eksemplene vi gir her tegner et bilde som gir grunn til bekymring.
Hvor mye skal til for at avtalene termineres? I hvor stor grad vil frykten for å bli kjent «ikke god nok» medføre underrapportering av uønskede hendelser eller andre forhold som på sikt svekker sikkerheten?
På den ene siden er det lett å enes med oljeselskapene som vil ut av dyre kontrakter. På den andre siden er en avtale en avtale.
Kanskje riggselskapene og oljeselskapene burde hatt større fleksibilitet i avtalene til å justere raten etter for eksempel oljeprisen.
De burde i hvert fall hatt større vilje til reforhandle avtaler, slik at bransjen unngår de villeste dagratene den ene dagen og kø av rigger ved kai neste dag.
Podcast link
– Hvis Saudi Aramco skal opptre som et børsnotert selskap på linje med Exxon Mobil og Shell, blir målet å produsere så mye som overhodet mulig. Da må selskapet utnytte alle muligheter de kan få. Husk at Saudi Aramco ligger helt i front innen høyteknologi på oljemarkedet, sier Torbjørn Kjus i dagens episode.
Oljeanalytikeren tror likevel at Saudi Aramco fortsatt får mye å gjøre på hjemmemarkedet, og at eventuelle engasjementer utenlands i første rekke vil skje i lavkostland.
I samtalen med Sysla-journalist Erlend Frafjord snakker Torbjørn Kjus også om:
Hvorfor han helst ikke vil dra tilbake til Saudi-Arabia, landet han kan så mye om, og som spiller en viktig rolle i analysene som Kjus lager om oljemarkedet.
Faren for et samfunnsopprør.
Hvordan blir organiseringen av det nye oljefondet i Saudi-Arabia som blir verdens største?
Hvordan har den unge oljeministeren Mohammad bin Salman (30) klart å skaffe seg en så sentral posisjon?
Hvilken strategi vil landet følge på oljemarkedet framover?
Oilcast fra Sysla kan også lastes ned i Itunes.
Hør tidligere Oilcast-episoder her:
Episode 1: Oljeinvesteringer
Episode 2: Offshorerederiene
Episode 3: Ola Borten Moe og oljemessen OTD
Episode 4: Brønnplugging
Episode 5: Turnusordning og særnorske sikkerhetskrav
Episode 6: Thina Saltvedt og oljemarkedet
Episode 7: Oljeåret 2015
Episode 8: Sokkelåret
Episode 9: Leteaktiviteten og de små selskapene på norsk sokkel
Episode 10: Statoil-resultatet og utbytteendringen
Episode 11: Vedlikeholds- og modifikasjonsmarkedet
Episode 12: Arbeidsmarkedet i oljesektoren
Episode 13: Oppkjøp av oljeselskaper
Episode 14: Statoil og kontraktstildelinger
Episode 15: Hvordan håndterer oljenæringen krisen?
Epiosde 16: Riggmarkedet
Episode 17: Feltutbygginger og myndighetene
Nedbemanningsprosessen er nå i gang, og de ansatte blir i disse dager informert.
– Som en følge av kontraktstermineringen med Repsol fra 1. august i år, skal Petrojarl Varg etter planen forlate feltet samme dag og gå i opplag. Selv om Teekay fortsetter å arbeide aktivt med en rekke alternativer for de ansatte på Varg FPSO både i og utenfor Norge, har det blitt nødvendig å redusere vårt offshorecrew med 70 ansatte, sier kommunikasjonssjef Axel Wiedenmann i Teekay til Maritime.no.
Repsol har søkt myndighetene om tillatelse til å plugge åtte brønner og stenge ned Varg-feltet i Nordsjøen. Selskapet har leid inn FPSO’en Petrojarl Varg fra Teekay. Leiekontrakten ble sagt opp 19. november i fjor. Dette til tross for at kontrakten ble forlenget, fram til 2019, så sent som i august samme år.
Både Varg og Knarr rammes
Kjartan Olsen, hovedtillitsvalgt for SAFE i Teekay Petrojarl, synes situasjonen er fryktelig.
– Det er jo en katastrofe i seg selv når folk blir oppsagt. Folk er lei seg og bekymret, sier han.
Totalt 70, fra henholdsvis Petrojarl Varg og Petrojarl Knarr, mister jobben.
– I denne prosessen er det ansiennitet i selskapet på norsk sektor som er lagt til grunn. Det vil i praksis si at ansatte som jobber på Petrojarl Knarr vil kunne miste jobben sin til fordel for ansatte på Petrojarl Varg på grunn av lenger ansiennitet, sier Olsen.
Les også: DeepOcean fjerner Varg for Repsol
Dermed blir også ansatte på Knarr FPSO, som er på kontrakt med BG, berørt.
– Siden Knarr er en forholdsvis ny båt, var det innleid ekstra personell i oppstartsfasen. Så lenge det er behov for ekstra personell om bord på Knarr, ønsker selskapet å erstatte disse med egne ansatte, sier Olsen.
Opplag eneste utvei
Petrojarl Varg har ikke fått nytt oppdrag fra august av, og vil gå i opplag med en besetning på 21 personer. Stedet for opplag er ikke avgjort enda.
– Teekay har jobbet med oppdrag for skipet på andre felt, men i dagens situasjon ligger alle og venter for å se hva som skjer med oljeprisen. Dermed har vi ikke noe annet valg enn opplag per dags dato, sier Olsen, og presiserer at prosessen med bedriften har foregått i en god tone.
– Trist
– Det er alltid trist å se gode kolleger gå, men dessverre må vi tilpasse bemanningsnivået vårt til disse nye omstendighetene. Vi har jobbet tett med tillitsvalgte og de aktuelle fagforeningene, og er nå i ferd med å informere det berørte mannskapet, sier Axel Wiedenmann.
En del av mannskapet må gå fra jobbene sine allerede 1. august. Noen blir med en stund til for å ta seg av preservering av utstyr. Alle de 70 stillingene vil forsvinne i løpet av høsten.
– Nordsjøen er fremdeles viktig, men det skjer mye i Barentshavet nå. Det blir en meget spennende periode nå framover. De største funnene på norsk sokkel som ikke er besluttet utbygd ligger i Barentshavet, sier oljeanalytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy til Stavanger Aftenblad.
Ifølge Oljedirektoratets (OD) ressursrapport, som ble lagt fram tidligere denne måneden, ligger nesten halvparten av de utvinnbare, uoppdagede ressursene nå i Barentshavet. Resten er fordelt ganske likt mellom Nordsjøen og Norskehavet.
Tallene fra OD viser at det kan være så mye som 18,37 milliarder fat olje og gass i Barentshavet. Grovt regnet betyr det at med en oljepris på 40 dollar per fat og med dagens kronekurs, kan det ligge olje og gass med en verdi på nær 5.000 milliarder kroner i Barentshavet.
OD understreker at anslagene er svært usikre. Selv om det har vært petroleumsaktivitet i Barentshavet i nesten 40 år, er det først siden 2008 at ressurstilveksten har økt betydelig.
– De siste store funnene har gjort at optimismen har økt. Det skjer ting i Barentshavet. Vi er veldig spente, sier letedirektør Sissel Eriksen i OD.
– I dagens marked er hver en ordre mottatt med glede, om de er store eller små, sier driftsdirektør Jostein Kvamme.
– Men selvfølgelig er det ekstra kjekt når det er en stor ordre, og når det gjelder leveranse av egne produkt, for det gir oss inntekter i etterkant i form av ettermarkedservice og vedlikehold.
Ordren på nytt ROPS system og HPE swivler skal leveres i januar 2017 og vil i all hovedsak produseres på Sub Sea Services´ Stavanger-verksted.
– Det er ikke vanskelig å kutte kostnader, det er bare å la være å gjøre noe som koster penger, men dette er ikke reelle kostnadskutt som hjelper bransjen på lang sikt, sa Eivind Reiten da han tirsdag gjestet et oljeseminar i Næringsforeningen i Stavanger-regionen.
Tidligere har oljeprisen tatt seg så raskt opp igjen at operatørene ikke har fått gjort noe med det som virkelig monner, nemlig strukturene i kostnadene, ifølge Reiten.
– Nå har de sjansen og jeg håper at oljeprisen blir værende lav en god stund, slik at selskapene får gjort noe som virker denne gangen.
– Skremmende høye kostnader
Den tidligere Hydro-sjefen som også har vært olje- og energiminister og styreleder i Statoil, ledet for fire år siden det regjeringsoppnevnte Riggutvalget som dokumenterte de høye kostnadene på norsk sokkel sammenlignet med britisk side. Blant annet fant utvalget at bore- og brønnoperasjoner gjennomgående var 40-50 prosent dyrere på norsk side.
Reiten karakteriserer fortsatt kostnadssnivået på norsk sokkel som «skremmende høyt», og viser til at personellkostnader utgjør en stor andel av dette.
– De store operatørene må dessuten ta et kraftig oppgjør med sine egne fagmiljøer og få dem til å forstå at prosesser kan gjøres enklere, påpeker Reiten.
– Utvinningsbrønnene vil lide
Eivind Reitens største kostnadsbekymring er ikke at det blir boret en letebrønn for lite her og der.
– Den største faren ligger i at vi ikke får gjort det vi skal med feltene som er i produksjon. I senfasen til oljefeltene får man et økt behov for utvinningsbrønner. Hvis kostnadene er for høye blir utvinningen avsluttet for tidlig, mens det fortsatt ligger store ressurser på havbunnen, påpeker han.
– Må tåle en nedtur
Eivind Reiten advarer likevel mot å bruke for store ord om de endringene oljebransjen er inne i.
– Vi har vært gjennom dette før. Og det finnes andre mekanismer, for eksempel valutakursen, som demper de negative effektene. Norge har blitt ufattelig rike på grunn av oljeprisen og vi må leve med at det noen ganger kommer en nedtur, formaner han.
Advarer mot stigmatisering
Reiten er også kritisk til de som bruker nedgangstidene til å stigmatisere en hel oljebransje som en skitten næring.
– Dette er en bransje som vil komme sterkt tilbake og stabilisere seg, om enn med et noe lavere trykk enn tidligere, sier han.
SSB forsiktige optimister
Ådne Cappelen i forskningsavdelingen til Statistisk sentralbyrå (SSB) var også til stede på tirsdagens oljekonferanse.
SSB-forskeren ser nå tegn til at de største negative impulsene for oljebransjen ligger bak oss.
– Basert på de innspillene vi får fra oljeselskapene når det gjelder planlagte investeringer, virker det som om bunnen er nådd. Det er et grunnlag for forsiktig optimisme nå, mener Cappelen.
