Kategoriarkiv: Offshore.no

Like strenge krav til rigger i opplag som for dem som borer 

Uten jobb blir oljeriggene tatt til kai med minimumsbemanning for å spare penger. Dårlige utsikter kan ny jobb på kort sikt kan det være fristende å gjøre minst mulig vedlikehold på riggene. Det bør riggselskapene passe seg for. Det stilles nemlig like strenge krav til en rigg, enten den ligger i opplag eller borer. FaktaSUT Samsvarsuttalelse (SUT) er en uttalelse fra Ptil som uttrykker myndighetenes tillit til at petroleumsvirksomhet kan gjennomføres med innretningen innenfor regelverkets rammer Alle flyttbare innretninger som er registrert i et nasjonalt skipsregister må ha SUT for å delta i petroleumsvirksomhet på norsk sokkel 60 innretninger har fått SUT siden ordningen ble satt igang Må holdes i godkjent stand Nylig ba Maersk Drilling myndighetene presisere hvilke aktiviteter som må opprettholdes for at riggene skal ivareta godkjennelsen for å operere i Norge, Samsvarsuttalelsen (SUT). Problemstillingen har også vært oppe tidligere. Alt i 2003 sendte Oljedirektoratet ut et brev hvor de presiserer hva som forventes når rigger går i opplag eller sendes på oppdrag i utlandet. – Etter flere henvendelser fra næringen finnen OD det nødvendig å presisere hva som forutsettes ivaretatt av reder/driftsselskap når en flyttbar innretning går i opplag eller opereres på utenlandsk sokkel. -Planer skal følges Når en SUT-søknad er innsendt eller etter at en SUT er utstedet, forutsettes følgende ivaretatt: – Det påhviler rederen å etterleve og vedlikeholde alle forhold som er beskrevet i søknaden – Beskrevne planer for modifikasjoner samt lukking av avvik/unntak er forpliktende og skal følges – Nye avvik eller andre forhold av betydning for SUT-søknaden skal oversendes myndighetene for saksbehandling I brevet peker de også på at en SUT er søkers eiendom. Det innebærer at dersom en rigg selges, må ny eier/driftsselskap sende ny søknad om godkjenning. Her er riggsituasjonen i Norge ut året. RiggStatus Bredford DolphinLedig COSLInnovatorLedig COSLPioneerLedig Island InnovatorLedig Songa TrymLedig Transocean BarentsLedig Transocean SearcherLedig Transocean SpitsbergenLedig West NavigatorLedig West VentureLedig Rowan StavangerLedig Maersk GallantLedig i august Maersk InspirerLedig i desember West EpsilonLedig i desember Rowan NorwayLedig i juli Transocean WinnerLedig i juli West AlphaLedig i juli West PhoenixLedig i okotber Maersk ReacherLedig i september Songa DeeLedig i september Songa DeltaLedig i september Scarabeo 5Suspendert

BP Norge mistet 4,5 milliarder kroner

I årsregnskapet som nylig ble levert til Brønnøysundregistrene går det fram at oljeselskapet hadde marginalt lavere produksjon i 2015 enn i 2014. Prifallet på olje forklarer dermed mesteparten av inntektssvikten. Målt i dollar ble inntektene halvert, men den svekkede kronekursen veide noe opp slik at den reelle inntektssvikten for selskapet ble rundt en tredjedel. BP Norge meldte i januar i år nedbemanning av 210 stillinger i Norge i år og neste år. Ifølge pressekontakt Jan Erik Geirmo er status den samme i dag. Tre milliarder i kostnadskutt – Kan det bli varslet ytterligere nedbemanninger i løpet av året? – Vi er allerede i gang med en betydelig nedbemanning og jeg vil ikke spekulere i om det blir ytterligere reduksjoner, sier Geirmo til Sysla. – Er dere fornøyd med de gjennomførte kostnadsreduksjonene i 2015? – Vi har hatt god fremgang og redusert kostnadene med rundt tre milliarder kroner. Driftseffektiviteten er bedret, tredjepartskostnadene reusert, og antall medarbeidere har gått ned med 166. Dessverre er dette ikke nok under nåværende forretningsforhold. Tok nedskrivninger tidlig – Hva er selskapets resultatforventninger til dette og neste år? – Målet er å oppnå balanse i regnskapene i 2017, men dette er også avhengig av oljeprisen. Vi forventer lave oljepriser en stund ennå. Den kraftige inntektssvikten til tross; BP Norge forbedret resultatet kraftig i fjor, men dette skyldes i stor grad bortfall av store nedskrivninger fra 2014 til 2015. Mens en rekke oljeselskaper tok store nedskrivninger i fjor, var disse null hos BP Norge. Selskapet valgte nemlig allerede i 2014 å skrive ned verdiene med hele 7,1 milliarder kroner. Bakgrunnen for dette var endringer i det kortsiktige prisnivået, tekniske revisjoner av olje- og gassreservene og økning i estimatene for fremtidige fjerningsforpliktelser. Langsiktighet i Norge I årsrapporten understreker BP Norge at ferdigstillelsen av de to store utbyggingsprosjektene på Skarv og Valhall har gitt selskapet et grunnlag for en langsiktig og stabil aktivitet på norsk sokkel. – Vårt langsiktige perspektiv i Norge understrekes også av at vi fikk tildelt operatørskap i den siste TFO-runden, og vi har dessuten søkt i 23. leterunde, sier Jan Erik Geirmo. – Hva er forventningene til produsert volum i år? – Det blir noe redusert på grunn av naturlig nedgang og større vedlikeholds-stanser i sommer. Kraftig investeringsfall BP Norges investeringsnivå ble i fjor redusert til 741 millioner kroner, mot 1,9 milliarder kroner året før. Nedgangen i investeringer vil trolig fortsette i 2016, ifølge Geirmo. Selskapets olje- og gassreserver var ved årskiftet 168 millioner fat oljeekvivalenter, ned 10 prosent fra året før. BP Norge AS Tall i millioner kroner 2015 2014 Driftsinntekter 7899 12377 Driftsresultat -823 -4903 Resultat før skatt -883 -5048

Statoil investerer 11 milliarder i havvind i Østersjøen

Statoil og E. ON skal bygge havvind for 11 milliarder kroner i Østersjøen. Prosjektet skal forsyne rundt 400.000 husstander med fornybar kraft. Statoil kjøper en andel på 50 prosent i havvindprosjektet Arkona i Tyskland, melder selskapet. – Vi er glade for å kunngjøre vår beslutning om å bygge ut dette store havvind-prosjektet sammen med E.ON. Denne investeringen er i tråd med vår strategi om gradvis å supplere vår olje- og gassportefølje med lønnsom fornybar energi og andre lavkarbonløsninger, sier Statoils konsernsjef Eldar Sætre. Havvindparken Arkona skal ligge i Østersjøen, 35 kilometer nordøst for øya Rügen i Tyskland, og sørvest for den danske øya Bornholm. Den skal bestå av 60 turbiner, hver med en kapasitet på 6 megawatt, som installeres på bunnfaste monopeler i et område med 23 til 37 meters havdyp. Prislappen er 1,2 milliarder euro. E. ON har ansvaret for å bygge og drive havvindparken. Strømproduksjonen skal etter planen starte i 2019. Fra før har Statoil investert i flere vindprosjekter i Storbritannia. Den nye investeringen i Tyskland vil øke den totale produksjonskapasiteten for Statoils havvindprosjekter med rundt 50 prosent. Statoil vil med dette kunne levere fornybar energi til mer enn 1 million husstander i Europa.

Ugland-skipet Bonita har forlatt Benin

Det ikke kjent hvordan det går med de ni fra mannskapet som ble tatt til fange da pirater bordet skipet mens det lå for anker utenfor det afrikanske landet 2. november, skriver Fædrelandsvennen. De ni ble tatt med fra skipet og fraktet til et ukjent sted. Hele mannskapet om bord på Bonita er filippinske statsborgere. I en uttalelse mandag skriver det Grimstad-baserte rederiet Ugland at deres hovedprioritering er å bringe de ni besetningsmedlemmene tilbake i sikkerhet. De øvrige av mannskapet som ikke ville være med skipet videre, ble i helgen fløyet til Filippinene hvor de fikk møte pårørende etter legesjekk og en debrif. Selve skipet har fått nytt mannskap og satte kursen mot Brasil. Beredskapssjef John Hammersmark i Norsk Rederiforbund sier de bistår Ugland i håndteringen av situasjonen som har oppstått, men kan ikke gi noen konkret kommentar. – Jeg vil ikke si noe om den saken, ettersom det er en pågående hendelse. Det er fremdeles mange usikkerhetsmomenter. Det er ni sjøfolk som er bortført, og jeg ønsker ikke å si noe som kan utsette dem for ytterligere fare. Vi bistår med vår kompetanse og erfaring, men det er Ugland som håndterer krisen. Det er de som eier skipet, og det er deres mannskap, sier Hammersmark. The post Ugland-skipet Bonita har forlatt Benin appeared first on SYSLA.

Storkontrakt til Subsea 7

Subsea 7 er tildelt en kontrakt for engineering, innkjøp, installasjon og oppstart av rørledninger og kontrollkabler på Apaches Callater-felt i britisk sektor av Nordsjøen. Avtalens verdi utgjør mellom 400 millioner og 1,2 milliarder kroner, opplyser selskapet. Prosjektstyringen og ingeniørarbeidene starter umiddelbart fra Subsea 7s kontorer i Aberdeen, mens arbeidet offshore er planlagt påbegynt i første kvartal 2017.

– Statoil ser på nye stillingskutt

Ytterligere 500 stillinger kan ryke i Statoil. På sokkelen kan pensjonsbølgen ta seg av nedbemanningen, skriver Aftenbladet. Statoil avviser at selskapet har et nytt antall stillinger som skal kuttes i 2016. I februar varslet selskapet at kuttmålet, som inkluderer både driftsutgifter og investeringer, trappes opp med 50 prosent fra 2016. Selv avviser selskapet at dette vil øke stillingskuttene i år, men det skal likevel ha blitt foreløpig vurdert at den nye gjennomgangen kan innebære 400 til 500 nye, framtidige stillingskutt, skriver Stavanger Aftenblad.

Måtte slutte på dagen etter stygg ordbruk – tilkjent 600.000 kroner

Forholdene som nå har vært oppe til behandling startet for alvor bli en problemstilling i fjor høst. Liste med hendelser I oktober sendte en kollega inn en bekymringsmelding til riggselskapet Maersk Drilling. Her ble det oppgitt at sikkerheten på crewet ikke ble tatt på alvor og at det ble tatt snarveier for å spare tid. Varsleren pekte på at man blir uglesett av lederne og riggarbeideren var en av disse omtalte lederne. I meldingen lister varsleren opp fem hendelser han mener burde blitt rapportert inn, men som det var en kultur for ikke å gjøre. – Jobbet etter boken Riggarbeideren var en av dem som ble innkalt til drøftelsesmøte etter den detaljerte  bekymringsmeldingen. Der ble det gjort kjent at riggselskapet vurderte å avslutte arbeidsforholdet med mannen, med bakgrunn i alvorlige brudd på både regler og prosedyrer i sitt arbeid om bord på den aktuelle riggen. I møtet skal han ha svart at han ikke kjenner til de omtalte hendelsene og at han alltid jobbet etter boken. Han pekte også på at han hadde jobbet i selskapet en årrekke og aldri fått en klage på seg. Maersk skriver i sitt møtereferat at de finner det vanskelig å tro ham. Ble sparket Riggarbeideren ble suspendert og en måned senere ble han avskjediget. I januar i år avslo Stavanger tingrett mannens begjæring om gjeninntreden. En kollega av mannen ble også sagt opp, men denne oppsigelsen ble trukket tilbake. I rettssaken, som den ferske dommen stammer fra, vektla saksøker at han mener seg forskjellsbehandlet, at forklaringene til de involverte spriker og at ord står mot ord. Han krevde å få etterbetalt lønn fra avskjedigelsestidspunktet og en erstatning for ikke-økonomisk skade. Maersk mener de har behandlet saken etter loven, gjort tilstrekkelige undersøkelser rundt de aktuelle hendelsene og at disse viser at riggarbeideren har utsatt sine underordnede for potensielt farlige situasjoner. Stygg språkbruk på jobben Rettens vurdering er at saksbehandlingen til Maersk i seg selv ikke medfører at avskjeden må kjennes ugyldig, slik riggarbeideren mener. Retten konkluderer med at det er kun tre av forholdene som er bevist. Dette gjelder uakseptabel språkbruk, loggføring av ikke-gjennomførte øvelser og en uønsket hendelse. – Retten har funnet at de beviste forholdene ikke til sammen utgjør et grovt pliktbrudd…. Man står igjen med forhold som ikke er, verken isolert eller samlet, er av en slik karakter at det vil innebære et grovt pliktbrudd, heter det i dommen. Avskjeden er dermed kjent ugyldig. Samtidig har retten vurdert saken dithen at forholdene samlet sett er tilstrekkelig til at avskjeden opprettholdes som oppsigelse. Dette begrunner de med språkbruken og lojalitsbruddet med å loggføre ikke-utførte øvelser. En av meddommerne i saken var ikke enig med flertallet og mente det ikke var saklig grunn til oppsigelse. – Mindretallet mener at det avgjørende er den svake saksbehandlingen sammenholdt med at språket offshore er så røft at (navn) språkbruk ikke skiller seg ut. Det er uansett flere overordnede som burde stå til ansvar for at selskapet ikke har tatt tak i (navn) språkbruk på en adekvat måte, heter det i dommen. Får lønn og erstatning, men mister jobben Tingretten har kommet frem til at mannen skal ha dekket full lønn fra oppsigelsen i oktober og ut april. Dette fordi mannen ville ha bestridt en oppsigelse om den kom i oktober, for så å ha blitt stående jobben frem til rettskraftig dom. Mannen er tilkjent erstatning for tapt inntekt og feriepenger på totalt 547.093 kroner. I tillegg er han også tilkjent en oppreisning for ikke-økonomisk tap på 50.000 kroner. Begge parter må dekke sine egne saksomkostninger. Partene har nå 30 dager til å eventuelt anke saken.

Dødsulykke på Technip-skipet som skal til Sverdrup

Et av mannskapet på rørleggingsfartøyet Deep Energy omkom under lossing mens skipet lå ved kai i Skottland fredag morgen. Ulykken skal ha skjedd kvart på ni lokal tid i havna i den lille byen Invergordon nord i Skottland, og hendelsen blir nå etterforsket av skotsk politi. Også Arbeidstilsynet er koplet inn. Deep Eergy blir operert av selskapet Technips, og det er selskapets skotske avdeling i Aberdeen som bekrefter dødsulykken overfor Aftenbladet. Skipet har nylig fått en Statoil-kontrakt verdt 400 mill for rørlegging på Sverdrup-feltet. Nærmere omstendigheter omkring ulykken eller alder og nasjonalitet på mannen som omkom er foreløpig ikke kjent. Ifølge rederiet er mannens pårørende blitt informert om ulykken.