Frem til 2018 vil 50.000 oljejobber være kuttet, viser en rapport fra Norsk olje og gass. Samme rapporten viser at det blir kamp om hodene etter dette.
– Vi deler aldri ut jobbgarantier. Likevel kan vi med bakgrunn i de nye tallene slå fast at de som starter på en realfaglig- eller teknologisk utdanning høsten 2016 med stor sannsynlighet vil bli tatt imot med åpne armer av olje- og gassindustrien når de er ferdig utdannet, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, administrerende direktør i Norsk olje og gass.
De ferske prognosene viser at vi når bunnen i begynnelsen av 2018. Deretter forventes det at pilene snur. Ifølge rapporten vil olje- og gassindustrien fra 2018 til 2010 ha behov for å rekruttere til 13 000 stillinger. I tillegg vil naturlig avgang måtte erstattes. Dette utgjør til sammen 9 000 stillinger. Samlet behov for nyrekruttering utgjør da 22 000 ansatte.
Rapporten anslår at før vi når bunnen i 2018 skal ytterligere 12 000 stillinger kuttes. Samtidig vet vi at i snitt vil over 4 000 personer gå av med pensjon hvert år. Dermed vil det reelle tallet på de som sendes ut på jobbjakt være betydelig lavere.
En av forutsetningene som ligger til grunn for prognosene er at oljeprisen snur i løpet av 2017.
– Landet er midt i en krevende omstilling. Vi har lenge visst at det vil gå lengre ned i 2016 og 2017. Det er derfor svært gledelig at denne analysen viser at det vil snu i 2018. Ifølge IRIS-tallene vil vi i 2020 vare tilbake på samme nivå som nå. At analysen viser et behov for 22 000 nye rekrutteringer fra 2018 til 2020, er et viktig signal, sier Schjøtt-Pedersen.
Trond Mohn-kontrollerte M Vest overtar Atlantic Petroleums lisenser i Norskehavet og Barentshavet for én krone, skriver Finansavisen.
– Vi har altså solgt all aktivitet, men ikke selve selskapet, sier konsernsjef Ben Arabo.
Riggselskapet Ocean Rig hadde i fjerde kvartal et underskudd før skatt på 141 millioner dollar, skriver Finansavisen.
I februar mistet nok en rigg og et boreskip kontraktene.
– Utsiktene er svake. Det ventes å være slik til minst 2018, sier eier George Economou.
Oppturen etter oljekrisen kommer først i 2018, og fram til da skal 50.000 jobber bort, ifølge en ny rapport fra bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass.
– Rapporten viser at det kommer til å være et betydelig behov for rekruttering i 2019– 2020. Det er en hyggelig beskjed å kunne gi, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass til Dagens Næringsliv.
Innen den tid vil 50.000 norske oljejobber være borte, ifølge rapporten, som forskningsstiftelsen Iris har utarbeidet for organisasjonen. 38.000 av dem har forsvunnet allerede, mens 12.000 flere arbeidsplasser er ventet å forsvinne i 2016 og 2017. Forutsatt at oljeprisen snur i 2017, vil antall tilgjengelige oljejobber øke igjen med 22.000 fram mot 2020, ifølge rapporten, som legges fram på årskonferansen til Norsk olje og gass torsdag.
Leder Leif Sande i fagforeningen Industri Energi er ikke mye imponert over arbeidsgiversidens signaler:
– Når de nå skal til igjen og rekruttere folk med realfag for å få fatt i disse 22.000, er det mange som vil stille seg spørsmålet – de bør i alle fall stille seg spørsmålet – er dette en næring en kan stole på? Hvor mange år vil gå før dette tar seg opp igjen? Skal vi satse på å ta vår utdannelse sånn at vi havner i oljebransjen for bare et par år, spør han.
Onsdag kom bekreftelsen på at Lundin har sikret seg leie av Leiv Eiriksson til å bore minst tre brønner i Barentshavet i år.
Riggavtalen kan være med å styrke en ny utbygging på Lopphøgda.
– Soleklart mer for pengene
Verdien på avtalen er oppgitt til 23,6 millioner dollar av riggeier. Dagraten har ingen av partene gått ut med, men det er liten tvil om at det har vært kjøpers marked.
– Vi har soleklart fått mer for pengene enn man gjorde for et år siden. Dette er en gunstig avtale for oss, hvor vi sikrer oss en rigg som kan bore året rundt i Barentshavet.
Det sier Lundin-sjef Kristin Færøvik til Offshore.no.
Må klargjøres for vinterboring
Ifølge søknader til myndighetene vil ren boretid for de tre brønnene være anslagsvis 110 dager. I tillegg må riggen flytte seg fra brønn til brønn, slik at antall dager blir noe mer mer enn dette.
For riggeier Ocean Rig er dette ikke god butikk. De må, i tillegg til å ta dagrate langt under 200.000 dollar, vinterisere riggen før de kan starte boringen. Dette koster erfaringsmessig i størrelsesorden 50 millioner dollar.
– Våre utgifter til denne riggkontrakten er reflektert i den oppgitte kontraktsverdien, kommenterer Færøvik på dette.
Borer i Alta-Gohtas nabolag
Når Leiv Eiriksson går av sin nåværende kontrakt med Rig Management Norway skal den til Ølen for oppgraderinger.
På jobb for Lundin fra tredje kvartal skal riggen bore to brønner i lisens 609 og en i 533.
I førstnevnte skal riggen fullføre avgrensningsbrønnen Alta 3, hvor det også blir en produksjonstest. Leiv Eiriksson får også oppdraget med å gjøre ferdig letebrønnen Neiden. Brønnen ble avbrutt i fjor på grunn av at Island Innovator måtte gi seg før sommervinduet stengte, da denne ikke er vinterisert.
Den tredje brønnen er Filicudi i 533.
Alle tre brønnene ligger i nærheten av Gohta- og Alta-funnene fra 2013 og 2014. Disse to funnene er oppgitt til å kunne inneholde fra 216 til 584 millioner fat oljeekvivalenter.
I 2016 blir det både leting i nord og planlegging for hvordan de eksisterende funn kan bygges ut.
– Vi kommer til å jobbe parallellt med en konseptstudie for utbygging av Alta-Gohta i år.
Kan bli enda flere brønner i området
De to letebrønnene Neiden og Filicudi i nabolaget er oppgitt til å kunne ha ressurser på til sammen 173 millioner fat oljeekvivalenter, ifølge Lundin selv.
Skulle de treffe blink på ett eller begge – vil det åpenbart styrke en utbygging og gi enda større tro på Lopphøgda.
– Lopphøgda er et av våre viktigste satsingsområder og har derfor sikret oss opsjoner til ytterligere brønner med den nye riggen. Vi har identifisert flere prospekter i lisensene som vil vi vurdere å bore senere, avslutter Færøvik.
Shell er i full gang med å utvide Nyhamna Landanlegg slik at dette skal gå fra å være prosessanlegg for Ormen Lange til å bli gassknutepunkt med Polarled som ny linje inn.
Mottaket av den siste, og største, modulene er festet til film – som du ser øverst i saken.
Modulen heter N468 veier 2.509 tonn.
Den er i overkant av 30 meter høy og er bygget på Stord.
Modulen vil fungere som mottaksterminal for gass fra Polarled før gassen føres videre inn i anlegget for prosessering sammen med gassen fra Ormen Lange, og eksporteres via eksisterende Langeled.
Formålet med utvidelsen på Nyhamna er å utvide anleggets kapasitet for å kunne ta imot og eksportere gass fra Polarled. I tillegg bygges booster-kompressorer for Ormen Lange som har økt utvinning som formål. Kapasiteten på Nyhamna Landanlegg går da fra 70 millioner standard kubikk (Sm3) gass per dag til 84 millioner Sm3 per dag.
Langeled har allerede 84 Sm3 kapasitet og var bygd med ekstra kapasitet nettopp for at anlegget skulle kunne utvides.
Prosjektet skal ferdigstilles i 2017.
– Frem til nå har vi arbeidet på flere forskjellige steder i Norge (Nyhamna, Stord og Verdal) og ute i verden (Storbritannia, Polen og Kina) med klargjøring av anlegget og bygging av moduler. Nå konsentreres siste del av prosjektet på Nyhamna hvor de 54 modulene skal kobles inn på eksisterende anlegg. Shell er operatør og Kværner er hovedleverandør, opplyser Shell.
Atlantic Petroleum har solgt hele sine norske aktivitet for én krone.
Kjøper er M Vest Energy AS, skriver selskapet i en børsmelding.
Handelen omfatter andeler i åtte letelisenser inkludert forpliktelser, de ansatte og en kontantbalanse på 19 millioner kroner.
«Dette er et stort hån mot de som må gå og for ansatte i bransjen generelt!»
«Rart ikke den største eieren går inn og sier stopp. Alltid noen som ikke har skamvett.»
«Sett på makan til frekkhet.»
«Spytter på kontraktørene. Skikkelig snørrklyse.»
Kommentaren over er hentet fra Offshore.no sin facebookside etter at det ble kjent at Statoil betaler sine ansatte 5,5 prosent i bonus for 2015. Dette til tross for at selskapet knapt har snakket om annet enn kostnadskutt de siste to årene.
Kort oppsummert; leverandørindustrien opplever at Statoils sparetiltak rammer driftsmarginer og arbeidsplasser, og mange mener derfor at bonusutbetalingene er et uttrykk for både frekkhet og urettferdighet.
Professor tar Statoil i forsvar
Men det finnes folk som forsvarer Statoils bonusutbetalinger, også utenfor bedriftens vegger. Én av dem er Petter Osmundsen, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger. Her forklarer han hvorfor:
– Når Statoil skal forhandle frem en bonusordning med sine ansatte, har de to muligheter; de kan knytte bonusen til selskapets resultat, og dermed oljeprisen, eller de kan knytte det til målbare finansielle prestasjoner som selskapet og de ansatte selv kan påvirke, der prestasjonene også måles mot resultater i andre oljeselskaper. Det første alternative ville vært det politisk korrekte, eller feige om man vil, men Statoil har valgt det andre, og etter mitt syn riktige, alternativet.
– Hvorfor er dette et bedre alternativ?
– De ansatte kan ikke påvirke oljeprisen og bør i stedet belønnes for selskapets relative prestasjoner, der oljepriseffekten er renset ut. Ulempen er at det blir støy når selskapet nå betaler ut bonus tross lav oljepris, store kostnadskutt og røde tall i regnskapet. Et alternativt system, der de ansatte får bonus når oljeprisen igjen stiger uten at selskapet presterer bra i forhold til sine konkurrenter, er ikke å foretrekke. Selskapet rapporterer at de nå har kommet til en mer avansert og fornuftig modell som avveier de to hensynene. Det blir som tidligere kun gitt bonus dersom relative prestasjoner er gode, men bonus reduseres dersom selskapets absolutte lønnsomhet er svak.
– Hvilke prestasjoner bør legges til grunn?
– Statoil var tidlig ute med sitt effektiviseringsprogram, lenge før oljeprisen falt, har levert bra produksjon og har også hatt god industriell og økonomisk styring over de store utbyggingene sine. Dette utgjør grunnlaget for bonusen. I motsatt tilfelle kunne man se for seg at bonusen var mer direkte knyttet til oljeprisen, men da ville man jo fått lønnskostnader som automatisk eskalerer i oppgangstider. Det er viktig å forstå at dette ikke bare er penger som ledelsen på slump deler ut til de ansatte, som en gavepakke, slik media framstiller det. Bonussystemet er, som i andre oljeselskaper, en integrert del av lønnssystemet avtalt med de ansatte, og det er som alltid viktig for troverdigheten å overholde løfter. Saken kunne like gjerne vært framstilt som at de ansatte fikk et kutt i sin avtalte bonus på 2,5 prosent.
– Kan næringen med troverdighet be om krisepakker fra politikerne når lokomotivet Statoil betaler ut utbytte og bonus?
– Ja. Jeg ser ikke det motsetningsforholdet. Dette handler først og fremst om et lønnssystem som er avtalt mellom selskapet og de ansatte basert på prestasjoner. Selskapet er avhengig av å stå ved disse avtalene for å bevare troverdigheten blant sine ansatte. På lang sikt er det viktig å ha gode og riktige insentiver for å få de ansatte til å prestere i jobben sin og skape verdier for selskapet. Og da mener jeg Statoil har gjort rett ved å holde bonusen i stor grad adskilt fra oljeprisen.
