I Hordaland vil ikke fylkesordfører Anne Gine Hestetun (Ap) sitte stille og se på at Statoil flytter stillinger til lavkostland. – Vi må slåss selv, det er ikke mange som slåss for oss, sier hun.
– Vi må slåss selv, det er ikke mange som slåss for oss, sier hun til Aftenbladet.
I april i fjor ble det klart at Statoil jobber med planer om å flytte administrative stillinger til et eget businessenter i et lavkostland.
Tidligere er det blitt omtalt at mellom 250 til 500 stillinger innen personal, kommunikasjon, IT, finans, eiendom, økonomi og innkjøp blir vurdert flyttet. Polen trekkes i interne dokument fram som et høyaktuelt land for et slikt senter.
1700 stillinger vurderes
Totalt har Statoil over 2000 ansatte innen områdene som nå blir vurdert flyttet til et nytt businessenter. Nå frykter tillitsvalgte i Statoil at langt flere enn 500 kan bli flyttet. 1700 stillinger vurderes, noe fylkesordfører Anne Gine Hestetun (Ap) i Hordaland reagerer sterkt på.
– Tallet kom fram i et møte vi hadde med tillitsvalgte i Statoil. Vi reagerer på den prinsipielle tilnærmingen her. Dette er virksomhet Statoil bør ha i Norge, uansett hvor mange stillinger det er snakk om, sier hun.
Etter hva Aftenbladet forstår, er 1700 potensialet i antall stillinger som kan flyttes til et lavkostsenter innen de områdene som vurderes nå. Tillitsvalgte frykter det kan bli resultatet hvis man først etablerer et slikt senter.
Høy ledighet
Et samlet fylkesutvalg i Hordaland har enstemmig gått inn for en uttalelse der de mener det er veldig uheldig om Statoil går inn for å flytte stillinger til et lavkost businessenter.
I fylkesutvalget sitter også representanter fra Fremskrittspartiet. Olje- og energiminister Tord Lien fra samme parti har som kjent flere ganger avvist å gå inn i saken, men kun vist til at han her stoler på Statoil.
– Nå er arbeidsledigheten på Vestlandet av en sånn karakter at vi er nødt til å bry oss i en slik sak. Vi er ikke i mot at Statoil må omorganisere seg, men vi mener at disse kompetansearbeidsplassene må være i Norge, sier Hestetun.
Skjønner ikke tall
Talsperson Ola Anders Skauby i Statoil sier at beslutning fortsatt er planlagt i andre kvartal. Det er heller ikke noe nytt om omfang, uttaler han.
– Bakgrunnen for de 1700 skjønner jeg ikke.
– Så det er fortsatt de 300 til 500 som gjelder?
– Vi har ikke noe nytt å si om det, sier Skauby.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.no.
Lundin har boret tørt på Fosen-prospektet i lisens 544.
Brønnen ble boret om lag 10 kilometer sørvest av Luno II, i midtre del av Nordsjøen.
– Brønnen påtraff om lag 160 meter med vannførende sandsteiner i øvre jura til midtre trias, hvorav vel 90 meter med god reservoarkvalitet hovedsakelig i Sleipnerformasjonen i midtre jura. I tillegg påtraff brønnen 75 meter med reservoarbergarter av meget god reservoarkvalitet i Tyformasjonen i paleocen, melder Oljedirektoratet.
Det er spor av petroleum i Sleipnerformasjonen. Brønnen klassifiseres som tørr.
Brønn 16/4-10 ble boret til et vertikal dyp på 2638 meter under havflaten og ble avsluttet i Smith Bankformasjonen i nedre trias. Havdypet er 95 meter. Brønnen blir nå permanent plugget og forlatt.
Fosen ble boret av Island Innovator som nå legges i opplag.
Analytikere mener regnskapene til offshore service-rederiene ikke har rot i virkeligheten. Finanstilsynet følger nøye med.
Til sammen har ti av de største offshore service-rederiene i Norge skrevet ned de bokførte skipsverdiene sine med 6,9 milliarder i løpet av 2015.
Det er alt for lite, mener analytikere.
– Vi må passe på her i Norge, slik at vi ikke lager en kollektiv illusjon om at ting er verdt mer enn de virkelig er, sier analysesjef Pål Ringholm i Swedbank.
– Kan falle 80 prosent
Han mener at både meglerverdiene og de bokførte verdiene til offshore service-rederiene er alt, alt for høye.
Ringholm viser til det han kaller for 80 prosent-regelen.
– Når stål faller i verdi, det være seg rigg, bulkskip, tankskip, ankerhåndteringsskip og så videre, kan fallet fra topp til bunn i syklusen gjerne være opp til 80 prosent. Med flaks kan du ende opp med et fall på “bare” 60 prosent, sier han.
Analytiker Ola Beinnes Fosse i DNB Markets er enig i at verdiene er for høye.
Han har sett nærmere på følgende fire offshore-rederier, og mener verdiene i regnskapet er langt høyere enn hva rederiene kunne solgt skipene for i dagens marked:
– For tette bånd
En av grunnene til at fastsettelsen av verdien på flåten er så viktig, er at den danner grunnlaget for å beregne den verdijusterte egenkapitalen til selskapet.
Når denne kommer under en viss prosentsats, kan rederiet havne i brudd med lånebetingelsene, og kreditorene kan i teorien ta over kontrollen.
Les også: Dette kan du kjøpe offshore-gjelden for i dag
Rederiene bruker både meglere og eget skjønn for å fastslå hva flåten er verdt.
Fosse mener det først og fremst er med megleranslagene det går galt.
– Utfordringen her er at det ofte er tette bånd mellom meglerne og rederiene. Det virker som noen av selskapene får de verdiene som kreves for å holde seg innenfor kravene i låneavtalene, sier han.
Finanstilsynet følger med
Finanstilsynet har fulgt med på verdifastsettelsen til offshore-rederiene siden slutten av 2014.
– Generelt observerer vi at markedet priser eiendelene vesentlig under bokført verdi, sier Christian Falkenberg Kjøde, seksjonssjef for prospekt og finansiell rapportering i Finanstilsynet.
De har allerede vært i kontakt med flere rederier i forbindelse med hvordan de fastsetter verdien av skipene, og vil følge med i år også.
Dof: – Vi har fått en del spørsmål
Ett av problemene til meglerne, er at det er svært få transaksjoner å skjele til.
I slike tilfeller må rederiene være mer bevisste på å kvalitetssikre informasjonen fra meglerne, påpeker Kjøde.
Ett av rederiene de har sett nærmere på, er Dof.
Les også: Fortsatt rødt for DOF, men taper mindre
På tross av at Austevoll-rederiet har den mest verdifulle offshore-flåten i Norge, har de skrevet ned skipsverdiene med langt mindre enn sine argeste konkurrenter i 2015: 530 millioner kroner.
Det er under halvparten av de neste på listen over mest verdifulle flåter: Siem, Farstad og Solstad.
– Vi har fått en del spørsmål om det, sier finansdirektør Hilde Drønen i rederiet.
– Høy kontraktsdekning forklaringen
Hun forklarer hvordan de har fastsatt sine skipsverdier:
– Vi har mottatt verdianslag fra to eksterne selskaper og de tilfeller der disse verdiene er tett på bokført verdi, har vi gjort en bruksverdivurdering. Da ser vi på forventet kontantstrøm på hvert enkelt skip i resten av dets levetid, sier hun.
DOF-konsernet oppgir en kontraktsdekning på over 70 prosent på sine skip de 12 neste månedene.
Det er høyere enn de fleste andre offshore-rederiene.Solstad melder om 41 prosent i 2016, uten opsjoner –Farstad 43 prosent.
– Jeg vil anta at grunnen til at vi har mindre nedskrivinger enn de andre, er fordi vi har så høy kontraktsdekning, sier Drønen.
– Best å forholde seg til virkeligheten
Analysesjef Ringholm i Swedbank mener aksjemarkedet har innsett realiteten.
Les også: Aldri har de norske offshore-rederiene hatt mer høyrisikogjeld
Sammenlignet med dette, blir nedskrivingene som er tatt i 2015-regnskapene beskjedne.
– Jeg tror generelt her i livet at det er best å forholde seg til virkeligheten. Skipsverdiene skal mye, mye lavere, sier Ringholm.
Prisen på nordsjøolje nærmer seg 40 dollar fatet etter flere ukers oppgang. Mindre oljeboring i USA og sterke amerikanske sysselsettingstall bidrar til prisstigningen.
Oljeprisen har nå vært på vei oppover i nærmere én måned, og mandag morgen ble nordsjøoljen omsatt for 39,4 dollar fatet i Asia. Dette er det høyeste nivået så langt i år. Amerikansk lettolje kostet 36,6 dollar per fat.
Antallet aktive rigger som leter etter olje i USA, er det laveste på over seks år, ifølge nyhetsbyrået Bloomberg. Nedgangen er en forventet konsekvens av det kraftige oljeprisfallet som begynte sommeren 2014. Mange analytikere har likevel vært overrasket over hvor lang tid det tok før den amerikanske oljeboringen avtok betydelig.
De nye amerikanske sysselsettingstallene, som var sterkere enn ventet, ble presentert fredag. Lavere dollarkurs bidrar også til prisstigningen, siden olje prises i dollar.
For at oljeprisen skal stige ytterligere, trengs imidlertid en avtale om produksjonskutt i oljekartellet OPEC, ifølge analytikere som nyhetsbyrået AFP har snakket med.
Saudi-Arabia, flere andre OPEC-land og Russland har sagt seg villige til fryse produksjonen hvis andre viktige oljeland gjør det samme. Så langt er det uklart når og om produksjonsfrysen blir realitet.
Ekssjef Erik Karlstrøm hevder oljeselskapet North Energy «diktet opp et avskjedsgrunnlag» for å gi ham sparken og nekte bonusutbetaling.
Karlstrøm har «opptrådt illojalt», hevder North Energy.
14. mars møtes de i retten, skriver DN.
Riggmarkedet er bunnskrapt, og det er knapt en ny kontrakt i sikte. 19 rigger går av kontrakt i løpet av de neste 12 månedene.
Men her kommer en sjelden gladmelding: Erik Haugane og Okea trenger en rigg når selskapet skal bygge ut Yme-feltet.
FaktaYme
Oppdaget i 1987, var i produksjon 1996–2001, men ble stengt ned på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
Plattformen, som ble installert sommeren 2011, ble aldri fullført, og har vært uten bemanning siden 12. juli 2012 grunnet funn av alvorlige strukturelle mangler.
Eieren av plattformen, Single Buoy Moorings, erklærte den som skrot. Plattformen er planlagt fjernet fra feltet i 2016.
4. januar 2016 ble det annonsert at Repsol og OKEA har inngått en avtale om kjøp av Repsols andel på 60 prosent i feltet.
Les også: Okea kjøper Yme og vil bygge ut skandalefeltet på ny
Tre kjemper om jobben
– Vi er i markedet for en stor jackup-rigg som skal stå på feltet i ti år eller mer. Kontrakten blir sendt på anbud i løpet av denne måneden, sier Haugane til Offshore.no.
Riggen som blir valgt vil bygget om for å kunne håndtere oppgavene en slik utbyggingsløsning krever.
Etter å ha sondert markedet, sier Okea-sjefen at han venter seg anbud fra tre forskjellige aktører, men han vil ikke røpe hvilke.
De store aktørene som tilbyr oppjekkbare rigger på norsk sokkel er Maersk Drilling, Seadrill og Rowan Companies. Alle disse har rigger som vil være ledige for jobben.
Spørsmålet er heller hvem som byr lavest og lavt nok for Okea.
– Lave rater er en forutsetning for at dette feltet er mulig å bygge ut, men samtidig skal også riggselskapene tjene penger, sier Haugane.
De siste kontraktene for Jack Up-er på norsk sokkel har landet på rundt 300.000 dollar, men det er lenge siden disse ble inngått.
RiggDagrateAvtale inngått
Maersk Innovator295800juli 2015
Maersk Reacher 304000januar 2014
Maersk Reacher 304000januar 2014
Maersk Guardian295800november 2013
Maersk Interceptor377000juni 2013
Milliardkontrakt
Med en så lang kontrakt som ti år eller mer, vil det ikke være naturlig å regne med dagrater på linje med det markedet ellers må ta.
Det kan også tenkes at det kan gis andre kompenasjonsmodeller knyttet til oljeprisen, produksjonen eller effektivitet. Uansett vil det være snakk om en rigg-deal på flere milliarder kroner.
Venter på PUD
Okea, som er Ola Borten Moe og Erik Hauganes nye oljeselskap, overtok Repsol sin andel på 60 prosent i skandalefeltet i januar.
Avtalen gjennomføres etter fjerning av Yme-plattformen, som skal skrapes, og etter at Okea har sendt inn og fått godkjent en oppdatert plan for utbygging og drift for Yme.
Målet er å levere revidert utbyggingsplan i løpet av året og få feltet i produksjon i 2018 eller 2019.
En rekke rigger på norsk sokkel vil være ledig til å kunne ta på seg dette oppdraget.
RiggKontrakt går ut
Maersk GallantQ2 2017
Maersk GiantQ2 2017
Maersk InnovatorQ2 2018
Maersk InspirerQ4 2016
Maersk IntegratorQ2 2019
Maersk InterceptorQ4 2019
Maersk IntrepidQ3 2018
Maersk ReacherQ3 2016
Rowan Gorilla VQ3 2016
Rowan Gorilla VIQ1 2018
Rowan Gorilla VIIQ4 2016
Rowan NorwayQ2 2016
Rowan StavangerLedig
Rowan VikingQ1 2017
West ElaraQ1 2017
West LinusQ2 2019
West EpsilonQ4 2016
XL Enhanced IIIIQ2 2022
Tre måneder etter at alle Statoil-ansatte fikk tilbud om sluttpakke, fikk de i dag vite at de får en solid bonus for 2015, skriver NRK.
Alle de ansatte får utbetalt en generell bonus på 5,5 prosent, får NRK opplyst.
De ansatte fikk nyheten på Statoils intranett i dag.
Gjennomsnittslønnen i Statoil var i 2015 på rundt én million kroner. Men bonusen gies på grunnlønnen, noe som er en del lavere enn dette.
Statoil hadde rundt 29.500 ansatte ved utgangen av 2015, men ikke alle disse jobber i moderkonsernet. Det er derfor uvisst akkurat hvor mange ansatte bonusen gjelder.
