Det skriver selskapet i en melding mandag.
25. oktober i år meldte selskapet om brudd på lånebetingelsene for krav til egenkapital og arbeidskapital, som følge av tap på prosjekter under ferdigstillelse hos datterselskapet Havyard Ship Technology (HST).
Det er byggingen av fem ferger for Fjord1 selskapet nå har konstaterer tap på, skriver Nett.no.
Selskapet har tidligere tapt penger på byggingen av en fiskebåt til et fransk rederlag, og byggingen av brønnbåten Ronja Storm til Sølvtans, skriver avisen.
Etter en gjennomgang av nye prognoser for skipene HST har under bygging, og en helhetsvurdering av datterselskapets økonomiske stilling, har styrene i datterselskapet og morselskapet konstatert ytterligere tap på prosjektene, heter det i meldingen.
Som følge av dette er egenkapitalen i datterselskapet HST tapt. Selskapet er dermed i brudd med lånebetingelsene per tredje kvartal.
Møter med bankene
Selskapet har holdt møter med banker og garantister for å sikre ferdigstillelse av de pågående prosjektene ved HST.
Videre vil selskapet nå innlede dialog med kunder og leverandører. Målet er å sikre utrustning av prosjekter under ferdigstillelse ved HST, samt “tilfredsstillende løsninger” for øvrige prosjekter.
Driften vil nå videreføres på såkalt sikret grunnlag, med oppgjør i kontanter eller med bankgaranti. Dette skal sørge for at posisjonene vil de nåværende kreditorene ikke forverres.
Inntil ytterligere avklaringer foreligger, har styret i HST imidlertid innført betalingsstans for all gjeld påløpt per dags dato.
Havyard vil nå foreta en analyse av konsekvensene av tapet av egenkapitalen i datterselskapet for konsernet. Rapporten ventes ferdig til fremleggelsen av rapporten for tredje kvartal.
The post Havyard taper penger på bygging av flere skip appeared first on SYSLA.
Strømprisen kan gjøre flere kortvarige hopp fremover når sol- og vindkraft erstatter mer av de stabile kraftkildene kull- og kjernekraft, spår Energi Norge.
Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon Energi Norge forbereder nå kundene sine på at strømprisen kan variere mye fremover, skriver E24.
Les også: Dette området kan produsere like mye strøm som all norsk vannkraft
På kort sikt vil prisene øke, men på lengre sikt venter Energi Norge at prisene i kraftsystemet vil falle fordi det produseres mye sol- og vindkraft. Det kan føre til prissjokk om vinteren, men ekstra billig strøm på sommeren når det er stort overskudd i markedet.
Kraftorganisasjonens antakelser samsvarer med både Statnett og Norges vassdrags- og energidirektorat sine anslag, ifølge E24.
Les også: Denne vindparken skal gi strøm til 30.000
Kunder bør imidlertid ikke la seg skremme av større svingninger i strømprisene, sier direktør Toini Løvseth i Energi Norge.
– Når det blir den type ubalanse mellom tilbud og etterspørsel, går prisene opp. Men slike variasjoner over kort tid er knapt merkbare på strømregningen, sier Løvseth.
Les også: Slik skal Edvard Grieg-feltet drives på strøm
I oktober økte strøm og nettleie i Norge med 5,4 prosent, ifølge den siste Konsumprisindeksen (KPI) fra Statistisk sentralbyrå.
Les også: – Gi kommunene mer av vindkraftinntektene
The post Mer ustabil strømpris i vente, ifølge kraftorganisasjon appeared first on SYSLA.
– Vi må ta innover oss at flere selskaper i tiden framover kan komme til å synes det er utfordrende å finne sin plass i tariffsystemet. Tiden er i ferd med å løpe fra oss, og det er et behov for fornyelse, sier administrerende direktør Ole Erik Almlid i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) til Dagens Næringsliv.
Almlid mener det er fare for at det norske tariffsystemet kan risikere å bli irrelevant i møte med det han kaller «den nye økonomien». For en tid siden fikk syklistene i leveringsselskapet Foodora etablert en tariffavtale.
– Når vi ser hvilke type bedrifter vi kommer til å skape i tiden som kommer, så kommer det til å bli en utfordring. Da må vi sørge for å gjøre jobben vår, og forsikre at tariffsystemet, som står veldig sterkt, fortsetter å være relevant, sier NHO-sjefen.
LO-leder Hans Christian Gabrielsen understreker viktigheten av å ha trygghet gjennom gode vilkår. Han sier at arbeidstakernes grunnleggende behov ikke endres, selv om teknologi og organisering endrer seg.
– Det er viktig at det er tariffavtalene som skal sette normen for den uorganiserte delen av arbeidslivet, og ikke omvendt, sier han, men legger til at tariffavtalene avtalene endrer seg over tid for å tilpasse seg endringer i arbeidslivet.
The post NHO mener arbeidslivets tariffsystem må endres appeared first on SYSLA.
På møterommet hos IKM Ocean Design i Stavanger står to menn og ser fornøyd på en storskjerm. Der – i animert versjon – vises det hvordan en rørledning på havbunnen bukter og vrir seg.
De to begynte intervjuet sittende, men reiste seg av ren entusiasme og begeistring. Siden ble de stående.
– Vi utfordrer konservatismen i oljebransjen, sier Arne Vervik, divisjonsdirektør i IKM.
– Vi er idealister, sier han, før han korrigerer seg selv:
– Eller, kanskje ikke helt!
For begeistringen skyldes en ny kontrakt med Equinor.
Rør på bunn
IKM Ocean Design jobber med rørledning og kabler, og fikk i 2013 ansvaret for dette i planleggingen av gigantfunnet Johan Sverdrup utenfor Stavanger.
I Sysla-podkasten Det vi lever av går vi gjennom historien fra funn til produksjon. Hør episoden om hvorfor Johan Sverdrup-feltet er helt spesielt:
Nå fornyes samarbeidet i neste fase av utbyggingen av oljefeltet, som startet produksjonen i oktober. IKM Ocean Design har det overordnete ansvaret for all såkalt infrastruktur på havbunnen – og skal også lage løsningene for alle rørledninger på feltet i Johan Sverdrup fase 2. Samlet verdi på kontraktene er på rundt 100 millioner kroner.
– Vår måte å legge rør på gjør at selskapene sparer penger, sier daglig leder Peder Hoås i IKM Ocean Design.
-Har utfordret oss
Han skryter av at Equinor har utfordret leverandørene til å komme opp med nye og billigere løsninger.
– Vi har utviklet oss mye på de over seks årene vi har vært med på Johan Sverdrup-prosjektet. I Equinor har de vært genuint interessert i det vi har holdt på med, og de har utfordret oss.
Stein for én milliard
Hoås peker på animasjonen på storskjermen og rørledningen som bukter og vrir seg.
– Et rør vil alltid ekspandere. Det får betydning for hvordan røret legges, men med vår teknologi gjør vi dette på en ny måte. Vi legger for eksempel rørene fritt på havbunnen, uten å grave dem ned. Og vi kan med utregninger vise at de vil tåle belastningen når en fisketrål tar tak i dem. Dette gir store besparelser for oljeselskapene, sier Hoås.
Et annet eksempel er fra Barentshavet og Johan Castberg-feltet. Opprinnelig var det for dyrt å bygge ut, men etter at kostnadene ble halvert, skal det andre oljefeltet helt i nord likevel realiseres.
IKM Ocean Design utviklet løsningen for rørledningene.
Les også: 250 millioner år gammel regn gir nye utfordringer for Lundin
– I Barentshavet er havbunnen full av dype groper etter isskuringer. De kan være minst 200 meter lange og ti meter dype. Den opprinnelige løsningen var å fylle igjen disse der rørledningen skal gå. Men med vår løsning med fleksible rør kan de legges ned i alle isskuringene.
Hoås viser til at besparelsen på at behovet for steindumping blir sterkt redusert, i størrelsesorden én milliard kroner.
– De løsningene vi har utviklet her hjemme, tar vi med oss ut i verden. For eksempel ligner havbunnen utenfor Canada mye på det som er i Barentshavet. Og vi ser at vi kan konkurrere, også fordi det er billigere med ingeniører her enn for eksempel i London og Houston, sier Hoås.
Mye igjen på norsk sokkel
Selskapet satser på prosjekter hvor rørlegging er utfordrende – og hvor det kan være penger å spare for oljeselskapene.
Men selv om det er mange potensielle oppdrag internasjonalt, tror både Vervik og Hoås at det også blir mye å gjøre på norsk sokkel framover.
– Men etter at Johan Castberg-feltet er i produksjon i 2022, er det ikke noen store utbyggingsprosjekt på gang?
– Trenden nå er at flere småfelt bygges ut med å kobles på andre installasjoner. Og det er midt i blinken for oss, for dette skjer med rørledninger på havbunnen, sier Vervik.
The post Rør-innovatører får fornyet tillit hos Equinor appeared first on SYSLA.
Denne uken vedtok Den europeiske investeringsbanken, EIB, verdens største offentlige bank, en ny utlånspolitikk som vil kutte finansiering til de aller fleste fossile prosjekter når den nå prøver å bli verdens første «klimabank».
Noen land, som Tyskland og Italia, har presset på for smutthull som kan gi mulighet for at fossile gassprosjekter kan støttes av banken.
I vedtaket heter det at Den europeiske investeringsbanken vil avslutte finansieringen av fossile prosjekter fra slutten av 2021. I framtiden vil banken bidra til å sette ytterligere fart i energieffektivitet, fornybar energi og energiinnovasjon.
Les også: Dansk pensjonsfond svartelister Equinor
Banken vil sette av 1000 milliarder euro – 10 000 milliarder kroner – i bærekraftige klimainvesteringer fram mot 2030, og banken vil samordne finansieringsvirksomheten med målene i Paris-avtalen fra slutten av 2020. Dette er omtrent like mye som det norske oljefondet er verdt i dag.
– Klima er det viktigste temaet på vår politiske agenda. Forskere anslår at vi for tiden styrer mot mellom 3 og 4 grader temperaturøkning innen slutten av århundret. Hvis det skjer, vil store deler av planeten vår bli ubeboelig, med katastrofale følger for mennesker rundt om i verden, sier bankens president Werner Hoyer i en pressemelding torsdag.
Klimarisiko har væørt tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Det europeiske investeringsbanken ble opprettet allerede i 1958 da Roma-traktaten ble etablert. Banken eies av EU, og den ble grunnlagt for å fremme økonomisk utvikling med vekt på å støtte mindre utviklede regioner i EU.
– Gjør et kvantesprang
De siste fem årene har banken lånt ut mer enn 65 milliarder euro i støtte til finansiering av fornybar energi, energieffektivisering og distribusjon.
– Vi har i mange år vært Europas klimabank. Vi har nå besluttet å gjøre et kvantesprang. Vi skal slutte å finansiere fossil energi, og vi lanserer den mest ambisiøse klimainvesteringsstrategien som er gjort av noen offentlig institusjon, sier Werner Hoyer.
Den internasjonale klimaorganisasjonen 350.org som har hovedsete i New York i USA, er kritisk til smutthullet som ser ut til å bli gitt for investeringer i gassprosjekter. Men organisasjonen påpeker i en pressemelding at Den europeiske investeringsbanken mellom 2013 og 2018 lånte ut 6,2 millioner euro daglig til fossile selskaper, og når dette kuttes vil det merkes hardt hos den fossile industrien.
Les også: IEA: Verden må gjøre mye mer for å skifte ut olje mot fornybar energi
– Når verdens største offentlige utlåner mer eller mindre bestemmer seg for å droppe fossil energi, vil finansmarkeder over hele verden merke dette. Dette er begynnelsen på slutten for utlån til klimaødeleggende investeringer.
– Dessverre har gasslobbyen klart å få Tyskland og EU-kommisjonen til å lage noen smutthull i politikken, noe som gjør døra åpen for enkelte klimaødeleggende gassprosjekter. De burde heller tatt inn over seg den voksende listen over rørledninger, gassterminaler og skiferbrønner som droppes takket være lokal motstand, sier Kate Cahoon i 350.org i Tyskland.
Er gass redningen for et kullavhengig Europa og en bro til fornybarsamfunnet, eller er den bare en del av problemet? Hva vil gass bety for norsk oljebransje i framtiden? Hør podkast her:
The post Gigantbank struper fossile investeringer appeared first on SYSLA.
Opptil 0,5 prosent av det statseide selskapets aksjer skal selges til individuelle investorer, mens de gjenværende 1 prosent tilbys institusjonelle investorer.
Rundt 3 milliarder av de totalt 200 milliarder aksjene i oljeselskapet skal selges.
Aramco priset søndag aksjene i et intervall mellom 30 og 32 saudiarabiske rijaler, tilsvarende rundt 72 og 77 norske kroner. Dermed kan børsnoteringen bringe inn opptil 231 milliarder kroner etter dagens kurs.
Kronprins Mohammed bin Salman har forsøkt å få Aramcos børsnotert siden 2016, men prosessen har blitt utsatt flere ganger.
The post Saudiarabisk oljekjempe går på børs appeared first on SYSLA.
Dette er ikke dekkende, det er mange mulige løsninger mellom disse ytterpunktene.
Det er mulig å ilegge havbruksnæringen en moderat særskatt som gir inntekter til kommuner og staten uten å skape store vridninger.
Vi har gjentatte ganger argumentert for en moderat særskatt på havbruk med en mer nøytral utforming, også i Finansdepartementet, og har utført prosjektanalyser som kan være et utgangspunkt for skatteberegninger.
E24 har den 14. november et oppslag om vår forskning på havbrukskatt som vi ønsker å utdype.
Les også: Professorer kritiserte lakseskatt – var sponset av næringen
Vi har hatt finansiering fra både Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og fra Forskningsrådets skatteprogram, som er finansiert av Finansdepartementet.
Finansiering er nevnt i noen medieoppslag, første gang 17. Januar, og i flere foredrag på åpne konferanser. I to medieoppslag ble opplyst finansiering kuttet av desken.
Det er også medieoppslag der vi ikke har oppgitt finansiering, noe vi har beklaget og skjerpet inn.
Velrenommerte internasjonale tidsskrift
Vi orienterte Finansdepartementet om oppdraget for ett år siden. Finansiering har vært tydelig merket i alle presentasjoner og i rapportutkast sendt Havbruksskatteutvalget.
I selve NOU (2019:18) rapporten til Havbruksskatteutvalget som ble sendt ut på høring 4. november er også vår forskningsfinansiering fra FHF oppgitt (s. 106).
Vår forskning er basert på publiseringer i velrenommerte internasjonale tidsskrift gjennom en årrekke.
Prosjektet analyserer hvordan ulike skattesystemer påvirker havbruksprosjekter med ulike typer teknologi. Vi har hentet inn data fra åpne kilder og generert representative prosjektdatasett, og analysert disse under ulike forutsetninger om skatt.
Bærekraftig teknologi
Prosjektdata fra vårt prosjekt er også tatt med i Havbrukskatteutvalgets rapport (NOU 2019:18). Vi finner at kraftskattemodellen, som Havbruksskatteutvalget foreslår for havbruk, kan gi effektive skattesatser som overstiger 100 prosent om man legger til grunn selskapenes faktiske investeringsatferd.
Samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter blir da liggende. Skatteforslaget diskriminerer mot ny bærekraftig teknologi innen havbruk
Debatt om innretningen
Det akademiskei økonommiljøet Norge er i disse spørsmålene splittet, på tvers av institusjoner. Skillelinjen går på hvordan man forutsetter at selskapene gjør sine investeringer.
Sentralt i diskusjonen er på hvilket tidspunkt selskapene skal få skattefradrag for sine investeringer. Dette er ikke en diskusjon om skattenivå, men en fagdebatt om innretningen av skattesystemet.
Lakseskatt er tema i siste episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
?
Debattenhar gått i avisene og i norske og internasjonale fagtidsskrift i snart tyve år. Det er samme argumentene denne gang.
Selskapene har relativt høye avkastningskrav og ønsker skattefradragene tidlig. Denne kjensgjerningen bør legges til grunn for skatteutformingen. Det vil sikre at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter realiseres.
Underinvesteringer
Havbruksskatteutvalget tar ikke innover seg at selskapene ønsker skattefradragene tidlig og foreslår et skattesystem som gjør at samfunnsøkonomiske lønnsomme investeringer blir liggende.
Når man kopierer kraftskatten kan man også forvente at man får underinvesteringer, som i kraftsektoren. En innvending er at vridningene vil være mindre for havbruk fordi de er mindre kapitalintensive enn kraftbransjen.
Det er riktig, men gjelder ikke for ny og mer bærekraftige oppdrettsteknologi som typisk er meget kapitalkrevende. Den foreslått skatten vil derfor hindre en ønsket omstilling.
Havbruksskatteutvalget er her i konflikt med sitt eget mandat fra Stortinget.
I tillegg til innretningen på skattesystemet er det en diskusjon av skattenivå. Vesentlig her er om man ser på næringen som mobil eller ei.
Mellomstilling
Havbruksskatteutvalget legger til grunn at næringen kan ha en effektiv beskatning som er flere ganger høyere skattenivået i andre land uten at det gir utflytting.
Vi kan ikke se at de klarer å begrunne det. Den teoretiske modellen hele utredningen er basert på antar en lukket økonomi, dvs. at selskapene ganske enkelt ikke kan flytte ut. De har følgelig ikke vurdert dette problemet forsvarlig.
Enkeltrepresentanter for bransjen uttaler at særskatt vil føre til utflagging av en betydelig andel av nye investeringer. Også her befinner vi oss i en mellomstilling.
Vi tror det vil være mulig å hente inn en del proveny fra bransjen uten for stor utflytting, men norsk skattenivå relativt til beskatning i andre havbruksland må ses i sammenheng med hvor gunstige oppdrettsforhold det er her, for etablert og ny teknologi.
Våre prosjektberegninger kan være et utgangspunkt for slike analyser.
En siste problemstilling er ligningsmessige utfordringer, å lage et skattesystem som selskapene ikke klarer å unngå og der man unngår store kostnader knyttet til rettssaker.
Eier hele verdikjeden
Her er det et problem at havbruk ikke ligner på de andre grunnrentenæringene som har stor grad av outsourcing og der det finnes markedsbaserte priser å legge til grunn for skattleggingen. Mange oppdrettsselskaper eier hele verdikjeden selv, fra smolt til salg.
De ligner derfor mer på riggnæringen og selskaper som Google. Det vil være vanskelig å etablere markedspriser for ulike varer og tjenester og selskapene vil kunne flytte overskuddet ut av særskatteområdet gjennom strategisk internprising.
Det er derfor muligman bør tenke annerledes i denne bransjen og finne en annen løsning for særbeskatning. Særskatt bør ikke følge en felles teoretisk mal men skreddersys de faktiske forhold i den enkelte næring.
Forskergruppen har finansiering fra Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) og NFR Skatt finansiert av Finansdepartementet.
The post Kommentar: Støtter særskatt på havbruk appeared first on SYSLA.
1. Debatten om lakseskatt raser videre
Denne uken takket konsernsjef Alf-Helge Aarskog i Mowi for seg, etter ti år i sjefsstolen. Hans etterfølger, tidligere finansdirektør Ivan Vindheim, benyttet anledningen til å hoppe rett inn i debatten om lakseskatt.
Vindheim ga uttrykk for at en ny skatt ville presse oppdretterne vekk fra norske fjorder, og over på blant annet landbaserte løsninger. Senere i uken fikk den Bergensbaserte oppdrettskjempen støtte av statsminister og Erna Solberg, som gjentok noe av det samme budskapet.
Ivan Vindheim, ny konsernsjef i Mowi ASA.
Debatten startet forrige uke da Havbruksskatteutvalget anbefalte at oppdrettere burde betale en skatt på 40 prosent av overskuddet. Ifølge utvalget er det en såkalt grunnrente i oppdrettsnæringen, som blant annet kommer av at man utnytter en begrenset havressurs som tilhører fellesskapet.
Professor og medlem av utvalget, Linda Nøstbakken, slo tilbake mot Vindheim og Solberg, og kunne garanterte at teknologiutvikling var tatt høyde for i utredningen. – Jeg tror ikke alle har fått lest rapporten like grundig ennå, konkluderte hun.
Ellers kom det også frem denne uken at en gruppe forskere som har vært aktive i debatten har fått betalt av laksenæringen, uten å opplyse om dette. – En glipp, sier en av professorene.
2. Fallende inntekter for oppdrettere
Debatten om lakseskatt baserer seg på de skyhøye inntektene for næringen de siste årene. Denne uken kom resultatene for tredje kvartal for to store aktører.
Salmar fikk et kraftig fall og rapportere et operasjonelt driftsresultat på 613 millioner kroner i kvartalet, ned fra i underkant av en milliard kroner i samme kvartal i fjor. Lerøy fikk på sin side et driftsresultat før verdijusteringer på 5 milliarder kroner, ned fra 6,6 milliarder i samme kvartal i fjor.
– Konsernets havbruksvirksomhet har vært mer utfordrende enn ventet i tredje kvartal 2019, konkluderte Lerøys Henning Beltestad i kvartalsrapporten, hvor selskapet også benyttet anledningen til å advare mot en ekstra skatt på laks.
3. Moderne og omstridt borestart
Denne uken startet to nye borekampanjer. Den splitter nye boreriggen «West Mira» har startet på den første letebrønnen for Wintershall DEA. Riggen er en av de mest moderne og nyeste på norsk sokkel, med automatiserte boreoperasjoner og egen batteripakke for å optimalisere energiforbruket.
«West Mira». Foto: Arne Aarvik
Samtidig startet riggen «West Hercules» den omstridte boringen i Trænarevet sør for Lofoten. Oljeselskapet Wintershall Dea har møtt kraftig motstand fra fiskerlag og miljøorganisasjoner som med mange midler har prøvd å stoppe oljeletingen i dette området.
4. Skattejeger legges ned, 151 mister jobben
Bergenbaserte Swire Seabed legges ned, etter beslutning fra det singaporske morselskapet Swire Pacific Offshore. Selskapet har gjort seg internasjonalt bemerket gjennom å finne savnede skatter, ubåter og enorme tankskip på havets bunn. 151 personer mister jobben.
Swire Seabed opererer fire skip som er spesialiserte på subsea-operasjoner. Her er Seabed Worker inne til vedlikehold på Laksevåg i Bergen.
5. ONS vil bli best på havvind
Havvind-ballen fortsetter å rulle, og byene kniver om å være den naturlige arena når planene skal legges. Nå lanserer oljemessen ONS 2020, på folkemunne kalt «Oljemessen i Stavanger», en plan om å bli best i verden på havvind. Initiativet kommer blant annet etter misnøye med at statsminister Erna Solberg la en havvind-konferanse til Bergen, og en havvindkonferanse i Stavanger ble utsatt til 2020 ettersom den krasjet med en tilsvarende konferanse i Oslo.
The post Laksekrangel, borestart og nedleggelse appeared first on SYSLA.
Oppgaven er å sjekke at alle plattformene og landanleggene til Equinor i Norge er i god stand. Nå er Aker Solutions, IKM Operations, Oceaneering Asset Integrity og Axess valgt til å gjøre jobben.
Avtalene går over seks år, med mulighet for å forlenge med fire år to ganger. Totalt er verdien beregnet til 3,5 milliarder kroner. Slik fordeles installasjonene:
Aker Solutions:
Statfjord (A, B, C), Martin Linge, Oseberg Feltsenter, Oseberg (Sør, Øst, C), Åsgard (A, B, C), Kristin, Heidrun (TLP, B), Njord (A, B) og Mongstad.
Axess:
Gullfaks (A, B, C), Troll (A, B, C), Kvitebjørn, Visund, Grane og Valemon.
IKM Operations:
Snorre (A, B), Sleipner, Gudrun, Gina Krogh, Draupner, Johan Sverdrup og Tjeldbergodden.
Oceaneering Asset Integrity:
Kårstø, Sture, Kollsnes, Hammerfest LNG, Norne, Aasta Hansteen og Johan Castberg.
Droner er standard
Aker Solutions opplyser at deres andel er verdt 1,2 milliarder kroner for den første seksårsperioden. Selskapets ansatte i Trondheim, Bergen og Stavanger skal utføre jobben.
For IKM Operations er avtalen verdt rundt 500 millioner kroner, opplyser selskapet.
Avtalene gjelder fra 1. januar 2020.
– Disse avtalene gir forutsigbarhet både for Equinor og leverandørene. De legger til rette for et sterkt langsiktig samarbeid der vi kan ta i bruk nye teknologier, forbedre oss kontinuerlig og oppnå økt sikkerhet og verdiskapning for alle parter, sier Peggy Krantz-Underland, direktør for Anskaffelser i en melding.
Equinor viser blant annet til at bruk av droner til inspeksjon nå har gått fra å være noe litt spesielt til å bli standard.
Peggy Krantz-Underland. Arkivfoto: Ola Myrset
The post Fire selskap deler på Equinor-milliarder appeared first on SYSLA.
Hver uke plukker redaksjonen i Energi og Klima ut fem saker fra ukens internasjonale nyhetsbilde:
Kull kan gjøre comeback i Kinas neste femårsplan
Kina ser ut til å dempe ambisjonene om sterk vekst i fornybar energi og heller satse på kullkraft, skriver China Dialogue i en analyse etter et nylig møte i Kinas National Energy Commission, Kinas øverste organ for å koordinere energipolitikken.
Energikommisjonen har hatt få møter siden oppstarten i 2010, men møtene har fått stor innvirkning på politikken. Det kan bety svært dårlig nytt for energiomstillingen og de globale klimagassutslippene at kineserne ser ut til å ville prioritere kullet fremover mot ferdigstillelsen av den neste femårsplanen for 2021-25.
På møtet fokuserte nemlig Kinas statsminister Li Keqiang på energisikkerhet og behovet for kullkraft, mens han dempet betydningen av hurtig energiomstilling.
Lauri Myllyvirta@laurimyllyvirta
· Nov 14, 2019
It looks like China’s need to increase current account surplus&bring in more dollars might be affecting energy policy now. I’ve wondered for years how policymakers are so sanguine about oil&gas imports and that’s probably changed. https://twitter.com/chinadialogue/status/1194318191037685761 …
chinadialogue@chinadialogue
Faced with energy insecurity, the Chinese government has signalled coal power will be a top priority as it prepares its next Five Year Plan (2021-25) https://bit.ly/2qKs8hO
Lauri Myllyvirta@laurimyllyvirta
Little upside for international coal market – emphasis is on developing coal resources in inland provinces. But major risk in terms of global emissions, if coal power, coal-to-oil, coal-to-gas etc. make a big comeback in next five-year plan.
40
5:12 AM – Nov 14, 2019
Twitter Ads info and privacy
16 people are talking about this
«En liten opptur for det internasjonale markedet for kull – det vektlegges å utvikle kullressurser i innlandsprovinser. Stor risiko når det gjelder globale utslipp, hvis kullkraft, kull-til-olje, kull-til-gass osv. gjør et stort comeback i neste femårsplan.» skriver Lauri Myllyvirta på Twitter. Myllyvirta er hovedanalytiker hos Centre for Research on Energy and Clean Air (CREA), og en av de fremste analytikerne når det gjelder Kinas klimapolitikk.
Kinas energiimport økte fra ni prosent i 2014 til over 20 prosent i 2018. Li Keqiang snakket blant annet om behovet for økt leting etter olje og gass, «sikker og grønn kullgruvedrift» og «ren og effektiv utvikling av kullkraft», skriver China Dialogue. Dette er andre toner enn kommisjonens møte i 2016, der statsministeren snakket om behovet for å øke omstillingen til fornybar energi, hvilket også er tydelig i den inneværende femårsplanen.
Uten et tydelig internasjonalt press fra andre aktører (les USA) er det lettere for Kina å dempe ambisjonene om klimakutt. Situasjonen er nå helt annerledes enn før Paris-toppmøtet, der Obamas klimasamarbeid med Kina bidro til at landet skjerpet sine mål og løfter.
World Energy Outlook 2019: Mye mer ambisiøs politikk nødvendig
Denne uken kom Det internasjonale energibyråets (IEA) World Energy Outlook (WEO). IEA fremhever at WEO ikke kommer med prognoser for fremtiden, men ser på hvilke konsekvenser forskjellige valg vil medføre. Problemet er at folk ikke bruker det slik – WEO blir brukt som et oppslagsverk fremfor et tankeverktøy, skriver Liam Denning i Bloomberg. Men man bør ikke lese WEO som et «comfort blanket» for fossilindustrien, fortsetter han.
IEA ser på tre forskjellige fremtidsscenarioer: Dagens politikk (Current Policies Scenario, CPS), annonsert politikk (Stated Policies, STEPS) og bærekraftig utvikling (Sustainable Development, SDS). I 2040 er gapet mellom dagens politikk og annonsert politikk relativt lite (globale utslipp i 2040 på 41,3 Gt med CPS eller 35,6 Gt med STEPS). Vi må altså vedta ny politikk for å komme ned på bærekraftig utvikling-scenarioet med sine 15,8 Gt CO2 i 2040 – selv om kritikerne påpeker at dette ikke er nok. IEA ser også veldig kort på et scenario som når 1,5°C uten negative utslipp. Dette krever utslippskutt på 1,3Gt CO2 årlig og nullutslipp i 2050. 1,3Gt CO2 tilsvarer å stenge 14 prosent av verdens kullkraft. Tilstrekkelige utslippskutt krever altså mye mer ambisiøs politikk for både energieffektivisering og fornybar energi, skriver Financial Times. FT påpeker hvordan IEA betegner verdens avhengighet av fossile brensler som «stubbornly high», og The New York Times skriver at den hurtige økningen i fornybar energi ikke skjer raskt nok.
Initiatives from individuals, civil society, companies and investors can make a major difference, but the greatest capacity to shape our energy destiny lies with governments.
World Energy Outlook 2019
WEO 2019 fokuserer spesielt på Afrika, et kontinent med 17 prosent av verdens befolkning, 3,7 prosent av verdens energirelaterte CO2-utslipp og 5,5 prosent av globale investeringer i energisektoren (rundt 100 milliarder USD, der 70 prosent gikk til fossile brensler) per 2018. Afrika har mindre enn én prosent av verdens solcellepaneler – men 40 prosent av verdens potensial for solkraft, skriver The New York Times.
Les også IEA-sjefens Twitter-oppsummering.
EU dropper fossil finansiering
Finansministrene i EU signerte sist fredag en deklarasjon der de oppfordrer multilaterale utviklingsbanker til å fase ut finansiering av petroleumsprosjekter – særlig kull. I 2018 finansierte Den europeiske investeringsbanken, EIB, petroleumsprosjekter for nesten to milliarder euro. Deklarasjonen ble signert 8. november, noen dager før EIBs neste styremøte 14. november. Her stod nemlig et relevant tema på dagsordenen: Energy Lending Policy. Beslutningen om utlånspolitikken ble utsatt fra møtet i oktober. I midten av saken står utkastet som beskriver at EIB skal fase ut støtte til energiprosjekter som er avhengige av petroleum i løpet av 2020, for å sikre at bankens aktiviteter innen energisektoren skal støtte opp om Paris-avtalen. Dokumentet foreslår også å etablere en energiomstillingspakke (Energy Transition Package) som skal hjelpe medlemsland og regioner med ekstra utfordringer i omstillingen. Siden bankens forrige møte har det pågått diskusjoner for å oppnå konsensus. Deklarasjonen fra EUs finansministre kunne tyde på EIB ville gå for utfasing med hovedfokus på kull – fordi land som Tyskland, Italia og Polen ønsker at støtten til gassprosjekter fortsetter, skriver Euractiv.
Men sent torsdag kveld begynte rapportene fra møtet å komme: EIB dropper alle fossile investeringer i løpet av 2021. Dette ble vedtatt med overveldende støtte etter et maratonmøte på 11 timer, melder Reuters. Vedtaket inkluderer tradisjonelle gasskraftverk, med noen unntak for blant annet gasskraftverk med lave utslipp, skriver Financial Times.
Les uttalelsen og resten av vedtakene her.
Danmark ser til næringslivet for klimakutt
Statsminister Mette Frederiksen har innkalt det danske næringslivet til klimadugnad. Og med mål om 70 prosent utslippskutt i løpet av de neste ti årene, trenger man muligens litt hjelp. Onsdag denne uken lanserte regjeringen og næringslivet 13 såkalte klimapartnerskap. Her skal sektorer som fly, finans, landbruk og bygg se på hvordan de kan bidra til målet om 70 prosent utslippskutt innen 2030. Lederne for partnerskapene skal bidra til regjeringens klimahandlingsplaner som skal vedtas i 2020, etter at en ny klimalov er på plass, skriver Berlingske. Den første klimahandlingsplanen skal presenteres til våren. Frederiksen har vært tydelig på at omstillingen ikke skal gå utover arbeidsplasser: «Dette her er ikke på bekostning af danske arbejdspladser. Men det er ikke en garanti for, at der ikke sker forandringer,» sa hun til Politiken.
Lederne for klimpartnerskapene inkluderer administrerende direktør i A.P. Møller – Mærsk Søren Skou, adm. dir. i SAS, Simon Pauck Hansen, adm.dir. i PensionDanmark, Torben Möger Pedersen og direktør i Netto (som nå foreslår klimamerking av mat), Michael Løve. Samtidig vil regjeringen også opprette Grønt Erhvervsforum, der flere ministre, lederne av de 13 klimapartnerskapene, fagbevegelsen og eksperter vil følge opp klimapartnerskapenes handlingsplaner og forslag, melder Altinget.
Samtidig som klimapartnerne presenteres, pågår det to interessante debatter i Danmark: om oljeleting og flyskatt. Det førstnevnte har de, men vurderes fjernet, det andre har de ikke, men vurderes innført. Det danske Klimarådet har nylig publisert et notat som sier at de bør stramme reguleringene for fly fra Danmark.
Tesla til Tyskland
Tesla legger en ny superfabrikk til Tyskland. Det vil legge press på landets egne bilprodusenter, BMW, Daimler og Volkswagen, skriver CleanEnergyWire. Elon Musk har forklart at Brexit påvirket valget av Tyskland fremfor Storbritannia. Fabrikken vil bygge batterier, drivverk og biler, og vil starte med Model Y. Den nye fabrikken i Brandenburg sørøst for Berlin vil følges av et forsknings- og utviklingskontor som skal ligge i hovedstaden.
Volkswagen har på sin side startet utbyggingen av en ny gigantfabrikk for elbiler i Teslas hjemland, USA. Fabrikken, lokalisert i Tennessee, skal produsere to batteridrevne biler, og viser at Volkswagen er på saken for å oppfylle målet om å produsere 50 millioner elektriske biler i løpet av de neste årene. Fabrikken skal åpne i 2022. Volkswagen har dermed for alvor blitt med på elbilkappløpet. I juli startet de arbeidet med å konvertere en fabrikk i Tyskland til å produsere elbiler – med mål om årlig produksjon på 330 000. VW vil også åpne to fabrikker i Kina i 2020, og to i Tyskland i 2022.
The post Kull kan gjøre comeback i Kinas neste femårsplan appeared first on SYSLA.
