Leiv Eiriksson skal være tildelt en borekontrakt med Lundin, etter det Offshore.no kjenner til.
Det har lenge vært knyttet spenning til hvilken rigg som skulle sikre seg denne jobben og hvor lave budene ble. Som Offshore.no har skrevet tidligere har tall langt under 200.000 dollar per dag vært nevnt.
Nå opplyser kilder at Leiv Eiriksson har vunnet og dagraten ligger rundt 155.000 dollar.
Riggen går i dag på en kontrakt hvor dagraten er 545.000 dollar, til sammenlikning.
Etter det vi kjenner til skal kontrakten omfatte tre faste brønner og opsjoner på en rekke brønner – i størrelsesorden 8.
I Lundins nylig publiserte boreplan for 2016 oppgir de at det skal bore tre brønner, ut over Fosen-prospektet som bores nå.
De brønnene er Alta-3 test, re-entry på Neiden som ble avbrutt i fjor og Fillcudi. Brønnene skal, etter planen, bores fra tredje kvartal.
Lundin svarer ikke på Offshore.no sine spørsmål om boreprogrammet.
Fagforeningene er kritiske til selskaper som setter lokale jobbsøkere først i køen til offshorestillinger. Norsk olje og gass mener at folk må være mobile.
Kaefer Energy setter søkere med bosted langt fra heliporten på Sola bak i køen når selskapet skal oppbemanne etter å ha vunnet kontrakten for tjenester innen isolasjon, stillas og overflate med BP.
Det liker fagforeningen Safe dårlig.
– Det er ikke greit å kreve at man skal bo nær heliporten for å unngå reisekostnader mellom bopel og helikopterbasene. Dette er i strid med den politiske målsettingen om at petroleumsressursene skal komme hele det norske samfunnet til gode. Gratis hjemreise var et politisk vedtak som skulle sikre at også distriktene fikk ta del i oljeeventyret i form av sysselsetting og skatteinntekter. Dette ble også tatt inn og dermed formalisert i alle aktive tariffavtaler, sier 2. nestleder Roy Erling Furre i Safe.
– Opplever dere at dette prinsippet er under press?
– Ja, både Kaefer Energy og Beerenberg prøver åpenbart å utfordre og omgå denne praksisen. Det er ikke bra, men vi håper at politikerne våkner og forklarer selskapene hva som er forventet. BP prøvde på noe lignende for noe år siden, men forkastet kravet etter en tid, sier Furre.
Les også: Beerenberg vil ikke betale bortetillegg for Mongstad-ansatte
– Skjer hele tiden
Han får støtte av Leif Sande i Industri Energi.
– Dette skjer hele tiden, men vi liker det ikke. Offshore har vært og er en arbeidsplass for hele landet, og slik bør det fortsatt være. Dette er ikke en industri forbeholdt Stavanger og Bergen, sier Sande.
Også han trekker fram saken der BP Amoco tidlig på 2000-tallet krevde at nyansatte i firmaet måtte være bosatt i Stavanger-området. Dette kravet ble droppet etter massivt press fra fagforeningene.
Les også: Oljearbeidere slipper boplikt (Stavanger Aftenblad)
– Må være mobil for å få jobb
Kaefer Energy opplyser at reiser mellom heliport og ansattes hjemsted årlig koster selskapet rundt 30 millioner kroner. Til sammenlikning har selskapet i årene 2011-2014 hatt et gjennomsnittlig driftsresultat på 27,7 millioner kroner per år.
Norsk olje og gass mener at det er naturlig at bedriftene forsøker å kutte kostnader der de kan, også på reiser mellom hjem og utreisested.
– Det vanlige i norsk arbeidsliv er at ansatte kommer seg til arbeidsstedet for egen regning. Vi ser ikke noe oppsiktsvekkende i at når man utlyser nye stillinger ønsker lokalt ansettelsessted. Olje- og gassindustrien har nå et økt kostandsfokus i alle ledd. Mange har dessverre mistet jobben den siste tiden, – for å få ny jobb i bransjen i dag må man være mer mobil enn tidligere, dette ser vi på som en naturlig utvikling, sier informasjonssjef Eli Ane Nedreskår.
En stor gruppe av oljearbeidere faller i dag utenfor arbeidsmiljøloven. De forteller om nestenulykker som kunne endt med dødsfall og arbeid langt utover kravene i arbeidsmiljøloven.
Nå krever Industri Energi at myndighetene rydder opp, skriver Aftenbladet.
Fredag overleverte Håkon Aasen Bjerkeli fra Industri Energi et fyldig notat til Petroleumstilsynet om oppfølging av de såkalte lovløse oljearbeiderne på norsk sokkel. En stor gruppe arbeidere som jobber på flerbruksfartøy i oljenæringen, uten at de er underlagt arbeidsmiljøloven.
– Vårt hovedkrav er at arbeidsmiljøloven skal gjelde for alle oljearbeidere. Vi forventer at innspillene våre blir tatt på alvor, sier HMS- ansvarlig Håkon Aasen Bjerkeli i Industri Energi til Aftenbladet, i forbindelse med overleveringen hos Petroleumstilsynet på Ullandhaug.
Brutal hverdag
Industri Energi beskriver i det fyldige notatet til Petroleumstilsynet en arbeidskultur som hører fortiden til. Løsarbeidersystem. Manglende arbeidsavtaler. Arbeid som langt på vei overskrider forskriftene i arbeidsmiljøloven. Brudd på sikkerhetsrutiner. Nestenulykker som følge av at personell både jobber langt utover det forsvarlige og har mangel på kompetanse.
Her er kravene fra Industri Energi som forbundet krever myndigheten rydder opp i:
Aktører beveger seg inn og ut av lovverk og mellom forskjellig tilsyn. Industri Energi kan ikke akseptere at myndighetene passivt lar sikkerhetskritisk arbeidskultur utvikle seg og sette HMS på norsk sokkel 30 år tilbake i tid.
Vernetjenesten undergraves i norsk petroleumsindustri.
Industri Energi krever endring i regelverket før det skjer en storulykke. Aktører i norsk petroleumsindustri skal ikke ha lov til å virke utenfor norsk lov og tilsyn.
Arbeidsmiljøloven skal gjelde. Det skal være norske lønns- og arbeidsvilkår.
Les hele saken på aftenbladet.no.
Ytterligere 100 kan miste jobben før sommeren.
Direktør Jan Narvestad i Rosenberg WorleyParsons AS bekrefter overfor Aftenbladet at 50 ansatte mister jobber ved den tradisjonsrike Stavanger-bedriften.
Bedriften har i lang tid jobbet med kostnadsreduksjon og det vil den fortsette med framover. Dersom inntektene ikke økes, ligger alt til rette for at 100 ansatte til kan gå ut dørene før sommeren.
Les mer på Aftenbladet – (krever innlogging)
Module Solutions & Systems AS (MSS) er tildelt kontrakt av Aibel for leveranse av fenolbasert kompositt grating (gitterrister) til boreplattformen på Johan Sverdrup.
Kontrakten omfatter levering av kompositt grating, rørgjennomføringer og festemidler. Leveransene starter til sommeren og hovedomfanget vil bli levert inneværende år.
Det er ikke oppgitt noen verdi på avtalen.
– Dette er en meget viktig milepæl for bedriften, med tanke på den generelt lave aktiviteten i markedet, sier daglig leder i MSS Morten Alstadsæther.
Spotratene for ankerhåndteringsskip i Nordsjøen har gått kraftig i været i det siste.
Oppturen vil ikke vare evig, skriver Finansavisen.
Mye aktivitet som kommer samtidig skaper en midlertidig opptur.
Oljeprisene vil fortsatt holde seg lave fram til neste år, ifølge prognosene fra Det internasjonale energibyrået (IEA).
– Situasjonen på dagens oljemarked åpner ikke for noen rask prisøkning i den nærmeste framtiden, med mindre det skjer en større geopolitisk hendelse, sier IEA en ny prognose for de neste fem årene.
Først i 2017 vil det skje en balansering mellom etterspørsel og tilbud. Samtidig bygges det opp store lagre som vil virke prisdempende fordi tilgangen til ny olje er lett tilgjengelig om prisene stiger.
Byrået innrømmer at det er svært vanskelig å vurdere utviklingen av oljemarkedet. For et år siden slo IEA fast i sine prognoser at det ville bli slutt på oljeoverskuddet mot slutten av 2015, noe som ikke stemmer med det vi ser i dag.
Den britiske oljebransjen melder om full kollaps i nyinvesteringene innen olje og gass på britisk side i Nordsjøen.
De årlige investeringstallene fra bransjeorganisasjonen Oil & Gas UK viser at selskapene planlegger investeringer på 1 milliard pund (12,1 milliarder norske kroner). Til sammenligning har nivået ligget på rundt 8 milliarder pund (97,3 milliarder norske kroner) de siste årene.
– Vi kjemper virkelig for overlevelsen vår, sier økonomidirektør Mike Tholen i Oil & Gas UK.
Produksjonen på britisk sokkel har falt fra 4,6 millioner fat om dagen i 1999, til 1,6 millioner fat per dag i fjor.
Olje- og gassbransjen ber nå om at britiske myndigheter kutter i skattene «for å minimalisere kapasitetskutt i løpet av nedgangsperioden».
I januar besluttet britiske myndigheter å gi krisehjelp på drøyt 3 milliarder kroner til den britiske oljenæringen, som sliter tungt med de lave oljeprisene.