Kategoriarkiv: Offshore.no

Obligasjonseiere vil ta over og selge Havila Subsea

– Det er i alle parters interesse å selge til en tredjepart, fremfor at den ligger i bøyene uten beskjeftigelse, sier sjefsforvalter Tom Hestnes i Alfred Berg Kapitalforvaltning. – Tre subsea-aktører og redere har tatt kontakt med oss og sagt at de ønsker å kjøpe skipet. Det sier sjefsforvalter Tom Hestnes i Alfred Berg Kapitalforvaltning, en av partene som eier det sikrede obligasjonslånet Havi07, som forfaller i mars til neste år. Kan overta skipet Det børsnoterte lånet på tilsammen 480 millioner kroner er sikret med pant i Havila-skipet Havila Subsea, som gikk av kontrakt med Subsea 7 ved nyttår og nå ligger i opplag. Det vil si at dersom Havila misligholder betingelsene for lånet, kan obligasjonseierne overta skipet og gjøre med det som de vil. Til sammen har Havila tre obligasjonslån, ett usikret og to sikrede. De to sistnevnte har pant i skipene Havila Subsea og Havila Clipper. Mens obligasjonseierne i det usikrede obligasjonslånet stemte mot restruktureringsforslaget natt til tirsdag, var det flertall for forslaget i de to sikrede obligasjonslånet. Derfor sa de nei til Havila Likevel ble alle forslagene trukket tilbake fra Havila, da de ikke fikk medhold i alle, og saken skal opp til avstemming på et obligasjonseiermøte som vil annonseres i nærmeste fremtid. Når dette skjer er ikke kjent. – I alles interesse å selge Det som er sikkert, er at Hestnes og hans gruppering vil stemme mot da også. De vil overta Havila Subsea fra rederiet, og selge den. Obligasjonslånet som har sikkerhet i båten omsettes nå for om lag 50 prosent av pålydende – papirene som gir pant i skipet er dermed verdt cirka 240 millioner. – Jeg vil ikke si hvor mye vi tror vi kan selge det for, men det er betydelig mer enn det, sier Hestnes. Hestnes mener det beste for alle parter er å selge båten. – Det er i alle parters interesse å selge til en tredjepart, fremfor at den ligger i bøyene uten beskjeftigelse, sier han. Konkurrentene følger nøye med på det som skjer i Havila. Mener Havila misligholder betingelsene Det springende punktet for om de får gjennomført planen sin, er imidlertid om Havila faktisk har brutt lånebetingelsene, slik at obligasjonseierne har rett til å realisere pantet de har i skipet. Hestnes mener at så er tilfelle. – Selskapet har sagt at de ikke vil betjene lån og renter fremover, og med det mener vi at de annonserer et kommende mislighold. Hestnes mener således lånebetingelsene er brutt, og at de har rett til å drive inn pantet dersom man krever dette.

Dropper plattform, Snorre 2040 blir en subseagigant

Statoil klarer ikke å få økonomi i bygging av en ny plattform på Snorre-feltet og vil derfor videreutvikle feltet ved hjelp av en undervannsutbygging. – Vi har jobbet i flere år for å få til en plattform og sett på flere alternative løsninger, men økonomien i et slikt prosjekt har vist seg svært krevende. Vi har derfor besluttet å droppe videre planer for plattformutbygging på Snorre 2040 og ønsker i stedet å utvikle prosjektet som en subseautbygging, sier Bjarne Bakken, som leder Snorre 2040-prosjektet i Statoil. FaktaSnorre 2040 Forlenge levetiden for eksisterende plattformer Snorre A og Snorre B helt frem til 2040. Dette bidrar til å øke utvinningen fra Snorre-feltet. Import av gass fra nærliggende felt til injeksjon i reservoaret for ytterligere økning av utvinningen. Økning av borekapasiteten og dermed utvinningen på feltet. Rettighetshaverne i Snorre-lisensen er Statoil, Petoro, ExxonMobil, Idemitsu, RWE Dea og Core Energy. Press fra myndighetene Videreutviklingen av Snorre-feltet er over ti år forsinket, og myndighetene har lagt sterkt press på eierne for å få fortgang i arbeidet. Nå har partnerskapet valgt en utbyggingsløsning som skal spisses fram mot en beslutning om videreføring (DG2) i slutten av 2016. Endelig investeringsbeslutning tas innen utgangen av 2017. Les også: OD liker ikke Statoils subseaplan for Snorre 2040 – Hva har dere sagt for å overbevise myndighetene om at subsea er et fullgodt alternativ til plattform? – Siden sommeren 2015 har vi vurdert subsea og plattform parallelt for videreutviklingen av Snorre. Med samme dreneringstrategi som tidligere og 24 planlagte brønnslotter, ser vi at vi med en subseautbygging klarer å ta ut de samme volumene som vi ville klart med en plattform. Dette gir, totalt sett, et større økonomisk potensial. Beslutningen er tatt i samråd med partnerskapet og myndighetene, sier Bakken. 24-28 milliarder kroner Han opplyser at det opprinnelige investeringsanslaget på 40 milliarder kroner er redusert med 30-40 prosent. Det betyr at investeringene i videreutviklingen av Snorre-feltet per i dag ligger mellom 24 og 28 milliarder kroner. Selskapet sikter mot produksjon i 2021, og målet med prosjektet er å hente ut rundt 200 millioner fat ekstra fra feltet. – Raskere utbyggingstid er én av fordelene ved subsea kontra plattform, sier Bakken. – Det blir en stor subseakontrakt. Når kommer den i markedet? – Det er for tidlig å si, men det er naturlig at den kommer rundt investeringsbeslutning i 2017. Mer subsea på Castberg Snorre 2040-prosjektet samarbeider tett med Johan Castberg for å ta ut potensialet som ligger i standardisering av utbygginger av denne størrelsen.

Statoil-kontrakt til DOF

Oljeselskapet beholder Skandi Vega et år til. DOF er tildelt en 1-års kontrakt med Statoil for Skandi Vega, og DOF-skipet er dermed sikret jobb til ut i andre kvartal 2017. Avtalen for det kombinerte ankerhåndterings- og konstruksjonsskipet inkluderer også en ettårig opsjon. Det melder rederiet i en børsmelding. Kontrakten har oppstart i midten av mai i en direkte fortsettelse av nåværende kontrakt.

Kvartalstall på det jevne fra Beerenberg

Beerenberg Holdco II legger frem tall for fjerde kvartal 2015, som viser en liten nedgang i både omsetning og driftsresultat. Fjerde kvartal 2015 endte med en omsetning på 558,4 millioner kroner, ned fra 564,3 samme kvartal i 2014. Driftsresultatet endte på 56 millioner – mot 62,3 millioner kroner. Nettofortjeneste ble 8,7 millioner, opp fra 6,2 millioner kroner.

Iran støtter tiltak for å øke oljeprisene

Iran støtter forslagene fra andre store oljeproduserende land om å bidra til stabilisering og økte oljepriser, opplyser landets oljeminister Bijan Zanganeh. – Vi ser fram til starten på et samarbeid mellom OPEC og land utenfor OPEC, og vi støtter ethvert tiltak som kan stabilisere markedet og øke oljeprisene, sier Zanganeh ifølge myndighetenes nyhetstjeneste Shana. Oljeministerens uttalelser kom etter at han hadde avsluttet et møte med sine kolleger fra Irak, Venezuela og Qatar tidligere onsdag. Møtet fant sted dagen etter at Saudi-Arabia og Russland ble enige om å fryse oljeproduksjonen på nivået den lå på i januar for å heve oljeprisene. Økt produksjon Zanganeh har etter møtet ikke nevnt noe om Irans tidligere gjentatte uttalelser om at landet planlegger å øke oljeproduksjonen. – Å be Iran om å fryse oljeproduksjonsnivået er ulogisk, sa den iranske OPEC-representanten Mehdi Asali til avisen Sargh før møtet fant sted onsdag. Hvis Iran skulle øke sin egen produksjon, kan det bli vanskelig å enes om en internasjonal produksjonsfrys for å heve oljeprisen. De fleste internasjonale sanksjonene mot Iran ble nylig opphevet i tråd med den internasjonale avtalen om landets atomprogram. Dermed har iranerne mulighet til å øke oljeeksporten, noe de også akter å gjøre. Håper på samarbeid Russland og OPEC-landene Saudi-Arabia, Qatar og Venezuela sa tirsdag at de er villige til å fryse sin oljeproduksjon på nivået den lå på i januar. Forutsetningen er at andre store produksjonsland gjør det samme. To kilder med nær kjennskap til OPEC-diskusjonene sier til nyhetsbyrået Reuters at Iran kan bli tilbudt spesielle betingelser hvis landet godtar å samarbeide. Hva slags ordninger dette kan dreie seg om, er ikke kjent. Oljeprisøkning Prisen på nordsjøolje har falt fra om lag 115 dollar fatet sommeren 2014 til mellom 30 og 35 dollar nå. Situasjonen har skapt betydelige økonomiske problemer for en rekke land med stor oljeeksport. Oljeprisene steg onsdag etter at Irans oljeminister uttrykte støtte til planen om å fryse produksjonen til januar-nivå. Nordsjøolje med levering i april ble omsatt for 34,50 dollar fatet da London-børsen stengte onsdag ettermiddag, en oppgang på 2,32 dollar fra dagen før. Amerikansk lettolje med levering i mars steg 1,62 dollar til 30,66 dollar fatet på New York-børsen.

Havila skriver ned skips-verdiene med 1,3 milliarder

Fortsetter driften og forhandlingene med kreditorene. Styret i Havila Shipping ASA har besluttet nedskrivning av skipsverdier og aktivert vedlikehold som totalt  beløper seg til NOK 1,388 million i regnskapet for 4 kvartal 2015, opplyser selskapet onsdag ettermiddag. – Markeder hvor Havila Shipping opererer sine fartøy i er svært utfordrende.  Innvirkningen på skipsverdier antas å være betydelige. Markedsverdier basert på  en villig selger og villig kjøper er usikker. Vurderingene selskapet har gjort  må ses i lys av den nevnte usikkerheten, skriver selskapet i børsmeldingen. Opplysningen til markedet kommer etter et langt styremøte i Havila torsdag. Fortsetter driften Der har de også kommet frem til at de vil drive selskapet videre. Vedtaket innebærer at  selskapet forhandler videre med finansielle kreditorer med mål om å oppnå en  løsning som har til hensikt å sikre selskapet handlingsrom for å komme gjennom  en krevende situasjon i de markedene selskapet opererer. Beslutningen kommer etter at obligasjonseierne med mer enn én tredjedels flertall stemte mot restruktureringsavtalen natt til mandag. – Selskapet opprettholder ordinær drift hvor operasjonell sikkerhet står i fokus.  Herunder løpende oppfyllelse av selskapets forpliktelser under kontraktene og  normaldrift ellers i forhold til kunder og leverandører, opplyser Havila. I forhandlingsperioden vil det ikke være betjening av renter, avdrag eller  øvrige forpliktelser overfor finansielle kreditorer. Roger Granheim trekker seg Bankene har gitt sin  tilslutning til dette, ifølge Havila. – Styret legger til grunn for sitt vedtak at fortsatt drift  er det alternativ som forventes å gi den beste løsning for alle interessenter. Dermed fortsetter forhandlingene med finansielle kreditorer. Etter styremøtet torsdag meldte også Havila om at Roger Granheim trekker seg som medlem av styret. – Årsaken er at han ønsker å unngå diskusjon og tvil om potensielle framtidige interessekonflikter, skriver Havila. Tidligere har Havila meldt om at de utsetter kvartalsrapporteringen fra 4. kvartal til 29. februar.

Kanskje hadde han grunn til å smile, likevel?

Den 1.mars starter Odfjell Drilling på sin riggkontrakt på Johan Sverdrup. Minst tre år frem i tid har Deepsea Atlantic en fast inntekt. Lav dagrate ja, men den kunne vært langt verre. BAKGRUNN: Da Statoil tildelte riggkontrakten på gigantfeltet ble det klart at Odfjell, som alle andre tilbydere, hadde gitt svært lave priser for å sikre seg avtalen. Mens Deepsea Atlantic på det tidspunktet gikk under en kontrakt på 566.000 dollar dagen, ble Sverdrup-jobben vunnet på 300.000 dollar per dag. En nesten halvering i betalingen for en av Nordsjøen mest effektive og moderne rigger måtte altså til. Kutter i driftskostnadene Nivået på hva slike rigger koster å leie ble gjentatt bare noen måneder senere. Da vant søster-riggen Deepsea Stavanger en 574 dager lang borekontrakt på Wintershalls Maria-felt. Igjen ble avtalen landet på 300.000 dollar. Med tanke på at disse riggene har hatt driftskostnader på omtrent 180.000 dollar dagen, er det ikke store marginer igjen. For; i tillegg kommer også lån som betjenes, skatt og avsetning til vedlikehold. Nå har ikke Odfjell gått ut med hva driftskostnaden på riggene vil være etter omfattende kutt- og effektiviseringsrunder. Men om de har klart å kutte 20-30 prosent vil dette selvsagt tegne et litt penere bilde av årene disse riggene skal på en så lav rate. Konkurrenter måtte parkere Vi skal huske på at konkurrenter som Transocean og Seadrill ikke nådde opp i disse rundene. De har måtte legge gode rigger som Transocean Barents og West Venture i opplag grunnet mangel på oppdrag. Hundrevis av arbeidsplasser har forsvunnet og nøkkelpersonell er borte fra selskaper som ikke vant frem. Nå er selvsagt både Seadrill og Transocean så store at de kan tåle en nedtur med rigger i opplag, rent økonomisk. Å leie en kai koster ikke all verden. Den bekymringsfulle konsekvensen blir at disse selskapene vil miste årelang erfaring med boring på norsk sokkel, som de må rekruttere tilbake når pilene snur og kontrakter er i spill. Det blir fort dyrt. Riggratene stuper De siste inngåtte avtalene på norsk sokkel viser at dagrater ned mot 170.000 dollar er nivået, gitt til Transocean Arctic. Om ikke lenge tildeler Lundin en kontrakt for sitt boreprogram i 2016. Bransjekilder forteller at dagratene i denne er nede under 200.000 dollar dagen. Da hadde kanskje Odfjell sjefen Simen Lieungh litt grunn til å smile da han signerte Johan Sverdrup-avtalen med Statoils Margareth Øvrum, likevel? 300.000 dollar er også penger. Og ikke minst; han har i alle fall rigger på jobb og jobb til folk.

Nattilleggene skal opp i Høyesterett

Ankeforhandlingene om hvorvidt nattillegget offshore skal medregnes i pensjonsgrunnlaget er berammet for Høyesterett tirsdag 7. juni kl. 09:00 – det er satt av 2,5 dag, melder Norges Rederiforbund. En enstemmig dom fra Gulating lagmannsrett slo fast at nattillegget for tarifferte riggarbeidere er å betrakte som et fast tillegg, og dermed skal inngå i pensjonsgrunnlaget. Men Norges Rederiforbund anket dommen i saken som omfatter cirka 7.500 nåværende og tidligere ansatte i 18 bedrifter tilsluttet Norges Rederiforbund.