Johan Sverdrup-utbyggingen holder liv i store deler av den norske feltutbyggingsindustrien og sysselsetter i år 14.000 personer.
Og mer skal det bli. For Statoil og partnerne har nemlig besluttet å bygge enda en plattform på feltet.
– Den foretrukne løsningen for å utvide prosesskapasiteten er å utvide feltsenteret med en prosessplattform til, sier prosjektdirektør Kjetel Digre i Statoil i videoreportasjen over.
Den nye plattformen blir en del av fase 2 av gigantutbyggingen.
– Raffineriet feiret 40 års jubileum i fjor, og passerte dette året et driftsoverskudd på tre milliarder kroner. Så mye penger har vi aldri tjent før, sier sjefen for Statoil Mongstad, Rasmus Wille, til BT.
Det historiske resultatet står i kontrast både til moderkonsernets lønnsomhet i fjor, og i forhold til de negative nyhetene fra raffineriet sist høst.
Fryktet starten på en nedtur
I oktober i fjor meldte Statoil at de ville utsette en investering på nærmere seks milliarder som skulle oppgradere anlegget til å ta imot råoljen fra gigantfeltet Johan Sverdrup. Flere ledere i næringen uttrykte da bekymring for at den store nedturen hadde startet for industrilokomotivet i Nordhordland.
Wille underslår ikke at det fortsatt er store utfordringer for raffineriet på sikt, men gleder seg over rekordtallene fra i fjor som både skyldes dyktighet og og ting vi ikke kan påvirke som prisene i markedet.
Hvorfor det ble rekord
– For det første var raffinerimarginene, altså differansen mellom råolje og ferdige produkter som bensin og diesel, svært gode. Vi nyter godt av en lav kronekurs, ettersom vi har kostnadene i kroner, mens inntektene er i dollar. I tillegg til denne flaksen sørget vi for en totalproduksjon som var rekordstor, og en veldig god regularitet med lite nedstengning av anlegget. De siste tingene må jeg bare berømme mine dyktige medarbeidere for, sier Wille.
Han viser også til raffineriets pågående og omfattende forbedringsprogram, som blant annet innebærer en nedbemanning med 200 årsverk over et par år.
– Vi skulle være i mål med denne bemanningsreduksjonen i løpet av 2016, men den ser nå ut til å strekke seg inn i 2017, uten at det betyr noe særlig for totaleffekten, sier Wille. Rundt 1000 personer jobber i dag ved raffineriet.
Les hele saken på BT.no
Finansdirektør Hans Jakob Hegge mener Statoil ikke er avhengig av at aksjonærene dropper utbytte, men er klar på at det vil gjøre det mulig for selskapet å investere mer.
Torsdag presenterte Statoil resultatet for 2015 og planer for tiden framover. I forkant hadde det vært stor diskusjon om selskapets utbyttepolitikk. Mange har bedt Statoil kutte utbetalingene som følge av den vanskelige situasjonen i oljenæringen.
Statoil valgte å opprettholde et utbytte på 1,8 kroner per aksje per kvartal – noe som tilsvarer om lag 25 milliarder kroner. Selskapet innførte imidlertid samtidig en ny utbytteordning, der aksjonærene kan velge å motta rabatterte Statoil-aksjer framfor kontantutbetaling.
– Vi introduserer dette tiltaket i en tid med usikkerhet, men utgangspunktet er at vi har betydelig finansiell fleksibilitet og likviditet. Vi er ikke avhengige av dette. Men dersom aksjonærene ser ordningen som interesseant, og det blir betydelig uttak, vil dette lette vår gjeldsgrad og gi oss større mulighet til å investere i gode vekstmuligheter, sier Hegge i denne episoden av Oilcast.
Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité krever en mer detaljert redegjørelse fra olje- og energiminister Tord Lien (Frp) om Statoils engasjement i Angola.
Statoil vet ikke hva 420 millioner kroner som selskapet har betalt for byggingen av et teknologi- og forskningssenter i Angola, har gått til, kom det fram i et brev fra Lien til kontrollkomiteen fredag.
– Vi krever en mer detaljert redegjørelse rundt sporbarheten av de millionene som har vært omtalt i pressen, sier komiténestleder Michael Tetzschner (H) til NTB.
Komitéleder Martin Kolberg (Ap) understreker at det ikke er godtgjort hva de 420 millionene gikk til.
– De skulle gått til en forskningsinstitusjon, men ingen finner den. Det er nærmere en halv milliard det ikke er gjort rede for, og vi ber om at styret i Statoil redegjør for hvilke vurderinger de har lagt til grunn for utbetalingen, sier han.
Den norske stat er største aksjonær i Statoil, og eierskapet administreres av Olje- og energidepartementet.
Eierstyring
Brevet til Lien ble ikke ferdig formulert på torsdagens møte, men punktene i det ble drøftet.
– Vi vil gjerne at energiministeren forteller Stortinget at vi har en effektiv etterlevelse av eierskapsmeldingen. Den sier noe om hvordan man følger opp prinsippene for god eierstyring, og herunder også motvirker eventuelle arrangementer som kan åpne for korrupsjon i de landene man opererer, sier Tetzschner.
Han understreker at komiteen forholder seg til Lien og ikke til Statoil i saken.
Statoils landdirektør Marc Courtemanche avviste i januar overfor norske medier at det er Statoils ansvar dersom Angolas statlige oljeselskap Sonangol ikke bruker midler de har fått som avtalt.
Også Brende
Samtidig har Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité også forfattet et brev til utenriksminister Børge Brende (H) som berører Angola.
– Vi ber ham redegjøre for utviklingsprosjektene i tilknytning til oljevirksomheten i Angola, sier Kolberg til NTB.
Angola har vært med i det norske programmet Olje for utvikling.
– En rapport fra CMI viser at dette har vært et mislykket prosjekt, sier Ap-politikeren.
Forskere ved Chr. Michelsens institutt (CMI) konkluderer i rapporten med at prosjektet innebærer høy risiko for politisk korrupsjon, mens det gir liten, om noen, mulighet for redusert fattigdom.
CMI anbefaler at prosjektet legges ned, noe Norad, som forvalter norske bistandsmidler, avviser
Norge har nå passert 30.000 kunngjorte jobbkutt i olje- og gassbransjen, ifølge en oversikt fra DNB Markets. Trolig vil flere jobber forsvinne.
Mellom 29.700 og 31.300 stillinger er meldt kuttet siden det kraftige fallet i oljeprisen gjorde det nødvendig å kutte kostnader.
– Så lenge oljeprisen ligger på så lavt nivå som nå, blir det bare verre, så jeg tror nok det ville fortsette med mindre vi får oljeprisen opp. Den må i så fall opp i det dobbelte av i dag, nesten umiddelbart, noe det er lite sannsynlig at vil skje. Vi kan nok være sikre på at stillingskuttene vil fortsette i 2016 så lenge vi ikke får aktiviteten opp igjen, sier oljeanalytiker Torbjørn Kjus i DNB Markets til NTB.
Oversikten inkluderer både faste stillinger og innleid arbeidskraft i jobber i og relatert til norsk petroleumsindustri.
Statoil har måttet fjerne flest stillinger, med 2.400 – 2.800 fast ansatte og 2.000 innleide – mens Aker Solutions følger etter, med om lag 2.500 fast ansatte og 400 innleide.
– Det er krise i en global næring, og det synes i Norge også. Det blir bare verre og verre. Det ser vi når det ikke bare er selskaper, men hele land som sliter. Aserbajdsjan har søkt om kriselån hos Det internasjonale valutafondet. Angola og Nigeria har bedt om lån fra Verdensbanken, sier Kjus.
