Melkøya slipper ut rundt 1 million tonn klimagasser i året. Nå må regjeringen skru av gassturbinene ved anlegget og få det over på strømnettet i stedet, krever SV.
SV legger onsdag fram et representantforslag i Stortinget der partiet foreslår flere tiltak for å få ned utslippene av klimagasser i Norge fram mot 2020.
Ett av tiltakene er å erstatte gassturbinene ved Hammerfest LNG på Melkøya med kraft fra nettet. Miljødirektoratet har flere ganger trukket dette fram som et mulig tiltak for å få ned utslippene i Norge. Nå må regjeringen gjøre alvor av planene, mener SVs Heikki Eidsvoll Holmås.
– Vi har gjentatte ganger fått oppskriften fra Miljødirektoratet på hvilke tiltak som vil virke. Det er den politiske viljen som mangler, sier han.
Forutsetter ny kraftledning
Hammerfest LNG tar imot gassen fra Snøhvitfeltet i Barentshavet. Det er hovedsakelig gassturbiner som dekker energibehovet i dag, men anlegget er også koblet opp mot strømnettet.
Ved å erstatte gassturbinene på Melkøya med kraft fra nettet kan Norge skrelle vekk klimautslipp på 618.000 tonn i året, viser beregninger som Statoil har gjort. Det tilsvarer nærmere 1,2 prosent av de totale utslippene av klimagasser i Norge i dag.
Miljødirektoratet påpeker at tiltaket forutsetter sikker kraftforsyning. Det betyr at Statnett må gjennomføre planene om å bygge en ny kraftledning mellom Balsfjord og Skaidi. I tillegg må kraftinfrastrukturen forsterkes videre ut til Melkøya. Først da vil Statoil ha nok kraft tilgjengelig i nettet til å kunne slukke gassturbinene.
Statnett har nå fått konsesjon til byggingen av kraftledningen mellom Balsfjord og Skaidi, med byggestart i år.
– Det gjør at tilgjengelig kraft kommer ett steg nærmere, sier Audun Rosland, direktør i klimaavdelingen i Miljødirektoratet.
Usikre kostnader
Det som er mer usikkert, er kostnadene ved tiltaket. Miljødirektoratet har i sine utredninger lagt til grunn at prisen vil ligge høyere enn 1.500 kroner per tonn med reduserte klimautslipp. Men dette bygger på tall som Statoil la fram i 2011, påpeker Rosland.
– Flere av elementene i denne kostnadsberegningen har endret seg siden den gang, og det er først etter en ny utredning at vi vil kjenne dagens kostnadsnivå, sier han til NTB.
Miljødirektoratet anbefaler en slik oppdatert utredning før tiltaket vurderes. Om kostnadene er akseptable, blir så opp til politikerne å vurdere.
Klimamål for 2020
Holmås viser på sin side til klimaforliket, som sier at Norge skal ta om lag to tredeler av utslippskuttene nasjonalt fram mot 2020.
– Det har regjeringen et ansvar for å følge opp, sier han.
I dag er det lite som tilsier at målet vil bli nådd. De siste framskrivningene tyder på at de norske utslippene av klimagasser i 2020 vil ligge 3,2 prosent høyere enn nivået i 2014.
Holmås mener regjeringen vegrer seg for å handle.
– Hvis regjeringen ikke har til hensikt å gjøre det som er nødvendig for å nå klimamålene Stortinget har satt, da må vi i Stortinget ta grep, sier han.
Endringer i permitteringsregelverket er noe som haster for å sikre at oljeindustrien ikke forvitrer, mener fagforeninger og næringslivsledere. Men oljeminister Tord Lien mener at regjeringen allerede har levert på dette området.
– Permitteringsregelverket er noe vi kommer til å fortsette å snakke om til det kjedsommelige, Tord, sa administrerende direktør i Aibel Jan Skogseth til oljeministeren under sitt innlegg på Offshore Strategikonferansen i Stavanger tirsdag, skriver Aftenbladet.
For når Tord Lien kom på besøk til oljebyen, var det igjen ett budskap som var spesielt viktig for oljeindustrien: Å øke tiden ansatte kan være permitterte med fra dagens 30 uker til 52 uker.
– Eksplosiv økning av arbeidslivssaker
Både fagforeninger og næringslivsledere mener at dersom dette innføres som et midlertidig tiltak, kan kompetansen som finnes i selskapene bevares i en nedgangsperiode, fram til oppstarten av nye oppdrag selskapene vet kommer.
– Allerede levert
Men Tord Lien mener at regjeringen allerede har levert på permitteringsregelverket. Han viste til at arbeidsminister Anniken Hauglie (H) i forrige uke åpnet for at arbeidsledige eller permitterte får utvidet mulighet for å fortsette påbegynt utdanning.
Han viste også til at regjeringen i 2014 reduserte tiden ansatte kunne gå permitterte fra 30 til 26 uker. For så å reversere dette sommeren 2015, da de gikk tilbake til at ansatte kan være permitterte i 30 uker.
36.357 jobber forsvunnet
– Vi har allerede utvidet permitteringsperioden, sa Lien fra talerstolen.
Les hele saken på aftenbladet.no (krever innlogging).
Petroleumstilsynet har funnet en rekke avvik og forbedringspunkter etter et tilsyn på West Epsilon.
Tilsynet ble utført 23.-26. november og gjelder logistikk og arbeidsmiljø på riggen.
Det ble identifisert avvik knyttet til:
Ansvar og myndighet
Kompetanse
Klemfare
Vedlikehold
Kartlegging og risikovurdering
Tiltak
Videre ble det identifisert forbedringspunkt knytte til:
Materialhåndtering
Dokumentasjon
Støy
Språk
North Atlantic Management as har fått frist til 25.2.16 for å redegjøre for hvordan avvik og forbedringspunkt vil bli håndtert.
Tross tøffe tider, mener olje- og energiminister Tord Lien (Frp) at olje- og gassnæringen vil være Norges viktigste i tiår framover.
Lien innledet tirsdag Offshore Strategikonferansen i Stavanger, en av olje- og gassnæringens viktigste møteplasser. Årets tema er ikke overraskende hvordan industrien skal takle den utfordrende situasjonen med lav oljepris og påfølgende stillingskutt og nedgangstider.
Med utviklingen i oljeprisen på skjermer bak seg, understreket Lien imidlertid at han er sikker på at trenden vil snu:
– Jeg oppfatter at det gjøres veldig, veldig mye godt arbeid mange steder nettopp for å møte disse utfordringene. Vi må aldri miste av syne at denne næringen kommer til å bli og skal forbli Norges største og viktigste næring i lang tid framover, sa han.
– Noen ganger når jeg hører ordskiftet i mediene i andre steder i landet, høres det ut som det vi holder på med nå, er å slå av lyset på norsk sokkel så fort som mulig. Til dem som hevder det, må vi som er glad i denne industrien aldri slutte å minne om at de som skal slå av lyset på norsk sokkel, de er ennå ikke født, la olje- og energiministeren til.
TGS melder om et resultat etter skatt på minus 121,55 millioner dollar i 4. kvartal 2015, mot 32,03 millioner dollar i samme periode året før.
Det var verre enn ventet, skriverHegnar.no.
Det britiske oljeselskapet BP tapte nær 6,5 milliarder dollar i 2015.
Et kraftig oljeprisfall og omorganiseringskostnader har gått hardt utover resultatet.
Resultatet etter skatt ble et tap på 6,48 milliarder dollar, noe som tilsvarer rundt 56 milliarder kroner etter dagens kurs. Til sammenligning fikk selskapet et nettooverskudd på 3,78 milliarder dollar i 2014, opplyser BP tirsdag.
Rederier slipper å betale årsgebyr for offshoreskip som ligger i opplag. Tiltaket skal hjelpe en næring i krise og vil spare selskapene for 2,3 millioner kroner.
Det er Nærings- og fiskeridepartementet som har avgjort at Sjøfartsdirektoratet skal frita redere med offshoreskip i opplag for årsgebyr. Dette gjelder for skip i både Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Norsk Ordinært Skipsregister (NOS).
– Det er bra at vi gir dette fritaket nå som næringene opplever tøffe tider, sier næringsminister Monica Mæland (H).
Årsgebyret ligger i dag på omtrent 35.000 kroner per skip, og dermed anslår regjeringen at det vil gjelde rundt 65 skip. Gebyret skal dekke arbeid med opprettholdelse og fornyelse av nasjonale og internasjonale sertifikater.
Den tidligere utenlandssjefen i det brasilianske oljeselskapet Petrobras er dømt til tolv års fengsel for korrupsjon og hvitvasking.
Jorge Zelada lot ifølge dommen seg bestikke da han i 2009 ga det amerikanske selskapet Vantage Drilling en kontrakt verdt nærmere 16 milliarder.
Flere andre Petrobras-topper var også involvert, og til sammen mottok de i all hemmelighet 270 millioner kroner i bestikkelser.
Pengene ble skjult i hemmelige bankkonti i Sveits og Monaco, og den brasilianske stat har foreløpig greid å få tilbakeført drøyt 100 millioner kroner fra Monaco.
Zelada ledet den internasjonale divisjonen i det brasilianske statsoljeselskapet Petrobras fra 2008 til 2012.
Verdens største
Petrobras-skandalen begynte å rulle i 2014 og har røtter tilbake til 2004 da 16 av de største entreprenørselskapene i Brasil dannet et kartell som hadde som formål å svindle oljeselskapet.
Over 170 personer er så langt tiltalt i det som er omtalt som verdens største korrupsjonssak, og mer enn 14 milliarder kroner påstås å ha blitt betalt i bestikkelser til politikere og korrupte Petrobras-direktører.
Statoil har lenge samarbeidet tett med Petrobras og har hyret eksterne eksperter for å gjennomgå alle kontrakter. Foreløpig skal det ikke være noe som tyder på at de er direkte involvert i skandalen.
Transaksjon til Zelada
De norske selskapene Akastor og Uglands Rederi har også startet interne granskninger for å finne ut om de kan være involvert i saken.
Kjell Inge Røkke-kontrollerte Akastor har leid inn advokatfirmaet Selmer til å undersøke mulig korrupsjon i datterselskapet Fjords Processing, etter at det ble oppdaget mistenkelige transaksjoner til Zelada.
For Ugland dreier granskingen seg om bestikkelsesanklager mot et samarbeidsselskap rederiet var medeier i. En tidligere direktør i samarbeidsselskapet skal ha bestukket Petrobras for å sikre seg en langsiktig fraktavtale på slutten av 1990-tallet.
Verken Akastor eller Ugland er anklaget i saken. (
Statoil runder 25 år med suksess i Angola. Men hvor mye selskapet har tjent på eventyret, vil de ikke ut med.
– Vi rapporterer ikke lønnsomhet per land, men for den internasjonale porteføljen samlet. Det er i tråd med vanlig industripraksis, sier mediekontakt Knut Rostad i Statoil etter at NTB gjentatte ganger har bedt om innsyn i fortjenesten fra virksomheten i Angola.
I Norge kan imidlertid enhver sjekke i skattelistene hvor mye internasjonale oljeselskaper tjener på norsk sokkel.
Statoil oppgir derimot hvor mye de betaler i skatt i Angola.
– Overskuddet beskattes med en sats på 50 prosent. I tillegg mottar myndighetene en andel av oljen som produseres, såkalt profitt oil, opplyser Rostad.
I 2014 betalte Statoil 4,89 milliarder kroner i skatt til Angola, samt olje til en verdi av drøyt 18 milliarder kroner gjennom det statlige oljeselskapet Sonangol. Ut fra dette er det imidlertid umulig å regne ut hvor stor fortjeneste Statoil årlig henter hjem fra den lukrative virksomheten på Afrikas vestkyst.
– Jeg har alltid vært interessert i å få ut tallet. Er det noe Norge og Angola trenger, er det mer åpenhet, sier forsker og Angola-ekspert Aslak Orre ved Chr. Michelsens institutt (CMI).
Blant angolanere gir hemmeligholdet grobunn for mistenksomhet.
– Mange her tror det finnes skjulte avtaler mellom oljeselskapene og myndighetene, sier Nelson Joao, som jobber for Kirkens Nødhjelp i Angola.
Bideford Dolphin må inn til verft etter å ha blitt skadet under uværet Tor forrige uke.
Riggen har, etter det Offshore.no kjenner til, fått skader på helidekket.
– Det blir en forsinkelse på pågående brønn tilsvarende reperasjonsperioden. Riggen var frakoblet brønn da hendelsen inntraff, opplyser Statoil som leier riggen.
Hvilket verft den skal til skal ikke være bestemt.
