Uværet gir store konsekvenser for helikoptertrafikken offshore.
En rekke avganger er alt kansellert eller utsatt. Statoil følger situasjonen fortløpende.
Siste fra Statoil: – Alle turer til fra Florø, Flesland og Kristiansund for resten av fredagen kanselleres.
– Vi har satt flyginger fra flere heliporter på vent gjennom dagen i dag, og vil utover ettermiddagen kansellere helt eller delvis gjennomføre flygeprogrammer fra enkelte steder, sier pressetalsmann i Statoil Morten Eek.
Apply Rig & Modules vinner kontrakt på Elektro, Instrument og Telekom installasjoner for boligplattformen til Johan Sverdrup feltet.
Det er Apply Rig & Modules sin divisjon på Stord som skal stå for utførelse av jobben. Kontrakten har en verdi på drøyt 100 millioner og er den største enkeltkontrakten Apply Rig & Modules har inngått.
– Apply Rig & Modules er valgt ut fra de gode erfaringene vi har fra tidligere prosjekt sammen med en konkurransedyktig pris, sier Lars Solberg, administrerende direktør i Apply Leirvik.
Divisjonsdirektør Reidar Notland på Stord og Direktør Peter Nygaard Andersen i Stavanger er svært glade for tildelingen som vil gi divisjonen på Stord full sysselsetting fra høsten 2016 og over to år frem i tid.
Utførelsen skal foregå ved Apply Leirvik sitt verft på Stord og ved Kværner Stord der Johan Sverdrup boligmodulen skal ferdigstilles for levering offshore våren 2019.
I sitt budsjett for leting og avgrensning i 2016 er det satt av 145 millioner dollar. Dette er en nedgang på 64 prosent, sammenliknet med 2015.
Det er budsjettert med letekostnader på om lag 75 millioner dollar i Norge.
Dette inkluderer boring av Fosen i lisens 544, som pågår nå. I tillegg kommer Filicudi-prospektet i lisens 533 som fortsatt er under vurdering hos partnerskapet. En borestart her kan skje andre halvdel av 2016.
Videre opplyser selskapet at de planlegger å prøve seg på Neiden-prospektet, som ble suspendert i fjor høst. Neiden ligger i lisens 609.
Inkludert Neiden tror på at borekampanjen har potensial til å påvise 250 millioner fat.
Analytikere som følger selskapet mener at Statoil kommer til å levere et justert driftsresultat før skatt i fjerde kvartal som er 49 prosent verre enn året før.
Analytikerne venter at Statoil leverer et justert driftsresultat før skatt på 13,8 milliarder kroner for fjerde kvartal i fjor, ned fra 26,9 milliarder kroner på samme tid i 2014, skriver Aftenbladet.
Det er en nedgang på 49 prosent, eller nesten en halvering av kvartalsresultatet på ett år.
Og det er på norsk sokkel at Statoils nedgang i fjerde kvartal er størst. Selv om selskapet forventes å rapportere et tap på 5,3 milliarder kroner i utlandet sammenlignet med et tap på 2,5 milliarder kroner i fjerde kvartal 2014, er nedgangen i det justerte driftsresultatet på norsk sokkel på hele 9,6 milliarder kroner, skal vi tro analytikernes forventninger.
Statoil har solgt seg ut av en rekke eierandeler på norsk sokkel de siste par årene, noe som kan få negative utslag på resultatene.
Hvert kvartal samler Statoil inn estimater for resultater og produksjon fra analytikere i innland og utland som dekker selskapet. Denne gangen er det 28 analytikere som har deltatt.
Les hele saken på aftenbladet.no (krever innlogging).
Fire skip med en nypris på opptil én milliard ligger uten arbeid. Det er flere enn noen andre norske subsea-rederier.
Subsea-segmentet har gitt betydelige inntekter til norske offshore-rederier, også etter at aktiviteten for ankerhåndterings- og forsyningsskip stupte høsten 2014. Nå krymper ordrebøkene.
Dof og Solstad er de tyngste aktørene innenfor subsea i Norge, men også på Sunnmøre eies en betydelig andel av den norske flåten.
Presset på ratene merkes like godt over alt.
– Det er få nye kontrakter å tilby på. De fleste entreprenørene har overkapasitet og leier inn færre skip fra rederne enn før. Dette vil ikke bedre seg før vi ser mer leteaktivitet og mer feltutbygging.
Koster opptil én milliard
Det sier viseadministrerande direktør Tommy Walaunet i sunnmørsrederiet Island Offshore Management AS.
– Heldigvis har vi en relativt god kontraktsdekning på våre subsea-fartøyer og flere av dem har lange kontrakter, fortsetter han.
Island Offshore gikk inn i subsea-segmentet i 2004, ved levering av første fartøy, Island Frontier.
FaktaSå mange subsea-skip har rederiene (klikk for oversikt):
Dof: 30
Solstad: 20
Olympic: 11
Island: 7
Rem: 7
Farstad: 6
Volstad maritime: 6
Eidesvik: 5
Siem: 5
Boa: 4
Møkster: 4
GC Rieber: 3
Havila: 3
Østensjø: 3
– Vi så potensialet for å kunne levere et bredere og kompleks spekter av tjenester fra skip, inkludert tjenester som tidligere var forbeholdt rigger, sier Walaunet.
Nå har de syv skip i segmentet, med en prislapp på 350 millioner til én milliard. I dag kommer cirka halvparten av rederiets inntekter fra undervannsoperasjoner, men markedet har hardnet til.
Topper Opplagsregisteret innen subsea
Island Frontier ligger i opplag, sammen med brønnintervensjonsskipene Island Wellserver, Island Constructor og den ombygde PSV-en Island Spirit.
De to førstnevnte var ferdige for Statoil i oktober, og skal tilbake i jobb for samme selskap 1. april.
– Det er en kontrakt som går frem til 2020, med 200 dager i året og opsjoner på det øvrige.
106 norske offshore-skip ligger i opplag
Island Constructor ligger i varmt opplag, og har en mer usikker kontraktsituasjon.
Ifølge Opplagsregisteret er det ingen norske rederier som har flere subsea-skip i opplag, men den bitre topplasseringen kan bli kortvarig.
– De tre brønnintervensjonsskipene ventes å være tilbake i arbeid tidlig i 2. kvartal, sier Walaunet.
Han legger til at det typisk er andre og tredje kvartal som gir mest aktivitet innenfor subsea-segmentet.
Spesialisert på brønnintervensjon
Av den totale flåten på 480 subsea-skip, er 126 på norske hender. På verdensbasis ligger 31 slike skip i opplag.
– Veksten i flåten har vært betydelig og det har vært mulig å sikre gode kontrakter til disse skipene inntil den siste tiden. Inntjeningen har derfor vært tilfredsstillende for mange aktører. Konkurransen er imidlertid skjerpet betydelig nå, og du må han en tydelig strategi i de markedene du ønsker å vinne kontrakter. I noen av disse segmentene forutsettes det at du har betydelig operasjons- og engineering kompetanse for å lykkes. sier Walaunet.
Island Offshore har spesialisert seg på brønnintervensjon.
Det vil si å føre utstyr inn i brønner for å overvåke, kontrollere, vedlikeholde eller optimalisere produksjon eller injeksjon. Virksomheten stiller omfattende krav til organisasjon og driftssystemer, inklusive Samsvarsuttalelse fra Petroleumstilsynet.
Les også: Kjemper for å holde svindyre subsea-skip i drift
– Dette et krevende marked å utvikle. Mange aktører er konservative med tanke på å bruke skip til slike formål, og ser ikke potensialet i produksjonsøkning. Mye arbeid utsettes i dag på grunn av lav oljepris og svekket kontantstrøm for oljeselskapene.
Følgelig bygges det opp et fremtidig behov, mener Walaunet.
– Vi tror markedet for denne type tjenester vil snu raskt ved bedre oljepris og derfor mer lønnsom marginalproduksjon gjennom intervensjon. Island Offshore er godt posisjonert med de største brønneierne i Norge og UK, samtidig arbeides det med å utvikle markedet i Mexico-gulfen.
66 prosent kontraktsdekning
Island Offshore har både utviklet og fått levert spesialskip til dette segmentet, men også konvertert fartøy til slikt arbeid, forteller Walaunet.
Ordreboken for rederiet som helhet ekskludert opsjoner var 5,1 milliarder kroner per 30. september i fjor.
På samme tidspunkt tilsa kontraktsdekningen for 2016 at inntjeningen vil bli 66 prosent av budsjettert inntekt.
Det er litt mer enn for subsea-segmentet generelt her til lands. En oversikt fra Nordea Markets viser at kontraktsdekningen for inneværende år er på 61 prosent. Til neste år faller den til 43.
– Vedlikeholdsdelen av dette markedet vil omfatte en del aktivitet også fremover da behovet akkumuleres og infrastruktur eldes. Det er også slik at fremtidige prosjekter vil innebære utvikling av subsea-brønner som skal planlegges, installeres og vedlikeholdes, sier Walaunet.
Oljekrisen gjør at fagforeninger må behandle langt flere saker knyttet til arbeidslivsspørsmål.
Tariffavdelingen i fagforbundet Industri Energi registrerte i 2015 1147 nye saker. Det var en oppgang på 53 prosent sammenlignet med 749 saker i 2014. Antallet oppsigelsessaker økte fra 168 til 227.
– Dette illustrerer en bransje som er inne i en svært urolig tid med store tilpasninger og omstillinger, sier Terje Valskår, nestleder i Industri Energi og leder for tariffavdelingen.
– Mange har mistet jobben i bransjen. Det er rått og brutalt i seg selv, men det må gjøres riktig. Vi bistår i tilfeller der prosessen kanskje ikke har foregått slik den skal, sier Valskår.
36.357 jobber forsvunnet
Foruten oppsigelsessaker peker han på to hovedtyper av saker som forbundet får på bordet:
Særavtaler: Bedrifter ønsker å kutte i ulike tilskudd, goder og lønnstillegg som følge av de vanskelige tidene.
Tariffavtaler: Blant annet saker der bedrifter ønsker å gjennomføre kollektive lønnskutt eller reduksjon av arbeidstid
– I tillegg dukker det opp ulike andre spørsmål i forbindelse med at bedriftene strammer inn. Ting som kanskje ikke blir de store sakene, sier Valskår.
– Blir verre
Også fagforbundet Safe merker at pågangen øker.
– Jeg vil kalle det en eksplosiv økning av saker, sier forbundsleder Hilde-Marit Rysst.
Hun peker blant på riktig rekkefølge i oppsigelsesprosesser som et felt det jobbes mye med.
Antallet arbeidsrettssaker i oljenæringen doblet
– Vi setter ansiennitetsprinsippet i førersetet. Hvis kompetanse skal telle med, skal det avtales tydelige rammer for hvilket grunnlag som teller.
Hun er ikke spesielt optimistisk for tiden framover.
– Jeg tror det blir enda verre. Derfor ruster vi oss også for å kunne håndtere flere saker, sier Rysst.
Manglende kapasitet
Også Valskår tror det blir mye å gjøre i 2016.
– Jeg tror nok trykket holder seg ut året. Men det avhenger selvfølgelig av hvordan situasjonen utvikler seg.
Det stor antallet saker ga i fjor kapasitetsproblemer for avdelingen. I juni inngikk fagforbundet derfor en samarbeidsavtale med advokatfirmaet Endresen Brygfjeld Torall, som skal bistå med håndteringen av sakene og øke den juridiske kompetansen. Avtalen med advokatfirmaet er nå forlenget som følge av forventningene for tiden som kommer.
– Hvordan opplever dere generelt at bedriftene håndterer saker knyttet til oppsigelse og andre spørsmål?
– Det er litt begge deler. Noen bedrifter er veldig flinke, mens andre er mindre bra. Vi opplever nok også at bedriftene er flinkere på å gjøre ting riktig i første oppsigelsesrunde enn i nummer to og tre, sier Valskår.
Iso-versting
Også Rysst ser forskjeller på hvordan bedrifter håndterer prosessene.
– I enkelte bransjer er det mer å gjøre enn i andre. Det er vel ingen hemmelighet at det er spesielt mange saker fra iso-bransjen, sier hun.
Fagforbundet har lenge vist til de såkalte iso-fagene (isolasjon, stillas, overflate) som en versting. I fjor beskyldte Safe iso-bedriften Bilfinger for ulovlig innleie av personell.
Varsel om orkan og svært høye bølger gjør at Statoil må flytte rundt 250 arbeidere til andre plattformer i Nordsjøen. Samtidig kanselleres samtlige helikopteravganger.
– Vi er midt i program for å oppgradere livbåtene på noen av plattformene våre og har derfor begrenset kapasitet i den varslede bølgehøyden som er meldt. Vi gjør derfor noen tilpasninger i Nordsjøen nå, sier mediekontakt Morten Eek i Statoil til NTB.
På plattformen Snorre B reduseres bemanningen fra 109 til 44 personer. 65 personer flyttes over til andre plattformer.
Det samme gjelder plattformene Statfjord A, B og C, der mellom 150 og 200 personer flyttes over til nærliggende plattformer.
Samtlige flygninger ut til Nordsjøen fredag kanselleres også. Det omfatter 16 flygninger og rammer i overkant av 200 personer.
Det er ventet at ekstremværet Tor når norskekysten fredag ettermiddag.
Til tross for det varslede ekstremværet vil uværet foreløpig ikke påvirke produksjonen på norsk sokkel.
– Vi opprettholder minimumsbemanningen og har foreløpig ikke stengt ned noen av brønnene. Vi utsetter imidlertid vedlikeholdsarbeid og andre ting som ikke må gjøres de neste dagene, sier Eek til NTB.
Selskapet har søkt om tillatelse til boring av en letebrønn 250 kilometer nordvest for Hammerfest.
Letebrønnen vil ligge i Aurelia i Barentshavet, opplyser oljeselskapet i sin søknad til Miljødirektoratet.
Eni håper på å starte leteboringen i mai. Boringen vil bli gjort med den halvt nedsenkbare riggen Scarabeo 8. Operasjonen vil vare i 58 dager hvis det ikke blir gjort noen funn, og i 82 dager hvis det blir gjort funn.
Eni overtok som operatør for Aurelia i 2016 og deler rettighetene med E. ON E & P Norge og Edison Norge.
