Equinor-styret har begynt arbeidet med å finne Eldar Sætres erstatter. Foreløpig er det ikke satt noen dato for når konsernsjefen skal slutte.
Som største eier vil Staten og regjeringen ha en finger med i spillet.
Uansett er det flere kandidater som er aktuelle for jobben den dagen Sætre trer til side. Equinor har «dyrket fram» egne interne kandidater, men det er også eksterne som melder seg på.
Maria Moræus Hanssen (54)
Maria Moræus Hanssen om bord på Gjøa-plattformen for noen år siden. Da var hun toppsjef i GDF Suez E&P Norge. Arkivfoto: Jon Ingemundsen
Maria Moræus Hanssen sluttet som visekonsernsjef i den tyske oljegiganten Wintershall DEA. Hun ville tilbake til Norge og familien. På spørsmål fra Dagens Næringsliv om hun var aktuell som etterfølger etter Eldar Sætre i Equinor svarte hun:
– Den jobben vet jeg at jeg ikke får. Jeg er diskvalifisert. Det er for mange flinke kronprinser og kronprinsesser i Equinor.
De siste seks årene har hun ledet franske og tyske oljeselskaper gjennom store omstillinger. Hun har tatt til orde for ikke å bygge ut olje- og gassvirksomhet i Lofoten.
54-åringen har blant annet jobbet for Equinor (Statoil) og Aker i løpet av sin lange karrière. Kort tid etter at Statoil kjøpte Hydros petroleumsdivisjon sluttet hun for å begynne i Kjell Inge Røkkes Aker-system. Senere tok Moræus Hanssen i 2014 fatt på en mer operasjonell rolle som leder av GDF Suez’ norske virksomhet. I 2015 tok hun steget opp og ble leder for selskapets internasjonale petroleumsvirksomhet. GDF Suez skiftet navn til Engie samme år.
Hanssen var leder for 1700 ansatte i lete- og produksjonsdivisjonen til det franske energiselskapet før hun i 2017 gikk til tyske DEA. Bosatt i Oslo.
Kristin Færøvik (57)
Kristin Færøvik. Foto: Jon Ingemundsen
Kristin Færøvik er administrerende direktør i Lundin Norway. Hun har en lang og solid karriere bak seg i oljebransjen, blant annet som sjef for Rosenberg verft på Buøy og Marathon Oil i Norge. I tillegg har hun hatt karrière hos BP både i Norge og utenlands. Bosatt i Oslo.
Kristin Kragseth (52)
Kristin F. Kragseth. Foto: Krisitian Jacobsen
Kristin Fejerskov Kragseth har over 26 års erfaring fra olje- og gassindustrien – for ExxonMobil, Point Resources og Vår Energi. Da hun overtok som toppsjef i Vår Energi, etter fusjonen mellom Eni Norge AS og Point Resources AS, kom hun fra en toppjobb i Point Resources. Før dette var hun i ExxonMobil. Kragseth har besatt en rekke stillinger innen ExxonMobil, både nasjonalt og internasjonalt. Kragseth er bosatt i Stavanger.
Irene Rummelhoff (52)
Som fornybarsjef tok Irene Rummelhoff i havn prestisjeprosjektet Hywind Scotland for Equinor. Foto: Jon Ingemundsen
Irene Rummelhoff leder Equinors midtstrøms- og trading-enhet (kalt MEP). Hun styrer dermed mer enn 35 prosent av Norges handel med utlandet, som hun selv påpekte overfor Dagens Næringsliv.
52-åringen er en av tre kvinner i konsernledelsen og av flere utpekt som en svært aktuell kandidat til konsernsjef-stillingen. Men hun har tøff konkurranse fra enkelte direktørkolleger. Rummelhoff ble håndplukket til selskapets første fornybarsjef i 2015 og fullførte blant annet selskapets prestisjefulle flytende havvind-park Hywind Scotland.
Rummelhoff er bosatt i Hafrsfjord i Stavanger.
Lars Christian Bacher (55)
Lars Christian Bacher. Arkivfoto: Eirik Brekke
Finansdirektør Lars Christian Bacher var utenlandssjef fram til i fjor. Da Helge Lund gikk av som konsernsjef i Statoil høsten 2014, begynte raskt spekulasjonene om hvem som skal bli hans arvtager. Blant dem som rakst pekte på Bacher som sin favoritt til ny konsernsjef, var fagforeningene Lederne og Safe.
Bacher er fortsatt en helt kandidat.
Torgrim Reitan (50)
Margareth Øvrum, bosatt i Brasil og Bergen og Torgrim Reitan, bosatt i Stavanger, har lang fartstid i konsernledelsen i Equinor.Foto: Jon Ingemundsen
Torgrim Reitan har vært blant toppsjefene i Equinor som har hatt slitt å stri med. Som USA-sjef måtte han i mange år forsvare selskapet store investeringer, nedskrivning av store verdier. Nylig ble det kjent at Equinor selger andel i skifer-felt i Texas for nær tre milliarder.
Reitans stilling nå er direktør for Utvikling og produksjon internasjonalt.
Hans Jakob Hegge (50)
Hans Jacob Hegge . Arkivfoto: Pål Christensen
Hans Jakob Hegge var finansdirektør før han i april 2018 tok over etter Torgrim Reitan som USA-sjef. Samtidig ble virksomheten i USA inkludert i forretningsområdet for utvikling og produksjon internasjonalt.
Karl Johnny Hersvik (47)
Karl Johnny Hersvik (47) er administrerende direktør i Aker BP. Foto: Kristain Jacobsen
Karl Johnny Hersvik (47) er administrerende direktør i Aker Bp. «Kalle» blant venner og kolleger er mer en en gang utpekt som en mulig toppsjef i Equinor.
Les også: Nerden som vil endre oljebransjen
Jannicke Nilsson (54)
Jannicke Nilsson, her sammen Torbjørn Folgerø i Equinor. Arkivfoto: Adrian Søgnen
Jannicke Nilsson (54) er konserndirektør for sikker og effektiv drift i Equinor og av bladet Kapital utpekt som Norges nest mektigste næringslivskvinne.
Margareth Øvrum (61)
Margareth Øvrum, her under SyslaLive i Stavanger i 2018. Arkivfoto: Sigrid Haaland
Margareth Øvrum (61) har hatt den mektige jobben som direktør for teknologi, prosjekter og boring i Equinor. Nå er hun sjef i Brasil.
Fakta
Forlenge
Lukke
Dette er konsernledelsen i Equinor
Konsernsjef Eldar Sætre.
Konserndirektør for finans og økonomi (CFO)Lars Christian Bacher.
Konserndirektør for Utvikling og produksjon Norge (UPN) Arne Sigve Nylund.
Konserndirektør for Utvikling og produksjon internasjonalt (DPI) Torgrim Reitan.
Konserndirektør for Utvikling og produksjon Brasil (DPB) Margareth Øvrum.
Konserndirektør for Markedsføring, midtstrøm og prosessering (MMP) Irene Rummelhoff.
Konserndirektør for Leting (EXP) Tim Dodson.
Konserndirektør for Teknologi, prosjekter og boring (TPD) Anders Opedal.
Konserndirektør for Nye energiløsninger (NES) Pål Eitrheim.
Konserndirektør for Global strategi og forretningsutvikling (GSB) Al Cook.
Konserndirektør for sikker og effektiv drift (COO) Jannicke Nilsson.
Hør podkast om hvorfor Equinor vil investere 125 milliarder i Brasil:
The post Disse kan klatre til topps i Equinor appeared first on SYSLA.
Næringskomiteen mente det var naturlig at høringen om den såkalte kvotemeldingen skulle holdes i Nord-Norge fordi den er av stor betydning for fiskerinæringen og spesielt viktig for landsdelen.
I et brev fra Stortingets presidentskap får komiteen avslag på sin søknad. Presidentskapet understreker at høringer i utgangspunktet skal avholdes på Stortinget.
Senterpartiets næringspolitiske talsperson Geir Pollestad er skuffet. Han mener et avvik fra hovedregelen ville gitt et signal om at Stortinget ser hele landet.
– Fiskeri er en viktig næring både for Nord-Norge og resten av kysten. En høring utenfor Oslo ville understreket det. Det ville også gjort at det for en gangs skyld var vi som dro ut i landet for å ha høring og ikke at høringsinstansene måtte komme til Oslo, sier Pollestad.
Vil ikke endre praksis
Presidentskapet noterer seg at det i 2007 ble holdt en høring om reindriftsloven i Alta, men skriver at det ikke er kjent med andre eksempler på høringer som er holdt andre steder.
– En eventuell innvilgelse av søknaden fra næringskomiteen vil kunne innebære en praksisendring der komiteene i større utstrekning vil kunne søke om å avholde høringer utenfor Stortinget, heter det i avslaget.
Pollestad vil likevel ikke utelukke at det kan komme nye forespørsler i fremtiden om å legge høringer utenfor Oslo. Han mener komiteen vil ønske å besøke Nord-Norge som en del av behandlingen, selv om selve høringen 12. desember altså vil finne sted på Stortinget.
The post Næringskomiteen fikk ikke holde fiskeri-høring i Tromsø appeared first on SYSLA.
Den splitter nye boreriggen «West Mira» kom i helgen i gang med sin første letebrønn for oljeselskapet Wintershall DEA.
Riggen West Mira er en sjette generasjonsrigg som skal kunne operere under alle typer forhold, ifølge eieren.
Les også: Får borekontrakt fra Wintershall på over 850 millioner
Det er brønnen «Bergknapp» som setter startskuddet for Wintershall DEA sin omfattende borekampanje.
Riggen er en av de mest moderne og nyeste på norsk sokkel med automatiserte boreoperasjoner og egen batteripakke for å optimalisere energiforbruket.
Får fordelene av et stramt riggmarked
Kontrakten Northern Drilling, som eier riggen, har med Wintershall er en rammeavtale basert på spotpriser.
Seks av brønnen skal bores på Wintershall DEA sitt Nova-felt. For disse brønnen alene er kontraktsverdien beregnet til rundt 867 millioner kroner.
– Dagratene for opsjonsperioden vil være basert på markedspriser. Dette vil gi Northern Drilling fordelen av et strammere marked med en borerigg godt posisjonert på den norske kontinentalsokkelen, skrev Northern Drilling på sine sider da kontrakten ble annonser.
«West Mira». Foto: Arne Aarvik
Verdens første hybride rigg
Borerigger krever enorme mengder energi for å bore brønner. «West Mira» er utstyrt med batteripakke fra Siemens som skal sørge for optimalt forbruk.
Underveis i en operasjon vil energibehovet være ujevnt og en batteripakke kan derfor redusere toppene og bunnene slik at man sparer unødvendig energiproduksjon.
Les også: Her kommer verdens første borerigg med batteri
Seadrill, som drifter riggen lover en reduksjon i CO2-utslippene på 15 prosent og en 12 prosent reduksjon i NOx-utslipp.
– For Wintershall Dea er det viktig at vi hele tiden forbedrer oss og bidrar til teknologiutvikling for å redusere utslippene fra virksomheten, sier Alv Solheim, administrerende direktør for Wintershall Dea i Norge.
Prislappen på vidunder-riggen er på 365 millioner dollar, ifølge tall fra Northern Drilling.
Med dagens dollarkurs tilsvarer dette rundt tre milliarder kroner.
Borekampanje for Wintershall DEA
I løpet av de neste to årene skal riggen bore tolv brønner for selskapet.
Etter at «Bergknapp»-brønnen er ferdig boret seiler riggen videre til Maria-feltet i Norskehavet for å bore to brønner.
Deretter er det tilbake til Nordsjløen for en ny brønn på Vega-feltet før den seiler videre til Nova-utbyggingen for seks brønner. Til sist skal «West Mira» tilbake til Vega for å bore to brønner.
The post Nå borer en av verdens mest moderne rigger sin første letebrønn appeared first on SYSLA.
Bukkarevet, som revet heter, er det største dokumenterte korallrevet på Vestlandet.
– Hvis vi antar at 20 høydemeter av det vi ser på videoene er koraller, betyr det at revet er minst 4.000 år gammelt, anslår havforsker Tina Kutti i en kommentar på HIs nettsider.
Revet ligger ved Bukkaskjeret på terskelen til Hardangerfjorden og strekker seg flere hundre meter i hver retning. Det ligger akkurat innenfor grensene til Miljødirektoratets verneområde Ytre Hardangerfjord.
Forskerne har lenge hatt mistanke om at det var et korallrev i området etter flere funn av koraller, men det hadde altså ikke vært gjort funn av noe korallrev før nå.
Vil holde avstand mellom oppdrett og korall
Havforskningsinstituttet skriver at forskerne var på tokt for å lage en «manual» for hv.ordan oppdrettere bær undersøke havbunnen før de ber om åfå plassere nye oppdrettsanlegg. Havforskerne vil generelt fraråde å plassere oppdrettsanlegg for nært koraller.
Hør siste episode av Sysla-podkaste Det vi lever av,som handler om skattlegging av oppdretterne som har hatt superprofitt i flere år:
?
The post Forskere fant ukjent korallrev ved Stord appeared first on SYSLA.
Tankesmia Australia Institute anslår at den norske stat kommer til å tjene nær 8,1 milliarder australske dollar, i underkant av 51 milliarder kroner, på Equinors olje- og gassproduksjonen i Australbukta.
Den australske stat vil ha rundt 4,4 milliarder kroner mindre enn dette i skatteinntekter fra produksjonen på feltet, som antas å være drivverdig i 40 år, ifølge rapporten.
Australia Institute, som omtales som en progressiv tankesmie, har lenge markert seg som en uttalt kritiker av Equinors prosjekt i South Australia.
– Ikke bra
– Uansett hvordan man ser på dette, så er ikke prosjektet bra for Australia. Utenlandske oljeselskap står i kø for å rykke inn i vårt dyrebare marine miljø, utsette det for risiko og deretter stikke av med størstedelen av overskuddet, sier tankesmias leder Noah Schultz-Byard i en pressemelding.
Samtidig med rapporten fra Australia Institute, krever det australske petroleumstilsynet NOPSEMA nå mer informasjon om de miljømessige sidene ved Equinors planlagte virksomhet i Australbukta.
Equinor har fått tildelt to letelisenser i Australbukta. Planen er å begynne å bore en letebrønn ved årsskiftet 2020/2021, men en miljøplan må først bli godkjent før de kan starte arbeidet.
Nytt krav
NOPSEMA var ikke fornøyd med de første miljøplanen, og i juni fikk Equinor beskjed om å legge fram mer informasjon om hvilken mulig risiko som er knyttet til leteboringen.
En oppdatert miljøplan ble levert i midten av september, men NOPSEMA er fortsatt ikke fornøyd.
8. november fikk Equinor beskjed om å gjennomføre ytterligere endringer i planen. NOPSEMA etterlyser blant annet mer informasjon om risikoen for utslipp og har gitt selskapet 21 dagers frist til å vurdere dette.
Dette innebærer ikke at miljøplanen som ligger på bordet er avvist, men er en normal del av NOPSEMAs vurdering av slike miljøplaner, understrekes det.
The post Rapport: Norge vil tjene mer enn Australia på oljeboring i Australbukta appeared first on SYSLA.
Parterne som eier Ærfugl-prosjektet har bestemt at de vil akselerere utbyggingsplanene av fase to av prosjektet, skriver Aker BP i en børsmelding.
Opprinnelig var planen at andre fase skulle modnes videre og ha en estimert produksjonsstart sent i 2023.
Les også: Aker BP nådde milepæl på Ærfugl-prosjektet
Nå er målet å starte produksjonen fra fase to i løpet av første halvår av 2020. Dette er før fase 1 av prosjektet har kommet i produksjon.
Investering på 8,5 mrd.
– Fremskyvning av Ærfugl fase 2 betyr tidligere produksjon og økt verdiskaping fra feltet. Dette er gode nyheter for Ærfugl-partnerskapet, leverandørindustrien og det norske samfunn i form av økte inntekter, sier Kjetel Digre, direktør for drift og forretningsutvikling i Aker BP.
Partnerne i prosjektet er Equinor, Wintershall DEA, PGNiG og Aker BP.
Like før jul i 2017 leverte Aker BP tre utbyggingsplaner for prosjekter på norsk sokkel – Valhall Vestflanke, Ærfugl og Skogul.
Ærfugl (tidligere Snadd) skal kobles opp mot Skarv-feltet i øst. Investeringen er på 8,5 milliarder kroner, en reduksjon på to milliarder fra den opprinnelige planen.
Konsernsjef Karl Johnny Hersvik. Arkivfoto: Chris Ronald Hermansen
The post Aker BP vil ha Ærfugl klar tre år før tiden appeared first on SYSLA.
Det var i et intervju med E24 i forrige uke at Støre ytret at oljefondet bør tenke i baner rundt fornybar energi, hvorpå statsminister Erna Solberg (H) kvitterte med at Støre «er ute og kjører på en linje som jeg mener er dum».
Klassekampen melder at SV, Rødt og MDG derimot er begeistret for uttalelsene fra Støre.
– Oljefondet med sine tusenvis av milliarder bør bli en maskin for forandring, sier SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes til avisa.
Helt konkret tar SV-nestlederen til orde for at oljefondet får en ordning med prekvalifikasjon, der selskaper på forhånd dokumenterer at virksomheten er innenfor klimamålene i Parisavtalen.
– Oljefondet bør styres etter et enkelt prinsipp om at man ikke kan investere i selskaper som undergraver Paris-målene, sier Fylkesnes.
Arild Hermstad, nasjonal talsperson for MDG mener Støres uttalelser gir forventninger om at Ap-lederen kan bli med på «mer spenstige ting».
– At han er villig til å gå mye lenger i å flytte penger fra fossil til fornybar energi i oljefondet, sier Hermstad.
– Dette er gode signaler fra Støre. Det er klart vi må bruke noen av våre 10.000 milliarder kroner til fornuftig klima- og industripolitikk, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes.
The post Rødgrønne partier vil bruke oljefondets midler aktivt for klima appeared first on SYSLA.
Havet er verdenshandelens blodårer. Som blodet, transporterer skipene næringsstoffer, energi og avfall. I 1950 utgjorde verdien av eksporterte varer kun 8 prosent av verdens samlede verdiskaping. Etter snart 70 år med globalisering og mer internasjonalt samarbeid har dette tallet tredoblet seg. Globale verdikjeder gjør at både ferdigvarer og halvfabrikata produseres der det er mest effektivt og selges der det har høyest verdi. Det har bidratt til at verdens samlede levestandard er høyere enn noensinne tidligere i menneskehetens historie.
Når flere varer krysser landegrensene, øker behovet for transport. Denne veksten har ført til en kraftig etterspørsel etter skip for å frakte alt fra kull, korn til kjemikalier.
Det er en vekst som norske rederier har klart å utnytte. Norge er en stormakt på verdenshavene. Målt i skipsverdi er den norskflaggede flåten den femte største i verden. Et skip har en levetid på 30 år. For at transporten skal være bærekraftig, må skipene vrakes på forsvarlig vis.
Helse, miljø og sikkerhet
Jeg var nylig i Alang i India, sammen med Rederiforbundets administrerende direktør Harald Solberg. Langs stranden der har det bygget seg opp en verftsindustri som lever av å hugge opp skip. I 2009 demonterte de skipet Mont, en gang i tiden kjent som Jahre Viking. Det var da et av verdens største skip, med sine 586000 dødvekttonn). Giganten på 458 meter ble hugget på rundt ni måneder. Da vi besøkte området var det kjørt en rigg, et bulkskip og en supplybåt opp på stranden for demontering.
Det er spesielt å stå foran det magre skjelettet av det som en gang har vært et stolt skip. Ingen av disse skipene var norske. I Alang er det rundt 80 ulike verftsforetak, og det er stor forskjell på hvordan de ulike verftene drives. Vi besøkte verft som setter helse, miljø og sikkerhet i førersetet. De ville også å gi arbeidstakerne bedre opplæring og hadde planer for hvordan de skulle heve kvaliteten på driften sin.
Får nytt liv
Skipene vi så på stranden får nytt liv. Stålet resirkuleres. Treverk og inventar gjenbrukes.
På veien inn til verftene i Alang ligger det kilometervis med små butikker som har spesialisert seg på hvert sitt segment. De selger kjøkkenutstyr, bestikk, møbler, treningsapparater, rep, livbøyer, presenninger, skipsklokker og pyntegjenstander som har blitt hentet på skipene. Dette er sirkulær økonomi i praksis. Resirkulering og gjenbruk kan spare verden for store klimagassutslipp. Stålproduksjon står for 5-7 prosent av verdens samlede utslipp i dag, og mer gjenvinning vil være positivt for klimaregnskapet.
Imidlertid er det helt avgjørende at verftene holder høy standard for helse, miljø og sikkerhet. Vi tok opp dette spørsmålet i vår dialog med både myndigheter og verft. Det er svært positivt at Rederiforbundet prioriterer denne tematikken. Utfordringene er store og det mye arbeid som gjenstår på dette området.
Minstestandarder
Hong Kong-konvensjonen er en internasjonal avtale som setter minstestandarder for resirkulering av skip. Den vil bidra til strengere regler og bedre praksis på verft som resirkulerer skip. Den gir også plikter til skipsredere, som å fremlegge dokumentasjon om hva slags farlig avfall som befinner seg i skipene som skal hugges. Den forbyr at enkelte farlige stoffer brukes på skip. Et annet eksempel på konvensjonens krav er at skipet skal være fri for eksplosjonsfarlige gasser før skjærebrennere brukes. Det hindrer ulykker. Konvensjonen har med andre ord krav som gjør et risikofylt arbeid tryggere.
Norge har ratifisert konvensjonen, men det er til lite nytte om ikke flere av landene som mottar skipene også ratifiserer den. Derfor engasjerer vi oss internasjonalt for at denne konvensjonen skal tre i kraft. Vi trenger minst 15 land til å ratifisere den for at den skal kunne tre i kraft, og blant dem må vi ha minst et stort skipsopphuggingsland. Foreløpig har vi 13 land om bord.
India har ikke ratifisert den ennå. Jeg tok opp ratifisering av konvensjonen med indiske myndigheter og har også nevnt det for Indias utenriksminister. Vårt håp er at de skal ratifisere den snart. EU har også en liste over godkjente verft, og vi håper at indiske verft vil stå på denne listen etter hvert. Indiske myndigheter har et uttrykt ønske om å heve standarden på verftene i landet. Det vil kunne gjøre resirkulering av skip mer miljøvennlig og styrke arbeidstakernes rettigheter. Og det vil kunne bety viktige arbeidsplasser og økt økonomisk aktivitet i deler av India der utviklingsbehovet er stort.
Opphugging av skip har vært tema i en tidligere episode av Sysla-podkasten Det vi lever av. Hør den her:
Eksklusiv bordpynt
Det siste vi gjorde før vi dro fra Alang, var å besøke det mest eksklusive utsalget langs stripen av butikker. Her solgte de skipsmodeller, skipsklokker, messingbeslåtte telefoner og malerier. Øverst på butikkhyllen så jeg en liten bordvimpel. Den nøkterne og svært gjenkjennelige formen på skjoldet tilsa at dette måtte være et klassisk norsk kommunevåpen. Et kjapt google-søk med «tre fisk» og «kommunevåpen» avslørte at dette tilhørte Flora kommune. Kanskje har et skip fått det i gave ved et anløp på Vestlandskysten. Kanskje har en kaptein fra Florø hatt det med på et skip som har endt sine dager i Alang. Flora kommune har blitt til en del av Kinn kommune. Men den gamle kommunevimpelen har blitt til en del av den sirkulære økonomien og vil forhåpentligvis gjenbrukes som prydgjenstand på et bord i India.
The post Gjenbruk av skip er sirkulær økonomi i praksis appeared first on SYSLA.
Om det stemmer, betyr det at Irans oljereserver brått har blitt en tredel større. Ifølge iranerne har de allerede om lag 150 milliarder fat.
Rouhani sier oljefeltet ligger i den oljerike provinsen Khuzestan. Feltet skal være 2.400 kvadratkilometer stort, og oljen skal ligge på om lag 80 meters dyp, ifølge det iranske nyhetsbyrået Tasnim.
Irans energiindustri har blitt hardt rammet av amerikanske sanksjoner, etter at president Donald Trump trakk amerikanerne ut av atomavtalen Iran hadde med USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU.
Nøyaktig ett år etter kunngjorde Iran at landet trekker seg fra deler av avtalen.
– Jeg sier til Det hvite hus: i tiden der dere har sanksjonert salget av iransk olje, har landets arbeidere og ingeniører klart å finne 53 milliarder fat olje, sier Rouhani ifølge nyhetsbyrået Fars.
Iranske myndigheter har gjentatte ganger bedt EU-land om hjelp til å omgå USAs sanksjoner. Et hovedproblem for iranerne er sanksjoner som hindrer dem i å selge olje på verdensmarkedet.
Det nye oljefeltet kan være landets nest største, bak et som ligger i byen Ahvaz. Det rommer 65 milliarder fat. Iran har verdens fjerde største oljeforekomst, og verdens nest største naturgassreserver.
The post Massivt nytt oljefelt funnet i Iran appeared first on SYSLA.
I slutten av oktober 2017 kom meldingen om at Eldar Sætre ikke ville benytte seg av muligheten til å bruke avtalen han hadde om å gå av med pensjon når han skulle fylle 62 år i februar 2018.
Sætre tok over midlertidig ledelsen av Nordens største selskap i oktober 2014, da Helge Lund gikk av. Så ble sunnmøringen utnevnt til stillingen 4. februar 2015.
I den nye avtalen ble det klart at Sætre vil gå av med pensjon senest når han fyller 67 år – i februar 2023 – men at han også har rett til å gå av tidligere. Da skal han varsle styreleder ni måneder i forkant.
Leter etter etterfølger
Nå er arbeidet med å finne Eldar Sætres etterfølger og ny konsernsjef i Equinor i gang, bekrefter flere kilder uavhengig av hverandre til Aftenbladet.
– Prosessen er i gang. Dette er alvor, sier en.
– Ikke satt sluttdato
I slutten av oktober i år – to år etter at Sætre ga beskjed om at han ikke ville benytte seg av avtalen han hadde med å gå av ved 62 år – spurte Aftenbladet ham om hvor lenge han var motivert for å stå i jobben.
– Jeg håper og tror at jeg blir, og det er bare én tanke i hodet mitt, og det er å stå på hver eneste dag.
På spørsmål om en sluttdato var satt, svarte Sætre avvisende.
– Hehe, da hadde du sikkert hørt om det, så, nei, jeg har ikke det, sa Sætre.
Etter hva Aftenbladet forstår, har Sætre sine ord i behold. En rekke ting er uavklart, noen sluttdato er ikke satt, men at det er snakk om at konsernsjefen vil tre til side i løpet av neste år.
Verken bekrefter eller avkrefter
Kommunikasjonsdirektør Bård Glad Pedersen i Equinor vil verken bekrefte eller avkrefte at arbeidet med å finne en ny konsernsjef i Equinor er intensivert.
– Det er ikke satt noe tidspunkt for når Eldar Sætre skal fratre. Han har selv nylig uttalt til Aftenbladet at hans eneste fokus nå er å drive selskapet videre. Og så er det helt naturlig at styret og konsernsjefen har en dialog om når det er riktig å gjøre en endring. Styret er alltid ansvarlig for å ha gode kandidater klar for å ta over, også hvis noe uforutsett skulle skje.
Pedersen viser til at verken Sætre eller styret ønsker å gå konkret inn i hvilken dialog de har om dette.
– Kan du avvise at styret har intensivert arbeidet med å finne ny konsernsjef?
– Det er ikke satt noe tidspunkt for når Eldar Sætre skal fratre. Han fokuserer sin arbeidsinnsats mot å drive selskapet videre, som er jobben han har. Som sagt vil verken konsernsjefen eller styret kommentere dialogen de har om dette.
Kun Equinor
Eldar Sætre er sessing, fra Vartdal på Sunnmøre, like utenfor Ørsta. Han har tidligere fortalt Aftenbladet om fascinasjonen for regnskapsbøkene faren førte for det lille bygningsfirmaet sitt.
Senere gikk sønnen videre innen økonomi – først på gymnaset i Volda og så på Handelshøgskolen i Bergen.
Siden har han kun jobbet i Equinor – eller Statoil som selskapet het helt til det under Eldar Sætres ledelse skiftet navn til Equinor våren 2018.
Ville ikke til topps
Sætre, som kjøpte seg enebolig på Lura i Sandnes i 1995, har vært tydelig på at han ikke hadde noen tanker om å drive yrkeskarrieren helt til topps i Equinor.
Etter at Helge Lund gikk av, ga Sætre beskjed om at han ikke var en permanent løsning. Han følte imidlertid en plikt ovenfor selskapet han holder så høyt. Han merket at han fungerte i jobben og at andre også mente det samme.
Aftenbladet spurte Sætre om det var viktig for ham nettopp å lede Equinor, eller om det kunne vært hvilket som helst selskap.
– Nei, det er nok viktig at det er Equinor. Jeg er veldig glad i dette selskapet. Da jeg foreslo å skifte navn fra Statoil, var det av kjærlighet. Selskapet har gitt meg så mye, så mange muligheter. Jeg føler en enorm stolthet for det. Og at jeg nå får lov til å lede det, da har jeg vært ganske heldig og privilegert i livet. Det er jeg takknemlig for, sa Sætre.
The post Equinor har begynt å lete etter ny konsernsjef appeared first on SYSLA.
