Selskapet Seawind Systems AS er konkurs. Selskapet som hadde store planer om en havvindmølle med to blader utenfor Karmøy mangler tilstrekkelig finansiering. Konkursen skyldes ifølge direktøren i selskapet at de ikke har klart å betale ut lønn til tre ansatte i Stavanger, i desember 2018 og januar i år.
Fakta
Seawind Systems AS
Utviklingsselskap som hadde store planer om en to-bladet havvindmølle.
Prosjektet skulle testes på Karmøy, og etter planen være ferdig i 2018.
Konkurs ble åpnet 17.01.2018
Har hatt tre ansatte i Stavanger
Seawind Systems søkte om finansiell støtte til prosjektet fra Enova. Dette ble senere omgjort til en søknad om lån, ifølge Martin Jakubowski, direktør i Seawind Systems.
-Enova har ikke vært tydelig nok på hva som kreves for å få lån underveis. Hadde de sagt hva vi burde endre med prosjektet underveis for å få innvilget søknaden før de ga oss nei, kunne vi fortsatt hatt finansiering, sier han til Sysla.
Han sier at deres hovedinvestor var klar til å finansiere prosjektet om søknaden fra Enova ble innvilget. Når Seawind fikk nei, ble de tvunget til å avslutte samarbeidet, ifølge Jakubowski.
Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef i Enova, sier til Sysla at de ikke kan kommentere enkeltsaker.
-Vi gir kun kommentar når selskaper får positivt tilsagn på søknader. Rent prinsipielt kommentere vi aldri hvorfor vi gir avslag.
Ifølge Enova har ikke Seawind Systems fått tilsagn på noen søknad til nå.
-Ikke moden nok
Bostyrer: Advokat Odd Jo Forsell. Foto: JARLE AASLAND / Stavanger Aftenblad
Bostyrer Odd Jo Forsell har sett avslaget fra Enova. Han sier det er flere ting de peker på. Blant annet mener Enova at selskapet ikke har nødvendig finansiell gjennomføringsevne, og at teknologien ikke moden nok. Enova anser derfor at risikoen er for stor.
Dette bestrides av Martin Jakubowski som ønsker å sende inn ytterligere dokumentasjon til Enova, ifølge bostyrer.
Ny havvindteknologi
– Planen er å bygge en enhet på 6,2 MW på teststedet på Karmøy. Dette er en tobladet turbin, i motsetning til de trebladede som er det mest vanlige, sa Jakubowski til Sysla i starten av 2017.
Vindturbinen skulle være et mer kostnadseffektivt alternativ til andre typer vindmøller.
Ifølge selskapet ville pilotprosjektet koste i underkant av 30 millioner euro, som i dag tilsvarer nesten 290 millioner kroner.
Første skiftesamling blir holdt 5. mars i Stavanger tingrett.
Etter nye skatteregler i Norge fra 2012, drives mye av den internasjonale virksomheten til Statoil fra Nederland. Hensikten er å unngå dobbeltbeskatning.
Den internasjonale virksomheten i land som blant annet Brasil, Canada, Venezuela, De forente arabiske emirater, India og Tyrkia styres fra et kontor med 15 ansatte i Rotterdam, som styrer 39 ulike holdingselskaper for Statoil, skriver Dagens Næringsliv.
Selv om Statoil har minimalt med aktivitet i Nederland har selskapet de siste fire årene sluset flere titall milliarder kroner gjennom kontoret i Rotterdam til land over hele verden, skriver avisen.
Årsaken skal være en norsk skattereform fra 2012 som innebar at Statoil ikke lenger kunne trekke fra kostnader i utenlandsvirksomheten mot den norske skatten selskapet betalte.
Statoil, som eies med 67 prosent av staten, valgte derfor å opprette et eget kontor i Nederland for å unngå å betale dobbel skatt.
– Totalt sett vil jeg si at vi unngår en dobbeltbeskatning på toppen av det skattetrykket vi har. Vi ønsker å unngå at den samme inntekten skattlegges flere ganger, etter at vi har skattet med høy prosent i landet der inntekten er skapt, sier skattedirektør Finn Lexow i Statoil til avisen.
– Norge taper ingenting på dette. Men vi unngår beskatning på vei hjem, sier Lexow.
Finansdepartementet ønsker ikke å kommentere Statoils kommersielle vurderinger, men statssekretær Jørgen Næsje (Frp) avviser at Statoil må betale skatt av allerede beskattede utenlandsinntekter.
Statoil skal satse på hydrogen i Nederland, det fastslås i dag i en pressemelding.
Statoil, Vattenfall og Gasunie bekrefter at de har undertegnet en intensjonsavtale for å vurdere muligheten for å konvertere Vattenfalls gasskraftverk Magnum i Nederland til hydrogendrift, og reduksjon i CO2-utslipp anslås til 4 millioner tonn per år. Utslippsreduksjonen tilsvarer utslippene fra om lag 2 millioner biler.
Stort potensiale for utslippsreduksjon
Avtalen omfatter mulighetsstudier for å vurdere ombygging av en av de tre Magnum-enhetene til Vattenfall i Eemshaven til hydrogendrift. Enhetene drives av det nederlandske datterselskapet Nuon. I tillegg skal Gasunie se på hvilken infrastruktur for transport og lagring som trengs.Intensjonsavtalen innebærer også å undersøke hvordan en verdikjede i stor skala skal utformes for produksjon av hydrogen kombinert med fangst, transport og permanent lagring av CO2. I tillegg skal det ses på mulige forretningsmodeller.
– Vi gleder oss over at vi nå skal se på mulighetene til å konvertere et gasskraftverk til hydrogendrift. Vi er fremdeles i en tidlig fase, og i likhet med alle pionerprosjekter, er det flere usikkerhetsmomenter som må undersøkes. Potensialet for å redusere CO2-utslippene er store, sier Irene Rummelhoff, konserndirektør for Nye energiløsninger i Statoil.
Resultatene av studiene vil danne grunnlaget for en beslutning om å gå videre med prosjektet.
Vil utforme storskala verdikjede
Teknologien for å omdanne gass til hydrogen er bevist og kjent, og Statoil melder at de nå jobber med å utforme en teknologiens verdikjede i stor skala.
– Utforming av en verdikjede i stor skala, der produksjon av hydrogen fra gass kombineres med fangst, transport og permanent lagring av CO2, kan føre til nye forretningsmuligheter, sier Rummelhoff.
Hittil har høye kostnader, kombinert med mangel på anlegg for lagring av CO2, begrenset utviklingen av en lavkarbon verdikjede for hydrogen basert på gass. I 2016 startet norske myndigheter et nasjonalt prosjekt for CO2-fangst og -lagring. Studier bekreftet at det er mulig å lagre CO2 på norsk sokkel, og at lagerkapasiteten er så høy at det er mulig å håndtere ytterligere CO2-volumer utover det første demonstrasjonsprosjektet. Dersom det blir realisert, er formålet å undersøke hvordan den planlagte CO2-infrastrukturen kan utnyttes til permanent lagring av CO2 fra andre prosjekter, som dette i Nederland.
Åpner nye muligheter
Statoil har over 20 års erfaring med CO2-lagring på norsk sokkel. Selskapet har lansert et klimaveikart, som beskriver mål for reduksjon av CO2-utslipp og økt karbonintensitet og energieffektivitet.
– Statoil har innført en rekke tiltak for å redusere utslipp fra selskapets olje- og gassvirksomhet. Dette samarbeidsprosjektet mellom Statoil, Gasunie og Vattenfall vil også vurdere muligheten for å hjelpe mulige kunder til å redusere sine CO2-utslipp i stor skala. Siden oppstrømanleggene som kreves for å omdanne gass til hydrogen må være store, er det store muligheter for stordriftsfordeler ved å introdusere flere markeder til energisystemet, sier Rummelhoff.
