BKK oppnådde et konsernresultat på på 1,7 milliarder kroner i 2018, som er 826 millioner kroner høyere enn året før.
Konsernresultatet for fjerde kvartal var 406 millioner kroner, 187 millioner høyere enn for samme periode i fjor.
Det viser selskapets kvartalsrapport for fjerde kvartal, som ble sluppet onsdag.
Høyere energipriser og kraftproduksjon
Konsernsjef Jannicke Hilland sier til Sysla at det mye er takket være den formidable innsatsen de ansatte legger ned.
– Det er et godt driv i organisasjonen som reflekteres i resultatene, sier hun.
God kostnadsutvikling i underliggende drift, gevinst ved salg av aksjer i Fjordkraft, høyere energipriser og kraftproduksjon, bidro til det gode resultatet, forklarer konsernsjefen.
– Resultatet gjør at vi har en god posisjon og er rigget for videre vekst og fremtidig utvikling, sier Hilland.
I midten av november vedtok BKK-styret en ny konsernstrategi som innebærer at konsernet skal investere flere milliarder i elektrifisering.
– Totalt vil det koste Norge rundt ti milliarder kroner å få omstillingen fra fossil til fornybar energi. Jeg vil ikke være mer spesifikk, men en del av disse milliardene vil vi gå inn med. Vi har som mål å bli det største selskapet i landet på elektrifisering, sa Hilland til Bergens Tidende i november.
Europas største landstrømanlegg
BKK eies av Statkraft, 17 kommuner mellom Sognefjorden og Hardangerfjorden, Tysnes Kraftlag AS og Etne Elektrisitetslag AS. Bergen kommune er nest største eier etter Statkraft med en eierandel på 38 prosent.
Utbetaling av utbytte er på 529 millioner kroner i 2018, mot 505 millioner kroner i 2017.
Om utsikter fremover skriver styret at både busser, skip, ferger og fiskeoppdrett skal elektrifiseres, og det ny forretningsvirksomhet innen elektrifisering har potensiale til å bli en sentral del av virksomheten fremover.
– Dette er noe vi skal gjøre i samarbeid med andre aktører, sier Hilland.
I september i fjor etablerte BKK og Bergen Havn et felles selskap som skal bygge Europas største landstrømanlegg for cruiseskip.
Enova har bevilget 50 millioner kroner til prosjektet som skal ferdigstilles i 2020.
BKK bygger også ladestasjoner for drosjenæringen i Bergen, og ladeinfrastruktur for personbiler. I tillegg samarbeider selskapet med oppdrettsnæringen for å finne gode løsninger for å kunne erstatte diesel med fornybar energi.
Økte vannkraftproduksjonen
Men det er fortsatt drift og utvikling av vannkraft og nett som er selskapets kjernevirksomhet, og i fjor økte vannkraftproduksjonen med 9 prosent.
– Dette fantastiske energisystemet er viktig i forhold til å møte klimaendringene, i tillegg til at det skaper arbeidsplasser i regionen, sier Hilland.
Både historisk tørre og historiske våte perioder i løpet av 2018 påvirket resultatet til selskapet.
– De store variasjonene i været gjorde markedet både spennende og utfordrende for oss, sier Hilland.
Særlig siste halvår hadde selskapet god produksjon og høye priser, ifølge konsernsjefen.
– Vi så at prisene holdt seg mye bedre i fjor enn året før. Nå er vi tilbake på de prisene vi så i 2010-2011.
!function(e,t,s,i){var n="InfogramEmbeds",o=e.getElementsByTagName("script")[0],d=/^http:/.test(e.location)?"http:":"https:";if(/^\/{2}/.test(i)&&(i=d+i),window[n]&&window[n].initialized)window[n].process&&window[n].process();else if(!e.getElementById(s)){var r=e.createElement("script");r.async=1,r.id=s,r.src=i,o.parentNode.insertBefore(r,o)}}(document,0,"infogram-async","https://e.infogram.com/js/dist/embed-loader-min.js");
Forslaget dreier seg om at pilotprosjektet skal gå på en av jernbanestrekningene som ennå ikke er elektrifisert, skriver Dagsavisen.
I dag kjøres det dieseltog på Nordlandsbanen, Rørosbanen og Raumabanen.
SV får støtte fra Arbeiderpartiet for forslaget. Høyre og Venstre sier til avisa at de er positive til at hydrogentog testes i Norge. Miljøpartiet De Grønne (MDG) sa til Dagsavisen i slutten av september at de ønsker et prøveprosjekt med hydrogentog på Rørosbanen og Nordlandsbanen.
Equinors nye kvartalsrapport er den første de legger frem etter det mye omtalte navneendringen i vår. Statoil ble til Equinor, og selskapet skulle få bort de umiddelbare assosiasjonene til både stat og olje. Det nye selskapet var et bredt energiselskap.
Resultatene for dette kvartalet viser at Equinors satsinger innen fornybar energi fortsetter å være en utgiftspost for selskapet.
– Vi hadde et veldig bra første kvartal, med mye vind og vindturbinene gikk. I dette kvartalet har det vært noe mindre vind, så det rent operasjonelle resultatet er lavere innen fornybar, sier Hegge.
Fornybar energi er så lite at det ikke har fått sin egen kolonne i det offentlige regnskapet. Under «annet», der fornybar inngår, er det notert et driftstap på 68 millioner dollar i andre kvartal. I fjor var tapet på 80 millioner dollar i samme periode.
– Det er riktig at vi ikke har skilt ut fornybar som et eget segment. Det er en del av totalen. På lang sikt vil dette endre seg, når vi vil investere fremover. I 2030 vil 15 til 20 proesnt av investeringene være innen fornybar, sier Hegge.
Hans Jakob Hegge, konserndirektør i Equinor.
Solgte mye dyrere olje
Equinor kan vise til en økning på 58 prosent i justert driftsresultat mot samme periode i fjor.
– Når vi justerer for sesong og vedlikehold, må vi tilbake til 1. kvartal i 2012 for å finne tilsvarende resultat. Da var oljeprisen på over 100 dollar, sier finansdirektør Hans Jakob Hegge i Equinor.
Derimot viser det totale resultatet en nedgang på 15 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.
Etter 2014 dalte oljeprisen, men begynte å øke igjen i fjor. Equinor solgte olje for en gjennomsnittspris på 67,4 dollar per fat i andre kvartal i år, mot 45,1 dollar på samme tid i fjor.
Hegge sier at oljeprisen har mye av forklaringen for det gode resultatet, men at økningen ikke alene kan forklares med økningen i oljepris.
– Vi har hatt så mye lavere kostnader at vi ville også hatt et sterkt resultat med lavere oljepris. Vi har en gjennomsnittlig balansepris på 21 dollar per fat, og er med det også beredt for lavere priser, sier Hegge.
Equinor peker på at det justerte driftsresultatet har økt med 58 prosent, mens oppgangen i oljepris er på 48 prosent.
Les også: Slik spådde analytikerne Equinor-resultatet
if("undefined"==typeof window.datawrapper)window.datawrapper={};window.datawrapper["63b1U"]={},window.datawrapper["63b1U"].embedDeltas={"100":271.011364,"200":247.011364,"300":247.011364,"400":247.011364,"500":247.011364,"700":247.011364,"800":247.011364,"900":247.011364,"1000":247.011364},window.datawrapper["63b1U"].iframe=document.getElementById("datawrapper-chart-63b1U"),window.datawrapper["63b1U"].iframe.style.height=window.datawrapper["63b1U"].embedDeltas[Math.min(1e3,Math.max(100*Math.floor(window.datawrapper["63b1U"].iframe.offsetWidth/100),100))]+"px",window.addEventListener("message",function(a){if("undefined"!=typeof a.data["datawrapper-height"])for(var b in a.data["datawrapper-height"])if("63b1U"==b)window.datawrapper["63b1U"].iframe.style.height=a.data["datawrapper-height"][b]+"px"});
To felt verdsatt mer
Dog spiller oljeprisen inn på andre måter enn rene økte inntekter. Økningen får også effekt for nedskrivingene i regnskapet. Nedskrivinger på to felt på norsk sokkel er reversert, som betyr at Equinor tror feltene er mer verdifulle nå enn de gjorde før.
– Reverseringene er knyttet til endring i langsiktig oljepris og valutaprisforutsetninger, sier Hegge.
Equinor vil ikke si hvilke felt dette gjelder.
For norsk sokkel er produksjonen gått ned med 3 prosent i andre kvartal mot samme periode i fjor. Dette skyldes delvis naturlig nedgang, altså at feltene blir eldre, men også at flere felt har gjennomgått vedlikehold dette kvartalet.
– Vi har hatt ti store revisjonsstanser. Ofte har første og fjerde kvartal høyest produksjon, mens andre og tredje kvartal er i vedlikeholdssesong, sier Hegge.
I løpet av få år skal Nysnø Klimainvesteringer AS, med Siri Kalvig i spissen, investere inntil 20 milliarder kroner i en grønnere verden. Det store spørsmålet er om fondet vil lykkes med sine investeringer.
– Skal det virkelig bli gang på dette, trenger fondet rikelig med kapital til å investere med, enkelt og greit, sier Brage W. Johansen, arbeidende styreleder i Heimdall Power og i Desert Control, som kun ser muligheter for det nye fondet.
– Jeg tror fondet vil klare å skape store verdier. Fondet har mulighet til å tjene gode penger i et marked som virkelig er opptatt av en mer klimavennlig utvikling, sier han til Aftenbladet.
Fondet skal investere direkte i selskaper som bidrar til mindre klimagassutslipp, men også investere i fond (som igjen investerer «grønt»). Selskapene man investerer i skal ha en norsk tilknytning. Det betyr at selskapene skal ha virksomhet i Norge, eller ut fra Norge. Som hovedregel skal det ikke investeres i børsnoterte selskaper, og fondet skal unngå å være største eier.
To forutsetninger
Johansen understreker at fondets mulighet for å lykkes er avhengig av to sentrale forutsetninger.
– Mandatet er jo fortsatt under utarbeidelse, men det er en god regel at det skal investere i selskaper som har aktivitet i Norge eller norsk kontor. Fondet bør prøve å stimulere flere selskaper utenfor Norge til å etablere kontor her i landet slik at de blir verdig en investering. Da vil de tiltrekke seg kompetanse som vil være veldig stimulerende for videre utvikling her i Norge.
Les også: «Fornybar-Siri»: – Vi skal ta visse sjanser
Johansen håper også at fondet får mandat til å investere i fabrikker.
– Ser for deg at det skal etableres en batterifabrikk. Norge hadde faktisk vært et av de beste stedene å etablere en slik fabrikk. Grønn energi og god tilgang på kjøling hadde ført til langt mindre klimautslipp enn i mange andre land. Får fondet mulighet til å gjøre slike ting, kan milliardene fort begynne å rulle inn. Samtidig betyr det nye arbeidsplasser, sier Johansen.
Liten tro på fondet
Han tror fondet vil få en god og viktig signaleffekt.
– Det er et viktig signal at oljenasjonen Norge dedikerer store summer til dette. Så vil finansfolkene si at det finnes en rekke andre fond som er inne på samme tanken, men dette er et fond som virkelig kan utgjøre en forskjell, tror Johansen.
Les også: De vil hjelpe bedrifter å søke støtte til grønne prosjekter
Klimaøkonomi Asbjørn Aaheim hos Cicero, tror i motsetning til Johansen, at Nysnø Klimainvesteringer AS får en kronglete vei om det noen gang blir en suksess.
– Det er bra at regjeringen innser at ting ikke skjer av seg selv og derfor etablerer denne typen fond, men investeringer av denne typen vil være forbundet med veldig stor risiko, mener Aaheim.
Han mener mangel på klimamål og forpliktende avtaler gjør at færre bedrifter vil jobbe mot det grønne skifte.
Les hele saken hos Aftenbladet.
EU har blitt enig om nye, hardere og bindende regler for grønn energi i framtiden, opplyser Fredrick Federley i EU-parlamentet. Senest i 2030 skal andelen fornybar energi være minst 32 prosent. Beslutningen ble tatt i en gruppe der både EU-kommisjonen, EU-parlamentet og medlemslandene var representert natt til torsdag. – Skal vi lykkes med å bekjempe klimaforandringer, trenger EU å øke andelen...
Source
På enerWE Communications Conference som ble arrangert hos DNV GL på Høvik utenfor Oslo holdt Anders Bjartnes fra Norski klimastiftelse et innlegg om hvordan de hadde jobbet for å sette sine saker på samfunnsagendaen.
Etter foredraget tok enerWE en prat med Bjartnes om hva han tenkte om Statoil og deres overgang fra å være et rent olje- og gasselskap til å bli energiselskapet Equinor.
– Det har skjedd veldig mye med Statoil de siste årene. En kjempestor endring i måten å tenke fra 2012-utgaven av Helge Lund til Eldar Sætre, sier Bjartnes.
Han er begeistret for det som har skjedd, men mener at jobben ikke er gjort og at vi fortsatt må se an hvor langt Statoil egentlig vil gå. Han tenker spesielt på hvor de gjør sine investeringer.
– Det Statoil bør bedømmes på over tid er på hvor stor andel av investeringene som går i retning av fornybar energi og nullutslipp og hvor stor andel som går til olje og gass, sier Bjartnes.
Statoil har tidligere sagt at de ser for seg omtrent 15 prosent av investeringene i fornybare energikilder, men at de i lang lang tid fremover fortsatt primært vil være et olje- og gasselskap. Det synes Bjartnes at ikke er ambisiøst nok.
– Jeg synes det er altfor dafft, sier Bjartnes.
I dag, torsdag 18. april, arrangerer enerWE ECC 2018. Dette er kommunikasjonskonferansen for olje- og energibransjen.
Etter åpningen var det Hans Kristian Danielsen, vide president for markedsføring og salg i DNV GL’s olje- og gassenhet.
Han fortalte om hvordan DNV GL tok tak i FNs 17 punkter med bærekraftsmål, og lagde rapporten «The Future of Spaceship Earth». Der tok de for seg hvert av FNs bærekraftsmål, og så på hva som måtte til for å nå det.
Reaksjonene var stort sett positive til rapporten, men det var ikke bare bare å være den delen av DNV GL som hadde olje- og gassbransjen på kundelisten.
– For oss som jobbet i olje og gass var ikke dette utelukkende positivt, sier Danielsen.
Han presiserer imidlertid at tilbakemeldingene de fikk fra bransjen var saklige og høflige. Så har da også oljebransjen gått ut og sagt klart at de støtter Paris-målene.
DNV GL har en rapport der de har vurdert energifremtiden. Det er det mange som har gjort, men selskapets Energy Transition Outlook skiller de seg vesentlig fra de fleste på ett veldig viktig punkt:
– Vi antar at vi klarer å skaffe nok energi til å dekke behovet. I motsetning til de fleste andre tror vi at det totale behovet for energi vil flate ut, sier Danielsen.
De mener at verden i 2050 vil få halvparten av sin energi dekket fra fossile energikilder, mens den andre halvparten vil komme fra ikke-fossile fornybare energikilder.
Når oljebransjen snakker om fremtiden, er fokus ofte på at verden trenger mer energi. Sånn sett går DNV GL litt imot dette synet. Det betyr ikke at selskapet har et negativt syn på bransjens fremtid.
– Når Statoil snakker om ren olje og gass, så er det faktisk noe i det, sier Danielsen.
Han trekker frem at det er mange fossile energikilder som er verre å bruke til strømgenerering, for eksempel kull.
– Det er viktig å jobbe også med fossilsiden av energi.
Han påpeker at hvis vi tror på værmodeller og klimamodeller, så har vi et karbonbudsjett tilgjengelig. Det spises opp fortløpende, og det er derfor viktig å ta grep raskt. Da må for eksempel gass være en del av klimaløsningen.
– Det er ikke nok å gjøre noe. Vi må gjøre det fort. Selv om det ideelt sett er viktig med helt rene energikilder, så er det viktig å gjøre det som tar ned utslippene raskest, sier Danielsen.
Det satses på vindkraft i Norge, og frem til nå har det forutsatt subsidier for å få investeringene til å gå opp. Det betyr likevel ikke at det er snakk om en stor ekstraregning for strømkundene.
– Elsertifikatordningen kostet den gjennomsnittlige norske strømkunden 3,2 øre/kWh i 2017. Det betyr at en husholdning med et årlig strømforbruk på 20 000 kWh støttet økt utbygging av fornybar kraft med vel 640 kroner, inkludert mva. Til sammen utgjorde den norske støtten til økt fornybarutbygging 2,6 milliarder kroner i fjor, sier Anne Vera Skrivarhaug, avdelingsdirektør i NVE, i en kommentar på NVEs hjemmeside.
Til sammenligning utgjør elavgiften hele 16,58 øre/kWh, og den dro inn omtrent 10,5 milliarder kroner til statskassen i 2017.
Totalt har strømkundene i Norge og Sverige finansiert 20,3 TWh med ny fornybar kraftproduksjon siden 2012. Av dette utgjør ca to tredjedeler vindkraft. Det betyr at hver husholdning har subsiderte vindkraftutbyggingen med ca 425 kroner i løpet av fjoråret.
Satsingen fortsetter, og det bygges fortsatt ut mye kapasitet.
– Bare i 2017 alene ble det bygget om lag 2,5 TWh ny fornybar kraftproduksjon i Norge og Sverige, påpeker Skrivarhaug
Frem til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 28,4 TWh. Etter det ligger det an til at vindkraftutbyggingen må klare seg uten subsidier.
Les også:
Her er nettleien billigst og dyrest
Slik produseres og brukes strømmen i Norge
Elavgiften økes til 16,58 øre kWh
Så mye strøm bruker trikken og t-banen
Hva koster strømmen i resten av Europa?
Så mye svinger strømprisen i løpet av døgnet
Slik går strømmen ut og inn av Norge
