Sturla Henriksen snakket torsdag morgen til shippingbransjens egne på Youngship-konferansen ShipCon i Bergen.
-Fremover kan det maritime gjøre forretning på det som bidrar til samfunnet. Det er også næringens ansvar å bidra. Verdens befolkning øker, og mer enn halvparten bor i byer. Det betyr mye for konsum og transport, og shipping vil ha en betydelig rolle.
For bransjen peker Henriksen på tre felt som vil gi store muligheter fremover.
Han trakk fram potensialet i grønn logistikk med å utvikle både skip og havn. Fornybar energi er nødvendig og oppbyggingen av offshore vind har gitt allerede gitt mange offshorerederi flere ben å stå på.
– I tillegg har den voksende industri med havbruk lenger ute til havs behov for maritim kompetanse for oppankring av havmerder, drift, vedlikehold og transport av fisk, sier Henriksen, som fra nyttår gir stafettpinnen som administrerende direktør i Rederiforbund videre til Harald Solberg (41).
Det blir hevdet i debatten om formuesskatten at den ikke har negativ effekt for bedriftene og at de ikke prioriterer å få den redusert. Det fremste forsvarsverket er at forskere og embetsverk ikke ser formuesskatten som særlig skadelig for bedriftene. Hva med å spørre de som faktisk betaler denne skatten?
Det er en grunnplanke i det norske samfunnet at alle skal bidra etter evne. Slik er skattesystemet bygget opp og det er bra. Hvem er disse rikingene som henges ut i rikspressen?
Verdien av mangfold
Det er i stor grad bedriftseiere, som må tappe bedriften for kapital for å kunne betale formuesskatt. For et familieeid selskap kan det være tredjegenerasjons eiere, gjerne titalls personer som er lærere eller sykepleiere.
For at de skal kunne eie sin del av familiearven må bedriften betale utbytte som skal beskattes for at disse eierne skal være i stand til å betale sin formuesskatt. I andre tilfeller er det mennesker med evne til å betale formuesskatt uten å tappe bedriften de eier. Uansett er det en skatt som kun treffer norske skattebetalere. Både staten og utenlandske eiere slipper unna.
Verdien av mangfold i hvem som eier bedriftene og skaper verdiene er avgjørende. Stammen av bedrifts-Norge består av små og mellomstore bedrifter langs hele norskekysten.
Vi vil trenge utenlandske eiere i norske bedrifter, vi ønsker også et statlig eierskap i deler av norsk næringsliv, men hvorfor skal norske private eiere straffes?
Langtidseffekten er en tapping av privateide norske bedrifter, man legger sten til byrden for disse bedriftene i nedgangstider og vi reduserer eiermangfoldet.
Langsiktig tenkning
For de som måtte være usikre på verdien av norsk, privat eierskap, så vil jeg anbefale en tur til den maritime klyngen på Vestlandet.
I Bergen, Haugesund, Skudeneshavn, Fosnavåg og Austevoll, har de bygget et av verdens aller sterkeste maritime miljøer, med dominerende globale markedsposisjoner og med stor lokal verdiskaping og sysselsetting.
Alt er drevet frem og finansiert av lokale, private eiere med vilje til langsiktig tenkning og verdibygging.
Bidrar til omstillingen
Det er disse som «tar støyten» i perioder med sviktende inntjening og krevende tider. Men det er også disse som tør å satse.
Det ligger i praksis en helt annen dedikasjon og forpliktelse i å eie en bedrift du selv har bygget opp og som har ansatte fra ditt eget nærmiljø.
Private, langsiktige og kompetente kapitaleiere bidrar også i avgjørende grad til den omstilling, knoppskyting og utvikling av næringslivet som vi er helt avhengig av.
Det er disse man bør heie på i dag – ikke sette fotlenke på eller harselere med som «nullskatteytere» og «rikinger».