– Vi mener solenergi har store fordeler også i Norge. Får vi mer solenergi på plass i byggsektoren, frigjøres elektrisitet som kan brukes på andre områder, for eksempel i transportsektoren, industri og eksport til utlandet, sier Ragnhild Bjelland-Hanley, genrealsekretær i Norsk Solenergiforening til Aftenbladet.
Totalt utgjør strømproduksjonen fra solceller i Norge i dag 10 gigawattimer per år. Dette tilsvarer årsforbruket til mellom 600 og 700 eneboliger.
Les også: Da bygget var nesten ferdig, kom ideen om solceller på taket
Økte med 300 prosent
Fra 2015 til 2016 økte den akkumulerte effekten fra solceller med 75 prosent. For eneboliger økte kapasiteten med 300 prosent, mens den for næringsbygg økte med 793 prosent, ifølge en rapport som er utarbeidet av Multiconsult.
– Veksten er veldig god, men skjer fra et lavt utgangspunkt. Fortsatt er det norske markedet veldig lite, sier Bjelland-Hanley.
– Er solceller først og fremst for idealister og spesielt interesserte?
– De fleste vanlige huseiere er nok drevet av teknologi- og klimainteresse. Men prisene går nedover i anleggene for boligmarkedet, og blir bedre og bedre sett fra en forbrukers ståsted. Tatt i betraktning at levetiden for solcelleanlegg er 30-40 år, kan de aller fleste regne med å få tilbakebetalt investeringen godt innenfor levetiden av anlegget.
– Men for at flere skal synes at en solcelleinvestering skal bli akseptabel, bør nok nedbetalingstiden ligge på mellom 10-12 år eller litt under, tror Bjelland-Hanley.
Les også: BKK leverer ikke tall på hvor mye strøm Lars har produsert
Vil ha mer støtte
Norsk Solenergiforening jobber for at myndighetene skal bedre støtteregimet. Bjelland-Hanley skulle gjerne sett at Enova-støtten var bedre enn dagens støtte på 10.000 kroner for et produksjonsanlegg, pluss 1250 kroner ekstra per kilowatt installert effekt opp til 15 kilowatt. Totalt kan Enova-støtten beløpe seg på drøyt 28.000 kroner.
– Vi mener at Enova-støtten bør ligge på 40 prosent av investeringskostnadene. Da kommer folk inn på den mer behagelige tilbakebetalingstiden, hvor de kan se innen relativt kort tid at investeringen lønner seg. Dette ville gjort at markedet hadde vokst raskere, og økt volum ville også gitt rimeligere installasjonskostnader, sier Bjelland-Hanley.
Les hele artikkelen på Aftenbladet.
For selveste miljøpartiet er det selvfølgelig klima og miljø som er i høysetet. Prioriteringer på disse områdene vil være avgjørende for hvilken regjeringskonstellasjon MDG ender opp med å støtte.
Partiet har ved flere anledninger i det siste gått høyt på banen når det gjelder solenergi, og har blant annet uttrykt støtte til disse konkrete forslagene: Fjerne momsen på solenergi, øke Enova-støtten til 40 prosent for solenergianlegg (men maks 40.000 kr per privat anlegg), og gi støtte til innkjøp av batteri.
Tilhengere av solenergi i Norge er ikke akkurat godt vant med denne typen uttalelser fra politisk hold, så dette er gledelig.
Hvorfor solenergi?
Solenergiforeningen, og mange med oss, mener at det er gode grunner for å satse på solenergi også her i Norge. Et overordnet poeng i denne sammenhengen er at økt bruk av solenergi frigjør elektrisitet som per i dag brukes i bygninger, slik at denne energien i stedet kan brukes i industrien, i transportsektoren og kan erstatte fossil elektrisitet i andre land.
Solenergi er en viktig bidragsyter for å oppnå fremtidige mål for byggsektoren, som nullenergihus og plussenergihus, og ved installasjon på bygninger medfører økt bruk av solenergi heller ingen naturinngrep.
Solenergi har potensiale til å bli den viktigste fornybare energikilden i fremtiden, og vi ser en sterk vekst i bruk av solenergi på verdensbasis. I forbindelse med denne utviklingen vokser det nå frem en hel rekke varer og tjenester, og det er viktig at vi også her til lands bygger kompetanse innen dette energifeltet.
Vi har allerede et godt utgangspunkt gjennom at vi for eksempel har gode produksjons- og forskningsmiljøer innen silisium til solcelleindustrien, men kompetansenivået når det gjelder bruken av solenergiteknologier, er lav. Et større hjemmemarked for solenergi, både solvarme og solstrøm, vil gi oss et kompetanseløft som igjen kan være med å danne grunnlaget for eksport av varer og tjenester innen solenergi.
Norge – en energinasjon
Uansett hvilke partier som går seirende ut av valget, håper vi at solenergi er et tema som settes høyere på agendaen, og at energinasjonen Norge setter seg som mål at også dette er et område vi skal bli gode på.
Vannkraft, olje og gass har vært viktige byggesteiner for å skape det velferdssamfunnet vi alle nyter godt av i dag. Vi må passe på at vi ikke faller av lasset nå når solenergitoget for alvor begynner å øke farten.
Kikker vi over grensa til våre naboer i øst, svenskene, så ser vi at de har fått på plass en egen strategi for solenergi hvor de setter klare mål for ønsket utvikling, og for noen dager siden meldte den svenske regjeringen at de ønsker å heve investeringsstøtten for solceller. Dette håper vi norske politikere biter seg merke i.
