Det er Statens Havarikommisjon for Transport (Havarikommisjonen) som er ansvarlig for å kartlegge hendelsesforløp og årsaker til selve ulykken. Fakta Helikopterulykken på Turøy er den mest alvorlige helikopterulykken på norsk sokkel siden 1997 13 mennesker omkom i ulykken Helikopteret var på vei fra Gullfaks B til Flesland da ulykken skjedde I mai vedtok Statoil en egen gransking etter ulykken. Formålet var å identifisere tiltak som kan forbedre Statoils arbeid med helikoptersikkerhet på norsk sokkel og lære av beredskapshåndteringen av ulykken. Granskingen konkluderer med at Statoil jobber godt med helikoptersikkerhet på norsk sokkel. Samtidig peker rapporten på at industriens arbeid med å effektivisere og økt kostnadsfokus ikke må gå på bekostning av sikkerheten, og den understreker at en eventuell innføring i Norge av nye felleseuropeiske sikkerhetskrav vil gi en endring i risikobildet knyttet til helikopteroperasjoner. – Vi vil følge opp de anbefalingene granskningsgruppen gir for å styrke Statoils arbeid med helikoptersikkerhet og beredskap. Vår klare ambisjon er å opprettholde vår ledende rolle i å videreutvikle og styrke dagens standard for helikoptersikkerhet. Rapporten gir et godt grunnlag for å sikre en best mulig organisering og helhetlig tilnærming til dette, sier konserndirektør for sikker og effektiv drift, Anders Opedal. – Turøy-ulykken var en tragedie for alle som ble rammet, og for syv selskaper som mistet nære kollegaer. Det er avgjørende at alle som arbeider offshore kan ha tillit til helikopter som transportmiddel. Vi vil nå sammen med industrien, myndigheter, helikopteroperatører og tillitsvalgte bruke rapporten til å ytterligere forbedre sikkerheten, sier konserndirektør for norsk sokkel, Arne Sigve Nylund. Granskingens hovedkonklusjoner er: Helikoptersikkerhetsarbeidet i Statoil er høyt prioritert og vel ansett blant eksterne samarbeidspartnere. Selskapet har gjennom flere tiår vært en pådriver nasjonalt og internasjonalt for å styrke helikoptersikkerheten. Statoil bør ha som ambisjon å opprettholde en ledende rolle innenfor helikoptersikkerhet i en bransje som blant annet utfordres med økende kostnadsfokus. Selskapet har en kultur og systemer for å lære av tidligere helikopterhendelser. Statoils beredskapshåndtering av helikopterulykken på Turøy, fra mobilisering fredag formiddag 29.4.2016 til demobilisering mandag formiddag 2.5.2016, vurderes som gjennomgående god. Oppfølgingen av de pårørende, samhandlingen med samarbeidspartnere og den interne organiseringen av beredskapsarbeidet fungerte i hovedsak bra. Samtidig har granskningsgruppen gjennom sitt arbeid gjort observasjoner og gitt anbefaling om tiltak Statoil bør følge opp for å styrke arbeidet med helikoptersikkerhet og beredskap. Det sentrale i forhold til helikoptersikkerhet er: Det er behov for å styrke arbeidet med å se sammenhengen mellom faktorer (tekniske og kommersielle forhold) som enkeltvis eller samlet kan påvirke sikkerheten knyttet til helikoptertransport. Med utgangspunkt i dette må det utarbeides en klarere flysikkerhetsstrategi med tilhørende plan. Organiseringen av helikoptersikkerhetsarbeidet i Statoil fremstår som komplisert med mange aktører og varierende forståelse av den enkeltes rolle i arbeidet. Selv om det ikke har fremkommet at dette så langt har påvirket kvaliteten i arbeidet med helikoptersikkerhet, anbefaler granskningsgruppen en gjennomgang av organisering av arbeidet med helikoptersikkerhet i Statoil for å sikre forenkling og klarere rollebeskrivelser. Statoil bør vurdere tiltak som legger til rette for bedre samhandling og informasjonsutveksling mellom helikopteroperatørene og fabrikantene. Statoil bør vurdere om flysikkerhetsarbeidet i enda større grad bør vektlegge konsekvensreduserende tiltak. Nye felleseuropeiske regler vil gi en endring i risikobildet knyttet til helikoptertjenester på norsk sokkel. Samtidig står industrien overfor endringer som kan utfordre fokuset på helikoptersikkerhet. Statoil må derfor tydeliggjøre sin egen ambisjon om å opprettholde og kontinuerlig forbedre dagens standard for helikoptersikkerhet. For at Statoil skal kunne fortsette å ha en ledende rolle innen helikoptersikkerhetsarbeidet må en sørge for å rekruttere nytt personell, som på sikt kan opprettholde kompetanse og kapasitet i avdelingen for Flysikkerhet. Det sentrale i forhold til beredskapshåndtering er: Selskapet må ha flere beredskapsøvelser med prioriterte eksterne samarbeidspartnere for å sikre god samhandling og koordinering. Tilgang til personell logistikksystemet (DaWinci) må automatisk tilpasses rollene i beredskapsorganisasjonen og må oppdateres. Det må etableres rutiner slik at informasjon til reisende på heliportene ivaretas i en tidligfase etter en hendelse. Statoil må gjennomgå rutiner og systemer for kommunikasjonshåndtering for å identifisere eventuelle forbedringer som tidligere kan bekrefte informasjon og ivareta hensynet til at sentral informasjon tilflyter offentligheten så raskt som mulig.

Saman med det nederlandske verftet Keppel Verolme, konkurrerer Safe Yards om hovedkontrakten for den oppjekkbare bustadriggen Haven i Johan Sverdrup- feltet, skriv Aftenbladet. Skal oppgraderast Riggen skal modifiserast og arbeidet med dette vil vare til 2018. Tildeling av kontrakten vert gjort i løpet av månaden. Statoil har tidlegare sagt at bustadriggen skal få oppgradert styrke og lengde i leggene for å sikre nødvendig kapasitet for arbeid på feltet. Moglegheiter for arbeidsplassar Oppgraderingen er forventa å bli gjennomført ved verft i Norge. Bustadriggen vil ha opp mot 400 sengeplassar, og tenestene omfattar både sengekapasitet og forpleiingstenester for prosjektpersonell. – Om vi får kontrakten, gir det moglegheiter for arbeidsplassar. Vi veit ikkje nøyaktig kor mange, men det vil vere ein god del involverte, seier styreleiar i Safe Yards Magne Aske.

Statoil var leietaker av riggen som ble utsatt for bråttsjø 30. desember i fjor hvor en person mistet livet. COSL Drilling Europe eier riggen og bestemte selv å kle igjen utsatte vinduer på riggen, en måned etter ulykken. Petroleumstilsynet sa tre måneder senere at de ikke vil sjekke alle riggene på norsk sokkel. Det er riggeiers ansvar, mente de. Les mer: Vil ikke sjekke andre rigger etter dødsulykken Likevel har Statoil tatt styringen i sin riggportefølje. Statoil leier i dag 15 semi-rigger på norsk sokkel og vil vite status for disse før vinteren kommer. Nylig gikk Gina Krog-hotellet Floatel Endurance ut fra Westcon i Ølen. Etter det Offshore.no kjenner til ble vinduene sveist igjen som en direkte konsekvens av ulykken i fjor. – Vi har i etterkant av COSLInnovator-hendelsen gjennomført et kartleggingsprogram for alle semi-installasjoner i Statoil sin portefølje for vinteren 2016/2017. Som et ledd i dette programmet har vi gjennomført nye modelltester for Floatel Endurance og CAT D-riggene i påvente av at myndighetene kommer med nye retningslinjer for Air-gap. Det opplyser pressetalsmann Ola Anders Skauby i Statoil. – På bakgrunn av modelltestene har vi gjennomført forsterkningsarbeid på Floatel Endurance i Ølen i forkant av den planlagte operasjonen på Gina Krog. CAT D-riggene til Songa Offshore er altså også sjekket, men svarene lar vente på seg. Skauby opplyser at strukturanalysene ikke er ferdig for disse riggene ennå.

Det sier Jan Godfrey, avtroppende leder av studentutvalget til fagforbundet Industri Energi, et LO-forbund for ansatte innen olje, gass og landbasert industri. – Vi har faktisk sett en motsatt effekt. Denne semesterstarten har vi fått 500 nye studentmedlemmer, og er nå oppe i 2500. Så mange nye medlemmer har vi aldri opplevd ved noen semesterstart tidligere, sier Jan Godfrey til Sysla. Det er nedgangstider i olje- og oljeservicenæringene. Vi leser om lavere søkertall til petroleumsrelaterte studier, og man skulle kanskje tro at dette rammet studentutvalget til et fagforbund som har et tyngdepunkt mot oljerelatert industri, offshore og på land? – Søker trygghet Han mener nedgangstider er mye av grunnen til at flere studenter velger å organisere seg. – Det er i slike tider at mennesker søker sammen for å finne trygghet. Da oljeboomen var på sitt sterkeste var det vanskeligere for oss å nå fram. Det siste årene har det vært en rekke nyheter om usikre tider og nedbemanninger i bedriftene. Vi merker at studentene har blitt mer bevisste på rettigheter og hvilke fordeler det gir å være organisert, sier han. Les også: – Vi kan tape en generasjon med oljeingeniører Fagforbundet organiserer i stor grad ingeniører innen petroleumsteknologi, men også innen mer tradisjonell, landbasert produksjonsindustri som for eksempel aluminium, sement og gjødsel. Håper å treffe ny opptur Jan Godfrey sier at han møter flere petroleumsstudenter som nå går mot strømmen, og håper det skal gi dem klaff på arbeidsmarkedet. – Ikke alle lar seg skremme av dårlige tider i oljebransjen. Flere sier til meg at de håper å treffe oppgangstider igjen når de er ferdige med studiene, sier Godfrey. 30. september drar fagforbundet i gang årets studentkonferanse i Stavanger. Der blir det diskusjoner om studentpolitikk, næringspolitikk, arbeidsmuligheter for dagens studenter og hvordan fremtidens arbeidsliv vil kunne se ut. På slutten av konferansen skal også Jan Godfreys etterfølger velges. Hos fagforbundet SAFE som også organiserer ansatte i energisektoren får Sysla opplyst at antall studentmedlemmer er relativt få, og at det ikke har blitt registrert noen merkbar endring i medlemstallet det siste året, verken den ene eller andre veien.

Nå varsler han at ytterligere 80–120 personer kan miste jobben i selskapet, og stiller spørsmål ved sikkerheten i tiden framover, skriver Stavanger Aftenblad.  – Det er en brytningstid i bransjen, sier Roland under et innlegg på Solakonferansen tirsdag morgen. – Vi tvinges til å redusere staben til et minimum. Det er et betimelig spørsmål å stille spørsmål om de innkjøpsstrategiene vi nå ser fra oljeselskapene vil føre til at vi ikke klarer å nå målene om økt sikkerhet. Flere kutt Roland sier til Aftenbladet at det er mindre aktivitet offshore, så selskapet er nødt til å redusere kapasiteten. I 2015 hadde CHC 495 ansatte. Siden den gang har de kuttet ned til 377 ansatte. – Vi er ikke ferdige. Vi skal videre ned, og vi går daglig i drøftelsesmøter, sier Roland. Les også: – En forutsetning at myndighetene passer på sikkerheten – De som forlater selskapet er folk med lang erfaring, det er spisskompetanse. Ikke bare er det brutalt å se hvordan vi må kutte, men kutt kan føre til videre utfordringer. Roland sier at det er de yngste som må gå først, og da forsvinner ansatte i de lavere alderklassene. 20 maskiner mindre på to år – Kutt vil bety at det er nesten blir en skjeldenhet at du finner noen under 50 år. Dette er bekymringsfullt på lang sikt, og det skaper en generasjonskløft. Det er en utfordring for bransjen. Hvordan vil dette se ut om fem år? I 2015 hadde CHC totalt 51 maskiner på norsk sokkel på kontrakt. Per i dag er det 38 som er på kontrakt. I 2017 blir tallet 31 eller mindre. Det betyr en 40 prosent reduksjon av flåten siden 2015. – Jeg ser ingen «kvikk fix» på dette. Men oljeselskapene bør se på om det er lurt å kutte flåten til et minimum. Dette er ingen holdbar situasjon. Les hele saken hos Stavanger Aftenblad. 

Dette melder Oljedirektoratet. Tallene utgjør en nedgang på 202.000 fat per dag, eller cirka 9,5 prosent målt mot juli. Det totale gass-salget var 8,1 milliarder standard kubikkmeter (GSm3), dette er 0,9 GSm3 mindre enn måneden før.

På Statoil sin PRS-base på Killingøy, jobbes det nå med to nye «hot tap»-oppdrag som skal benyttes på Gina Krog og Johan Sverdrup de to kommende årene. FaktaHot tap-teknologi En fjernstyrt operasjon som utføres ved at en robot sveiser et T-stykke på røret mens det strømmer gass gjennom det. Når det er gjort, vil en fjernstyrt boremaskin bore hull i det produserende røret mens trykk og produksjon gjennom røret forblir upåvirket.   Gina Krog I 2017 skal selskapet lage et tilkoblingspunkt på Zeepipe II A som transporterer gass fra Kollsnes til kontinentet. – Den gassen skal brukes av Gina Krog til å injiseres i reservoaret for å få løftet ut olja som er der. Vår jobb her på Killingøy er å etablere det tilkoblingspunktet på hovedrøret, sier Bjørn Bakkevig, prosjektleder i Statoil. Kostnader halvert Hot tap-teknologien er også brukt på Åsgard-feltet. For Gina Krog og Johan Sverdrup er kostnadene halvert. – Fremover ser vi ytterligere muligheter for å få ned kostnadene på disse operasjonene, sier Bakkevig. Statoils prisbelønte «Remotely Welded Retrofit Subsea Hot Tap Tee» er et verktøy som gjør hot tapping betraktelig lettere. – Verktøyet er en fjernstyrt robot som sveiser fast T-koblingen på gassrør, mens gass fortsatt går gjennom røret. Når T-en er koblet på, borer roboten seg gjennom, og ny gass kan strømme på uten at verken trykk eller produksjon i hovedrøret blir påvirket. Statoils «hot tap»-teknologi skal brukes på blant annet Gina Krog-feltet. Illustrasjon: Statoil Uten nedstengning – Dette er en kjent teknologi som er mye brukt på land. Den har blitt utviklet over lang tid og blir brukt på topside på plattformer og prosessanlegg. Det vi har gjort her på Killingøy er å ta dette subsea, slik at vi kan anvende det på rørsystemene i Nordsjøen. Kort fortalt går det ut på at det kan etableres et nytt tilkoblingspunkt på et eksisterende rør, uten å stenge ned produksjonen. Dermed oppnås en kostnadseffektiv og besparende operasjon. – Vi har også utviklet teknologi hvor en kan koble oss på et eksisterende rør der det er mest optimalt, med tanke på et nytt felt som eksempelvis skal kobles på et eksisterende rør. Dykkerløs operasjon På Johan Sverdrup-feltet skal Statoil i 2018 etablere et tilkoblingspunkt på et nytt rør som skal kobles på Statpipe. Johan Sverdrup skal blant annet levere gass inn til Kårstø. Det vil si at man kobler seg på røret mens ledningen eksporterer. Ved hjelp av Statoils hot tap-utstyr på PRS-basen på Killingøy, gjøres installasjonen uten bruk av dykkere. – Det vil få stor betydning i områder med eksisterende infrastruktur og nye, marginale funn, sier Bakkevig.

CCB (Coast Center Base) Ågotnes og Risavika Havn AS har signert en intensjonsavtale om etablering av et felles terminalselskap, som vil bli markedsført under merkenavnet Westport. Selskapene ser på dette som et viktig skritt på veien til å etablere et slagkraftig havneterminalselskap som dekker de tettest befolkede områdene på Vestlandet. ?I 2015 lanserte Risavika havn og Stavangerregionen havn sin felles satsning under merkenavnet Westport. Målsetningen er å etablere en løsning som bidrar til økt attraktivitet og konkurransekraft for sjøtransporten, og derved flytte mer gods fra vei til sjø. Ambisjonen er at Westport skal være den foretrukne havneterminalløsningen på Vestlandskysten, gjennom smarte, kostnadseffektive, forutsigbare og trygge logistikkløsninger. – Hver for oss blir vi for små, derfor vil dette samarbeidet skape nye muligheter. Vi representerer nå et bakland på i underkant av 1 million mennesker, som gir en helt annen attraktivitet enn tidligere. Ambisjonen er å få flere skipsanløp til Vestlandet og dermed bidra til de nasjonale målsetningene om årlig å overføre last tilsvarende 350.000 trailer fra vei til sjø, sier konsernsjefene i CCB og Risavika Havn, Kurt Rune Andreassen og Steinar Madsen, i en felles uttalelse. De ser en mulighet for å få til et større samarbeid i Bergen der både CCB og Bergen Havn kan spille en nøkkelrolle for å sikre økt volum til Vestlandet. SmartPort konseptet som er utviklet for Risavika Havn vil danne grunnlag for den konseptuelle løsningen i det nye selskapet, og ambisjonen er å være operative med det nye selskapet i 2017. ??CCB har frem til i dag vært en forsyningsbase- og terminal, men store deler av denne aktiviteten er flyttet til Mongstad. CCB som ligger på Ågotnes på Sotra, 26 kilometer fra Bergen sentrum, har dermed betydelig kapasitet.

Den bergenske forretningsmannen Berge Gerdt Larsen er i Gulating lagmannsrett frifunnet for en rekke forhold, skriver Bergens Tidende. Tiltalen var omfattende, med blant annet grov økonomisk utroskap og brudd på ligningsloven. Lagmannsretten delte seg i to – såkalt dissens – der flertallet frikjente Larsen. Larsen (62) ble i oktober 2013 dømt til fem års fengsel for grov økonomisk utroskap og grovt skattesvik. Halv­parten av straffen ble da gjort betinget. Larsen ble i tingretten frikjent for påtalemyndighetens krav om inndragning av rundt 30 millioner kroner. Påtalemyndigheten har ment at Larsen tappet selskapet Larsen Oil & Gas for minst 20,5 millioner kroner ved å selge aksjer til underpris. I 2007 var Larsens skjulte utenlandsformue ifølge tiltalen på minst 645 millioner kroner. Ankesaken i Gulating pågikk langt over et halvt år.