Alle som fortsatt flyr de nyeste Super Puma-helikoptrene må snarest vaske hovedgirboksens oljekjøler og lete etter metallpartikler, etter et nytt krav fra europeiske luftfartsmyndigheter (Easa). Det skriver Teknisk Ukeblad i en artikkel på tu.no torsdag.
Årsaken er at helikopterprodusenten Airbus Helicopters har funnet et slikt partikkel i oljekjøleren som var montert på helikopteret som havarerte ved Turøy 29. april i fjor. Havariet kostet 13 liv.
Nå får alle operatører beskjed om å se etter fragmenter av stållegeringen 16NCD13, og eventuelt sette maskinene på bakken dersom de finner noe.
Både i Norge og Storbritannia har EC225LP og AS332L2 Super Puma fortsatt flygeforbud ti måneder etter ulykken. De europeiske luftfartsmyndighetene, og følgelig de amerikanske (FAA), valgte i oktober i fjor å tillate at helikoptrene settes i drift igjen, på tross av at det ikke var gjort noen nye funn som tilsa at den hele og fulle årsakssammenhengen var fullstendig forstått.
– Denne nye inspeksjonen bidrar til å ytterligere forbedre føre-var-tiltakene som allerede er på plass for å sikre dagens EC225/AS332L2-operasjoner, heter det i en melding fra Airbus Helicopters.
Statens havarikommisjon for transport har kommet med flere foreløpige rapporter siden ulykken for ti måneder siden. Slik det ligger an nå, blir kommisjonen neppe ferdig med en endelig rapport innen årsdagen for ulykken. I stedet legges det opp til en ny foreløpig rapport, skriver Stavanger Aftenblad.
Det er en resolusjon om EUs Arktis-politikk som har fått varsellampene til å blinke rødt i Norge.
Teksten skal opp til avstemning i plenum i EU-parlamentet tirsdag 14. mars. I ett av punktene heter det at EU-parlamentet oppfordrer EU-kommisjonen og medlemsstatene til å “arbeide i internasjonale fora for et framtidig totalforbud mot utvinning av arktisk olje og gass”.
– Det er veldig alvorlig for Norge, sier Anniken Huitfeldt (Ap), som leder Stortingets utenriks- og forsvarskomité.
Hun var selv i samtaler med flere EU-parlamentarikere om saken da hun besøkte Brussel denne uka.
Øverste prioritet
Saken har stått øverst på EU-delegasjonens prioriteringsliste, opplyser europaminister Frank Bakke-Jensen (H).
– Delegasjonen har jobbet systematisk og bredt med å fremme våre synspunkter i Brussel. Vi håper å se resultatet av denne innsatsen når saken nå skal behandles, sier Bakke-Jensen.
Huitfeldt forteller at hun måtte tegne og forklare da hun besøkte Brussel.
– Når folk lenger sør hører Arktis, ser de for seg is og isbjørner, sier Huitfeldt.
– Det var viktig for meg å forklare forskjellen på isfrie områdene langs norskekysten og Alaska. Det krever en del å fortelle hva som er realitetene langs norskekysten sammenlignet med andre deler av Arktis, sier hun.
Overrasket Norge
Resolusjonsteksten så lenge nokså uproblematisk ut for Norge. Men helt mot slutten av komitébehandlingen ble et sett med radikale nye forslag lagt på bordet, blant annet av den populistiske Femstjernersbevegelsen.
Målet om full stans i oljeboringen i nord gjentas to steder i resolusjonen.
USA og Canada stanser leteboring i Arktis
De nye forslagene skled igjennom med bredt flertall da komitéinnstillingen ble vedtatt 31. januar og skal ha kommet som en overraskelse både på observatører og mange parlamentarikere.
– Jeg tror nok det hos mange av representantene er en erkjennelse av at det er gjort en feil her, og at den må rettes opp, sier administrerende direktør Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i Norsk olje og gass.
Lobbykampanje
Ifølge Schjøtt-Pedersen har Norsk olje og gass har vært i kontakt med flere folkevalgte i EU-parlamentet for å forsøke å få dem på andre tanker.
Også Nord-Norges Europa-kontor har spilt en aktiv rolle i lobbykampanjen, og saken har vært tema for en rekke møter mellom EU-parlamentarikere og norske politikere og diplomater.
Han vil finne ut hvordan man skal overleve i Arktis
Schjøtt-Pedersen påpeker at full oljestans nord for polarsirkelen også ville rammet leveransene til EU hardt.
– Hvis man legger til grunn at det ikke skal være oljeaktivitet i Arktis i det hele tatt, så snakker man om et område fra Mo i Rana og nordover, sier han.
Ikke bindende
Resolusjonen ikke er bindende. Det betyr at den kun er som en meningsytring å regne. Den er ikke et uttrykk for EUs offisielle politikk.
Huitfeldt sier hun likevel er urolig. Hun frykter at resolusjonen kan bli fulgt opp av EU-kommisjonen og EUs medlemsland.
– Slike tekster får betydning i andre forhandlinger, sier hun.
Etter det NTB forstår, skal det mye til for å få enkeltelementer i resolusjoner endret i plenum. Teksten skal i utgangspunktet vedtas i sin helhet.
EMAS-AMC er konkurs med en gjeld på 2,5 milliarder kroner. I USA har et annet selskap i gruppen, EMAS Chiyoda, søkt om finansiell rest-rukturering i medhold av Chapter 11, skriver Finansavisen.
Simon Møkster Shipping har sammen med Statoil sertifisert sitt andre fartøy for de nye Polarkode-kravene.
Første januar i år trådte Polarkoden, med egne kjøreregler for nye fartøy i polar strøk, i kraft. Fra neste år blir det krav for alle fartøy, både nye og eldre, som vil operere i disse nordområdene.
Statoil ville være ute i god tid med et av fartøyene de selv bruker.
– Vi er glad for at Stril Luna har fått på plass Polarkoden i god tid før dette blir innført som krav fra 1. januar 2018, og vi ser fram til å ha med Stril Luna på oljevernøvelse i Barentshavet, sier Frida Eklöf Monstad, leder for Marin i Statoil i en pressemelding.
Sammen med Statoil har Simon Møkster Shipping sertifisert sitt andre fartøy i henhold til den nye Polarkoden. Stril Luna blir oljeselskapets første med denne godkjenningen.
I mars/april skal skipet brukes på en oljevernøvelse i regi av NOFO/BaSEC mellom Bjørnøya og Svalbard. Et område som inkluderes av de nye polarreglene.
– For min far var en stril lik kvalitet og hardt arbeid
Felles regler
Kravene ble loset i havn i FNs Internasjonale Skipsfartsorganisasjon (IMO) i mai 2015, slik at Polarkoden ble bindende for nye skip fra 1. januar 2017.
IMO så behovet for et felles sett av minimumskrav for fartøy som skal operere i bestemte polare områdene, og som ikke dekkes av andre bestemmelser.
På verdensbasis var Viking Supply Ships ankerhåndteringsfartøy Magne Viking det første som ble polar-godkjent av DNV GL.
Etter flere måneders arbeid ble forsyningsskipet Stril Polar sertifisert som det aller første norske fartøyet i henhold til de nye polarkravene.
Bygd for Barentshavet
Fartøyet som seiler for Statoil er et UT776WP design fra 2014.
Stril Luna er vinterisert og har en isklasse som gjør skipet rustet for oppdrag i hardt og kaldt klima.
– Fartøyet er en del av vår satsning mot Barentshavet og det har sin hjemmehavn i Hammerfest. Vi er derfor særdeles glade for at vi sammen med Statoil får til dette, sier operasjonssjef Joacim Johannessen i Simon Møkster til Sysla Maritime.
Operasjonssjef Joacim Johannessen og kaptein Kathrine Nistad i Simon Møkster. Foto: Rune Olsen
Rederiet ser på innføringen av polarkoden som en mulighet og konkurransefortrinn. Det internasjonale regelverket vil gjelde for alle fartøy som skal jobbe innenfor det koden definerer som polare strøk.
Når offshoreaktiviteten kommer i gang i nord, er Møksters vinteriserte fartøy med “polar-lappen” og erfaring fra områdene klar for å snappe oppdrag.
Erfaring
I første runde måtte de gå opp veien selv for å bli polargodkjent. Denne gangen hadde rederiet erfaringen fra Stril Polar å spille på.
Satsingen med polarkodesertifisering styrker Simon Møksters strategi om å bli en foretrukket partner i det kalde nord.
Eni-kontrakten for Stril Barents i Barentshavet gir også mer kunnskap om området.
– Håpet er å få flere fartøy som Stril Barents som seiler på fast kontrakt ut av Hammerfest og som har Simon Møkster sitt flagg på skorsteinen, sier Johannessen.
Nå er både Simon Møkster og Statoil fornøyd med å kunne gå foran med tanke på videreutvikling av maritime operasjoner i nordområdene, og ser frem til at Stril Luna skal teste seg og oljevernutstyr nord for Bjørnøya i vår.
Statoil-sjefene er svært fornøyd med å ha overoppfylt kuttmålene de satte seg for ett og to år siden. Det kom fram på kapitalmarkedsdagen i London tidlig i februar, skriver Aftenbladet.
Konsernsjef Eldar Sætre uttalte da at han nesten blir overrasket selv når han ser hva Statoil-organisasjonen har fått til.
– Kuttene er større enn ventet
Sætre får støtte fra oljeanalytikere.
– Jeg er helt enig med Eldar Sætre. Investeringer og driftskostnader er kuttet mye mer enn forventet. Men det viser også hvor høyt kostnadsnivået hadde blitt. I tillegg har jo fallende rater og priser i viktige leverandørmarkeder bidratt mye, sier Trond Omdal i Pareto Securities.
Eldar Sætre: – Skulle kuttet kostnader tidligere
Årlige kostnader i Statoil er fram til nå redusert med cirka 27 milliarder norske kroner, sammenlignet med 2013. I år skal selskapet kutte ytterligere vel 8 milliarder norske kroner i 2017, slik at slik at besparelsene blir på rundt 35 milliarder kroner totalt.
– Kostnadsnivået på norsk sokkel er nå er det lavest på 10 år. Men en har vridd på konseptene og en del utbyggingsløsninger, så alle innsparingene kommer ikke fra kostnadskutt, sier oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities.
Trond Omdal ser tre hovedårsaker til at Statoil klarer å ta ned kostnadsnivået med over 30 milliarder kroner på få år.
Billigere og mer standardiserte løsninger blir foretrukket framfor «spesialsøm» i utbyggingsprosjekter.
Leverandørmarginene er lavere, underleverandørene sitter igjen med mindre eller lite overskudd.
Statoil har effektivisert internt i egen organisasjon og det samme har leverandører og samarbeidspartnere gjort.
Sikkerhet i feil retning
Men blant oljeansatte og myndighetene øker bekymringen for at oljeansatte kan komme til å måtte bøte med livet som følge av voldsomme kostnadskutt.
50.000 oljejobber borte i Norge, ifølge Statistisk Sentralbyrå. Statoil alene har kuttet 5000 ansatte på verdensbasis.
Etter 2013 har Petroleumstilsynet sett en markant økning i jobbusikkerhet, omorganiseringer og nedbemanninger i oljeindustrien. Samtidig har det vært en økning i antall uønskede hendelser.
Fra 2009 til 2014 gransket tilsynet mellom tre og fem hendelser i året. I 2015 ble det startet granskning i ni saker.
I 2016 ble det igangsatt åtte Ptil-granskninger.
Statoils egen måling av såkalte røde hendelser og potensielle hendelser viser en økning fra rekordlave 0,6 i 2014 og 2015 til 0,8 i 2016
Bare den siste uken har Statoil fått pålegg og varsel om pålegg, som er blant Petroleumstilsynets (Ptil) strengeste sanksjoner, etter to av hendelsene som skjedde med bare tre dagers mellomrom i oktober i fjor.
Oppturen måtte ta slutt
Sommeren 2013 var det få forvarsler om at norsk oljeindustri stod foran tidenes hestekur. Oljeprisen lå rundt 100 dollar fatet, riggratene var rekordhøye og leverandørene tok seg godt betalt.
– Den gang var det lettere å argumentere for dyre løsninger og spesialsøm i prosjektene, forklarer Omdal.
Men blant toppsjefene i Statoil ble det snakket om at noe måtte gjøres. De så at høye kostnader gjorde at enkelte prosjekter slet med lønnsomheten selv på 100 dollar fatet.
Tror ikke nestenulykker og kostnadskutt henger sammen
Tidenes spareplan ble planlagt og for alvor satt i gang i London i februar 2014, et halvår før oljeprisen kollapset. I dag blir det snakket om at leverandører tar på seg oppdrag nesten uten å tjene en krone.
– Nå ser vi at billigere løsninger og standardløsninger lettere blir akseptert. Riggmarkedet har falt 30-50 prosent. I tillegg har effektivisering vært gjennomført både internt i Statoil og hos leverandørene, det er færre flaskehalser, sier Omdal.
Eksemplet han nevner er Johan Castberg-utbyggingen, som Statoil sikter mot å godkjenne mot slutten av året. Opprinnelig var utbyggingen lønnsom med en oljepris på 80 dollar fatet. Nå presses balanseprise ned mot 30-tallet.
Trond Omdal. Foto: Kyrre Lien/Scanpix.
– Det jeg føler vi kanskje gjør litt annerledes enn andre, er at vi jobber veldig tett med leverandørene. Vi tar dem med tidlig for å finne gode løsninger. Der synes jeg vi er kommet langt, sier Margareth Øvrum, konserndirektør for teknologi, prosjekter og boring i Statoil.
På kapitalmarkedsdagen i London viste Øvrum hvordan Statoil sparer enorme beløp på mer effektive boreoperasjoner og smartere prosjekter.
Den gjennomsnittlige balanseprisen, det vil si oljeprisen Statoil-prosjektene trenger for å være lønnsomme, er redusert fra rundt 70 dollar fatet for to år siden til 27 dollar fatet.
– Statoil har mistet kontroll over sikkerhetstyringen
Borekostnadene per brønn er redusert med 35 prosent.
– Vi har gjort det enklere å bore. Tidligere kunne en velge i 26 forskjellige «produksjons-packere» nå kan de velge i to. Da blir du vant til bruke samme type utstyr og du får rett og slett færre feil, forklarer Øvrum.
Milliarder er spart på forenkling og standardisering. Statoil jakter nå det de kaller «the perfekt well».
– For eksempel når vi skal bore en brønn på Gullfaks-feltet så studerer vi alle brønnene som er boret der tidligere og ser hvilken som har vært best, sier Øvrum.
– Hvorfor gjorde en ikke dette før?
– Jeg vet ikke om vi var mette eller hva det var, sier Øvrum ærlig. Og det gjaldt ikke bare Statoil.
– Vi hadde jo en mye høyere oljepris, men så at marginene begynte å bli lavere også før oljeprisfallet. Vi startet boreprogrammet vårt og noen av de andre effektiviseringsprogrammene allerede sommeren 2013, sier Øvrum.
Margareth Øvrum. Foto: Pål Christensen.
Statoil har makt
– Statoil er nok blitt flinkere til å samarbeide med leverandørene, men jeg tror nok deler av industreien opplever at det handler om å overleve eller ikke, og da må de ta til takke med prosjekter med veldig lave marginer og betydelig mer risiko, sier oljeanalytiker Christian Yggeseth i Arctic Securities.
– Er kostnadskuttene gått for langt slik at de truer sikkerheten?
– Det er vanskelig å si, men jeg håper og tror at Statoil har ting under kontroll, sier Yggeseth.
Pareto-analytiker Trond Omdal ser ingen sammenheng mellom kutt og flere alvorlige hendelser.
– Jeg har ikke data som viser at vedlikeholdsetterslepet er blitt større, men under tidligere perioder med kostnadskutt har vi sett at dette har økt, noe som har kommet tilbake som økte vedlikeholdskostnader senere, sier Omdal.
Midt i desember kunne Stavanger Aftenblad avsløre at en Statoil-ansatt og lederen av et helikopterselskap var siktet av politiet for grov korrupsjon. Begge ble arrestert, og begge nektet for at de hadde gjort noe straffbart. Fredag bekreftet politiet til Aftenbladet at saken er oversendt Statsadvokaten med forslag om henleggelse.
For Norsk Helikopterservice fikk siktelsen den konsekvensen at Statoil sa opp en intensjonsavtale om et redningshelikopter (SAR – search and rescue) verdt 220 millioner kroner. Avtalen skulle trådt i kraft 10. januar i år.
Etter at Statoil gikk bort fra intensjonsavtalen, ble 18 av de 19 ansatte i selskapet sagt opp. Norske Helikopterservice har forberedt et søksmål mot Statoil som følge av at avtalen ble kansellert.
– Jeg kan bekrefte at det forberedes søksmål. Statoils kansellering av kontrakten hang i stor grad sammen med mistanken mot daglig leder i helikopterselskapet. Den har vi ment har vært ubegrunnet, og nå mener politiet det samme, sier advokat Dag Steinfeld, som representerer Norsk Helikopterservice, til Stavanger Aftenblad.
– Tar til vett
Nå avventer Steinfeld og Norsk Helikopterservice hvordan Statsadvokaten vil vurdere saken og om det endelige utfallet blir henleggelse.
– Vi håper Statsadvokaten raskt tar stilling og avklarer saken. Så får vi håpe at Statoil revurdere sin kansellering av avtalen. Det står om helikopterselskapets eksistens og 19 arbeidsplasser. Jeg håper og tror at Statoil tar til vett, sier Steinfeld.
Vurderer flere krav
Talsperson Morten Eek vil ikke kommentere om Statoil vil oppheve kanselleringen av intensjonsavtalen med Norsk Helikopterservice, eller hva som skjer med suspensjonen av den Statoil-ansatte.
Advokat Inger Marie Sunde har representert den daglige lederen i Norsk Helikopterservice.
– Vi har aldri vært bekymret for at det ville ende med en korrupsjonstiltale, men det har vært en belastning for ham å leve med anklagen hengende over seg. Nå håper vi at Statsadvokaten kan prioritere saken og snarlig henlegge den endelig, sier Sunde til Aftenbladet.
Hun vurderer å kreve erstatning fra Staten på vegne av sin klient, for uberettiget straffeforfølgelse.
Les hele saken i Stavanger Aftenblad (abo)
Dei er av dei fremste i verda på kjerneanalyse av oljereservoar, men har ingen planar om å selje selskapet eller flytte frå Mjølstadneset i Herøy.
– Nei, sjølv om dei fleste kundane er internasjonale, vil vi utvikle oss vidare herifrå. Målet er å skape eit sunt selskap, som heile tida er fremst på teknologi, seier hovudeigar og utviklingssjef Bård Ottesen i Herøy-selskapet RS-Systems til nett.no.
– Det er godt å ha noko å pjaske med. Eg har jobba heile livet som maskinist og chief, og no var tida inne for å gjere noko anna, seier dagleg leiar Norvald Muren.
Handplukka folk
Selskapet vart starta i 2010. Idéen var det Bård Ottesen som kom med. Han har over 30 års erfaring frå olje- og serviceselskap, samt forskningsinstitusjonar innan kjerneanalyse og utvikling av reservoarteknologi.
Dette selskapet opplever salgsboom i USA
Han fekk med seg Norvald Muren på laget, i tillegg til at det vart sett saman ein handplukka organisasjon i Trondheim av erfarne utviklarar og designerar.
– Vi har med oss dei beste i landet, seier Ottesen.
Rask vekst
Totalt er det seks tilsette i selskapet, eit selskap som har vakse raskt. I 2015 var omsetninga 15 millionar kroner og resultatet før skatt solide 8 millionar.
I fjor bikka ein 20 millionar, medan resultatet før skatt stoppa på rundt fire millionar.
Hittil i år har ein hanka inn ordrar for rundt 25 millionar kroner, og no jaktar ein både fleire tilsette og større lokale i Herøy, der det spesiallaga utstyret vert sett saman.
– Først treng vi nokre mekanikarar. Etter kvart må vi nok ha tilsette innanfor støttefunksjonar, seier Muren.
RIGG: Ein Enhanced Oil Recovery-rigg levert til ADNOC i 2016. Foto: RS-Systems
Abu Dhabi
Ottesen arbeider delvis også for selskapet Petricore i Abu Dhabi, eit selskap som har vore av kundane til RS-Systems.
– Internasjonalt er det ikkje så veldig mange som arbeider med reservoaranalyser. Dei fleste kjenner kvarandre, seier Ottesen.
Hjelper oljeselskapa
RS-Systems har spesialisert seg på utvikling av utstyr og sal av software for å gjere analysar av kjerneprøver. Resultata frå denne typen kjerneanalysre er viktige for å estimere produksjonen av olje og gass frå eit felt.
Produksjonsprognosen er sjølve fundamentet i den økonomiske vurderinga av ei potensiell feltutbygging.
Solgte deler av livsverket for å kunne vokse videre
Vidare er analysane viktige for å kunne lese felta best muleg og dermed betre fastslå kvar det er best å bore injeksjons- og produksjonshol i både nye og etablerte felt. I tillegg er analysane viktige for betre å utnytte eksisterande felt med auka olje- og gass utvinning.
– Vi hjelper oljeselskapa å ta gode beslutningar. Med våre modellar har ein mellom anna gode data for å vite om ein skal pumpe inn vatn, gass eller kjemikaliar i sedimenta for å få ut meir olje, seier Ottesen.
Nye produkt
RS-Systems har utvikla eigne kjernehaldarar i komposittmateriale, og brukar både røntgen- og gammastråling til å monitorere fortrengningsprosessar.
Eitt av dei nyaste produkta er ein liten kjernehaldar til bruk i ein microCT. Dette utstyret skanner ein kjerneplugg på berre to millimeter.
– Her snakkar vi analyse av fortrengningsprosessar på porenivå. Det er viktig for å forstå kva som styrer mobiliteten til olje og gass under ein fortrengningsprosess, seier Ottesen.
Mykje norsk
Selskapet opererer i ‘high end’-segmentet, og spesialsyr løysingar til både oljeselskap og forskingsinstitutt. Kundelista tel eit tjuetals selskap, der også norske Statoil er med.
– I starten kom mange av komponentane frå utlandet. I det siste har det vorte meir norsk innhald, og vi vel norsk når vi kan, seier Norvald Muren.
Han og Ottesen seier at det ser bra ut framover.
– Ja, vi er optimistar, men kunsten er å heile tida utvikle seg slik at vi til eikvar tid er best innanfor vårt segment.
– Akkurat no ser det bra ut.
Avtalen ble signert mandag i forbindelse med Londons internasjonale petroleumsuke, men ble først offentliggjort tirsdag kveld.
Den innebærer at de to statlige selskapene vil etablere en felles arbeidskomité som skal utrede potensielle samarbeidsprosjekter, både innen oljeleting og produksjon.
Libyas nasjonale oljeselskap kunngjorde i januar at det vil forsøke å få utenlandske selskaper til å investere i landet i et forsøk på å få fart på oljeproduksjonen og stabilisere økonomien etter flere år med væpnet konflikt og politisk kaos.
Libya produserer nå 600.000 fat olje per dag. Før Muammar Gaddafi ble styrtet i 2011, produserte landet 1,6 millioner fat per dag.
Etter at aktiviteten i oljebransjen stupte har mange rederier prøvd å gjøre noe utradisjonelt.
Siden nedturen startet i offshore har opplaget av fartøy økt jevnt og trutt de to siste årene. Stadig flere tar supplyskip, ankerhåndteringsfartøy og andre offshorebåter ut av markedet og legger skipene til kai.
Enkelte prøver å tenke nytt for å finne oppdrag utenfor den bransjen som skipet opprinnelig var bygget for.
Lusedreper
Kampen mot lakselus har gitt nye oppdrag for hardt prøvede offshoreredere.
Supplyskipet Rem Fortune har vært i arbeid for Marine Harvest. I stedetfor å forsyne oljebransjen, fikk fartøyet jobben med å frakte vann til en av Sølvtrans sine brønnbåter.
Se fra fugleperspektiv da Rem Fortune bidro i lakseluskampen
I fjor kunne Farstad ta forsyningskipet Far Server ut av opplag for å bruke fartøyet til ny avlusningsteknologi i oppdrett.
– Det er spennende å finne løsning på slike problem, og flott at våre skip kan brukes til å teste ut løsningen, fortalte Farstads konsernsjef Karl-Johan Bakken.
Fra supplytap til brønnbåt-gevinst
For cirka 100 millioner kroner kan et forsyningsskip i opplag gå fra tapssluk til innbringende brønnbåt. Det er i hvert fall tanken til Havyard i Leirvik. Verftet i Sognefjorden har lansert ideen for å bruke sypplyskip i nye markeder.
Omstilling til nye markeder krever ofte ombygging av skipet.
Luksusyacht
Bergensrikinger går nye veier med supplyskipet de eier sammen. Nå ligger Brage Supplier til salgs for 700 millioner som luksusyacht.
– Vi må tenke ut av boksen. Men jeg skal innrømme at jeg var veldig skeptisk da vi begynte å følge dette sporet, sier Thorolf Hestness til BT.
I dag jobber skipet i Nordsjøen på korte kontrakter, men eierne håper det ender som luksusyacht.
Plattformsafari
Østensjø Rederi har allerede testet ut turistsegmentet. Da offshore-markedet kollapset, vurderte Østensjø-selskapet Edda Accomodation å bruke det flytende hotellet Edda Fides til alt fra fangeskip til asylmottak. Det endte med plattformsafari i Nordsjøen.
Det var likevel fortsatt et stykke igjen til at prosjektet med olje-cruise i Nordsjøen blir butikk.
Bunkre LNG
Nyetablerte Cryo Shipping vil bygge om offshorefartøy til tankskip som skal brukes til å bunkre LNG.
Ifølge bergensrederiets leder Nicholai H. Olsen jobbes det med konkrete ombyggingsprosjekt av forsyningsskip til LNG-tankskip.
Målet er at første skip skal være operativ allerede første halvår 2018.
Omstille seg til vind
Flere håper havvind kan den bli den nye gullgruven for offshorerederiene. I 2015 var kontraktene rederiene dro i land i dette segmentet verdt over tre milliarder kroner.
Etter kun et halv år etter levering ble Vestland Cygnus sendt tilbake til verftet for ombygging. I stedet for å kjempe i offshoremarkedet som forsyningskip, satses det på en fremtid i vindindustrien med å få servicefolk til og fra vindmøllene.
